Nye ti år for Bolognaprosessen

Statsråd Tora Aasland deltar nå på det sjette ministermøtet i Bologna-prosessen i Belgia sammen med ministre for høyere utdanning fra 46 europeiske land. Statusgjennomgangen som foretas foran hvert ministermøte viser at Europa har kommet langt i å gjennomføre målene for prosessen om å reformere høyere utdanning, og Norge er nok en gang blant de aller beste. - Vi må likevel ikke glemme resten av verden, sier Aasland.

- Det er gledelig at vi nå har et fornyet mandat til å forsette et viktig arbeid. En offensiv og fremtidsrettet høyere utdanning er avhenging av stadig større samarbeid. Fremover vil vi se at stadig flere land vil se viktigheten av å forbedre kvaliteten i høyere utdanning. Dette er ikke minst viktig for en stadig utviklingen av demokratiet. Gjennom denne arbeidet skal vi, sammen med resten av bologna-omårdet, bli bedre rustet til å løse morgendagens utfordringer, uttaler en fornøyd statsråd Tora Aasland.

Statusgjennomgangen viser at landene har kommet langt i å reformere europeisk høyere utdanning , særlig i forhold til innføringen av ny gradsstruktur og arbeidet med kvalitetssikring av høyere utdanning. Gjennomgangen viser likevel at en god del arbeid gjenstår. Det er stor forskjell på landenes gjennomføringshastighet, men Norge er nok en gang blant de aller beste.

-Jeg er svært fornøyd med at Norge gjør det godt i denne statusgjennomgangen. Det viser at vi tar våre forpliktelser på alvor. Samtidig er det viktig at alle land følger opp sine forpliktelser, slik at vi får et reelt europeisk område for høyere utdanning, sier Aasland.

Norge scorer høyt innenfor de aller fleste områdene av prosessen. Vi utmerker oss med å ha gjennomført de nødvendige reformer med innføring av ny gradsstruktur og med gode systemer for kvalitetssikring inklusiv studentrepresentasjon på alle nivåer. Videre har Norge gode systemer for godkjenning av utenlandsk utdanning og for godkjenning av uformell og ikke-formell læring gjennom systemet med realkompetansevurdering. Der Norge ikke får full uttelling er områder som henger sammen med utviklingen av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning og bruken av læringsutbytte når man beskriver studieprogrammene ved norske institusjoner. Her har Norge i likhet med de fleste andre land i Bologna-området ikke kommet fullt så langt som en hadde tenkt seg.

–Europeisk samarbeid er svært viktig, og vi har kommet langt i å skape det europeiske området for høyere utdanning. Men vi må ikke glemme våre forpliktelser overfor resten av verden. Høyere utdanning er global og i mange tilfeller nøkkelen til utvikling. Det betyr at samarbeid med landene også utenfor Europa svært viktig. At vi må holde fokus på den globale dimensjonen av prosessen også i fremtiden, vil være ett av mine hovedbudskap på møtet, sier Aasland.

Bologna-prosessen er en all-europeisk prosess bestående av 46 europeiske land hvor målet er å skape et felles europeisk område for høyere utdanning (European Higher Education Area - EHEA) innen 2010. Ministrene møttes første gang i Bologna i 1999 og definerte hovedsatsningsområdene det skulle jobbes med i europeisk høyere utdanning fremover. Ministrene har siden møttes annethvert år for å gjøre opp status for hvor langt man har kommet, samt stake ut kursen videre for høyere utdanning i Europa. Nye satsningsområder slik som doktorgradsutdanningen er også lagt til. Denne frivillige samarbeidsprosessen har vist seg svært effektiv, og på møtet vil ministrene etter all sannsynlighet vedta å fortsette samarbeidet også utover 2010.

Bilde: Den norske delegasjonen, består foruten av statsråd Tora Aasland, av ekspedisjonssjef Toril Johansson (KD), generalsekretær Ola Stave (UHR), student Marte Sendstad (NSU) 

Les mer her