Gode forhold for å drive grunnforskning i Norge

Norske forskere driver
mye med grunnforskning.
(Foto: Samfoto)

En studie gjennomført av Forskningsinstituttet NIFU på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, viser at den norske universitetsforskningen er mer preget av grunnforskning enn det som er vanlig i andre land.

45 prosent av det norske universitetspersonalet oppga i 2008 at deres forskning i høy grad var grunnforskning/teoretisk forskning, sammenlignet med 30 prosent i de andre landene dekket av undersøkelsen. Kun 25 prosent av de norske respondentene mente deres forskning i høy grad var anvendt eller praktisk orientert.

Unntaket er forskerne i teknologifagene. De er mindre grunnforskningsorienterte enn kollegene i de andre landene og litt mer orientert mot kommersialisering av forskning og forskning for teknologioverføring.

- Undersøkelsen bekrefter at det er gode forhold for å drive grunnforskning i Norge. Det faktum at norske universitetsforskere mener de bruker mer tid på grunnforskning enn kolleger i andre land viser også at institusjonene har fått rom til å få frem langsiktig, grunnleggende og forskerinitiert forskning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

Studien viser også at norske forskere er mer internasjonalt orienterte enn gjennomsnittet for de andre landene. I Norge svarte 44 prosent ”i høy grad” mot 30 prosent i snitt.

- Kombinasjonen av mye grunnleggende forskning og en sterk internasjonal orientering burde også kunne brukes til å sikre institusjonene en sterk rolle i internasjonale forskernettverk. Dette er også et argument som kan brukes i rekrutteringen av forskere fra utlandet sier tatsråden. 

Aasland understreker videre at grunnforskningens sterke plass ved universitetene gir et godt utgangspunkt for utviklingen av en fri og kritisk samfunnsfaglig og humanistisk forskning.

Ikke problem for innovasjonsevnen

Forskningsministeren mener at den sterke grunnforskningsorienteringen ikke nødvendigvis vil være er et problem for norsk innovasjonsevne. Hun viser til at norske universiteter i snitt samarbeider like mye med næringslivet som tilsvarende institusjoner i andre land, og at vi også har en sterkt anvendt orientert instituttsektor.

- Det er også grunn til å merke seg at denne undersøkelsen viser at de industrirettede teknologifagene i Norge er mer orientert mot samfunnsnytte enn de tilsvarende miljøene i andre land, sier hun.

Går vi glipp av viktige bidrag?

Hun mener likevel at det er grunn til å spørre om den voksende kunnskapsbaserte tjenesteøkonomien går glipp av viktig bidrag fra blant annet kultur- og samfunnsfagene, når disse forskerne i så liten grad er opptatt av samfunnsnytten av egen forskning.

- Vi ser nå at både industrien, handelsnæringen og de tjenesteytende næringene i økende grad etterspør kulturkunnskap. Kunst og design er i dag en integrert del av mange produkter og tjenester. Jeg er redd for at både næringslivet, offentlig sektor og de forskningsmiljøene det her er snakk om kan gå glipp av mye verdifull læring hvis samfunnskontakt blir oppfattet som noe negativt.

Rapporten kan lastes ned fra NIFUs nettsted