Hvordan lekser gis har betydning for læringseffekt

I land der lærer og elever tilbringer mye tid i klasserommet er effekten av hjemmelekser på skoleresultater størst, ifølge en analyse av 16 OECD-land. Jenter som får lekser presterer bedre enn gutter som får lekser. Det viser en fersk undersøkelse fra SSB.

-Lekser kan ikke sees på isolert. Det må sees i sammenheng med hva som ellers gjøres i skolen. Lekser kan ikke være som erstatning for mangelfull undervisning. Lekser kan være repetisjon og trening. Med digitale hjelpemidler kan også elevene ha i lekse å sette seg inn i stoffet, for så å gjøre oppgaver sammen med læreren i klasserommet. Felles er at leksene må følges tett opp av læreren, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

I undersøkelsen studerer forskerne effekter av lekser på skoleresultatene til niåringer ved å ta utgangspunkt i data som 16 OECD-land rapportert i 2007 til TIMSS-undersøkelsen (Trends in International Mathematics and Science Study). Deltakerlandene har rapportert om skoleresultater og leksepraksis. 

Det er positiv effekt av lekser i USA, Australia og Østerrike. Forskere finner ingen sterk sammenheng mellom bruk av lekser og skoleresultater i Norge, Nederland, Italia, Tyskland, Tsjekkia, Danmark, Japan, Nederland, New Zealand, Slovakia, England og Skottland.

Analysen viser en klar sammenheng mellom hvor mye tid elever og lærere tilbringer sammen i klasserommet og effekten av lekser på skoleresultater. I nesten samtlige land, inkludert Norge, er effekten av lekser størst for jenter.

-Lekser må tilpasses den enkelte elev både i mengde og omfang. Vi vet også at lekser gir best effekt når lærere og leksehjelpere samarbeider, sier kunnskapsministeren

SSBs undersøkelse finner du her