Flertallet av foreldrene fornøyde med leksehjelpen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Nyhet | Dato: 07.06.2013
Et flertall av foreldrene som har barn som får leksehjelp på skolen, sier de er godt fornøyde med den oppfølgingen barnet deres får. Det kommer fram i en ny rapport om leksehjelpordningen.
– Rapporten gir oss mer kunnskap om hvordan leksehjelpen er organisert og hvordan den fungerer ute på skolene. Målet med leksehjelpen er todelt: Å sørge for at alle elever får hjelp med leksene uavhengig av foreldrenes ressurser og å legge til rette for at elevene kan gjøre seg ferdige med mer av skolearbeidet på dagtid, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
På oppdrag av Kunnskapsdepartementet har NOVA og Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) evaluert leksehjelpordningen. I rapporten kommer det fram at skoleeiere og skoleledere mener leksehjelpen har størst nytte på 4. trinn og minst nytte på 1. trinn. Kunnskapsministeren vil derfor gjøre ordningen mer fleksibel.
– Vi vil nå gjøre leksehjelpordningen mer fleksibel, ved å la skolene selv vurdere hvordan de vil fordele de åtte timene med leksehjelp fra 1. til 4. trinn, sier Kristin Halvorsen.
Fra og med skoleåret 2010/2011 ble det obligatorisk for alle landets grunnskoler å tilby leksehjelp til elever på 1.–4. trinn. Skolene må i dag tilby minst èn time leksehjelp i uken på hvert av trinnene.
Ifølge tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) har i overkant av femti prosent av landets elever på 1.–4. trinn deltatt på leksehjelpen siden reformen ble innført. Evalueringen viser at familier med minoritetsbakgrunn i særlig stor grad benytter seg av leksehjelpsordningen, og at denne gruppa er ekstra fornøyde med leksehjelpstilbudet.
– Det er veldig gledelig at disse familiene ser nytten av leksehjelpen. Det tyder på at vi når en gruppe som er viktig for å utjevne forskjellene i skolen, og en gruppe som i mindre grad enn andre bruke skolefritidsordningen, sier Halvorsen.
Forskerne bak undersøkelsen har også sett på om leksehjelpordningen har hatt effekter på elevenes læringsutbytte. De advarer mot å trekke noen endelige konklusjoner om dette etter en så kort periode og kun basert på data på skolenivå. Men deres foreløpige undersøkelser tyder på at innføring av leksehjelp har økt elevenes læringsutbytte, men at sammenhengen mellom foreldrenes sosioøkonomiske status og elevenes resultater samtidig har økt noe.
– Hvis vi ser på hvem som bruker leksehjelpen mest gir det grunn til optimisme med tanke på å utjevne sosiale forskjeller. Men dette er en langsiktig og vanskelig utfordring. Det er for tidlig å kunne måle noen klare effekter på læringsutbyttet til ulike elevgrupper. Dette er noe vi vil følge med på videre, understreker Halvorsen.