Historisk arkiv

Statsråden møtte norske elever i Tyskland

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen møtte i går elever som har valgt å ta andre året på videregående på tysk skole i Berlin. Hun møtte også yrkesfagelever fra Bodø som er på utvekslingsopphold i Tyskland.

Elevene mener at Tysklands-oppholdet vil gi de et fortrinn når de kommer tilbake til Norge.

- Jeg er glad for å høre at flere av elevene kan tenke seg å fortsette med studier i Tyskland, sa kunnskapsministeren. I dag er det om lag 480 norske studenter i Tyskland, mens litt over 1000 tyske statsborgere er registrert ved norske høyere utdanningsinstitusjoner.

18 allmennfaglige elever deltar i den allmennfaglige utvekslingen fra Osloskolene. Elvebakken, Foss, Oslo Handelsgymnasium og Oslo Katedralskole har inngått et samarbeid med Nordstrand videregående skole som administrerer opplegget som startet i 2008. I skoleåret 2011/2012 var det 15 elever fra Oslo. Elevene får et fagtilbud tilsvarende et vanlig skoleår i Vg2 i Norge og fortsetter etter fullført Vg2 på egen skole i Oslo i Vg3. Elevene følger norske læreplaner, får standpunktkarakterer som i Norge og avlegger eksamen på linje med norske elever. Samtidig følger de i enkelte fag også tyske læreplaner og får karakterer og et tysk karakterbevis på linje med tyske elever.

Statsråden møtte også 20 elever på yrkesfaglig utveksling gjennom Leonardo da Vinci-programmet og syv yrkesfaglige lærere. Prosjektet er et samarbeid mellom Bodø videregående skole. og Knobelsdorfschule for VG2-elever på bygg- og anleggslinjen. Norske elever drar fire uker til Berlin og deltar i undervisning og byggeprosjekt ved Knobelsdorfschule og tyske elever besøker Bodø i til sammen seks uker gjennom et skoleår. Hovedmålsettingen ved mobilitetsprosjektet er å gi elevene innsikt i andre byggeskikker, bygningskonstruksjoner og materialvalg, samt erfare forskjellen på de to skolesystemene og erfare hvordan det er å være «fremmed» i et arbeidsmarked.

Svakt økende interesse for tysk språk
Omlag 16 000 norske elever begynner årlig med tysk på 8. trinn. Dette utgjør 25-27 % av elevmassen. På videregående nivå er det rundt 37 % av de som velger fremmedspråk som velger tysk. På universitets- og høyskolenivå er det i dag få studenter som ønsker å studere tysk, til tross for at interessen har økt noe de seneste årene. I opptaket til studieåret 2012-2013 var det kun 204 studenter som hadde tysk som førsteprioritet. I 1994-95 var det hele 1048 norske studenter som tok hele graden i Tyskland i tillegg til et ukjent antall delstudenter. Deretter har tallet sunket jevnt, men for studieåret 2011-2012 var det for første gang en svak økning til 481 studenter.

Viktig forskningspartner
Kunnskapsministeren møtte også den tyske utdannings- og forskningsministeren Johanna Wanka. Samtalen omfattet først og fremst spørsmål knyttet til forskningssamarbeid innen EU, men også utfordringer knyttet til polarforskning ble drøftet.

Tyskland er i dag Norges nest viktigste samarbeidsland i EUs 7. rammeprogram, etter Storbritannia. Norge samarbeider med Tyskland i to tredjedeler av sin prosjektportefølje, mens Tyskland samarbeider med Norge i 11% av sin.  Kvaliteten på søknadene i Tyskland-Norge-samarbeidet er god, med en suksessrate på 28%. 

- Samarbeidet med Tyskland har lange tradisjoner, omfatter alle fagområder og finner sted på mange arenaer. Dette gode forholdet må vi bevare og bygge ut videre, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen da hun møtte sin tyske ministerkollega.

Statsrådene understreket at samarbeidet mellom tyske og norske forskere og forskningsmiljøer må betegnes som meget godt. Det tematiske samarbeidet med Tyskland favner vidt, men det er spesielt omfattende innenfor energi-, klima- og polarforskning. For sistnevnte er Svalbard og Ny-Ålesund en spesielt viktige arena der Tyskland også har en egen forskningsstasjon.

Innenfor Forskningsrådets prosjektportefølje er Tyskland det tredje viktigste samarbeidslandet etter USA og Storbritannia. Det mest omfattende samarbeidet er innenfor teknologi og naturvitenskap. Universitets- og høyskolesektoren har flest prosjekter, tett fulgt av instituttsektoren.