Evalueringen av Kvalitetsreformen for høyere utdanning ble lagt frem i dag, og resultatene viser at flere av målene for reformen er nådd. Spesielt har de nye undervisnings- og vurderingsformene hatt en positiv effekt for studentene. Rapporten viser også at antall avlagte studiepoeng øker.

Evalueringen av Kvalitetsreformen er gjennomført i perioden fra 2003 til 2006 av NIFU STEP og Rokkansenteret i regi av Norges forskningsråd.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal presiserer at utfordringene for sektoren fremdeles er store, men at vi beveger oss i riktig retning. – Vi skal gå inn i rapportene, og nøye vurdere om vi gjennom Kvalitetsreformen har nådd de målsettingene som ble satt på forhånd. Spesielt viktig for meg vil det være å fokusere på studentgjennomstrømmingen, i hvilken grad vi har internasjonalisert høyere utdanning og selvfølgelig kvaliteten i høyere utdanning, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

Evalueringen gir ikke noe sikkert svar på om studentene faktisk lærer mer. Rapporten sier imidlertid at antallet avlagte studiepoeng øker, noe som kan tyde på en positiv tendens i det samlede læringsutbyttet. Det er imidlertid for tidlig å si om dette kan tyde på varig forbedring av studiegjennomføringen.

– Norsk høyere utdanning hadde store utfordringer før innføringen av Kvalitetsreformen. Derfor var det et behov for reformer i sektoren. Som kunnskapsminister gleder jeg meg til å ta del i den videre utviklingen av norsk akademia, sier Øystein Djupedal.

Konklusjoner fra rapporten:

• Rapporten viser at den store frihetsgraden universiteter og høyskoler fikk etter innføringen av reformen har ført til mer profesjonell og strategisk ledelse.
• Den formelle medbestemmelsen til de ansatte er svekket. Selv om de ansatte ville foretrukket å velge sine ledere, verdsetter de endringene i retning av en sterkere ledelse.
• Institusjonene opplever en sterkere konkurranse seg imellom.
• Internasjonaliseringen av universiteter og høyskoler ser ikke ut til å øke i nevneverdig grad, selv om studentmobiliteten øker og institusjonene har etablert bedre administrative ordninger. For det faglige personalet betyr fortsatt internasjonalisering uformelle forskernettverk mer enn institusjonelle strategier.
• Kvalitetssikringssystemet som er etablert kan foreløpig ikke sies å gi noen synlige effekter på kvalitetsutviklingen.
• Lærestedene har nedlagt et stort arbeid med å utvikle nye studietilbud.
• Universitetene har fått en betydelig økning i sine søkertall. Høyskolene har opprettholdt antallet studenter.
• Det er for tidlig å konstatere negative effekter for forskningen, men det er en fare for at balansen mellom tid til forskning og tid til undervisning forrykkes.
• Studentene leverer betydelig flere oppgaver og innleveringer. Dette gir bedre skrivetrening, studentene vet bedre hvor de står rent faglig og det har utviklet seg et tettere og mer forpliktene forhold mellom student og lærested.
• Studentenes studieinnsats har ikke økt, men de har endret sin måte å studere på.
• Økte utbetalinger gjennom studiefinansieringen har ikke redusert det inntektsgivende arbeidet blant studentene.
• Det progresjonsavhengige stipendet ser ikke ut til å ha noen effekt på studieinnsatsen.

Lenke til rapporten

Lenke til mer informasjon