Klima for forskning
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
St. meld. nr. 30 (2008-2009)
Pressemelding | Dato: 24.04.2009
Regjeringen legger i dag fram den nye forskningsmeldingen, ”Klima for forskning”. Hovedpunkter i meldingen er at bevilgningene til forskning vil fortsette å øke og at forskningspolitikken skal styres etter ni forskningspolitiske mål. Regjeringen fremhever klimaendringene som den viktigste utfordringen i samfunnet, og dermed også for forskningen.
Med en videreføring av den sterke veksten som forskningsbevilgningene har hatt under sittende regjering, vil offentlig sektors satsning på forskning være om lag en prosent av BNP innen utgangen av den kommende stortingsperioden. I meldingen understreker regjeringen at den vil ”fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover.”
I tillegg til de globale utfordringene skal forskningen bidra til å legge grunnlaget for bedre helse og velferd og økt verdiskapning.
- Norsk forskning skal i enda større grad bidra til å møte sentrale samfunnsutfordringer og til en omlegging i retning av en grønn kunnskapsøkonomi. For forskning har en langt bredere begrunnelse enn bare nytteperspektivene. Forskning handler også om å utvikle oss selv og samfunnet, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland.
Ni mål for norsk forskning
Forskningsbudsjettene framover skal bidra til å oppfylle ni forskningspolitiske mål. Fem av disse er tematiske og handler om å møte globale utfordringer, å videreutvikle velferdssamfunnet og å legge grunnlaget for verdiskaping. Fire av målene er tverrgående og handler om høy kvalitet, økt internasjonalisering, mer samarbeid og et velfungerende og effektivt forskningssystem.
- De tverrgående målene skal bygge opp under de fem tematiske målene og bidra til å utvikle Norge som kunnskaps- og kulturnasjon sier Tora Aasland.
Ut av vekstmålets skygge – fra innsats til resultater
Regjeringen legger opp til at målet om at forskning skal utgjøre tre prosent av BNP skal opprettholdes som en langsiktig målestokk, men ikke som styringsverktøy, i forskningspolitikken.
- Treprosentmålet har vist seg å være dårlig egnet som kortsiktig styringsverktøy i forskningspolitikken. Om vi har en god forskningspolitikk skal avhenge av om vi når de forskningspolitiske målene. Forskningspolitikken skal ikke gjøres til et produkt av oljeprisen, sier Aasland.
Hun illustrerer dette ved å vise til de økonomiske utsiktene for de kommende årene:
- I 2009, og kanskje 2010, kan det se ut som BNP-utviklingen blir negativ. Da kan Norge komme mye nærmere tre prosent målet uten at bevilgningene styrkes.
Regjeringen vil innføre en mer systematisk oppfølging av resultater og kvalitet i norsk forskning. Meldingen gir et viktig bidrag til å rette søkelyset mer mot resultater og kvalitet enn mot ressursinnsatsen. Et eget ekspertutvalg skal komme med anbefalinger til hvordan de forskningspolitiske målene skal konkretiseres og måles.
Lenke til St. meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning
Lenke til faktablad om forskningsmeldingen