Historisk arkiv

Regjeringen fornyer ungdomstrinnet:

Valgfag og en mer praktisk skolehverdag

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Sentrale punkter i regjeringens melding til Stortinget om ungdomstrinnet.

Det innføres valgfag på ungdomstrinnet fra høsten 2012. I tillegg skal undervisningen bli mer variert og praktisk, blant annet gjennom bedre arbeidsmåter i viktige fag som matematikk og lesing. Det vil også bli utviklet et femårig program for god klasseledelse.

Dette er sentrale punkter i regjeringens nye melding til Stortinget om ungdomstrinnet ”Motivasjon – Mestring – Muligheter”. Meldingen er den alle første på området siden ungdomsskolen ble innført for over 40 år siden. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er helt klar på at ungdomstrinnet trenger en slik fornyelse:

- Jeg har under arbeidet med meldingen mottatt innspill fra rundt 3000 elever, lærere og foreldre, og budskapet som fremføres er nesten enstemmig: De ønsker flere valgmuligheter og en mer praktisk ungdomsskole, og det får de nå innfridd. 

Halvorsen er trygg på at en slik fornyelse også vil gi mer motiverte elever.

  Lenke til melding til Stortinget om ungdomsskolen

– Undersøkelser forteller oss at motivasjonen er lavere på ungdomstrinnet enn ellers i skolen, og at motivasjon er avgjørende for læringsutbyttet. I meldingen fremmer vi derfor tiltak som vil øke elevens motivasjon, mestring og muligheter.

470 millioner til valgfag

Regjeringens mål er å utvikle nasjonale læreplaner i 10-12 ulike valgfag, Opplæringen i disse fagene skal være både praktisk og gi elevene økt kompetanse. Valgfagene vil ha et nasjonalt bestemt faglig innhold, men det åpnes for stor variasjon i tema og arbeidsmetoder for den enkelte skole. Alle valgfagene skal hente innhold fra minst to av dagens fag, og samlet sett skal valgfagene dekke alle dagens ordinære fag.

For elever som trenger ekstra utfordringer vil det bli mulig å bruke valgfagene til å ta fag på videregående nivå.

- Det er ingen motsetning mellom at elevene gjør noe lystbetont som de selv har valgt og at de får noe å strekke seg etter som er krevende og ambisiøst, understreker kunnskapsministeren.

Fra høsten 2012 vil det bli innført 1,5 timer med valgfag på ungdomstrinnet. Dette skal gradvis økes til 4,5 timer i 2014. En tredjedel av denne tiden er nye timer, mens to tredjedeler hentes gjennom omdisponering av eksisterende timer.

En slik fornyelse krever flere lærere og økt lærertetthet, og kostnaden er beregnet til 470 millioner kroner.

Program i klasseledelse

Regjeringen legger i meldingen stor vekt på dyktige lærere og forsterket klasseledelse.

Det foreslås blant annet å utvikle et skolebasert program over fem år for kompetanseutvikling i klasseledelse.

Programmet skal nå alle skoler med ungdomstrinn gjennom felles skolering av ledere og lærere, og med støtte fra kompetente fagpersoner.

-  Vi har lært av tidligere erfaringer med å gjennomføre endringer i skolen og har lyttet til råd fra internasjonal ekspertise. Som en del av arbeidet med å fornye ungdomstrinnet iverksetter vi derfor en egen strategi for å sikre at endringene når ut til hvert eneste klasserom, sier Halvorsen.

Strategien innebærer tydelig formidling av prioriterte mål, bruk av indikatorer for å følge opp resultater og samarbeid med lokale høyskoler som kan gi faglig støtte.

Representanter fra skolens organisasjoner og skoleeiere inviteres til å delta i arbeidet med strategien.

Bedre opplæring

Tiltak som skal sikre en bedre opplæring gjennom mer variert og praktisk undervisning preger meldingen.

Dette gjelder blant annet en egen regnesatsning der skolene får tilbud om materiell og kompetansetiltak for lærere for å fremme en mer variert og praktisk opplæring i matematikk.

For å gjøre opplæringen mer variert og gi mulighet for å ta fag på videregående nivå, vil det bli utviklet en virtuell matematikkskole.

Regjeringen ønsker samtidig å forsterke lesesatsningen 2010-14 med særlig vekt på å nå gutter på ungdomstrinnet.

Målet er blant annet å utjevne noe av den store forskjellen som er mellom jenter og gutter på dette området.

Vi ser en positiv utvikling i de norske skoleresultatene, men vi har utfordringer når det gjelder å sikre at alle elever får med seg grunnleggende ferdigheter. Det er også viktig for å gjennomføre videregående opplæring.

Samtidig skal elevene som presterer best få utfordringer å bryne seg på for å strekke seg mot topprestasjoner, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.


Lenke til flash-versjon av meldingen til Stortinget om ungdomsskolen