De internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS: Betydelig framgang for norske elever

Norske elever gjør det bedre i både lesing, matematikk og naturfag sammenlignet med tidligere resultater i de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS. Ingen andre land i TIMSS-studien kan vise til så sterk framgang i matematikk som norske 4. klassinger.

• Nett-tv
• Rapportene
• Temanotat
• Faktaark
• Kristin Halvorsens presentasjon

- Resultatene viser at vi har gjort riktige grep i norsk skole de seinere årene. Det er lagt stor vekt på tidlig innsats, det har blitt flere timer på de laveste årstrinnene, og det er satset mye på å heve lærernes kompetanse. Jeg vil samtidig gi stor ros til lærere og skoleledere over hele landet, som har gjort en formidabel jobb for å oppnå denne fremgangen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kunnskapsministeren mener også det er svært viktig at forskjellene mellom elevene er mindre enn i tidligere undersøkelser, ikke minst fordi de faglig svakeste elevene er løftet merkbart.

 

Pilene peker oppover

TIMSS måler utviklingen i elevenes kompetanse i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn. Det er også gjort et utvalg elever på 5. trinn, siden disse er på samme alder som fjerdeklassinger i mange av de andre landene som deltar i undersøkelsen. 

Fra 1995 til 2003 var det en tilbakegang i elevenes resultater, men i 2007 viste studien tegn til bedring. Denne forbedringen bekreftes nå i TIMSS 2011, hvor den positive trenden fortsetter for både matematikk og naturfag. Det er matematikk for 4. trinn som viser best utvikling: 

-  Det er fremdeles rom for forbedringer. Men jeg er svært fornøyd med en framgang i matematikk på fjerde trinn som tilsvarer mellom et halvt og ett års skolegang sammenlignet med elevene på samme alder i 2003, understreker Kristin Halvorsen. 

TIMSS viser nå at norske 5. klassinger er bedre i matematikk enn finske elever på samme alder.

 

Elevene leser bedre

PIRLS viser at elevene på 4. og 5. trinn også har blitt bedre til å lese. På de to tidligere studiene fra 2001 og 2006 lå norske elever under gjennomsnittet for 4. trinn. I PIRLS 2011 har elevene vist betydelig framgang og ligger nå over det internasjonale gjennomsnittet, både på 4. og 5. trinn. Tidligere hadde norske elever en del problemer med å lese faktatekster. I 2011 leser elevene på 4. og 5. trinn faktatekster like godt som litterære tekster.

 

Størst framgang for de faglig svakeste

Det har blitt færre elever på de laveste kompetansenivåene i matematikk, naturfag og lesing. PIRLS viser at forskjellen mellom sterke og svake leserne er kraftig redusert fra 2001 til 2011. Norge er nå et av landene med minst forskjell i leseferdigheter på 4. trinn. I 2011 viser leseresultatene også at forskjellen mellom gutter og jenter har blitt mindre enn tidligere, men jentene leser fortsatt bedre enn guttene. Andelen elever på høyt og avansert kompetansenivå i lesing har økt noe siden 2006, men andelen er fortsatt lavere enn den var i 2001 og lavere enn i Danmark og Finland. 

- Jeg er svært fornøyd med at vi nå løfter de svakest presterende elevene i alle disse tre fagområdene. Vi er også i gang med å gi de faglig sterke større utfordringer i skolen, spesielt på ungdomstrinnet. Men resultatene i de nye undersøkelsene tyder på at vi må vurdere hvordan vi kan løfte de faglig sterke elevene mer enn i dag, sier Halvorsen.

 

Norge hevder seg godt i nordisk sammenheng

Elever på samme alder i Norge, Sverige og Danmark leser omtrent like godt, mens de finske elevene leser betydelig bedre. De danske og norske elevene har hatt framgang i lesing, mens svenske elever har hatt en tilbakegang siden målingene i 2001 og 2006. De norske elevene på 8. trinn skårer nå like godt i matematikk som jevnaldrende elever i Finland, som har hatt en tilbakegang fra 1999 til 2011. 

-  Norsk skole tok de svake resultatene fra de første studiene på alvor og har vært gjennom en omfattende endring de siste ti årene. TIMSS og PIRLS 2011 viser at skolene gjennom reformen Kunnskapsløftet har lykkes med å snu en negativ trend og forbedret elevenes resultater. Dette er en betydelig prestasjon, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Dag Thomas Gisholt. 

 

Fakta om TIMSS og PIRLS

TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) kartlegger elevenes interesse for og ferdigheter i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn. I TIMSS 2011 deltok 63 land.

PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) kartlegger elevenes interesse for lesing og deres leseferdigheter på 4. trinn. I PIRLS 2011 deltok 48 land.

Norge har skolestart for 6-åringer, mens elevene i Sverige, Danmark og Finland begynner på skolen som 7-åringer. Det betyr at de norske elevene som deltar i TIMSS og PIRLS er ett år yngre enn elevene som testes i de andre nordiske landene. For å kunne gjøre bedre sammenligninger med de andre nordiske landene, deltar Norge i TIMSS og PIRLS i 2011 også med elever på 5. trinn.

Norge har deltatt i TIMSS i 1995, 2003 og 2007 og i PIRLS i 2001 og 2006.

I Norge gjennomføres TIMSS av Institutt for Lærerutdanning og skoleforskning på Universitet i Oslo mens PIRLS gjennomføres av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.