Bedre velferd krever endrede utdanninger

Helse- og sosialfagutdanningene trenger en kraftig fornying for å kunne tilby den kompetansen samfunnet vil trenge i framtida. Det var hovedbudskapet fra statsråd Tora Aasland da regjeringen i dag la fram Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd: Samspill i praksis.

  

• Lenke til stortingsmeldingen
• Lenke til faktablad

– Mer velferd krever nye helse- og sosialfaglige utdanninger som er bedre tilpasset samfunnets behov. Studenter vil i framtida møte mer relevante utdanninger som gir dem et bedre grunnlag for yrkesutøvelsen gjennom felles læring og praksis sammen med andre utdanninger, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland.  

Økningen i antall eldre i årene framover vil by på store utfordringer for helse- og omsorgstjenestene. Samtidig står stadig flere i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. Pågangen til barnevern, familievern og krisesentre øker også. Regjeringen har derfor satt i verk en rekke reformer for å skape bedre tjenester, blant annet innenfor NAV, samhandling og innen barnevernet. 

–Brukere vil fortsatt i framtida oppleve helse- og sosialarbeidere som er faglig sterke. Men de vil møte mennesker som ser helheten i behovene for både brukeren og velferdssamfunnet. De skal være trygge på at de får en riktig behandling og at rettighetene deres blir ivaretatt, sier statsråd Tora Aasland. 

For å møte utfordringene foreslås det blant annet:

·Regjeringen vil innføre en helt ny modell for helse- og sosialfagarbeiderutdanningen i videregående opplæring. I stedet for to år på skolebenken og to år med praksis, skal det prøves ut en modell der teori og praksis går om hverandre gjennom hele utdanningen – en vekslingsmodell.

 

· Det innføres en prøveordning med ”y-veien” (yrkesveien) der kandidater med yrkesutdanning i helse- og sosialfag kan tas opp på tilrettelagte studier i høyere utdanning. 

 

· Regjeringen vil iverksette et forsøk med helse- og sosialfaglig fagskole­utdanning basert på annen videregående opplæring enn fagbrev eller yrkeskompetanse innenfor helse- og sosialfag.

 

· Den sosialfaglige kompetansen i dagens tre hovedutdannin­ger, barnevernspedagog, sosionom og vernepleier, skal styrkes for å møte ­behovene i helse- og velferdstjenestene.

 

· Samspillet mellom utdanning, forskning og arbeidsliv, mellom nivåene i utdanningssystemet og mellom ulike profesjoner er en nøkkel til økt kvalitet i tjenestene. Det skal settes klare krav til hva de nyutdannede må kunne. Dette vil være styrende når myndigheter og utdanningsinstitusjoner fastsetter læringsmål for utdanningene. Det skal vurderes å erstatte dagens rammeplaner med en forskrift som er felles for alle utdanningene.

 

· De helse- og sosial­faglige profesjonsutdanningene skal være basert på brede grunnutdanninger og spesialisering på videreutdannings- og mastergradsnivå. På sikt bør alle kortere videreutdanninger kunne innpasses i en mastergrad, forutsatt at de holder nødvendig faglig nivå.

 

· Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Norges forskningsråd vil gis i oppdrag å iverksette en samlet evaluering av de sosialfaglige grunnutdannin­gene og forskningen i de aktuelle fagmiljøene.

 

· Det vil settes i gang et arbeid for å styrke kvaliteten i praksisdelen, blant annet gjennom innføring av krav til praksissteder og veiledere og utvikling av indikatorer for kvalitet. Omfanget av praksis i hver enkelt utdanning skal gjennomgås.

 

· En del av yrkeskvalifiseringen må skje i arbeidslivet etter endt utdanning. Meldingen drøfter overgangen fra utdanning til yrke spesielt, og varsler at regjeringen vil vurdere ordninger for veiledning av nyutdannede for å styrke deres kompetanse.

 

· Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget innenfor helse- og sosialfagene for å heve kvaliteten i både utdanningene og yrkesutøvelsen. Det krever praksisnær forskning i nært samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og yrkesfeltet. Regjeringen vil styrke forskningen på området, både gjennom prioritering innenfor eksisterende tiltak og gjennom et nytt forskningsprogram i Norges forskningsråd.

– En nøkkel til økt kvalitet i helse- og velferdstjenestene er bedre samspill mellom utdanning, forskning og arbeidsliv, mellom nivåene i utdanningssystemet og mellom ulike profesjoner. Tjenestene må dessuten bli tydeligere premissleverandører inn mot utdanningene, sier statsråd Tora Aasland.