Offentlig utvalg utreder framtidens skole

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er klar på at vi trenger utvalget: - Selv om det har skjedd grunnleggende endringer i Norge og andre vestlige samfunn de siste 20–30 årene, har skolen hatt omtrent de samme fagene. Det er derfor nødvendig at vi med jevne mellomrom både vurderer om vi har de riktige fagene og om fagene har et relevant innhold, sier Halvorsen.

Utvalget skal i tillegg levere en delutredning i 2014 som analyserer den historiske utviklingen i skolens fag over tid.

Kunnskapsministeren viser til at skolen utdanner til jobber som ennå ikke finnes, om teknologier som ennå ikke er oppfunnet og om problemer som vi i dag ikke kan forutse: - Kompetansen som barn og unge sitter igjen med fra skolen skal være bærekraftig gjennom mange tiår. Utvalgets vurderinger og anbefalinger vil derfor ha stor betydning,  sier Kristin Halvorsen.

Utvalget er sammensatt av personer med bred kompetanse og erfaring:

Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, Oslo
Styreleder Kjersti Kleven, Ullsteinvik
Elev- og læringombud Sigve Indregard, Oslo
Skolesjef Eli Gundersen, Stavanger
Seniorforsker Henrik Thune, Nesodden
Lege/samfunnsdebattant Bushra Ishaq, Oslo
Rektor Pia Elverhøi, Tromsø
Prosjektleder Helge Øye, Gjøvik
Professor Mari Rege, Stavanger
Doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, Oslo

Mandat
Formålet med utvalget er å vurdere grunnopplæringens fag^[1] opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv.

Utvalget skal levere en delinnstilling innen 1. september 2014 som presenterer et kunnskapsgrunnlag og en analyse av: 

- den historiske utviklingen i grunnopplæringens fag over tid,
- grunnopplæringens fag i forhold til land det er naturlig å sammenlikne oss med, herunder sammensetning, gruppering og innhold og
- utredninger og anbefalinger fra nasjonale og internasjonale aktører knyttet til framtidige krav til kompetanse, som har relevans for grunnopplæringen.

Utvalget skal levere en hovedinnstilling innen 15. juni 2015 med vurdering av:
- i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv,
- hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege innholdet i opplæringen,
- om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter og 
- om innholdet i formålsparagrafen for grunnopplæringen i tilstrekkelig grad reflekteres i opplæringens faglige innhold.

Minst ett av utvalgets forslag til endringer skal kunne realiseres innenfor dagens ressursrammer. 

En forutsetning for utvalgets arbeid er at den gjeldende formålsparagrafen for grunnopplæringen opprettholdes. Forslagene skal legge til grunn at elevene ved utgangen av grunnskolen fortsatt skal kunne velge mellom alle utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Utvalget skal ikke foreslå en konkret fag- og timefordeling.

Utvalget skal selv vurdere behovet for å engasjere ytterligere ekspertise i arbeidet, og legge til rette for at representanter fra relevante organisasjoner og fagmiljøer kan legge fram sine synspunkter og problemstillinger. Dette kan for eksempel gjøre gjennom en referansegruppe. Utvalget skal ta opp spørsmål om tolking eller avgrensing av mandatet med Kunnskapsdepartementet. Departementet sørger for sekretariat for utvalget.

---