Statssekretær Lisbet Rugtvedts tale på skolelederkonferanse i regi av Kristne Friskolers Forbund (KFF), 16.10.2006, Lillestrøm.

Aller først må jeg få lov å takke for invitasjonen til Kristne Friskolers Forbunds årlige skolelederkonferanse.

Vi har bak oss en år med en kraftig kursendring i politikken overfor private skoler. Kursendringen startet med valget som ga flertall på stortinget for en innstramming og en konsentrasjon om den offentlige fellesskolen. Videre med en regjeringserklæring som var tydelig på dette punktet: I Soria Moria-erklæringen fremgår det at: ”Regjeringen vil […] gjennomgå regelverk og støtteordninger for private skoler for å stramme inn utbredelsen av private skoler som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen”. Det fremgår også i regjeringserklæringen at regjeringen vil ” motarbeide kommersialisering av undervisningssektoren”.

Da vi tiltrådte – på dagen ett år siden i morgen – ble vi klar over at det lå det over 100 søknader og ventet på behandling i Utdanningsdirektoratet. Dersom vi skulle fortsatt å bruke Kristin Clemets ja-stempel ville en i 2006 kunne fått en vekst på rundt 22 000 elevplasser i de frittstående skolene, eller nesten en fordobling fra dagens nivå. Innenfor videregående opplæring kunne veksten blitt på 150 prosent.

Vi skjønte at om vi skulle utarbeide en helhetlig ny lov og vente med å legge om praksisen i forhold til behandling av søknader til vi hadde en helhetlig ny plan, ville vi ikke ha annet valg enn å godkjenne søknader an mass uten å ha lovhjemmel for annet fram til en ny lov forelå. Dette var ikke en holdbar situasjon, først og fremst fordi vi mente at en fortsatt sterk i tallet på private skoler ville føre til en svekkelse av fellesskolen og en svekkelse av fylkespolitikernes mulighet for å styre utdanningspolitikken slik at vi til en hver tid kan oppfylle norsk ungdoms rett til videregående opplæring.

På bakgrunn av dette fikk vi den såkalte frysloven. Den var ikke like populær i alle kretser. En skapte problemer også for skoleslag vi under normale omstendigheter ønsker velkommen. Men den var nødvendig og jeg oppfatter at vi har fått mye støtte også blant dere som driver private skoler. Høringsrunden i forbindelse med trinn 1 viste at regjeringen hadde stor støtte for sin omlegging av friskolepolitikken. Både lærernes og elevenes organisasjoner støtter i hovedsak forslagene. Det samme gjorde et flertall av de fylkeskommunene som uttalte seg.

Regjeringen mener at det er viktig for elevene å gå på en skole i sitt nærmiljø sammen med elever med ulik sosial bakgrunn, etnisk tilhørighet eller livssyn. Regjeringen vil derfor satse på kvalitet og mangfold i en offentlig skole som inkluderer alle. Den offentlige fellesskolen er en bærebjelke i vårt samfunn, både kulturelt og sosialt. Den vil vi hegne om, og derfor satte vi bremsene på.

Men når dette er sagt: Regjeringen ønsker mangfold og vi holder våre menneskerettslige forpliktelser høyt. Derfor har vi nå heldigvis kommet så langt at vi har sendt en ny permanent lov på høring.

De frittstående skolene
Skoler i privat eie har, i motsetning til i mange andre land, utgjort en svært begrenset del av det samlede skoletilbudet. Det store flertall av foreldre har vært fornøyde med å la barna sine gå i den offentlige skolen. For det mindretall som ønsker at barna skal gå i en annen skole, har utdanningssystemet lenge åpnet for statstilskudd til private skoler som utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. I tillegg har det vært mulig å oppfylle opplæringsplikten i private skoler uten rett til statstilskudd eller gjennom privat hjemmeundervisning.

Privatskoleloven ble som kjent erstattet av friskoleloven med virkning fra 1. oktober 2003. Friskoleloven skiller seg fra den opphevede privatskoleloven på flere måter. En viktig prinsipiell endring var at kravet om et bestemt formål, for eksempel religiøst eller faglig-pedagogisk alternativ, ble fjernet. I tillegg hadde de skolene som tilfredsstilte minstekravene som hovedregel en rett til godkjenning og statstilskudd.

Høringsforslaget om endringer i friskoleloven; prosessen videre

Som allerede nevnt har Kunnskapsdepartementet sendt forslag om helhetlige og mer permanente endringer i friskoleloven (trinn 2) på alminnelig høring. Det legges opp til en bred høring. Høringsforslaget er derfor sendt til en rekke høringsinstanser, herunder selvfølgelig de frittstående skolene. På bakgrunn av høringen vil departementet i løpet av våren 2007 fremme en odelstingsproposisjon for Stortinget med sikte på at endringene i loven kan tre i kraft sommeren 2007. Det er viktig at den midlertidige ”frys-lovens” levetid blir så kort som mulig. Nye skoler som søker om godkjenning etter privatskoleloven kan påregne at søknaden blir behandlet med tanke på oppstart skoleåret 2008/09.

Fristen for å avgi høringsuttalelse er satt til 2. januar 2007. Denne fristen bør gi høringsinstansene, og eventuelt andre interesserte, tilstrekkelig tid til å vurdere forslagene og avgi høringsuttalelse. Det er viktig for meg å understreke at dette skal være en reell høring.

Kunnskapsministeren har invitert sentrumspartiene på Stortinget, dvs. Venstre og Kristelig Folkeparti, til et samarbeid om ny lov. Regjering mener at vi politisk vil være best tjent med en privatskolelov som det bred politisk enighet om. Også de private skolene med rett til statstilskudd vil være best tjent med en lov som det er bred politisk enighet om, fordi det vil gi de private skolene med rett til statstilskudd en rimelig grad av forutberegnlighet – og ikke en lov som skolene risikerer at blir endret hvert fjerde år.

Jeg ser av programmet for konferansen at Utdanningsdirektoratet kommer hit i morgen, og direktoratet vil blant annet skal presentere departementets forslag til endringer i friskoleloven for dere. Jeg skal derfor nøye meg med å peke på noen av hovedpunktene i forslaget.

Høringsforslaget om endringer i friskoleloven; nærmere om hovedpunktene i forslaget

Kunnskapsdepartementet foreslår at lovens tittel endres til "lov om private skolar med rett til statstilskot" – privatskoleloven. Skolene vil da bli kalt private skoler. Begrepet "privat skole" vil gi alle en umiddelbar informasjon om at disse skolene er i privat eie.

Regjeringen er først og fremst opptatt av å stanse den fremtidige veksten av private skoler med rett til statstilskudd. Departementet foreslår derfor at de skolene som er i drift etter friskoleloven i dag skal få fortsette å drive sin virksomhet med rett til tilskudd etter privatskoleloven selv om de ikke oppfyller de nye kravene til grunnlag.

I høringsnotatet om endringer i friskoleloven foreslår departementet at det ikke skal være en rett til godkjenning og statstilskudd etter privatskoleloven, men at departementet skal kunne godkjenne slike skoler etter en samlet vurdering. Myndigheten til å behandle søknader om godkjenning av nye skoler og driftsendringer, vil også etter privatskoleloven bli delegert til Utdanningsdirektoratet. I vurderingen av om godkjenning skal gis kan det etter forslaget blant annet legges vekt på hvilke konsekvenser godkjenningen vil få for den offentlige skolestrukturen og skolefaglige hensyn. Vertskommunenes og vertsfylkenes uttalerett og klageadgang foreslås videreført i privatskoleloven.

I høringsnotatet foreslår Kunnskapsdepartementet at det skal stilles krav om at nye skoler driver sin virksomhet på et særskilt grunnlag. Skoler som godkjennes med rett til statstilskudd etter privatskoleloven, skal i følge forslaget drive sin virksomhet på enten religiøst grunnlag, etter en anerkjent pedagogisk retning eller være en internasjonal skole som er sertifisert.

Kunnskapsdepartementet foreslår også at loven skal åpne for videregående tilbud som legger særskilt til rette for toppidrett, norsk grunnskoleopplæring i utlandet og særskilte skoler for funksjonshemmede. Det varsles samtidig at de særskilte skolene for funksjonshemmede skal utredes nærmere.

I samsvar med ønsket fra utdanningskomiteen på Stortinget foreslår departementet en opprydning i forholdet mellom friskoleloven og fagskoleloven. Departementet foreslår at kap. 6A i friskoleloven om videregående skoler som gir yrkesrettet opplæring som ikke blir gitt ved videregående offentlige skoler oppheves 1. juli 2010, dvs. 3 år etter lovens ikrafttredelse.

De skolene som i dag er godkjent etter kap. 6A må i løpet av denne overgangsperioden enten innrette seg etter fagskoleloven eller privatskoleloven. Skoler som blir godkjent etter fagskoleloven eller en endret privatskolelov får beholde offentlig finansiering på et uendret nivå. For de skolene som ikke er i stand til å innrette seg etter privatskoleloven eller fagskoleloven, vil departementet på bakgrunnen av høringen utrede en alternativ lovmessig ramme med finansiering på uendret nivå. Folkehøyskoleloven kan her være et aktuelt alternativ.

Kunnskapsdepartementet foreslår at skoler som har mindre enn 20 elever 3 år på rad som hovedregel mister sin godkjenning med rett til tilskudd etter privatskoleloven. Det foreslås at departementet i spesielle tilfeller kan gjøre unntak fra kravet til 20 elever. Forslaget er særlig begrunnet i følgende:

• En opplæring som er i samsvar med regelverket innebærer at skolen bl.a. skal hjelpe elevene å utvikle sosial kompetanse, følelse av tilhørighet og fellesskap, og forberede elevene til ulike former for deltakelse i samfunns- og arbeidsliv som bygger på demokratiske verdier og idealer. Realisering av disse mål forutsetter at elevene får opplæring i sosial- og læringsfellesskap. Det betyr et læringsmiljø som gir rike muligheter til samarbeid, dialog, meningsbrytninger og trening av sosialt ansvar, der elevene får inngå i forpliktende fellesskap og delta i demokratiske prosesser. Et slik læringsmiljø utgjør et samfunn i miniatyr.
• Dersom elevtallet ved skolene blir for lavt, vil ikke skolene lenger kunne sies å være økonomisk bærekraftige. Dette kan skape utrygge og uforutsigbare forhold for elever, foreldre, de ansatte og skolens eier og styre.
• Staten har administrative kostnader forbundet med de frittstående skolene, bl.a. til tilskuddsforvaltning og tilsyn. Kostnadene på dette området er ikke vesentlig forskjellige mellom store og små skoler.

Kunnskapsdepartementet foreslår også at loven endres slik at skolene som hovedregel ikke skal kunne ta inn voksne uten rett til videregående opplæring etter privatskoleloven. Opplæringsloven, som blant annet gjelder for offentlige videregående opplæring, prioriterer en gruppe voksne foran en annen gruppe voksne. Etter departementets vurdering er det prinsipielt uheldig å undergrave denne prioriteringen ved å gi statlig tilskudd for voksne uten rett til videregående opplæring når de tas inn i private videregående skoler, også fordi fylkeskommunen trekkes i rammetilskuddet for en gruppe som ikke er prioritert gjennom individuelle rettigheter i opplæringsloven.

Forslaget vil ikke omfatte særskilte skoler for funksjonshemmede og kap. 6A-skoler. Disse skolene skal fortsatt ha anledning til å ta inn voksne uten rett til videregående opplæring.

For å gjøre loven mer brukervennlig og tilsynet med de private skolene mer effektivt og målrettet, foreslår departementet flere endringer i friskoleloven. Det foreslås at det presiseres i loven at også brudd på annet regelverk enn privatskoleloven, for eksempel likestillingsloven eller markedsføringsloven, kan føre til sanksjoner etter privatskoleloven. Videre foreslår departementet blant annet at alle skolene skal følge regnskapsloven, bokføringsloven og revisorloven. Utdanningsdirektoratet vil komme nærmere tilbake til de øvrige forslagene i høringsforslaget i morgen.

Høringsforslaget om endringer i friskoleloven; særlig om folkeretten

Som sagt er regjeringen opptatt av våre folkerettslige forpliktelser. Dette er derfor et tema som er viet relativt stor plass i høringsforslaget om endringer av friskole. Særlig gjelder dette hvilke rettigheter barna har etter folkeretten, men også foreldrenes rettigheter.

Norge er ikke bare forpliktet til å respektere foreldrenes valg, men også til å sikre at barnets rettigheter blir oppfylt. Staten har et ansvar i å påse at, ikke bare offentlig skoler, men også private skoler respekterer barnets rettigheter. Barn har et særlig behov for vern i og med at barnet er prisgitt voksnes beslutninger, enten de voksne er foreldrene, skolen eller staten. På enkelte områder oppstår det situasjoner der voksenverdenes oppfatninger går på bekostning av barnets interesser.

Utgangspunktet i folkeretten som verner barnet er at voksne i sine beslutninger vedrørende barnet må ta utgangspunkt i barnets beste. Staten er forpliktet til å legge vekt på hensynet til barnets beste når en vurderer hvilke private skoler som skal tillates og som skal få statsstøtte.

I de tilfeller der det er en konflikt mellom foreldrene og barnets interesser er utgangspunktet at barnets beste må avveies mot foreldrenes ansvar og plikter. Barnets rett til utdanning og hensynet til barnets beste kan enkelte ganger komme i konflikt med foreldrenes oppfatninger. Det grunnleggende utgangspunkt som er slått fast av Den europeiske menneskerettighetsdomstol er at foreldrenes overbevisning må vike dersom den kommer i konflikt med barnets fundamentale rett til utdanning.

Noen ganger vil også en avveining av barnets beste føre til en begrensning i den aktivitet som staten kan tillate av private skoler. I tillegg til den generelle begrensning som følger av prinsippet om barnets beste stiller folkeretten en rekke enkeltkrav til utdanning av barn.

Religionsfriheten er en grunnleggende rettighet som er vernet av flere konvensjoner og som også følger av Grunnloven § 2 om religionsfrihet. Barnets rett til selv å bestemme øker med alder og utvikling. En femtenårings overbevisning vil være klarere formulert og sannsynligvis dypere fundert enn en seksårings. Likevel, selv et lite barns klart formulerte overbevisning kan ikke overkjøres av voksne. UNESCO-konvensjonen slår fast i artikkel 5 1.b at: "Ingen person eller gruppe av personer skal tvinges til å motta religiøs opplæring som ikke er i samsvar med deres overbevisning".

Både det generelle utgangspunkt om barnets beste og de mer konkrete krav må sees hen til når man vurderer godkjenning av – og tilskudd til – private skoler. Staten må stille klare krav, samt sørge for at kravene kan håndheves effektivt overfor private skoler, slik at Norges folkerettslige forpliktelser iakttas.

Gratis læremidler for elever i videregående opplæring

Regjeringen vil innføre gratis læremidler for elever i videregående opplæring. Ordningen skal være todelt der skoleeier får ansvar for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler. I tillegg får elevene et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Lånekassen som skal være med og dekke elevenes utgifter til andre læremidler og nødvendig individuelt utstyr.

Ordningen skal innføres for elever på videregående trinn 2 (Vg2) fra høsten 2007, og i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 har regjeringen foreslått at det bevilges 373, 3 millioner kroner til ordningen. De frittstående skolene vil få lik kompensasjon som de offentlige per elev, dvs. 100% i gjennomsnitt. De mer tekniske detaljer med hensyn til fordeling mellom skolene må vi komme tilbake til. Elever ved frittstående skoler søker Lånekassen om stipend på lik linje med elever ved offentlige skoler.

I forbindelse med innføringen gratis læremidler i videregående opplæring, vil regjeringen våren 2007 fremme forslag om endringer i opplæringsloven og friskoleloven. Forslaget vil bli sendt på alminnelig høring om kort tid.

Kunnskapsløftet

Så noen ord om Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er obligatorisk på de fleste årstrinn i den offentlige skolen fra og med dette skoleåret. Dette innebærer at også de frittstående skolene med paralleller i den offentlige skolen har måttet foreta nødvendige tilpassninger i læreplanene og søke om å få disse godkjent av Utdanningsdirektoratet, jf. kravet i friskoleloven om jevngod opplæring.

Jeg vil ikke i dag gå inn på alle de konkrete endringene med Kunnskapsløftet. De kjenner dere. Men jeg vil peke på noen av de viktigste endringene som departementet har store forventninger til, og som bør føre til økt kvalitet, både når det gjelder læringsutbytte for den enkelte elev og lærling for skolen som helhet. Implisitt i det jeg nå sier ligger det også forventinger til de av dere som er skoleledere i frittstående skoler med paralleller i den offentlige skolen.

Jeg mener at vi med Kunnskapsløftet har tatt fatt i mange av utfordringene våre. Jeg går ikke inn på detaljene, men nevner her:

• nye læreplaner med klare mål for elevers kompetanse
• grunnleggende ferdigheter (muntlig, lese, skrive, regne, digitale) er innarbeidet i alle fag
• justering av strukturen i videregående opplæring
• stor satsing på kompetanseutvikling av lærere og skoleledere i 2006. Den blir videreført med 375 mill. fra staten i 2007.

De private høyskolene

Da regjeringen tiltrådte var det allerede lagt til rette for å gjennomføre en stor reform innenfor høyere utdanning – både for offentlige og private høyskoler.

Regjeringserklæringen

Regjeringen sier i Soria Moria-erklæringen at universiteter og høyskoler fortsatt skal være forvaltningsorganer og eies av det offentlige, med private institusjoner som et supplement. Dette er utgangspunktet for den politikk vi skal konkretisere.

I dette ligger det en sentral forutsetning, som jeg synes det er grunn til å presisere innledningsvis – det er ikke denne regjeringens mål å radere bort de private høyskolene, de skal fortsatt skal ha sin plass i det norske utdanningssystemet. De private høyskolene er, og skal være, et viktig supplement til de statlige utdanningstilbudene innen høyere utdanning, og vi finner her studier som sikrer kapasitet på viktige områder. Andre har en annen og alternativ faglig tilnærming.

Når det gjelder de økonomiske tilskuddene til private høyskoler, ser regjeringen det som en viktig oppgave å dimensjonere de ulike utdanningstilbudene ut fra samfunnets behov, og samtidig ta hensyn til regjeringens helhetlige politikk. Det innebærer at vi til enhver tid vil vurdere hvilke utdanningstilbud det er behov for. I Soria Moria-erklæringen legger regjeringen opp til å videreutvikle eldreomsorgen slik at et økende antall eldre skal ha gode muligheter for livskvalitet og utfoldelse. Regjeringen vil prøve å nå dette målet ved at antall årsverk i pleie- og omsorgstjenesten skal økes med 10 000 i løpet av en fireårs­periode. Vi ser imidlertid at årets kutt i tilskuddene til noen av dere kan synes urettmessig i dette perspektivet, men kuttene er tatt ut fra en helhetlig vurdering av regjeringens budsjettopplegg, og ble tatt for å skape rom for andre tiltak i sammenheng med regjeringens politikk. Kuttet rammer alle høyere utdanningsinstitusjoner, men det er tatt hensyn til deres tåleevne.

Kvalitetsreformen

Den rødgrønne regjeringen vil fortsette arbeidet med å realisere målene med kvalitetsreformen, som er å gi bedre kvalitet og effektivitet i utdanningen og å fremme økt internasjonalisering.

Vi ser at det i sektoren stilles viktige spørsmålstegn ved deler av reformen, som vi må følge oppmerksomt. NIFU-STEP og Rokkan-senteret i Bergen har nå levert materiale som er viktig for dialogen om dette. Både studentenes synspunkter, som er positive på mange punkter, og det vitenskaplige personalets opplevelse av manglende tid til forskning er dokumentert. Før vi tar stilling til funnene ønsker vi å kunne vurdere evalueringen i full bredde når hovedrapporten kommer ved årsskiftet. Vi tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om evalueringen i 2007.

Det kommer også ellers kritikk og påstander om tilstanden i norsk høyere utdanning både fra ansatte ved institusjonene og fra samfunnet utenfor. Det gjelder faglig nivå, påstander om at strykgrensen senkes, at forskningen er skadelidende. På enkelte av punktene har vi empiri som tyder på at det ikke er så galt som det sies, på andre områder vet vi ennå ikke.

En delrapport hevder at det ikke er skjedd veldig mye når det gjelder internasjonalisering. Det vil være beklagelig om det holder stikk. Studentutveksling er viktig for studentene, samarbeid med utenlandske institusjoner er avgjørende for faglig utvikling for vitenskapelig tilsatte. Impulser kan hentes på en rekke områder. Derfor er det grunn til arbeide videre på dette feltet uten å nøle.

I fjor ble det debattert i mediene om delvis bortfall av krav til ekstern sensor, sammen med premiering i finansieringssystemet når studentene gjennomfører studiene, kunne føre til at institusjonene vegret seg for å stryke studentene til eksamen. På bakgrunn av debatten fikk NIFU STEP i oppdrag å undersøke vurderingssystemet ved universiteter og høyskoler. Under­søkelsen var ferdig i november i fjor. Det er betryggende å konstatere at undersøkelser viser at det ikke er belegg for å hevde at institusjonene slipper igjennom svake kandidater for å unngå å bli straffet i finansieringssystemet.

Mange av de forhold som trekkes fram i lyset, gjelder områder der institusjonene har full råderett selv. Vår oppfordring til institusjonene er å gå kritisk gjennom sin ressursbruk knyttet til utdanningstilbudene. Det er viktig å ivareta de sentrale målsettingene med kvalitetsreformen, som innebærer nye lærings- og vurderingsformer, nye samarbeidsformer mellom studentene, bruk av IT verktøy og internasjonalisering. Disse elementene ivaretar en bedre yrkesretting av studiene uten at dette skal gå ut over det faglige innholdet.

Institusjonene må løpende vurdere om moduliseringsgrad og eksamensformer er hensiktsmessige: Er det mulig å bruke ressurser på en mer effektiv måte, redusere antall tilbud på noen felt, tenke på nye måter med hensyn til bruk av lærerkrefter?

Det er også viktig at det stilles klare krav til studentenes innsats. Institusjonene må definere læringskrav og læringsmål. Undersøkelser viser at studenter ved mange studier i gjennomsnitt bruker mindre enn 30 timer i uka til studiene. Selvsagt at det er mange som jobber mye mer –og andre følgelig tilsvarende mindre.

Per- Olaf Aamodt i NIFU-STEP har sagt at det foreligger betydelig ubenyttet læringspotensiale. Det er en diplomatisk formulering som sier at studentene burde eller kunne jobbe mer. Dessverre viser evalueringen at arbeidsinnssatsen gjennomgående ikke har økt. Det er merkelig at de som følger fulltidsstudieprogrammer i fag som skal være intellektuelt krevende, ikke bruker like mye tid på studiene som en vanlig norsk arbeidstaker er på jobb.

Kvalitet i utdanningen

Kvalitet er et overordnet kriterium i norsk utdannings- og forskningspolitikk. Det er viktig å ha pålitelig kunnskap om hvordan institusjonene utfører sine oppgaver. NOKUT har en viktig funksjon i denne prosessen. Institusjonenes økte autonomi og NOKUTs system for akkreditering innebærer at utdanningsinstitusjonene selv kan legge premisser for utvikling av sine utdanningstilbud. Dette gjelder nå både offentlig og privat høyere utdanning. Det institusjonelle ansvaret forplikter, Jeg er overbevist om at universiteter og høyskoler føler ansvar for å forebygge en eventuell kvalitetssvikt.

Jeg ser fram en konstruktiv diskusjon med dere om politikken for de private skolene i tiden framover, ikke minst knyttet til den viktige loven som vi snart vil fremme for Stortinget.