En politikk for Kunnskaps-Norge

Klikk her for å åpne presentasjonen, eller høyreklikk på lenken for å lagre

Foredrag av statssekretær Åge Rosnes, LOS utdanningskonferanse 2005, Sørmarka 02.11.05. Foredraget er gjengitt med forbehold om endring under framføring.

Takk for invitasjonen. Det er med stor glede jeg er her på LOs utdanningskonferanse for å presentere den nye regjeringens utdanningspolitikk.

Kunnskapsdepartementet har nå fått det samlede ansvar for oppvekst og utdanning fra barnehage til universitet. Selve fundamentet for den livslange læringen i Kunnskaps-Norge legges i grunnopplæringen og jeg vil for anledningen hovedsakelig ta utgangspunkt i nettopp grunnopplæringen.

Politisk fundament for en fornyet kunnskapspolitikk
Jeg vil starte med å sitere fra den plattformen som våre tre regjeringspartier ble enige om på Soria Moria:

”Regjeringen vil styrke fellesskolen. Alle mennesker er unike og skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle forutsetninger. Vi vil investere i mennesker ved å gi dem adgang til utvikling og ny kunnskap i barnehagen og skolen, i høyere utdanning, i etter- og videreutdanning, og gjennom forskning. Vi vil bygge ut rimelige barnehageplasser med god kvalitet til alle. ”

Dette viser at utdanning og kunnskap er blant Regjeringens aller viktigste satsingsområder. Det er gjennom å sikre alles tilgjengelighet til utdanning og kunnskap at vi som nasjon og enkeltmennesker skaper våre muligheter.

Gjennom Soria Moria-erklæringen har vi satt oss høye mål – og for å nå dem er vi avhengige av dere! Vi ønsker oss en konstruktiv dialog om utdanningspolitikken og et bredt samarbeid. Jeg håper dere vil være med!

Et bredt kunnskapssyn
Regjeringen vil legge et bredt kunnskapssyn til grunn for videre arbeid framover:

• Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:
• Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon
• Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse
• Og, ikke minst, kunnskap er evnen til å stadig kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet.

Vi vil derfor satse på kvalitet og mangfold i en skole for alle. Kunnskap, mangfold, arbeidsglede, mestring og fellesskap skal prege det nye offentlige felleskolen. Dette vil få praktiske konsekvenser for politiske prioriteringer og avgjørelser i tiden fremover.

Jeg regner med at denne forsamlingen er særlig interessert i å få vite hva som vil skje med sentrale saker på grunnopplæringens område:

Hva vil bli den nye regjeringens stempel på utdanningspolitikken?

Vi overtar etter en statsråd som har løftet utdanningspolitikken opp i politikkens toppdivisjon. Det står det stor respekt av, men la det være helt klart: Vi vil endre politikken på sentrale områder.

Noen problemstillinger som går igjen i de henvendelsene vi har fått til nå er;

• Hva skjer med Kunnskapsløftet og de nye læreplanene?
• Hva med 2. fremmedspråk?
• Hva skjer med friskolene?
• Blir det nasjonale prøver?
• Hva betyr punktet om generell studiekompetanse?

Jeg vil svare på noen av disse spørsmålene i dag. Mens andre må vi bruke noe mer tid på å konkretisere.

Forutsetninger for en god skole og barnehage
Men først: En sterk kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning for en god skole.

Regjeringen har gått inn for å styrke kommuneøkonomien med 5.4 milliarder frie midler i 2006. Vi forventer at kommunepolitikerne følger opp dette – og sørger for at mye av dette går til skolene. Vi vil derfor oppfordre alle i denne sal om å bidra til at skolen blir tilgodesett i kommunen der dere arbeider og/eller bor.

Vi har ambisiøse målsetninger for norsk skole som ikke kan oppfylles på dag en. Men på sikt vil jeg sørge for at vi får en lengre skoledag i barneskolen og færre elever per lærer. Med flere lærerne vil den enkelte lærer få mer tid til den enkelte elev og på den måten være i stand til å gi en bedre tilpasset opplæring. Dette burde nå i større grad være mulig gjennom de økte bevilgingene vi har sikret kommunesektoren.

Læring starter lenge før skolestart. Regjeringen har nå plassert barnehagene der de hører hjemme, nemlig i Kunnskapsdepartementet og som en frivillig start på utdanningsløpet. Vi vet at gode barnehager med kompetent personale gir barn en sosial kompetanse og språklig fundament av avgjørende betydning for deres senere læring i skolen og livet. Barnehagene skal ikke bare være en oppbevaringsplass, men en arena for lek, læring og utvikling. For å få til dette, er det avgjørende at alle som ønsker det, får tilbud om barnehageplass, og at de ansatte i barnehagen har god og relevant kompetanse. Barnehagene er en av de viktigste elementene i Soria Moria-erklæringen. Vi vil innføre makspris på barnehageplass 2250 kroner fra 1.1.2006.

Hva jeg vil snakke om i dag
Før jeg går videre, la meg bare kort skissere hva jeg vil snakke om i dag: Jeg vil starte med å si litt om friskolene, deretter komme inn på Kunnskapsløftet og besvare en del av spørsmålene jeg stilte i stad. Deretter vil jeg snakke om et område der vi har en stor jobb å gjøre, nemlig forbedre gjennomføringen i videregående opplæring. Dette henger sammen med det neste punktet jeg vil si noe om – fag- og yrkesopplæringen. Livslang læring er et begrep som mange forbinder med voksenopplæring, selv om begrepet er mye videre enn som så. Jeg vil i hvert fall si noen ord om etter- og videreutdanning for voksne – vi mener dette området trenger en ny giv! For å nå våre mål på disse områdene jeg nå har nevnt, er vi avhengige av kompetente og motiverte lærere, instruktører og skoleledere. Jeg vil derfor avslutte mitt innlegg med å snakke om kompetanseutvikling.

Friskoler
Ved siden av budsjettarbeidet, er friskolene, eller privatskolene, en av de mest prioriterte sakene for oss nå. Det er ingen overraskelse at vi ønsker å snu trenden fra vekst i private skoler til en samling av midlene i den offentlige skolen.

Regjeringen vil ha en lov som i hovedsak bygger på den tidligere privatskoleloven. Vi har derfor satt i gang et arbeid med tanke på å få endret friskoleloven slik at vi kan presentere et lovforslag for Stortinget i løpet av våren 2006. Vi vil også vurdere overgangsordninger for de skolene som allerede er godkjent. Målsettingen er færre friskoler - og en styrking av den offentlige felleskolen!

Hva skjer med Kunnskapsløftet?
Regjeringen vil videreføre og forsterke hovedlinjene i Kunnskapsløftet. Det betyr at vi går inn for at reformen starter som planlagt i 2006, selv om regjeringen planlegger endringer på viktige områder. Jeg vil komme inn på noen av dem her.

Endringer i Kunnskapsløftet
Læreplanverket

Regjeringen går inn for å gi elevene en bredere basiskompetanse og stille tydeligere krav til grunnleggende ferdigheter - dette er i tråd med det regjeringspartiene gikk inn for i Stortingets innstilling til Kultur for læring:

1. Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse.
2. Ferdigheter i engelsk.
3. Digital kompetanse.
4. Læringsstrategier og motivasjon.
5. Sosial kompetanse.

Dette vil kreve endringer, dog ikke omfattende. Vi vil bruke noe mer tid før vi svarer på hva dette rent faktisk vil innebære.

Et annet viktig tema som har skapt stor debatt i det siste, er:

2. fremmedspråk i grunnskolen
Regjeringen vil endre på forslaget om obligatorisk 2. fremmedspråk i grunnskolen. Et lite språksamfunn som det norske trenger allsidig språkkompetanse, og vi ønsker ikke å svekke vår nasjonale fremmedspråkskompetanse. Men Regjeringen ønsker å ta hensyn til de elever som ønsker å utvikle sine kunnskaper og ferdigheter gjennom andre fag. Vi er ikke imot 2. fremmedspråk – vi ønsker så mange elever som mulig skal velge 2. fremmedspråk, men det skal være valgfritt.

Men vi ønsker ikke å videreføre den ordningen som er nå, der 2. fremmedspråk har en svært uklar status:

• elevene kan slutte med faget underveis
• de kan velge om de vil ha karakter eller ikke
• og faget teller ikke ved inntak til videregående opplæring.

Den nåværende situasjonen virker undergravende på faget, og det må vi gjøre noe med.

La meg tilføye at vi fullt ut støtter arbeidet med å gjøre 2. fremmedspråk til et praktisk rettet redskap for kommunikasjon og kulturkunnskap. Det vil trolig motivere enda flere elever til å arbeide med faget. I tillegg støtter vi den innsatsen som er iverksatt med å øke lærernes kompetanse i å undervise i 2. fremmedspråk – dette arbeidet skal selvfølgelig videreføres.

Krav til generell studiekompetanse
Soria Moria-erklæringen bygger på Regjeringens ambisjon om at alle, som gjennom skolegang, yrkeserfaring og annen realkompetanse har reelle kvalifikasjoner for å studere ved universiteter og høyskoler, skal få adgang til studier. Regjeringen ønsker derfor at alle som har fullført 13-årig grunnopplæring, skal kunne oppnå generell studiekompetanse, uavhengig av studieprogram.

Utgangspunktet for departementets videre arbeid vil være at vi skal etablere et enklest mulig system som skal gjøre det lettere for ungdom og andre utdanningssøkende å orientere seg, og som sikrer muligheten for omvalg uten unødvendige omveier. Men la meg være tydelig – kvaliteten skal ikke svekkes.

Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering som er etablert, er primært et system for informasjon, kvalitetsvurdering og veiledning.

Nettstedet skoleporten.no samler og presenterer informasjon og vurdering på følgende fem indikatorområder:

• Skolefakta (bakgrunnsinformsjon om den enkelte skole)
• Ressursinnsats (baseres på GSI og KOSTRA)
• Læringsmiljø (baseres på Elev- og lærling inspektørene)
• Læringsutbytte (baseres på avgangsprøven i grunnskolen, utvalgte eksamener i videregående skole og nasjonale prøver)
• Gjennomføring (baseres på data fra SSB om gjennomføring i videregående opplæring)

Veiledningsdelen er knyttet til analyser, verktøy for skolevurdering og skoleutvikling.

Kvalitetsvurderingssystemet omfatter også det systemet som hver kommune og fylkeskommune og eier av friskoler plikter å ha for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til lova blir fulgt.

Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra departementet satt i gang arbeidet med å evaluere dette systemet. Eventuelle endringer vil blant annet bygge på resultatene fra denne evalueringen. La meg gjøre det klart at skoleporten som sådan ikke skal nedlegges, men at enkelte deler av skoleporten vil bli endret med tanke på å sikre et bedre verktøy for lærere og elever og for å hindre rangering.

Nasjonale prøver

I prinsippet har regjeringspartiene gitt sin tilslutning til de nasjonale prøvene, men har ved flere anledninger understreket at målsetningen med prøvene skal være kvalitetsforbedring i læringsarbeidet, ikke rangeringer av skoler.

I den politiske plattformen fra Soria Moria sies det at det sannsynligvis ikke skal avholdes prøver fra nå og til høsten 2006. Etter at plattformen ble utformet, er rapporten Nasjonale prøver på ny prøve fra forskere ved Universitetet i Oslo publisert. Den viser at de eksisterende prøvene ikke oppfyller de forutsetninger og forventninger som vi hadde til prøvene. Særlig alvorlig er påvisningen av svært sprikende formål:

• på den ene siden å gi pålitelig og relevant informasjon om kompetanse hos elever
• på den andre siden ha god diagnostisk informasjonsverdi og brukes i det pedagogiske arbeidet

Dette er noe av det som ikke er oppnådd, og rapporten bruker sterke utrykk i den sammenheng (sitat): ” Etter vårt beste skjønn vil en videreføring av de nasjonale prøvene etter de retningslinjene som er brukt de to første årene, ikke være til beste for norsk skole.”

Vi avventer nå en tilbakemelding fra Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av rapporten og drøftinger med fagfolkene og referansegruppen. Når direktoratets anbefalinger forligger, vil vi fatte en endelig beslutning om:

• tidspunkt for gjennomføring av nye prøver
• hva som skal skje med resultatene fra de prøvene som er gjennomført i 2005
• hvordan resultatene av prøvene skal behandles i framtida. Jeg tenker blant annet her på offentliggjøring eller ikke.
• hva som kommer til å skje med skolebidragsindikatorene som SSB har fått i oppgave å utarbeide. Her vil vi nøye vurdere fordeler og ulemper.
  

Målet er å ha prøver som er kvalitativt gode - og som gir informasjon om kvaliteten i opplæringen. De skal ikke brukes til rangering av skoler, men brukes av skolene til å gi elevene enda bedre opplæring.

Vi vil i tillegg legge vekt på å utvikle diagnostiske og læringsstøttende prøver, som kan brukes til å heve kvaliteten på opplæringen.

Med dette regner vi med at det skal bli ro om prøvene, og jeg kan love at både prøvene og systemet for gjennomføring skal være av en helt annen kvalitet enn tilfellet har vært inntil nå. For øvrig har vi registrert at mange lærere har uttrykt tilfredshet med den skoleringen de har gjennomført i forbindelse med vurderingen av prøvene. Dette vil vi bygge videre på. På bakgrunn av det som jeg nå har skissert, er det helt sikkert er at det i hvert fall ikke vil bli gjennomført nasjonale prøver skoleåret 2005/2006.

Gjennomføring i videregående opplæring
La meg gå over til et område det kanskje ikke har vært så store kontroverser, men like fullt – et område med store utfordringer:

Gjennomføring av videregående opplæring
Statistikken viser at mange ikke gjennomfører videregående opplæring. Dette gjelder særlig gutter innenfor yrkesfagene, der minoritetsspråklige gutter kommer dårligst ut. Vi kan ikke være bekjent av at så mange unge mislykkes i vårt utdanningssystem.

Forskningen viser noen klare årsakssammenhenger knyttet til:

• forhold ved selve utdanningssystemet, for eksempel tilgang på læreplasser
• den rollen den enkelte skole spiller, for eksempel gjennom tilrettelegging av opplæringen
• individuelle faktorer, som for eksempel sosial bakgrunn

Vi vet at grunnlaget for å lykkes – eller ikke – i videregående opplæring, legges i grunnskolen. Faresignalene er blant annet når elevene allerede i grunnskolen gjør det dårlig faglig, viser tegn til adferdsvansker og har stort fravær. Elever som viderefører dette mønsteret i videregående, ender ofte opp uten karakter, stort fravær og slutter uten å fullføre. Flertallet av disse elevene befinner seg på yrkesfag, og et fellestrekk er at de stiller sist i køen for å få læreplass – og de får det heller ikke. For mange av disse ungdommene er dette også starten på en karriere som arbeidsledige og varige trygdemottakere.

Det er derfor nødvendig med et krafttak nå, og jeg ser at skal vi lykkes i å forbedre situasjonen, må det offentlige spille på lag med arbeidslivet. Jeg vil gå inn for at det snarest settes ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal:

• systematisere den kunnskapen vi nå har om situasjonen
• komme med forslag til hva som må gjøres

LO vil være en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet – og jeg vil derfor invitere dere til å delta med deres kompetanse og kjennskap til sektoren.

Nytt løft for fag- og yrkesopplæringen
Fagopplæring er viktig og Norge trenger faglært arbeidskraft, både innen offentlig og privat sektor. Hvis vi skal få til vekst og utvikling i regionene, er samspillet mellom videregående opplæring og lokalt arbeidsliv helt avgjørende. Ikke bare for å forbedre gjennomføringen av videregående opplæring og for å kunne opprettholde eksisterende arbeidsplasser, men også for å få til nødvendig omstilling og etablering av nye arbeidsplasser.

Derfor ønsker denne regjeringen å gi fagopplæringen et nytt løft. Vi ønsker en fagopplæring som verdsettes i arbeidslivet og lærefag som fremstår med tydelige yrkesidentiteter. Vi ønsker at rekrutteringen til yrkesfagene skal skje fordi utdanningene anses som attraktive og gir muligheter for jobb.

Vi vil satse på kvalitet i fagopplæringen slik at opplæringen blir best mulig og overgangene mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift minst mulig.

Vi vil invitere partene til dialog for å finne ordninger som kan stimulere bedriftene til å ta inn flere lærlinger og videreutvikle lærekandidatordningen, slik at flere kan komme ut med en kompetansegivende opplæring.

Vi vil også legge til rette for mer forutsigbarhet i læreplassituasjonen, slik at flere skal kunne få fullført den opplæringen de har begynt på. For å lykkes med disse målene er vi helt avhengige av et nært samarbeid med partene i arbeidslivet og vil derfor videreutvikle dette samarbeidet. Jeg håper vi kan regne med dere i dette arbeidet!

Ny giv for etter- og videreutdanning for voksne
Voksne har i flere år hatt lovfestet rett både til grunnskole og videregående opplæring. Men det er ikke alltid like lett å gi informasjon eller tilrettelegge tilbud som imøtekommer deres behov. Regjeringen ser det derfor som viktig å videreføre og legge bedre til rette for livslang læring.

Det er en del områder som ikke fungerer tilfredsstillende knyttet til voksenopplæringen. Blant annet gjelder det retten til videregående opplæring. Retten fungerer i dag slik at ikke alle som har behov for og ønsker videregående opplæring får det. Blant annet gjelder det ungdom som har droppet ut av videregående opplæring og enkelte innvandrere som aldersmessig faller mellom ungdomsretten og voksenretten. Regjeringen vil derfor vurdere å fjerne aldergrensen for rett til videregående opplæring.

I dag kreves det dokumentert kompetanse for å kunne komme inn i og bli værende i arbeidslivet. De uten utdanning er de som i første rekke havner utenfor. Det er derfor viktig å arbeide for at disse gruppene skal få muligheter til en opplæring som både gjør dem i stand til å mestre dagliglivet og som kan gi dem en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen er derfor innstilt på å legge til rette for at alle – både unge og voksne – skal få lovfestet rett til videregående opplæring. Vi arbeider nå med å utrede dette.

Vi vet også at mange voksne har svake ferdigheter i lesing, skriving og regning, ferdigheter du ikke bare trenger som arbeidstaker, men også for å fungere som samfunnsdeltaker i et høyt utviklet kunnskapssamfunn.

Bl.a. viste den nylig gjennomførte ALL 1Adult literacy and lifeskills survey – en undersøkelse gjennomført av OECD, der seks land deltok-undersøkelsen at i aldersgruppen 16-65 år i Norge, er 8-9 prosent av voksne på det som OECD har definert som laveste nivå for ulike leseferdigheter. Det er også verdt å merke seg at prosentandelen som er på laveste nivå, er to til tre ganger så høy for arbeidsledige som for dem som er i arbeid. Ikke-vestlige innvandrere utgjør en særskilt gruppe med svake leseferdigheter. Dette gir grunn til bekymring.

Arbeidet med å rette på forholdene har allerede begynt. Flere bedrifter gir lese- og skrivekurs for sine ansatte, og studieforbundene har lenge vært engasjert i dette arbeidet, men det trengs økt innsats. Det er heller ikke et ubetydelig problem at manglende lese og skriveferdigheter blant voksne er svært tabubelagt.

Voksne fikk i 2002 lovfestet rett til grunnskoleopplæring, der bl.a. utvikling av lese- og skriveferdigheter vil inngå som en naturlig og helt grunnleggende del. Statistikken viser imidlertid at det ikke har vært vesentlig økning i antall voksne som tar grunnskoleopplæring. Det kan være mange grunner til det, men noen av de viktigste årsakene er nok mangel på informasjon om rettighetene, og at kommunene i mange tilfeller syns det er vanskelig å finne økonomisk dekning for å sette i gang tilbud. Begge deler vil vi vurdere nærmere.

Kompetanseutvikling
La meg avslutte med noen ord om kompetanseutvikling. Det er kanskje blitt sagt til kjedsommelighet, men en god skole er fullstendig avhengig av den innsatsen som blir gjort av lærere, instruktører og skolelederne. Men like fullt – jeg gjentar det gjerne.

Vi vil derfor videreføre den sterke satsingen på kompetanseutvikling som det er lagt opp til i Kunnskapsløftet – og som det hele tiden har vært tverrpolitisk enighet om.

Norsk skole trenger kompetente og profesjonelle lærere og skoleledere, som er sikre i sine fag og i utøvelsen av sitt yrke. Vi vet nå mye om hva det er som skaper et godt læringsmiljø som utfordrer elever til å yte sitt beste.

• Vi ønsker lærere og skoleledere som har autoritet uten å være autoritære.
• Vi ønsker lærere og skoleledere som framstår som tydelige voksne med klar struktur på sitt arbeid.
• Vi ønsker lærere og skoleledere som er i stand til å skape arbeidsrom og motivere til arbeidsinnsats.
  

I denne fasen har fokuset vært på kompetanseutvikling blant lærere og skoleledere fordi de vil bli berørt først av endingene som følge av Kunnskapsløftet.

Men kompetanseutviklingsmidlene og tiltakene skal ikke bare komme lærere og skoleledere til gode. De skal også omfatte tiltak rettet mot instruktører, prøvenemndsmedlemmer og opplæringsansvarlige i bedriftene. Fylkeskommunene har fått i oppdrag å kartlegge opplæringsbehov blant instruktører i bedrift for å kunne etablere best mulig tilbud til denne gruppen. Det er også et uttalt ønske om at det etableres felles kompetanseutviklingstilbud til faglærere og instruktører, der det er naturlig. Vi ser for oss et mangfold både hva angår innholdet av utviklingstiltakene og hvordan de tilrettelegges.

Vi vil satse på kompetanseutvikling på kort og lang sikt. På kort sikt gjennom etterutdanning innenfor rammene av Kunnskapsløftet.

På lang sikt gjennom en bred vurdering av lærerutdanningene, både den allmennfaglige- og faglærerutdanningen. Vi er kjent med foreløpige funn i evalueringen av allmennlærerutdanningen, og ser fram til rapporten som vil komme fra NOKUT i 2006. Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere hvordan en kan rekruttere og beholde gode lærere, og jeg avventer den rapporten som vil komme rundt årsskiftet. Vi er og kjent med problemstillingene knyttet til faglærerutdanningene og vil følge nøye med utviklingen her, særlig i forhold til rekrutteringen.

Mange er sikkert også interessert i å vite hva vi mener om de nye opptakskravene til allmennlærerutdanningen. La meg slå det fast: De vil bli videreført.

Avslutning
Jeg har med dette forsøkt å gi et bilde av den nye regjeringens utdanningspolitikk og satsingsområder. Mye gjenstår fortsatt å konkretiseres, men vi er på vei!

Vi ønsker å samarbeide med alle parter som har ansvar for og interesser i utdanningssektoren. Vi ser derfor fram til å samarbeide med LO framover.

Lykke til videre med konferansen!