Åpning av konferansen ”Skole i digital utvikling”

Hilsningstale av kunnskapsminister Øystein Djupedal ved åpningen av konferansen ”Skole i digital utvikling”, en nasjonale konferanse for IKT og skoleledelse arrangert av Utdanningsdirektoratet, NTNU og Utdannings- og forskningsdepartementet. Lillestrøm, 17.11.05.

Gjengitt med forbehold om endringer ved framføring.

Jeg vil takke for invitasjonen til å åpne konferansen. Det er en glede for meg å kunne snakke til over 300 skoleledere på en gang. Som kunnskapsminister har jeg nå fått det samlede ansvar for oppvekst og utdanning fra barnehage til universitet. Selve fundamentet for den livslange læringen i Kunnskaps-Norge legges i grunnopplæringen. Jeg ønsker en konstruktiv dialog og et bredt samarbeid – og dere er herved invitert med!

Denne konferansen er en viktig møteplass for skoleledelse og IKT, og jeg skal si en del om de utfordringer den nye Regjeringen vil ta tak i. Først vil jeg si litt om de sentrale sakene i Regjeringens skolepolitikk.

Regjeringens skolepolitikk
Regjeringen vil styrke fellesskolen. Alle mennesker er unike og skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle forutsetninger. Vi vil investere i mennesker ved å gi dem adgang til utvikling og ny kunnskap i barnehagen og skolen, i høyere utdanning, i etter og videreutdanning, og gjennom forskning. Konsekvensen av dette synliggjøres i det nye navnet på mitt departement, Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen vil derfor utarbeide en ny del i Læreplanverket for Kunnskapsløftet som benevnes «Prinsipper og rammer for opplæringen». Denne delen vil tydeliggjøre skolenes og lærebedriftenes ansvar for blant annet å utvikle elevenes sosiale kompetanse, læringskompetanse og motivasjon, og skal også ta opp i seg Læringsplakaten.

Denne delen av læreplanverket vil blant annet inneholde en utdyping av læreplanenes status, form og funksjon og fag- og timefordelingen. Det vil gi læreplanverket en klar og god struktur for å

• gi klare anvisninger for skolens og lærebedriftens ansvar og samlede oppgaver når det gjelder å tilrettelegge og organisere opplæringen ut fra lokale og individuelle forutsetninger og behov og
• være et godt grunnlag for tilsyn og veiledning.

2. fremmedspråk
Som kunnskapsminister vil jeg legge et bredt kunnskapssyn til grunn:

• Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:
• Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon.
• Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltagelse.
• Kunnskap er evnen til å stadig kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet.

Dette er prinsipper som gjelder for alle områder innenfor utdanning, enten vi snakker om barn i barnehagen, lærlinger i arbeidslivet eller studenter på universitetene. Det skal være rom for alle, men blikk for den enkelte.

Forslaget om at de elevene som ønsker det, skal kunne velge om de vil ha 2. fremmedspråk i grunnskolen, må forstås på denne bakgrunnen. Jeg ønsker ikke å svekke vår nasjonale fremmedspråkskompetanse. For å gi rom for den forskjellighet som fins blant elevene, vil jeg likevel ta hensyn til de elever som ønsker å utvikle sine kunnskaper og ferdigheter gjennom andre fag.

Fra skoleåret 2006- 2007 skal elevene kunne velge enten 2. fremmedspråk eller fordypning i engelsk og norsk. Vi vil vurdere nærmere flere fag til fordypning fra skoleåret 2007- 2008. Felles for 2. fremmedspråk og fordypningsfagene er at de har egen læreplan og vurderes med karakter. Når elevene har valgt alternativ, gjelder dette for alle årene i ungdomsskolen. Både 2. fremmedspråk og fordypningsfaget skal telle ved inntak til videregående opplæring.

Generell studiekompetanse

Når det gjelder krav til generell studiekompetanse, er det behov for en grundig utredning. Elever som ønsker studiekompetanse må velge et av de studieforberedende utdanningsprogrammer eller tilbud innen yrkesfag som sikrer generell studiekompetanse.

Det er viktig for meg at vi kan gi tidlig beskjed til elever, foresatte og rådgivere slik at vi sikrer skolevalg og valg av utdanningsprogram for neste skoleår.

Gratis læremidler i videregående opplæring

Regjeringen har sagt at den ønsker å innføre gratis læremidler i videregående skole. Forslaget har møtt stor interesse og reiser samtidig mange spørsmål. Vi vil utrede en mulig modell for og økonomiske konsekvenser av å innføre gratis læremidler i videregående opplæring. I Revidert Nasjonalbudsjett, dvs til våren, kommer vi tilbake til denne saken.

Elev- og lærlingvurdering – nasjonale prøver
Regjeringen vil videreutvikle ulike vurderingsformer i et helhetlig system for elev- og lærlingvurdering som har som ett av sine viktigste formål å fremme elevenes læring. Vi vil videreføre eksamen og karakterer i ungdomsskolen og i videregående opplæring, men i tråd med utviklingen av nye undervisningsformer vil det også være nødvendig å vurdere evalueringsformer. Vårt mål er å forbedre og videreutvikle evalueringsformene i grunnopplæringa.

De nasjonale prøvene ble evaluert i 2004 og 2005. Evalueringen har avdekket behov for å gjøre endringer, både av prøvenes utforming og gjennomføring, og det rettes kritikk mot manglende helhetlig rammeverk for prøvene. Utdanningsdirektoratet vil gi råd om den videre utviklingen av de nasjonale prøvene. Dette vil være mitt grunnlag for en beslutning om omfang og rammer for nasjonale prøver og om den videre framdrift. Det vil ikke bli gjennomført nasjonale prøver våren 2006.

Digital kompetanse – kompetanse for fremtiden
Regjeringen ønsker en sterk offentlig skole som gir alle elever like digitale og teknologiske muligheter; en skole som setter elevene i fokus, og som gir elevene gode ferdigheter i bruk av digitale verktøy så vel som det å være kritiske informasjonsbrukere. Pedagogikk, organisasjon og teknologi er tre nøkkelfaktorer

Flere undersøkelser viser at barn og unges bruk av teknologi er mer avansert og kreativ utenfor enn på skolen. Vi må ikke glemme at skolen er den eneste arena der det er mulig å sikre alle barn like læringsmuligheter, gi ungene digital dømmekraft og forhindre at digitale skiller utvikles.

Digital kompetanse er viktig i et samfunns- og arbeidsliv som blir stadig mer digitalisert. Det er vår - deres og min - oppgave å sørge for at elevene blir kvalifisert til å møte dette samfunnet. Både når de engang skal ut i arbeidslivet, men også på veien dit. For å forstå samfunnet rundt seg i dag, for å delta i det, påvirke og endre det, har digital kompetanse blitt en forutsetning. Utvikling av digital kompetanse krever også at vi gjør mer for å forstå og utnytte de positive sidene ved den digitale ungdomskulturen, preget av samarbeid og kommunikasjon.

Vi ønsker å gi elevene en bredere basiskompetanse og stille tydelige krav til grunnleggende ferdigheter. I Regjeringserklæringen har vi trukket fram begrepet "Digital kompetanse” som jeg mener er en kompetanse for framtida.

Med dette ønsker vi å fremheve at elevene skal lære mer enn tekniske ferdigheter, slik begrepet "bruk av digitale verktøy" kan forstås. Elevene må kunne bruke de digitale verktøyene kreativt og kritisk.

Kompetansemålene i de nye læreplanene inneholder en rekke digitale ferdigheter. Et konkret eksempel er læreplanen for Kunst og håndverk, der elevene ikke bare skal kunne vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i nettsteder og dataspill, men også dokumentere eget arbeid i multimedie-presentasjoner.

Begrepet digital kompetanse inneholder også sosiale ferdigheter. Nettvett, personvern og kunnskap om hvordan man kan og bør samhandle med andre på nett er en viktig del av den digitale kompetansen.

For å nå kompetansemålene i læreplanene kreves det både infrastruktur og kompetanse. Vi har derfor lovt å satse både på IKT-utstyr og kompetanseheving av lærerne, og vi har som mål at alle lærere og elever skal ha tilgang til PC og Internett. Dette vil vi utrede nærmere.

Digital allemannsrett
Regjeringserklæringen inneholder også andre punkter om IKT som angår skole-Norge.

Regjeringen vil sikre den digitale allemannsretten. Alle husstander og private og offentlige virksomheter skal ha tilgang til et fremtidsrettet høyhastighetsnett til lik pris i hele landet. Dette gjelder også skolen!

Målet om at hele landet skal ha tilbud om tilknytting til høyhastighetsnett er tidfestet. Innen utgangen av 2007 skal tilbudet være på plass, og det offentlige vil bidra økonomisk til å realisere utbygging i områder hvor det kommersielt ikke lar seg gjøre.

Den digitale kløften i grunnskolen
Bredbåndsutbyggingen vil være spesielt viktig for grunnskolen, fordi det er her vi finner de største forskjellene i tilgang til IKT for elevene. I videregående skole er tilstanden bedre, både med hensyn til bredbånd og PC-dekning.

Det finnes fremdeles enkelte grunnskoler uten internett-tilgang for elevene overhodet. Så mye som 30 prosent av barneskolene og de kombinerte skolene har bare ISDN-tilknytning. ISDN er ikke tilstrekkelig når flere skal jobbe på nett samtidig, eller hvis man skal bruke forskjellig multimedialt innhold. Og i skolen i dag må det jobbes både samtidig og multimedialt, hvis man skal kunne nå kompetansemålene i læreplanene.

Det er store forskjeller i tilgang til PCer og Internett, både mellom landsdeler, mellom regioner og internt i fylker og kommuner.

En kartlegging viser at sentralt plasserte kommuner har relativt flere grunnskoler med god internettkapasitet. Mens skolene i de minst sentrale kommunene har best PC-dekning.

Det kan være mange årsaker til dette, blant annet antallet elever pr. skole. Men geografiske avstander i kommunene og den generelle bredbåndsdekningen i området har betydning for om og hvordan skoleeierne har valgt å satse på IKT.

Det er satt i gang et kartleggingsarbeide for å finne ut hva markedet vil bygge ut når det gjelder bredbånd, og regjeringen vil komme tilbake med tiltak enten i RNB 2006 eller statsbudsjettet for 2007.

Det vil koste å tette den digitale kløften. Regjeringen har satt av nesten 6 milliarder kr over statsbudsjettet for 2006 for å styrke kommuneøkonomien. Jeg forutsetter at skolen skal få sin del av pengene som går ut til kommunene, og at signalene fra meg og Regjeringen blir oppfattet når kommunene skal gjøre sine prioriteringer.

Teknologiledelse i skolen – en utfordring for skolelederen
I utviklingen av skolen som kunnskapsorganisasjon står skolelederen i alle henseender sentralt. De fleste vil være enige i at skolelederen også har en viktig rolle som leder av hvordan IKT skal integreres i undervisning og læring. Hvordan dette skal skje og hvordan skolelederne kan fylle denne oppgaven er det flere svar på.

Teknologiledelse i skolen har både pedagogiske, organisatoriske og teknologiske sider. Jeg er opptatt av at skolelederne fremstår som tydelige pedagogiske ledere på IKT-området. Dere trenger innsikt i hvordan IKT kan styrke læringsstrategier og læringsutbytte. Dere bør også vite noe om hvordan IKT kan brukes til f eks administrativ forenkling og styrking av hjem-skole samarbeidet m.v.

Teknologiledelse i skolen har også en teknologisk side som skolelederen har et ansvar for. Hva ligger så i det?

• Mange kommuner utvikler seg som tonivåkommuner. Da er det skolelederen som skal tale skolens sak overfor kommunen sentralt. Preferansene på rådhuset er ikke alltid de samme som ute på den enkelte skole.
• Som skoleledere bør dere sørge for at skolen og kommunen har tilgang til bestillerkompetanse på IKT-området.
• Organisering av IKT ved skolen er også et skolelederansvar.

For å være tydelig: Dere skal ikke være ekspertene på disse områdene, men dere har et ansvar for at dere finner og bruker den kompetansen dere trenger – eller utvikler den i egen organisasjon. Dere er ikke alene om denne jobben. Vi skal gjøre og gjør vårt:

• UNINETT ABC utformer veiledninger på flere områder

• Innkjøpsguiden som ble varslet for lenge siden er snart ferdig
• KS har ”verktøykasser” som dere som skoleledere kan gjøre bruk av.

Avslutning
Jeg vil avslutte med å peke på noen viktige utfordringer jeg som kunnskapsminister vil ta tak i:

1. Vi ser en digital kløft i grunnskolen som vi må gjøre noe med. I Regjeringserklæringen har vi satt oss mål som ikke kan nås hvis vi ikke gjør noe med situasjonen. Styrking av kommuneøkonomien og sikring av den digitale allemannsretten er viktige grep her.

2. Grunnleggende digitale ferdigheter i læreplanene og digital kompetanse for alle er viktige mål og virkemidler. Skolen har en jobb å gjøre i forhold til å integrere de positive sider ved den bruk av teknologi som vi ser i dagens ungdomskultur. Vi skal ikke rygge tilbake for den, vi skal lære av den og være bevisste på skolens viktige rolle med å utvikle ungdoms kritiske bevissthet i forhold til bruk av teknologi. Skolens teknologibruk må gi mening for ungdommen.

3. Som Kunnskapsdepartement er vi et fremtidsdepartement. Digital kompetanse er en kompetanse for fremtiden. Derfor er det viktig at vi nå får satt fart på IKT-satsingen. IKT spiller en så viktig rolle i vårt hverdagsliv, i arbeidet med å bedre tjenestekvaliteten i offentlig sektor og i arbeids- og næringsliv at vi ikke har råd til å la være.

Jeg ønsker dere lykke til med konferansen – i læringens og kunnskapens tegn!