Innlegg statsråd Øystein Djupedal, Stortinget 20. okt 2005 i forbindelse med debatt om Regjeringens erklæring

President

Kunnskap og utdanning er blant Regjeringens aller viktigste satsingsområder. Det er gjennom å sikre alles tilgjengelighet til utdanning og kunnskap at vi som nasjon og enkeltmennesker skaper våre muligheter. Kunnskap er avgjørende for nasjonens framtid.

Som kunnskapsminister legger jeg et bredt kunnskapssyn til grunn for mitt arbeid framover:

• Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:
• Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon
• Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse
• Og ikke minst, kunnskap er evnen til å stadig kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet gjennom.

En god grunnutdanning og tilgang til etter- og videreutdanning for alle, forebygger utstøting fra arbeidsliv og samfunn. Utdanningssystemet er derfor samfunnets viktigste verktøy for sosial utjevning. Kunnskap sikrer enkeltmennesker et verdig liv og at arbeidslivet får god tilgang på kompetent arbeidskraft.

Regjeringen vil satse på kvalitet og mangfold i en skole for alle. Fellesskolen skal være preget av

• kunnskap og ferdigheter
• arbeidsglede og mestring
• selvstendighet og fellesskap.

For å lykkes med dette i en offentlig fellesskole, vil regjeringen arbeide mot en kommersialisering av undervisningssektoren bl.a. ved å gjennomgå lovverk og støtteordinger for friskolene.

Hovedlinjene i Kunnskapsløftet vil bli videreført og forsterket. Men det vil også bli endringer. Vi vil innføre et bredere kunnskaps- og kompetansebegrep der det å lære å lære, motivasjon og sosial kompetanse blir sidestilt med de grunnleggende ferdighetene som til nå har vært lansert gjennom Kunnskapsløftet.

For å nå målene i Kunnskapsløftet mener regjeringen at det er avgjørende at skolen styrkes med flere lærere og at timetallet i grunnskolen økes. Sammen med økt vekt på etterutdanning av lærere, instruktører og skoleledere, vil dette gi skolen mulighet for en bedre oppfølging av hver enkelt elev. Skolene vil dermed ha en reell mulighet til å bli mer effektiv i kampen for sosial utjevning.

Læring starter lenge før skolestart. Regjeringen har nå plassert barnehagene der de hører hjemme, nemlig i Kunnskapsdepartementet og som en frivillig start på utdanningsløpet. Vi vet at gode barnehager med kompetent personale gir barn en sosial kompetanse og språklig fundament av avgjørende betydning for deres senere læring i skolen og livet. Variert språkstimulering i førskolealderen bidrar til å utjevne forskjeller mellom barn fra ulike sosiale miljøer. Barnehagene skal ikke bare være en oppbevaringsplass, men en arena for lek, læring og utvikling. For å få til dette, er det avgjørende at alle som ønsker det, får tilbud om barnehageplass, og at de ansatte i barnehagen har god og relevant kompetanse. Barnehagene er en av de viktigste elementene i Soria Moria-erklæringen.

Etter- og videreutdanning, ikke bare for ansatte i skole og barnehage, men også innenfor andre sektorer, kvalifiserer folk til et yrkesliv som stadig endres, både i struktur og arbeidsmåter. Som kunnskapsminister vil jeg samarbeide med mine kolleger i regjeringen og med partene i arbeidslivet for å legge det økonomiske grunnlaget for at livslang læring blir en realitet i Norge.

Universitetene og høyskolene spiller en viktig rolle i utviklingen av kunnskapssamfunnet. Å sikre frie og uavhengige universiteter og høyskoler der studentene møter en forskningsbasert undervisning er derfor et klart og uttalt mål for denne regjeringen.

Regjeringen skal sette seg, og har satt, forskning høyt på dagsorden. Jeg har ambisiøse mål for norsk forskning, og dette er også formulert i Soria Moria-erklæringen. Regjeringen vil heve forskningsinnsatsen slik at Norge når målet om tre prosent av BNP innen 2010. Dette skal skje bl.a. gjennom en satsing på grunnforskning og på forskning innen næringer der Norge har fortrinn og som har stort verdiskapingspotensial.

For å lykkes i dette arbeidet, ønsker jeg en bred dialog med alle grupper innen utdanningssektoren

• med elever og studenter, lærere og foreldre
• med skoleeiere og organisasjoner
• med forskere og arbeidslivet for å nevne noen grupper.

Jeg gleder meg – og ser frem til et konstruktivt og lærerikt samarbeid for alle parter!