Kunnskapsnasjonen Norge i det europeiske forskningslandskapet

Åge Rosnes' tale på informasjonsseminar om EUs 7. rammeprogram 17. november 2005.

Først vil jeg takke for å bli invitert til dette viktige møtet. Den store interessen som er vist for dette arrangementet, tyder på at mange venter spent på å vite mer om innholdet i EUs 7. rammeprogram for forskning. Nå er jo ikke rammeprogrammet endelig vedtatt ennå, men jeg tror vi vet nok til at vi vil få en spennende - og forhåpentligvis nyttig dag.

Jeg er invitert for å hilse fra politisk ledelse i departementet, for å snakke om ”Kunnskapsnasjonen Norge i det europeiske forskningslandskapet”.
Norges forskningsråd er vår viktigste allierte i forskningspolitikken. Slik har det vært og slik vil det fortsette å være. Som de fleste av dere nok vet, vil Utdannings- og forskningsdepartementet 1. januar skifte navn til ”Kunnskapsdepartementet”. Samtidig er departementet styrket ved at det også omfatter barnehagene. Det politiske poenget med dette er å vise at barnehagene er en del av utdanningspolitikken. Dette fordi vi mener at kunnskap, utviklet gjennom hele livet, er selve grunnlaget for samfunnsutviklingen. Vi legger et bredt kunnskapssyn til grunn, et som ikke bare er basert på fakta, ferdigheter, og resultater, men også kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon. Barnehager og skole er et avgjørende fundament for videre utdanning, forskning og innovasjon. Skal vi lykkes må vi lykkes i hele dette løpet. Vi er glad for at også EU stadig tydeligere legger vekt på disse sammenhengene, ikke minst i Lisboa-strategien kommer dette tydelig fram.

I Soria Moria-erklæringen setter den nye regjeringen seg høye mål på kunnskapsområdet. Vårt mål er å gjøre Norge til en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden, særlig innenfor de områder vi har fortrinn. Vi vil føre en aktiv næringspolitikk, og satse på forskning og utvikling. Vi kommer til å fremme gründervirksomhet og nyskaping ved å jobbe for gode rammebetingelser for å drive næringsvirksomhet i Norge. Norge, slik vi har utviklet vår velferdsstat, kan aldri vinne i den globale kunnskapsøkonomien ved å kutte kostnader og skatter. For å skape vekst og velferd i framtiden, må vi satse på kunnskap, og investere i utdanning og forskning. Vi har satt oss ambisiøse mål. Det vet vi er risikabelt. Men ved å sette oss høye mål, tror vi også at vi rekker lengre.

I media har man den siste tiden fått inntrykk av at vi ikke innfrir forventningene, ved at vi reduserer bevilgningene til forskning. Det er positivt med debatt, og viktig, at dere - forskersamfunnet, media og Stortinget, har oss under oppsikt. Men, i dette tilfellet er bildet ikke riktig. Vi har lagt fram et godt budsjett for kunnskap og forskning. Vi har fulgt opp vekstforslaget i tråd med forskningsmeldingen fra i vår, og foreslår å øke kapitalen i forskningsfondet med 14 mrd. Budsjettforslaget for 2006 vil føre til at de samlede FoU bevilgningene blir på ca. 15,4 milliarder. Det er en vekst på om lag 1,3 milliarder, eller nesten 10%, fra 2005. Vi har aldri brukt mer penger i Norge på forskning enn vi gjør i dette budsjettet.

Utgangspunktet for norsk forskning er godt. Vi trenger ikke gjennomføre en total kursendring fra den politikken som har vært ført de siste årene. Våre forgjengere fortjener ros for det. De har satt dagsorden og prioritert forskning i budsjettene. Et samlet Storting har i vår stilt seg bak prioriteringene og retningen som ble lagt frem i Forskningsmeldingen. De store linjene i forskningspolitikken vil ligge fast:

• vi opprettholder målet om at de samlede investeringene til forskning skal utgjøre 3% av BNP innen 2010.
• grunnforskning skal styrkes og
• internasjonalisering av forskning vil være meget høyt prioritert, også budsjettmessig
• i tillegg vil vi satse bevisst på forskning innenfor næringer der Norge har fortrinn og vekstpotensial
• dessuten vil vi satse på bedriftsrettet forskning og på god forskningsformidling. Det er vel så viktig, ikke minst overfor publikum, at vi får dette til.

Hovedlinjene i forskningspolitikken ligger altså fast. I tillegg sier regjeringen i Soria Moria-erklæringen, at vi vil justere kursen på viktige områder. Vi kommer til å spisse prioriteringene, og trekke frem våre sterke miljøer og fortrinn på best mulig måte.

Aller først: vi kommer til å ha en enda sterkere satsing på grunnforskning. Dette er i tråd med tidligere prioriteringer, blant annet i forskningsmeldingen. Men vi vil være enda tydeligere på at grunnforskningen er selve basisen for erkjennelsesprosessen, som stadig utvider grensene for vår viten. Samtidig blir grensene mellom grunnforskning og såkalt anvendt forskning stadig mer utydelige. Slik at grunnforskning i mange tilfeller kan vise seg å være den mest nyttige virksomhet man faktisk kan bedrive. Dette synet har vi allerede fått støtte til.

I tillegg ønsker vi en sterkere satsing på enkelte tematiske områder. Vi vil ha en langt tydeligere miljøprofil enn de foregående. Forskning er ett av de mest sentrale virkemidlene for å styrke miljøpolitikken. Det gjelder for å utvikle renere energi, bedre transportsystemer, en mer miljøvennlig olje- og gass virksomhet og videreutvikling av oppdrettsnæringen for å ta noen eksempler. Her vet vi at vi har sterke miljøer i dag, som vi ønsker å gjøre enda bedre. Andre områder vi vil trekke frem er marin forskning, helseforskning og bioteknologi. I Soria Moria-erklæringen sier Regjeringen at vi vil foreslå å oppheve totalforbudet mot forskning på befruktede egg, slik at vi kan ta del i de medisinske framskritt som bio- og genteknologi vil kunne skape. Her er det behov for en lovendring, blant annet for å avklare på hvilke vilkår utviklingen skal gå videre.

Dette er målsettinger som danner grunnlaget for vårt internasjonale samarbeid, og for deltakelsen i det europeiske forskningssamarbeidet. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å gjøre norsk forskning enda mer internasjonal. Uansett hvor høye mål den nye regjeringen setter seg for kunnskapsområdet, vil Norge neppe kunne stå for mer enn om lag en halv prosent av verdens samlede forskningsinnsats. Vi må derfor ha forskere som kan delta i den internasjonale kunnskapsutviklingen, og som kan hente ny kunnskap og teknologi utenfra. Samtidig må norske forskere bidra til å løse globale utfordringer som helse, miljø og fattigdomsspørsmål.

Som vel alle vet, vil denne regjeringen ikke sende en søknad om norsk medlemskap i EU, men fortsatt basere vårt forhold til EU på EØS-avtalen. Norge er tjent med et tett samarbeid med EU innen en rekke områder. Men, vi ønsker å være tydeligere overfor EU når norske interesser utfordres og utnytte de mulighetene EØS-avtalen gir for dette bedre. Vi ønsker også en mer aktiv europapolitikk og å trekke flere med i EU-debatten.

Forskning er faktisk ett av områdene hvor Norge har tettest samarbeid med EU. Dette er det full tverrpolitisk enighet, også i mitt parti, om å fortsette. Norsk forskning er styrket gjennom mer enn ti år som fullverdig deltaker i de europeiske rammeprogrammene for forskning. Norge og EU deler de samme samfunnsmessige utfordringene og har mange av de samme prioriteringene innenfor forskningspolitikken. Gjennom disse årene har Norge også bidratt til å utforme EUs forskningspolitikk. Vi har kommet med politiske innspill før nye rammeprogram vedtas, og deltar i en lang rekke ekspertkomiteer. Samtidig har evalueringen av vår deltakelse i det femte rammeprogrammet pekt på behovet for å koordinere nasjonale forskningsstrategier med de europeiske for å få til et enda bedre utbytte av deltakelsen vår.

Både departementet og Forskningsrådet legger dette til grunn for vårt daglige arbeid med EU-forskningen; EU-samarbeidet er viktig og nyttig for norsk forskning, men vi kan fortsatt utnytte det bedre,og få til bedre samspill med nasjonale satsinger. Departementet vil derfor, i tråd med anbefalingene i forskningsmeldingen, gjennomføre en bred prosess for å se om vi utnytter vår deltakelse i rammeprogrammet godt nok. Er vi godt nok organisert for å oppnå våre politiske målsettinger? Søker vi nok, og søker vi innefor de riktige områdene? Dette er spørsmål vi må finne svar på.

Neste taler i programmet vil ha en gjennomgang av norsk deltakelse i det sjette rammeprogrammet så langt. Jeg vil derfor ikke si noe om det nå, bare at det er interessant statistikk. Det er også gledelig at norske forskere har undertegnet kontrakter med EU for et beløp som er omtrent like stort som det vi betaler inn.

I dag er vi her for å diskutere forslaget til nytt rammeprogram. Da dette ble lagt fram i april, vakte det oppsikt av flere grunner. For det første foreslo Kommisjonen nesten en dobling av rammeprogrammets årlige budsjett, med en totalramme på 73 milliarder € over sju år. Dette viser hvor stor vekt Kommisjonen legger på forskning som motor for vekst og sysselsetting. EU har tydelige ambisjoner for dette. Den andre store nyheten var forslaget om å opprette et europeisk grunnforskningsråd. Jeg er sikker på at mange er spente på å høre William Cannell fra Kommisjonen komme nærmere inn på dette. For øvrig var forslaget til det syvende rammeprogrammet i stor grad basert på kontinuitet fra det gjeldende rammeprogrammet. Både når det gjelder virkemidler og tematiske satsingsområder.

Fra norsk side har vi gitt tre skriftlige innspill til EU så langt i prosessen, basert på en bred nasjonal høring. Vi har her støttet hovedlinjene i Kommisjonens forslag. Samtidig etterlyste vi en sterkere satsing på marin og maritim forskning. Dette har vi delvis fått gjennomslag for. Vi er nå i ferd med å samle innspill til Kommisjonens forslag til særprogrammer, for å kunne komme med et nytt innspill på nyåret. Vi håper så mange som mulig av dere kommer med innspill til prosessen, i dag og senere.

Nå vet vi jo at prosessen i EU ikke går helt på skinner. Før EU har blitt enige om sitt langtidsbudsjett, som blant annet angir størrelsen på det syvende rammeprogrammet, er det vanskelig å si hvilke prioriteringer som må gjøres i forhold til Kommisjonens opprinnelige forslag. Foreløpig har ikke den opprinnelige framdriftsplanen sprukket. Hvis en slik situasjon skulle oppstå, vil vi selvsagt være enda mer aktive for å ivareta norske interesser. Da er det godt og betryggende å vite at vi har bred ekspertise i norske forskningsmiljøer å trekke på.

Jeg synes det er all grunn til å gi Norges forskningsråd stor honnør for den innsatsen de legger ned i å arrangere møter av den typen vi har i dag. Norges forskningsråd reiser land og strand rundt for å trekke forskningsmiljøene inn i det europeiske samarbeidet. Vi ser at det nytter. Ett bevis er at norske forskere samarbeider med kolleger fra mer enn 80 land gjennom rammeprogrammet. Et annet er at interessen er så stor for dette informasjonsmøtet. Interessen for forskning og forskningspolitikk har økt de senere årene, mye takket være Norges forskningsråd. For meg er det hyggelig å få delta på dette, og jeg ser fram til å ha en god dialog med dere også i framtiden.

Lykke til med seminaret!