Det er vanskelig å skille mellom religiøs forkynnelse og formidling av tradisjon og vår felles kulturarv. Det forstår jeg godt. For mange henger også disse to delene tett sammen. Men det er en forskjell mellom å lære om religiøse ritualer i skolen og å utøve dem.

Av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Når VGs leder 18. november øyensynelig angriper mitt standpunkt om religiøs utøvelse i skolen, er faktum at lederen angriper sin egen førsteside fra torsdag. I lederen advarer VG meg mot å forby bruk av tekster med kristent innhold i skolen. Ordet "forby" var det VG selv som fant på. Det sa ikke jeg, noe som kommer tydelig fram i selve saken som sto på trykk torsdag.

På en forespørsel fra avisen – altså ikke et utspill fra meg – svarer jeg at daglig bruk av bordbønn ikke er i samsvar med opplæringsloven og FNs menneskerettskomités generelle vurderinger av KRL-faget i fjor. Men det er forskjell på å lære om religiøse ritualer i skolen og å utøve dem. Å lære om bordbønner, andre bønner og religiøse tekster hører selvsagt hjemme i skolen, både for å gi kunnskap og for å formidle den norske kulturtradisjonen. Det er noe annet enn å utøve bordbønn i skolen. Når bordbønn skjer hver dag i forbindelse med felles måltid i klassen, er det ikke å lære om, men å delta i et kristent ritual. I den sammenheng vil det være så godt som umulig å gi unntak som ikke diskriminerer enkeltbarn. Derfor må dette opphøre.

Vi går nå inn i en av de viktigste høytidene for de fleste av oss, julen. Dette er en tid hvor vår felles kulturarv og tradisjon har en sterk forankring. La meg derfor slå fast at det er i orden med julesanger og adventsstunder i skoletiden som en markering av den kulturelle siden ved høytiden jul. Men det må ikke ha en form som gjør det til religiøs utøvelse.

Det samme gjelder julegudstjenester i skoletiden. Så lenge det er mulig å gi elever unntak på en måte som ikke virker diskriminerende er det i orden. Slike enkeltstående arrangementer planlegger skolen i samarbeid og forståelse med hjemmet.

Innlegget stod på trykk i VG 22.november 2005.