Historisk arkiv

Åpning av faglig-pedagogisk dag UiO

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Statsråd Djupedals tale ved åpning av faglig-pedagogisk dag ved Universitetet i Oslo.(03.01.06)

Åpning av faglig-pedagogisk dag ved UiO

Arrangør er Universitetet i Oslo, UNIVETT. Tirsdag 03.01.06, Universitetet i Oslo, Sophus Lies auditorium.

Vel overstått julefeiring. Juleribben skal i dag byttes ut med hjernegymnastikk og refleksjon.

Jeg er glad for å kunne starte det nye året med å delta på denne åpningen av Faglig-pedagogisk dag ved Universitetet i Oslo. Dette er faktisk også mitt første besøk på Universitet i Oslo som Kunnskapsminister- og jeg er glad for å starte 2006 sammen med så mange lærere og skolefolk.

Faglig-pedagogisk dag er et blitt en tradisjonsrik møteplass for å utveksle kunnskap. Nettopp slike møter mellom kunnskapstørste lærere og dyktige formidlere av ny kunnskap er en sentral forutsetning for å lykkes med Kunnskapsløftet. Uten engasjerte, oppdatere og reflekterte fagpersoner vil den grunnleggende hensikten med reformen i grunnopplæringen ikke kunne oppfylles.

Når Universitetet i Oslo igjen inviterer til Faglig-pedagogisk dag, er det et tegn på at det tar sitt ansvar som lærested og som etterutdanningsinstitusjon på alvor. Det er blitt meg fortalt at det faktisk er 21. gang UiO arrangerer denne dagen – imponerende! Som tidligere år er det et utrolig bredt og spennende program deltakerne kan velge i. Det kreves grundig planlegging og velvilje fra alle hold for å kunne legge til rette for et slikt arrangement. Programmet viser at et stort antall fagfolk fra samtlige fakulteter, med unntatt medisin, er mobilisert for å dele sin kunnskap.

Det er mange foredrag jeg gjerne skulle hørt på i dag, og jeg ville hatt problemer med å velge hvilke. Ut fra den debatt som har vært ført om læreplaner i den seinere tid, har jeg merket meg blant annet ett av innleggene: En forunderlig tekst? Norskplanen som sjanger – historiske linjer og aktuelle perspektiver. Forhold som blir tatt opp i dette innlegget er blant annet:

Hva er en norskplan? Hvem "snakker" i denne teksten, og hvem "snakker” den til? Er tonen informerende, instruerende, krevende, appellerende, oppbyggelig, visjonær? "Husker" norskplaner hverandre? Er norskplanen norsk?

Slike spørsmål og andre vil stilles i foredraget om planer for skolens morsmålsfag fra de to siste hundreår. Dette er også interessant fordi jeg nå i januar vil motta en rapport om fremtidens norskfag bl.a. sett i lys av det flerkulturelle samfunnet Norge i dag er. Rapporten vi mottar er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe som ble nedsatt av departementet for drøyt et år siden. Jeg skulle forstålig nok gjerne lyttet til innlegget fra Torill Steinfeld i dag - og en rekke andre, men tiden strekker dessverre ikke til denne gangen.

Kunnskap

La med så si litt om vår skole- og utdanningspolitikk. Regjeringen vil videreføre og forsterke hovedlinjene i Kunnskapsløftet. Det betyr at jeg går inn for at reformen starter som planlagt i 2006 både i grunnskolen og videregående opplæring. Jeg legger et bredt kunnskapssyn til grunn i det videre arbeidet:

  • Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:
  • Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon
  • Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse
  • Og, ikke minst, kunnskap er evnen til å stadig kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet.

Dette er jo også kjernen av hvorfor vi er her i dag – tilegnelse av ny kunnskap, refleksjon, og forhåpentligvis gir foredragene i dag dere noe som dere tar med tilbake til skolen, til kollegiet. Noe å snakke om, drøfte og forsøke å overføre til egen virkelighet på deres skole.

Kunnskap, mangfold, arbeidsglede, mestring og fellesskap skal prege den nye fellesskolen. Dette vil få praktiske konsekvenser for politiske prioriteringer og avgjørelser i tiden framover.

Universitets tilbud til lærere

Lærere blir ikke bare utdannet på høyskolene slik vi noen ganger kan få inntrykk av når man snakker om lærerutdanningen. Universitetene har skapt gode lærerutdanningsløp de siste årene. Disse viser seg å være ettertraktede studietilbud med mange dyktige søkere, og departementet har derfor tildelt UiO 85 nye studieplasser i lærerutdanningen fra 2006.

De nye utdanningene gir oss høy kvalifiserte lærere på områder der vi ikke får særlig tilgang fra høyskolene. Dette gjelder blant annet for realfag og språkfag.

Universitetet har jobbet ansvarsfullt med realfag de siste årene, og rekrutteringen til slike tilbud i lærerutdanningen synes å gå i en mer positiv retning. Dette er et område vi virkelig vil trenge flere dyktige lærere etter hvert som mange av dagens lærere om få år vil være gått av med pensjon. Jeg er veldig opptatt av at vi skal lykkes i dette arbeidet, og kan forsikre dere om at dette området vil ha stort trykk fremover. Allerede på fredag skal jeg til Trondheim og bl.a. besøke NTNU og en barneskole for å se nærmere på realfagssatsingen der oppe. Jeg gleder meg til å lytte til og lære av fagfolk på universitet og skole!

Universitetet har også et nasjonalt viktig ansvar når det gjelder annet fremmedspråk. Noen har kritisert oss for vår politikk på dette området. Jeg har gjentatt det mange ganger: Jeg ønsker ikke å svekke vår nasjonale kompetanse i fremmedspråk. Men elever er forskjellige, og vi må ta hensyn til de elever som ønsker å utvikle sine kunnskaper og ferdigheter gjennom andre fag i en skole som er obligatorisk for alle. Derfor har Regjeringen bestemt at 2. fremmedspråk i grunnskolen ikke skal være obligatorisk. I det videre arbeidet på dette fagfeltet må både skole og universitet vektlegge å gjøre andre fremmedspråk til et interessant og nyttig alternativ for elevene.

Dette betyr at vi trenger kvalifiserte språklærere. Her er det universitetene som vil måtte være ”hovedleverandører” enten det er gjennom de nye integrerte lærerprogrammene, ved at studenter som har tatt rene fagstudier tar PPU etterpå, eller ved videreutdanning av lærere som alt arbeider i skolen.

To program for kunnskapsutvikling og erfaringsspredning i skole og lærerutdanning

Før jeg avslutter vil jeg kort si litt om to store program vi nå iverksetter som jeg håper og tror flere av dere som er her i dag vil delta på.

Det første er Program for skoleutvikling. Målet med dette programmet er å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og større faglig og sosial fremgang for elevene. Kjernen i programmet er praktisk forbedringsarbeid på skolene, og vi vil ha med alle typer skoler i programmet – ikke bare de skolene som har kommet lengst.

Vi tar sikte på å bruke 100 mill. kroner på dette over en fireårsperiode. Utdanningsdirektoratet administrerer programmet, søknadsfrist er 1. mars og det er skoleeier som må være søker. Mer informasjon kan dere finne på www.udir.no/skoleutvikling og det er også mulig å få hjelp til søknadsskrivingen.

Det andre programmet jeg har lyst til å nevne, er forskningsprogrammet Praksisrettet FoU i grunnopplæringen og lærerutdanningen. Også dette programmet går over 4 år, men dette administreres av Norges Forskingsråd (NFR). Kjernen i dette programmet er FoU-arbeidet i lærerutdanningene, bedre sammenhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving og bidra til at forskningsbasert kunnskap tas i bruk.

Målgruppene er lærerutdannere, lærerstudenter, skoleeiere (kommuner og fylkeskommuner), skoleledere og lærere i grunnopplæringen. Prosjektansvarlig må være en institusjon med ansvar for lærerutdanning.

Programmet har tre prioriterte forskningsområder.

  1. Det første er Læringsprosesser og læringsutbytte, som har tilpasset opplæring som sentralt innhold, i tillegg til fagdidaktiske utfordringer innenfor og på tvers av skolefag.
  2. Det andre er Organisering for læring, som har innretning mot organisasjons- og ledelsesformer på ulike nivåer i skolen, skole/hjem-samarbeid, og forskjellige sider ved det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.
  3. Det tredje prioriterte forskningsområdet er Yrkespraksis og lærerutdanning, hvor søkelyset særlig rettes mot lærerutdanningenes praksisrelevans, bl.a. ulike praksisformer i lærerutdanningene, oppfølging av nyutdannede lærere, og lærerstudenter som deltakere i FoU-arbeid.

Til dette programmet har vi satt av totalt 92 mill kr over fire år, perioden 2005-2008. Mer info finner dere på www.forskningsradet.no

Jeg forventer meg mye ut av disse programmene – og oppfordrer dere til å se nærmere på disse!

Avslutning

Helt til slutt; Vi vet alle hva enkeltlærere har betydd for oss. Den gode lærer som veileder og fagperson, som nærværende voksen og rådgiver. Vi finner det i samtaler, i dagliglivets fortellinger - i litteraturen – og hver enkelt av oss i vårt individuelle minne om helt formende skoleår.

At så mange i dag møter fram for å få faglig påfyll, bekrefter det gode inntrykk de fleste av oss har av norsk lærerstand som en yrkesgruppe som tar sine faglige kvalifikasjoner på alvor, som er interessert i ny viten og nye fagområder for på denne måten å kunne videreutvikle skolen.

For lærere er det nødvendig med en mulighet for faglig oppdatering. For UiO er det viktig å få møte brukere av forskning. Jeg ønsker alle lykke til med resten av denne faglig-pedagogiske dagen og håper det bidrar til fruktbare refleksjoner.

Takk for oppmerksomheten!