Kunnskapsminister Øystein Djupedals tals på konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanningen. Høgskolen i Sør-Trøndelag, NTNU, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronnings Mauds Minne er arrangører. 24. april 2006, Trondheim.

Godtfolk! Alltid hyggelig å være på sine hjemmetrakter! Og i dag på en konferanse for dere som utdanner kanskje verdens viktigste yrkesgruppe – lærerne. Takk for invitasjonen, og for den jobben lærerutdanningsmiljøene i Trøndelag gjør som arrangør av konferansen.

I Dagsavisen gis i dag norsk allmennlærerutdanning strykkarakter, på bakgrunn av midtveisrapporten fra NOKUT. Dette er ikke overraskende, men det er alvorlig. Vi har allerede gjort noe med kvaliteten, blant annet gjennom å innføre opptakskrav. Men mange andre funn i midtveisrapporten, som at studentene bruker lite tid til studiene og at det er stort frafall fra utdanningen er signal som vi må ta alvorlig. Departementet vurderer tiltak for å gjøre lærerutdanningene bedre, institusjonene bedre og studentene bedre. Det er et dramatisk oppslag i avisen i dag, og mye tyder på at allmennlærerutdanningen ikke er god nok. Det var også bakgrunnen for at Kunnskapsdepartementet ba NOKUT om å evaluere utdanningen.

Innledning – kort om kunnskapens betydning

Det har blitt estimert at humankapitalen utgjør rundt 80 pst. av den norske nasjonalformuen. Investeringene i kunnskap og utdanning øker i Norge. Vi satser blant annet stort gjennom Kvalitetsreformen innenfor høyere utdanning, Kunnskapsløftet for grunnutdanningen og Barnehageløftet for barnehagesektoren.

Finansministeren la, i budsjettpresentasjonen, frem hva som egentlig er landets formue – som den første ministeren i landets historie. Det som først og fremst er vår formue er det vi har i hender og hode. Investering i kunnskap er noe av det viktigste arbeidet vi gjør.

Kunnskap er drivkraften i samfunnet. Det er kunnskapen som skal sikre vår fremtid - og som Kunnskapsminister har jeg flere ganger presisert at jeg vil legge et bredt kunnskapssyn til grunn for mitt arbeid framover. Dette fordi vi tror at kunnskap og kompetanse er et resultat av erfaring og læring både i og utenfor skolen.

Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning – men det er også dannelse, kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon, kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål og det å stadig kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom hele livet. Det vil si å bevare nysgjerrighet og utforskertrang, og ønske om å sprenge grenser.

Kunnskap er den viktigste innsatsfaktor i alle europeiske land. Den danske minister fortalte meg om nylige gjennomførte fremtidsstudier som er gjort i Danmark, der temaet var: Hva skal Danmark leve av i fremtiden? Av 333 fremlagte forslag dreide 185 seg om kunnskap. Jeg er ikke nødvendigvis enig i alle forslagene, men det sier noe om fokuset som er på kunnskap. Det er ikke bare vi som ser at kunnskap er nøkkelen til fremtiden. Alle jakter på de ”lure løsningene”, som er innovasjons- og kunnskapsbaserte og forutsetter høy kom­pe­tanse og effektiv organisering. Vi skal ha som ambisjon å følge de beste. Men vi skal også ha et utdanningssystem som fremmer sosial likhet og forebygger utstøting. Det er ikke bare en moralsk målsetting, men en forutsetning for å utnytte landets samlede kunnskapsressurser. Utdanning skal gi mennesker mulighet til å bygge sitt eget liv.

Lærerens betydning i Kunnskapsløftet

Alle, uansett hvor vi kommer i verden, vet hva en lærer er. Uavhengig av verdensdeler, nasjoner eller kulturer, eksisterer det fortellinger om læreren.

Mange av dere kjenner sikkert til "På skråss" – Simon Flem Devolds spalte i Aftenposten. Forleden kunne man lese to små innlegg jeg har lyst til å lese for dere. Begge sier noe om hva læreren faktisk betyr.

Det første hadde overskriften Glad elev:

"Hei Simon! Jeg vil fortelle om dagens helter. En av dem er læreren min. Og Simon, hun er så snill! Jeg er så glad i henne, nesten rart det går an bli så glad i en lærer. Det er ikke så mye som skal til vet du, for at man skal bli glad. Et lite vink, et strålende hei, en vittig kommentar, det holder i massevis! Og læreren min, hun ser så mye. Jeg tror hun ser mer enn det jeg gjør. Hun er min helt. På sitt lille, snille vis. Klem glad elev."

Det andre innlegget jeg vil dele med dere hadde overskriften Glad lærer:

"Simon! I går kalte én av elevene meg for bestemor. Alle begynte å le, jeg og. – Er du glad i bestemoren din, spurte jeg. – Kjempeglad, svarte hun. Da er jeg glad for å ha blitt kalt bestemor, sa jeg. Flere av elevene smilte, og fortsatte med arbeidet sitt. Hilsen Anne, læreren til en "krem"-klasse."

To små historier som sier mye, mener jeg. Noen vil kanskje si at jeg er litt vel "bløthjertet" når jeg trekker frem disse. Men jeg tror det forteller noe essensielt om det å være lærer. Men i tillegg til denne kompetansen til omsorg og blikk for den enkelte, skal læreren også ha faglig innsikt og formidlingsevne. En oppgave som kan framstå som overveldende, men som også kan gi en belønning de færreste er forunt å oppleve i sitt arbeid. Læreren kan bli så uendelig viktig i barns liv. På bakgrunn av avisinnlegget i dag, vil jeg her og nå gi en honnør til det arbeidet som utføres av mange dyktige lærere på alle nivåer i den norske barnehagen og skolen.

Barnehagene inn i KD – betydningen for lærerutdanningen (Lysark 4)

Jeg er glad og stolt over at vi nå har fått barnehagen inn i Kunnskapsdepartementet. Dette gir oss en unik mulighet til å ivareta og se sammenhenger fra barnehagen og gjennom hele utdanningsløpet. For lærerutdanningene ser vi samling under ett departement som en stor fordel.

På mine reiser rundt i landet får jeg også inntrykk av at et samlet utdannings-Norge også støtter dette.

Som skolen er barnehagen en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Barnehagen og skolen har det felles at de er sentrale institusjoner i barns liv, som skal samarbeide med foreldrene. Men de har hver sin egenart og oppgaveløsning. Det skal stå fast. Foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet styrker argumentet om å ivareta barnehagens egenart. Foreldrene setter først og fremst pris på at barnet får leke med andre barn, lærer å omgås andre, og at barnet får omsorg og trygghet fra voksne. Dette er en viktig grunn til at foreldre setter barnehagen høyt.

Vi har nylig lagt frem en ny rammeplan for barnehagen. Sentrale elementer fra grunnopplæringens planer er tatt med i den nye rammeplanen, men formulert forskjellig fordi barna er yngre. Å stimulere barns kreativitet, nysgjerrighet og lærelyst er like viktig for små barn som for elever i skolen. De grunnleggende kompetansene som vektlegges i skolen, er også en del av barnehagens arbeidsfelt, men med utgangspunkt i små barns forutsetninger. Også på bakgrunn av dette ser vi en felles organisering under Kunnskapsdepartementet som en stor fordel og som en mulighet til faglig utvikling.

Den nye rammeplanen for barnehagen er fleksibel og gir rom for spontanitet og barns medvirkning. Dette stiller store kompetansekrav både til førskolelærerutdanningen og til den enkelte førskolelærer. Høyskolene som gir førskolelærerutdanning, har allerede tatt tak i de utfordringene den nye rammeplanen for barnehagen gir, og har avholdt – eller skal avholde - regionale seminarer for sine ansatte om rammeplanen og konsekvenser for førskolelærerutdanningen. Jeg er glad for entusiasmen miljøene viser, og jeg ser frem til det videre arbeidet og samarbeidet om Barnehageløftet. Vi er inne i et av – ja, kanskje det største – løftet for barnehagene.

Forskning

Det er lovfestet at undervisningen i våre høyere utdanningsinstitusjoner skal være forskningsbasert. Det betyr ikke at alle faglig tilsatte ved universiteter og høyskoler skal basere all sin undervisning på sine egne forskningsresultater. Forskningsbasert undervisning betyr at kunnskapen undervisningen baseres på så langt som mulig skal være et resultat av forskning. Det innebærer at de høyere utdanningsinstitusjonene ikke bare selv skal være forskningsinstitusjoner, men at de også skal ha kompetanse til å lete fram relevante forskningsresultater. Dette stiller krav til at vi har tilgjengelig og relevant forskning.

Det har vært igangsatt mange forskningsprogram for å øke kunnskapstilfanget for skolen og for lærerutdanningene; som strategiske høgskoleprogram, Kunnskap, utdanning og læring og Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøving - bare for å nevne noen. Jeg er glad for den store interessen det har vært for det nye forskningsprogrammet "Praksisrettet FoU i grunnopplæring og lærerutdanning". Det har kommet hele 70 søknader til programmet, som skal fremme FoU-arbeidet i lærerutdanningene, bedre sammenhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving og bidra til at forskningsbasert kunnskap tas i bruk. Jeg er også glad for å se at presentasjon av mange spennende FoU-prosjekter står på konferanseprogrammet de neste to dagene.

Utvikling

Men i alt fokus på forskning, så må man ikke glemme vekten på U’en i FoU-arbeidet! U’en i FoU er sentral og må ivaretas i sin egen rett, og ikke som en slags B-variant av forskningen. U’en står tross alt for utvikling! Det er i menneskets natur å utvikle seg – den som ikke utvikler seg står stille.

Kompetanseutvikling

Regjeringen viderefører den sterke satsingen på kompetanseutvikling som det er lagt opp til i Kunnskapsløftet – og som det hele tiden har vært tverrpolitisk enighet om. Strategien "Kompetanse for utvikling" krever en samordnet innsats fra alle som har et medansvar for kompetanseutvikling i grunnopplæringen. Gjennom "Kompetanse for utvikling" bevilger staten store midler direkte til skoleeierne for kompetanseutvikling av skoleledere, lærere, instruktører og andre ansatte i grunnopplæringen. I fjor 300 mill kr - i år 375 mill kr.

Utdanningsdirektoratet har fått ansvar for et stort utviklingsprogram; "Program for skoleutvikling". Målet med dette programmet er å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og større faglig og sosial fremgang for elevene, ved å forbedre organisasjonens virkemåte og fremme samhandling i kollegiet. Dette er kunnskap som også bør inn i grunnutdanningen til lærerne.

Også for barnehagen skal det utarbeides en egen kompetanseplan over flere år. For inneværende år er det satt av 50 mill. kroner. Midlene skal fordeles på 4 hovedområder:

• Implementering av rammeplanen for barnehagen
• Kompetanseutvikling
• Praksisrettet forsking og utviklingsarbeid
• Utredning og kartlegging

Av de 50 mill. vil 26 mill. kroner gå til praksisretta forskning og utviklingsarbeid. Halvparten med vekt på forskningen, og midlene kanaliseres derfor via Forskningsrådet. Den andre halvparten går til FoU med vekt på utvikling. Midlene vil bli fordelt via fylkesmennene, som har hatt en aktiv rolle i forhold til kvalitetsutvikling i barnehagesektoren i mange år. De har derfor god kjennskap til kompetansebehov ute i kommunene, og mange har et godt samarbeid med høgskolene som tilbyr etter- og videreutdanning.

Av andre tiltak vil jeg trekke fram økt satsing på PUB-studiet – en videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagene. Det er lagt inn 3 mill. kroner til dette tiltaket i år.

Noen grupper barn skal vies særlig oppmerksomhet i kompetanseplanen. Det er bevilget midler til opplæring og utviklingstiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Det skal iverksettes lokalt utviklingsarbeid for å bedre tverretatlig samarbeid og kompetanse til beste for barn med nedsatt funksjonsevne eller andre særskilte behov for tilpasset omsorg og opplæring.

Likestilling

Men for å sikre kunnskapsutviklingen må befolkningens talenter brukes best mulig. I et slikt perspektiv blir både likestilling og bred rekruttering til utdanningene viktig.

Den forrige regjeringen vedtok en handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004- 2007. Regjeringen har styrket dette arbeidet, og vi har tredoblet bevilgningen for 2006. Vi ser likestillingsarbeidet som et viktig ledd i arbeidet for kvalitet og mangfold i barnehagesektoren. Tidligere i år besøkte jeg Dronning Maud Minne Høgskolen her i Trondheim. På førskolelærerutdanningen har det tidligere ofte vært slik at de få mennene som søker denne utdanningen har blitt plassert på hver sin avdeling. Dette har vært en av grunnene til frafall av menn gjennom studiet. Dronning Maud Minne har plassert mennene i samme gruppe og ser en klar tendens til at menn velger å bli i, og fullføre studiet. Så enkle tiltak er ofte gode bidrag i å snu en negativ utvikling.

Jeg vil sterkt understreke høykolenes ansvar for å fremme likestilling i barnehagene. Særlig etterlyser jeg forskning som kan understøtte undervisningen og praksisrettet forskning som kan gi barnehagene hjelp i den pedagogiske utviklingen.

Data viser at gutter skårer dårligere enn jenter på en rekke undersøkelser og tester i skolen. Dette er bekymringsfullt. Selv om det isolert sett er bra at jenter gjør det godt på skolen, så må vi også her ha målrettede gode tiltak og da trenger vi igjen oppdatert forsknings- og utviklingsarbeid som kunnskapsgrunnlag. Hvordan skaper vi en skole med utfordringer og like muligheter både for jenter og gutter? Hvordan skape en skole som gjør at også guttene blir vinnere?

Stortingsmelding om sosial utjevning

Jeg har også lyst til å si noen ord om en ny stortingsmelding vi arbeider med for fullt; en stortingsmelding om utdanning som verktøy for sosial utjevning. Jeg har stor tro på at denne meldingen, som vi vil legge frem til høsten, vil kunne gi oss en helhetlig analyse av hvordan ulikheter oppstår, videreføres og i noen tilfeller også forsterkes i de ulike delene av utdanningssystemet. Dessverre reproduserer vårt utdanningssystem sosial ulikehet.

Språk

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har et tilsvarende arbeid på gang – om arbeid og inkludering. Vi vet i dag at vi ikke er gode nok, og det er et bekymringsfullt stort frafall fra videregående skole.

Norge er i dag et flerkulturelt og flerspråklig samfunn. 30% av barna i Oslo-skolene har minoritetsbakgrunn. Betydningen av å utvikle kunnskap som sikrer at norsk skole møter denne situasjonen med kunnskap kan ikke understrekes sterkt nok! Her gjør mange utdanningsinstitusjoner, blant annet Høgskolen i Oslo, en god jobb når det gjelder å gi oss mer FoU-basert kunnskap og å teste ut ulike metoder for å arbeide med flerspråklige elevgrupper i skolen.

En fersk studie gjennomført ved Senter for atferdsforskning i Stavanger peker på at det er sterke sammenhenger mellom et barns språklige og sosiale kompetanse. Evnen til å kommunisere gjennom språk påvirker sosial mestring hos små barn. Forskning peker på betydningen av tidlig språkstimulering for leseferdighet og sammenhengen mellom språk og sosial deltakelse. Gode leseferdigheter er nøkkelen til videre utdanning, deltakelse i yrkesliv, demokrati og samfunnet for øvrig og kan derfor bidra til sosial utjevning. En elev som sliter med å lese og skrive, vil sannsynligvis slite med mange fag. Vi må sørge for at barna våre lærer å lese og skrive.

Språkferdigheter er av kritisk betydning for oss, og av den grunn opplever jeg den manglende rekrutteringen av lærere til annet fremmedspråk som bekymringsfull. Dersom ikke denne trenden snur, vil vi om få år oppleve en sterk mangel på lærere med denne kompetansen. Dette er en viktig kompetanse med tanke på økt internasjonalisering og globale markeder, og vi følger denne utviklingen nøye. Det er viktig at fremmedspråkmiljøene ved universitetene mobiliseres i arbeidet for å utdanne gode språklærere.

Vi ønsker å videreføre satsingen på 2. fremmedspråk. Vi har ikke ønsket at 2. fremmedspråk skal være obligatorisk, men jeg håper mange velger dette faget. Jeg ønsker ikke å svekke vår nasjonale kompetanse i fremmedspråk. Men elever er forskjellige, og vi må ta hensyn til de elever som ønsker å utvikle sine kunnskaper og ferdigheter gjennom andre fag i en skole som er obligatorisk for alle. I det videre arbeidet på dette fagfeltet må både skole og de høyere utdanningsinstitusjonene vektlegge å gjøre andre fremmedspråk til et interessant og nyttig alternativ for elevene.

Rekruttering til realfag

En annen utfordring er knyttet til realfagene. Jeg ser alvorlig på at utdanningen i realfag har hatt en svekkelse de siste 20 årene med svak rekruttering til høyere utdanning og arbeidsliv. Det er bred politisk enighet om at realfagene skal styrkes – både i utdanningssystemet og i forskningssektoren. Som kunnskapsminister mener jeg at det er riktig og viktig å satse på et mer forskningsintensivt næringsliv og å styrke realfagene. Den langsiktige negative utviklingen skal møtes med tiltak som retter seg mot hele kunnskapskjeden; fra barnehage og grunnskole til forskning og næringsliv. Vi har fått et økt fokus på realfagstenkning allerede i rammeplanen for barnehagen. Vi fører ikke skolens realfag inn i barnehagen, men heller barnehagens egenart inn i realfag. Lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter skal være utgangspunktet for å utvikle barnas matematiske kompetanse.

I skolen må elevene få en utdanning i realfag som både skaper interesse og har høy kvalitet. Vi har fått nye læreplaner, timetallet i matematikk er blitt økt i videregående opplæring og på barnetrinnet både i naturfag og matematikk. Vi trenger kompetente og inspirerte lærere som både kan sitt fag og som kan formidle det med entusiasme til elevene. Jeg er svært godt fornøyd med den innsatsen lærerutdanningsmiljøene her i Trondheim har gjort for å rekruttere og utdanne gode realfaglærere. Fra høsten igangsettes et prosjekt ved NTNU og kanskje også ved UiO – som vi har kalt leksehjelp for elever. Dette startes etter en modell fra Chalmers i Sverige og jeg har tro på at dette vil bidra til å øke interessen for realfag.

Avslutning

Det mest naturlige for et menneske er å lære. Dersom vil får til gode møter mellom teori og praksis, mellom forskning og utvikling, og vi verdsetter hverandres kompetanse, er jeg sikker på det er mulig å forløse og forsterke den lærings-kapasiteten som fins i hvert menneske.

Godt forsknings- og utviklingsarbeid blir ikke til i et vakuum. Ny forskning og utvikling bygger på eksisterende viten. Forskere og praktikere fra ulike miljøer og med ulikt utgangspunkt og ulik kunnskap utfyller hverandre ved å belyse samme tema fra ulike vinkler. Forskere og praktikere trenger hverandre som kunnskapskilder, inspiratorer, diskusjonspartnere – og ikke minst som konstruktive kritikere. De skal drive kunnskapsutviklingen fremover!

Min oppfordring til dere i dag er: Vær aktive, vær kritiske og vær kreative. Bruk mulighetene som finnes og søk mer kunnskap. Del kunnskapen og vær i utvikling!

Vi skal ha en lærende skole og en lærende lærerutdanning og vi skal bli bedre. Vi vil ha en lærerutdanning som er den beste i Europa. Vi vil rekruttere de beste studentene. Det man starter med i dag og ønsker å endre – tar det mange år før man ser resultater av. Vi har startet – og jeg er sikker på at vi om få år har en enda bedre lærerutdanning.

Lykke til med en viktig konferanse!