Statssekretær Åge R. Rosnes innlegg på konferansen ”Ta vare på

fornyelsen” i regi av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Høgskolen i Bergen, 8. mai 2006, Bergen.

Temaet som blir tatt opp i dag engasjerer. Er lærerstudentene kvalifisert til det yrket de skal inn i? Er lærerutdanningene gode nok? Oppslag i avisene de siste ukene viser at lærerutdanningen er stadig i fokus. Allmennheten stiller store krav til dem som skal bli lærere. Det skal vi være glade for.

For noen uker siden ga Dagsavisen norsk allmennlærerutdanning strykkarakter. Oppslaget kom på bakgrunn av midtveisrapporten fra NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen i 2005, ikke en internasjonal komité som avisene skriver. Da Norgesnettrådet i 2001 -2 evaluerte allmennlærerutdanningen ble det også pekt problemer, særlig knyttet til forholdet mellom teori og praksis. Etter den tid har vi gjort noen grep, men har de virket?

Vi har forsøkt å styrke kvaliteten, blant annet gjennom å innføre opptakskrav, endre studie­modellen og gi bedre mulighet for fordypning i fag. Vi har gitt midler til ulike tiltak for å styrke praksis og for å stimulere til at lærerutdannere blir bedre kjent med dagens skole og barnehage.

Har det gitt resultater? Det var bakgrunnen for at departementet ba NOKUT om å evaluere allmennlærerutdan­ningen på ny så kort tid etter.

Midtveisrapporten viser fortsatt for liten sammen­heng mellom teori og praksis. Mange andre funn i midtveisrapporten, som at studentene bruker lite tid til studiene, og at det er stort frafall fra utdanningen er også signal som må tas alvorlig. Her må høyskolene selv ta tak.

Mye tyder på at allmennlærerutdanningen ikke er god nok. Departementet vurderer hva vi kan gjøre for å gjøre lærerutdanningene bedre. Vi må ha oppdatert kunnskap før vi går videre. Vi venter derfor spendt på NOKUTs endelig rapport i september. Men høyskolene må allerede nå se hva de kan gjøre for å skaffe en bedre øvingsopplæring og stimulere studentene til bedre innsats både når det gjelder tidsbruk og læringsutbytte.

Dagens rapport
Med dette bakteppet er det desto gledeligere å få SINTEFs evalueringsrapporten Hjelp til praksis­spranget. Evaluering av veiledning av nyutdan­nede lærere, som blir offentliggjort i dag. Veiledning av nyutdannede lærere ser ut til å være et grep som styrker nye læreres kompetanse. Når rapporten slår fast at veiledningen av nyutdannede ”gir dem hjelp til den praktiske utøvelsen av yrket, til større selvtillit og til å løfte blikket ” gjør det inntrykk på oss som har ansvar for skole og barnehage. Dette har altså bidratt på en god måte rett inn i det som har vært en hovedkritikk mot lærerutdanningen.

Vi er glade og stolte over at vi nå har fått barne­hagene inn som del av Kunnskapsdeparte­mentets ansvar. Dette gir oss reell mulighet til å ivareta sammenhenger fra barnehagen til skole og gjennom hele utdanningsløpet. For lærerutdanningene ser vi samling under ett departement som en stor fordel. Det er spennende at dette prosjektet som er evalu­ert her, nettopp har fokusert på det som er felles med å være ny som lærer i barnehage, grunnskole og videregående opplæring.

Det er også gledelig at alle grupper lærere og skole- og barnehageledere vurderer veiledning av nyansatte som positivt og nyttig.

Internasjonalt
Det er ikke bare Norge som er opptatt av veiledning av nyutdannede. De fleste europeiske land har en eller annen form for ordning mellom utdanning og yrke. Men ordningene varierer mye. Det ser ut som den fornyede interessen mot de nyutdannede er knyttet til fire områder:

• Grunnutdanning for lærere forutsetter mer eller mindre et system for en gradvis introduksjon og støtte til nyutdannede lærere i deres første år (-ene) i yrket.
• Nyutdannede lærere forlater læreryrket etter kort tid. Veiledning kan bidra til at de blir i yrket.
• I mange land er man bekymret for at store grupper av lærere nærmer seg pensjonsalderen, og at det kan bli vanskelig å skaffe nok lærere i årene som kommer.
• En løpende debatt om utdanningen som gis, er i samsvar med de krav som stilles til lærere i yrkes­livet. Stadige reformer av skole og utdanning fører til endringer i kravet til hva lærere skal mestre. (Eurydice 2004)

Professor Kari Smith fra Universitetet i Bergen hadde et innlegg på FoU-konferansen i Trondheim sist uke. Der viste hun til en amerikansk unders­økelse som hadde funnet at mer enn 1/3 av nye lærere forlater yrket i løpet av de første 3 årene, og nesten halvparten i løpet av de første 5 årene. Selv om dette ikke er direkte overførbart til norske for­hold, så illustrerer det at vi kan løse noe av problemene med kvaliteten på lærerne gjennom å ivareta nye lærere på en god måte. Særlig med tanke på at undersøkelsen også viste at det var de dyktigste lærerne som hadde en tendens til å slutte i yrket.

Kan veiledning i den viktige fasen mellom utdan­ning og yrke hindre at gode lærere gir opp og for­later yrket, så er dette et viktig initiativ. Vi trenger lærere, vi trenger gode lærere: vi trenger de beste.

Fra student til yrkesliv
Å gå fra student til ansvarlig lærer er et avgjørende skritt. Det er utfordrende og spennende, men ofte også vanskelig. Det er mange sider ved læreryrket man først oppfatter når en selv må ta ansvar for de valgene en gjør. Utdanningen kan ikke gjøre alt slår SINTEF-rapporten fast. Noe må erfares og bearbeides etter at læreren får ansvar og selv må ta konsekvenser av sine løsninger på lang sikt. Det gjelder alle yrker. Ingen ingeniør får representere bedriften første dag på jobb, ofte tar det år før en kommer så langt. Men mange lærere blir kastet inn i yrket med alt ansvar fra første dag. Tenk på alle de nye førskolelærerne som blir styrere for en barne­hage fra dag én. De får ansvar for barn, pedagogisk opplegg, økonomi, samarbeid med foreldre og personal­ansvar for erfarne arbeidstakere. Eller en lærer som får fullt ansvar for en klasse/gruppe elever med forventning til disiplin og høye faglige krav.

Veiledning av nyutdannede lærere
I behandlingen av stortingsmeldingen St.meld. nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen. Om lærer­utdanningen….: støttet SV forslaget om at nyutdan­nede lærere skulle få veiledning gjennom første året etter avsluttet utdanning. Bakgrunnen var positive signaler fra prøveprosjektet i Oslo og Telemark. SV foreslo at Regjeringen skulle sørge for at denne ordningen tilbys alle nyutdannede lærere innen 2004, men dette forslaget fikk bare støtte fra Ap.

Departementet og senere Utdanningsdirektoratet, har siden høsten 2002 invitert lærerutdannings­insti­tusjoner til å søke prosjektmidler for å gjennomføre veiledning av nyutdannede lærere. Det er presisert i invitasjonsbrevene at veiledningsprosjektene må utvikles i nært samarbeid med skole- og barnehageeier, og fylkesmannsembetet, samt lærerutdanningsorganisasjoner og Kommunenes Sentralforbund (KS).

Fra 2003 har vi hatt veiledning av nyutdannede lærere spredd over hele landet, men det er ikke gitt til alle. Prosjektene dekker 16 fylker og omfatter 24 lærerutdanningsinstitusjoner. Ett av formålene med prosjektene er å utvikle gode modeller for oppføl­ging av nyutdannede lærere. Det er frivillig for kom­munene/fylkeskommunene å delta. Statusrapport fra desember 2005 viser at i 2005 fikk 565 nyutdan­nede lærere av totalt 3453 avgangsstudenter fra lærerutdanningene oppfølging via midler fra det nasjonale prosjektet ”Veiledning av nye lærere”. Det var 150 fra grunnskolen, 100 fra barnehagen og 70 fra videregående opplæring. Vi vet ikke hva de øvrige nye har fått av hjelp. Noen kommuner har et opplegg for alle nye tilsatte i kommunen, noen skoler/ barnehager har fadderordninger. Dette er bra. Ting kan gjøres på mange måter. For lærerne er individuell veiledning likevel viktig.

Evalueringsrapporten Hjelp til praksisspranget (SINTEF) skal legges fram senere i dag, så jeg går ikke inn på detaljer. Men jeg må få trekke fram noe av innholdet som vi som politikere særlig har merket oss.

• Positiv tilbakemeling fra de nyutdannede lærerne som har vært med. De som har vært med har hatt nytte av dette.
• Skole og barnehageledere ser også positivt på erfaringene fra veiledning av nye lærere.
• Vi merker oss er at både de nyutdannede selv og deres ledere (rektor og styrere) sier at de i hovedsak er fornøyde med den yrkesutdanningen de nye lærerne har fått. Dette gjelder både førskolelærere, allmennlærere og lærere i videregående opplæring. Med de medieoppslagene vi har hatt i det siste, og også med bakgrunn i det som kommer fram i NOKUTs midtveisrapport, er dette en interessant opplysning.
• Hva er dette? Kan det være noe i selve veiledningen: hvor refleksjon over egen praksis viser til teorien de har hatt i tid­ligere studium? Trenger nye lærere hjelp til å se at det de tidligere har lært er nyttig, og at det kan danne bakgrunn for det de gjør i hverdagen? Er dette en bevisst­gjørings­­prosess som andre lærere har gått glipp av?
• Arbeids- og ansvarsfordeling mellom arbeids­giver og høyskole varierer. Mange kommuner har vært med i prosjektet og gir positiv tilbakemelding, men ikke alle har takket ja. Vet de hva de går glipp av, eller har de ikke behov for den støtten høyskoler og universiteter kan gi? Eller er ikke høy­skolene gode nok i å gi tilbud lagt opp på skolens/barnehagens premisser?
• Rapporten viser et mangfold av lokale modeller for oppfølging og veiledning.

Kvalitet i opplæringen
Finansministeren la, i budsjettpresentasjonen, frem hva som egentlig er landets formue. Det har blitt estimert at humankapitalen utgjør rundt 80 pst. av den norske nasjonalformuen. Det som først og fremst er vår formue, er det vi har i hender og hode. Investering i kunnskap er noe av det viktigste arbei­det vi gjør.

Inves­teringene i kunnskap og utdanning øker i Norge. Vi satser stort gjennom Kvalitetsreformen innenfor høyere utdanning, Kunnskapsløftet for grunn­­opplæringen og Barnehageløftet.

Regjeringen er opptatt av kvalitet i all opplæring. Kunnskap er drivkraften i samfunnet. Det er kunnskapen som skal sikre vår fremtid -

Den viktigste forutsetningen for kvalitet i opplæringen er lærerne. De må kunne sine fag og kunne takle ulike situasjoner i skolehverdagen og kunne skape et godt læringsmiljø for alle elever.

Læreryrket er et givende, men meget krevende yrke, både faglig og i møte med mennesker. Hverdagen må planlegges, men er uforutsigbar. Ingen dag er lik. Opplæringssystemet er komplekst, fra barnehage til voksenopplæring. Vi trenger lærere med hver sin spisskompetanse. Til sammen skal de dekke opplæringens behov i alle fag, på alle trinn og til mange ulike oppgaver (f. eks. spesial­pedagogikk, rådgiving). Vi trenger et lærerkorps med kompetanse i forhold til det oppdraget de har fått i lover og læreplaner, slik at de kan planlegge læringsstrategier i samsvar med barn og unges alder og forutsetninger og skolens mål for fagene.

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Barnehagen og skolen har det felles at de er sentrale institu­sjoner i barns liv, som begge skal samarbeide med foreldrene. Men de har hver sin egenart og oppgaveløsning. Det skal stå fast. Foreldre er tilfredse med barnehagetilbudet. Det styrker argumentet om å ivareta barnehagens egenart. Foreldrene setter først og fremst pris på at barnet får leke med andre barn, lærer å omgås andre, og at barnet får omsorg og trygghet fra voksne. Dette er en viktig. I den nylig fremlagte Rammeplan for barnehagen er dette slått fast. Sentrale elementer fra grunnopplæringens planer er også tatt med i den nye rammeplanen, men formulert forskjellig fordi barna er yngre. Å stimulere kreativitet, nysgjer­rig­het og lærelyst er like viktig for små barn som for elever i skolen.

Å være lærer er det samme som å være i en livslang læringsprosess
Ett av kompetansemålene i rammeplanene for lærer­utdanning er endrings- og utviklings­kom­petanse. Dette markerer at grunnstudiet skal gi tilstrekkelig kompetanse til å ta fatt som lærer. Ferdige lærere har fortsatt et ansvar for egen utvik­ling og faglig oppdatering, for å delta i endrings­pro­sesser og i utviklingsarbeid i barnehager og skoler.

• Nye læreplaner i grunnopplæringen og ny rammeplan i barnehagen forutsetter stor kompetanse til endring hos lærerne. Nye studenter vil møte reformer og læreplanrevisjoner mange ganger i løpet av et langt yrkesliv.
• Endrings- og utviklingskompetanse vil si å kunne lese teori, ta imot rettledning, reflektere over praksis og kunne samarbeide og å endre atferd for å nå de målene som er satt.
• Her kommer veiledningen inn. Nye lærere må tilpasse seg en ny arbeidsplass, fadderordning er viktig. Men skal en ny lærer ha oversikt og overskudd til å vurdere det de opplever i dagliglivet og sette dette inn i større sammenhenger, reflektere over egne erfaringen og sammenligne med andres erfaringer, så forutsettes det noe mer. En må rett og slett løfte blikket å se utover egen arbeidsdag med alle de akutte utfordringen som skal løses. Veiledning kan gi mer enn tilpasning til én arbeidsplass, en innlevelse i selve lærerprofesjonen på tvers av institu­sjoner. Det kan gi trygghet til å stå fast i sin egen jobb og samtidig kompetanse til refleksjon som grunnlag for utviklingskompetanse på sikt.

Lærerutdanningene kan ikke gi alt, men det er avgjørende at kvaliteten i lærerut­dan­ningen er god, og at kunnskapen er relevant.

Det er lovfestet at undervisningen i våre høyere utdanningsinstitusjoner skal være forskningsbasert. Det betyr ikke at alle faglig tilsatte ved universiteter og høyskoler skal basere all sin undervisning på sine egne forskningsresultater. Forskningsbasert undervisning betyr at kunnskapen undervisningen baseres på, så langt som mulig skal være et resultat av forskning. Det innebærer at de høyere utdan­nings­institusjonene ikke bare selv skal være forsk­ningsinstitusjoner, men at de også skal ha kompe­tanse til å lete fram relevante forskningsresultater. Dette stiller krav til at vi har tilgjengelig og relevant forskning.

Det har vært igangsatt mange forskningsprogram for å øke kunnskapstilfanget for skolen og for lærerutdanningene: Strategisk høyskoleprogram, Kunnskap, utdanning og læring (KUV) og Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøving - bare for å nevne noen. Jeg er glad for den store interessen det har vært for det nye forskningsprogrammet "Praksisrettet FoU i grunnopplæring og lærerutdanning". Det har kommet hele 70 søknader til programmet, som skal fremme FoU-arbeidet i lærerutdanningene, bedre sammen­hengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving, og bidra til at forskningsbasert kunnskap tas i bruk.

Jeg har også forstått at prosjektet veiledning av nyutdannede lærere og samarbeidet i nettverks­gruppen har ført til interesse for forskning på tvers av høyskoler og med nordiske kontakter.

Utvikling
Men i alt fokus på forskning, så må man ikke glemme vekten på U’en i FoU-arbeidet! U’en i FoU er sentral og må ivaretas i sin egen rett, og ikke som en slags B-variant av forskningen. U’en står tross alt for utvikling! Det er i menneskets natur å utvikle seg – den som ikke utvikler seg står stille.

Kompetanseutvikling
Regjeringen viderefører den sterke satsingen på kompetanseutvikling som det er lagt opp til i Kunnskapsløftet – og som det hele tiden har vært tverrpolitisk enighet om. Strategien "Kompetanse for utvikling" krever en samordnet innsats fra alle som har et medansvar for kompetanseutvikling i grunnopplæringen. Gjennom "Kompetanse for utvikling" bevilger staten store midler direkte til skoleeierne for kompetanseutvikling av skoleledere, lærere, instruktører og andre ansatte i grunn­opplæringen. I fjor 300 mill kr - i år 375 mill kr.

Utdanningsdirektoratet har fått ansvar for et stort utviklingsprogram; "Program for skoleutvikling". Målet med dette programmet er å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø, sikre større faglig og sosial fremgang for elevene, å forbedre organisasjonens virkemåte og fremme samhandling i kollegiet. Dette er kunnskap som også bør inn i grunnutdanningen til lærerne. Det er hyggelig å kunne konstatere at det er stor interesse blant skoleeiere over hele landet. Utdanningsdirektoratet har mottatt over 200 prosjektsøknader.

Også for barnehagen skal det utarbeides en egen kompetanseplan over flere år. Som del av Barnehageløftet vil Kunnskapsdepartementet fordele nær 60 mill bl a til forskning og utviklingsarbeid i barnehagesektoren i 2006. Midlene skal fordeles på 4 hovedområder:

• Implementering av rammeplanen for barnehagen
• Kompetanseutvikling
• Praksisrettet forskning og utviklingsarbeid
• Utredning og kartlegging

Av de 60 mill. vil 26 mill. kroner gå til praksisrettet forskning og utviklingsarbeid. Halvparten med vekt på forskningen, og midlene kanaliseres derfor via Forskningsrådet. Den andre halvparten går til FoU med vekt på utvikling. Midlene vil bli fordelt via fylkesmennene, som har hatt en aktiv rolle i forhold til kvalitetsutvikling i barnehagesektoren i mange år. Det har aldri tidligere vært satt av så mange midler på dette området.

Stortingsmelding om sosial utjevning
Vi arbeider for fullt med en stortingsmelding om utdanning som verktøy for sosial utjevning. Dess­verre reproduserer vårt utdanningssystem sosial ulikhet. Denne meldingen, som vi vil legge frem til høsten, vil kunne gi oss en helhetlig analyse av hvordan ulikheter oppstår, videreføres og i noen tilfeller også forsterkes i de ulike delene av utdanningssystemet. Dette må vi ta tak i.

Innvandrere i norsk skole
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har, i samarbeid med en rekke departementer, et tilsvarende arbeid på gang – om arbeid og inkludering. Vårt departement arbeider med å revidere vår egen handlingsplan for minoritets­språklige.

Norge er i dag et flerkulturelt og flerspråklig samfunn. 30% av barna i Oslo-skolene har to foreldre født i utlandet. Betydningen av å utvikle kunnskap som sikrer at norsk skole møter denne situasjonen med kunnskap kan ikke understrekes sterkt nok!

En fersk studie gjennomført ved Senter for atferdsforskning i Stavanger peker på at det er sterke sammenhenger mellom et barns språklige og sosiale kompetanse. Gode norskkunnskaper og leseferdigheter er nøkkelen til videre utdanning, deltakelse i yrkesliv, demokrati og samfunnet for øvrig og kan derfor bidra til sosial utjevning.

Søkning til lærerutdanningen
Det var en gledelig melding fra Samordna opptak i april. Søkningen til lærerutdanningene ved universiteter og høyskoler har gått opp, etter at antall nye allmennlærerstudenter falt i fjor. Vi vil at våre lærerutdanninger skal være blant de beste i Europa. Vi vil rekruttere gode studenter. Vi vil ta vare på de nye lærerne slik at de skal få en god start på et livslangt yrkesliv. Det man starter med i dag og ønsker å endre – tar det mange år før man ser resultater av. Omvendt sliter man med for­søm­melser i mange år. Vi har startet – og jeg er sikker på at vi om få år har enda bedre lærerutdanninger og en god overgang mellom utdanning og yrke.

Lykke til med en viktig konferanse!