Barnehagen i et livslangt læringsløp

Takk for invitasjonen! Det er spennende å komme til en kommune som har nådd et av regjeringens viktigste mål: full barnehagedekning.

Tromsø kommune har tatt et solid løft for å tilby barnehageplass til alle som ønsker det. Vedtaket om full dekning ble fattet i kommunestyret i februar 2004, og nå er dere i mål – i hvert fall så langt. Det var et viktig og dristig vedtak. Dristig fordi kommunen våget å tenke utradisjonelle løsninger, samtidig som miljøhensyn og barnas beste skulle stå i fokus.

Politikerne har vært sterkt involvert i barnehagearbeidet, ikke bare som beslutningstakere, men også som aktive oppfølgere. Politikerne har vært representert i utvalg som har utredet barnehagebehovet og i oppfølgingsgrupper - og de har forsikret seg om at det ikke stopper opp noen plasser. På rekordtid har kommunen fått full dekning gjennom planmessig arbeid basert på samhandling, kreativitet og tydelige fokus. "Modellbarnehagene" har blitt et begrep i Tromsø.

Forleden dumpet det inn en e-post til statsråden fra en barnehagemor i Tromsø som hadde lyst å skryte av kommunen. Brevet var til ordføreren, men også statsråden fikk ta del i hennes positive erfaringer med barnehagene i kommunen. Hennes argument var bl.a. at politikerne alltid får høre det når ting ikke fungerer – men sjelden når ting er bra. Jeg siterer fra brevet: "Hver dag blir barna mine mottatt av kloke, engasjerte, morsomme, trygge, kunnskapsrike og tydelige voksne. Det er dette engasjementet som gjør at ungene stortrives i barnehagen, de blir hørt og sett hver eneste dag. Og det er dette som gjør meg trygg som barnehageforelder. Jeg er stolt av å bo i en kommune som driver verdens beste barnehager. "

Barnehagens betydning i et livslangt læringsløp
Vi vet at barnehageerfaring er viktig for utvikling av sosial kompetanse. Vi vet at det lønner seg å sette inn eventuelle tiltak tidlig. Grunnlaget for en positiv utvikling i skolen legges i førskolealder. Barn som har problemer og særlige behov av ulike slag, har ekstra utbytte av å gå i barnehagen.

Å beherske språket i et samfunn er avgjørende for å kunne delta aktivt i fellesskapet og lykkes i utdanning og arbeidsliv. Når Regjeringen satser så sterkt på utbygging av barnehager – og når ansvaret for barnehagepolitikken er flyttet inn i Kunnskapsdepartementet – er det også fordi vi ønsker et bredt utdanningssystem som inkluderer og gir støtte til alle.

En rapport som Vibeke Aukrust ved Universitetet i Oslo har utarbeidet, konkluderer med at barn som mottar god språkstimulering i førskolealderen får et bedre utgangspunkt for livslang læring enn barn som ikke mottar tilsvarende stimulering. Det understreker betydningen av å se barnehagen som grunnmuren i utdanningsløpet. Rapporten viser også at barnehager som tilbyr et godt språkmiljø, kan snu læringsforløpet slik at barn starter i skolen med andre forutsetninger enn de ellers ville gjort. Barn som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker kan profittere på tilstrekkelig læringsstøtte i barnehagen.

De fleste barn har i dag barnehageerfaring før de begynner på skolen. Barnehagens betydning som pedagogisk institusjon er derfor større enn noen gang. Den nye barnehageloven har gitt barnehagene et krevende og omfattende samfunnsmandat. La meg sitere fra denne: Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for livslang læring. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Som Tromsø kommune sier i flere av sine plandokument: Barnets viktigste virksomhet er lek - uten å leke lærer ikke barn.

§ 3 i den nye barnehageloven sikrer barns rett til medvirkning:

• Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
• Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.
• Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Barns rett til medvirkning er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr. 1. Barna har rett til å uttrykke seg og bli hørt, men de skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Det er de voksne som har ansvaret. Barn utrykker seg på ulik måte – avhengig av alder og modenhet. Barns rett til medvirkning krever kompetente voksne som har gode og oppdaterte kunnskaper om og respekt for barn. Rammeplanen og et eget temahefte vil gi veiledning om hvordan barns rett til å uttrykke seg skal ivaretas, og årsplanen må konkretisere barnehagens arbeid med å sikre barns medvirkning.

Regjeringas barnehagemål
Regjeringas mål er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Når full barnehagedekning er nådd, vil Regjeringen innføre en lovfestet rett til plass i barnehage.

Vi vil samtidig arbeide for

• å øke rekrutteringen til førskolelærerutdanningen

• å prioritere kvalitet og innhold og tenke helhetlig om utdanning, og samtidig ivareta barnehagens pedagogikk og tradisjon
• likeverdige lønns- og arbeidsforhold for ansatte i private og kommunale barnehager.

2006 vil bli et merkeår for barnehagene. Maksimalprisen ble senket til 2 250 kr fra 1. januar. Vi har et ambisiøst mål om 11 000 nye heltidsplasser i år. Ny barnehagelov trådte i kraft fra 1. januar, og rammeplanen fastsettes 1. mars og trer i kraft 1. august.

Kvalitet og innhold
Barnehagen er barnas start på den livslange læringen. Det betyr ikke at barnehagen primært er en "før-skole". Barnehagen har og skal fortsatt ha sin egenart, basert på lek, omsorg og læring. Samtidig krever omfattende reformer, nye brukergrupper og mål om kvalitet og mangfold økt satsing på kompetanseutvikling i sektoren. Det blir en av de viktigste jobbene både stat og kommuner står overfor i årene som kommer.

Departementet skal utarbeide og iverksette en kompetanseplan for barnehagesektoren. Stortinget har bevilget 50 friske millioner til dette. Nå skal vi legge en god strategi for arbeidet. Jeg ønsker og inviterer til en konstruktiv dialog og et bredt samarbeid om kompetanseplanen. Planen skal samordnes med kunnskapsløftet i skolesektoren og utarbeides i dialog med høgskoler, fylkesmenn og aktuelle organisasjoner.

Kompetanseplanen vil både ha et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Tiltakene skal først og fremst rette seg mot personalet i barnehagene, men også mot barnehagens eiere, kommunen som barnehagemyndighet, fylkesmennene og Sametinget. Planen skal tydeliggjøre de ulike aktørenes roller og ansvar og legge premisser for samarbeid mellom barnehager, høyskoler, forskningsmiljøer, kommuner og andre som vil delta aktivt i kvalitetsutviklingen. Som et kortsiktig tiltak utarbeider departementet nå veiledningsmateriell og temahefter som utdyper lov og rammeplan og inviterer barnehagene til refleksjon.

Gode barnehager er synonymt med et kompetent og engasjert personale. I arbeidet for å utvikle kvalitet og mangfold i barnehagene, er alle aktørene i sektoren viktige – personalet først og fremst, men også eiere, kommunen og høyskolene. Uten påfyll og stadig utvikling av personalet kompetanse og kvaliteter, tar vi ikke godt nok vare på barnas behov. Derfor blir kompetanseplanen i barnehagesektoren en prioritert oppgave framover.

Regjeringen må samtidig sette fokus på rekruttering til utdanningen. Høsten 2006 skal det opprettes 500 nye studieplasser innen allmennlærer-, førskolelærer- og praktisk-pedagogisk utdanning. De siste årene er det utdannet 1200-1400 førskolelærere årlig. Gjennomsnittsalderen er relativt lav blant førskolelærerne, og avgangen fra yrket på grunn av pensjon er ennå liten. Andre positive trender er at opptakstallene til førskolelærerutdanningen viser en økning i 2005, og at fullføringsgraden i førskolelærerutdanningen er høyere enn for eksempel i den øvrige lærerutdanningen.

Likevel, når vi nå satser stort på å nå målet om full barnehagedekning, vil det være et økt behov for førskolelærere. Vi må derfor se på nye måter å rekruttere personale på og bedre tilrettelegging for etter- og videreutdanning.

Vi har svært mange dyktige medarbeidere med lang erfaring og mye realkompetanse om arbeid i barnehagen. Å gi disse tilbud om førskolelærerutdanning på deltid vil være et viktig tiltak. Andre tiltak som må vurderes er veiledning av nyutdannede førskolelærere og utvidelse av PUB-studiet (Pedagogisk Utviklingsarbeid i Barnehage).

Sist, men ikke minst: Personalet må få en mye bedre kjønnsbalanse – det er også å ivareta barnas behov. Jeg tror de fleste vil være enige i at fraværet av menn gjør at barns oppvekst mangler en dimensjon. Se hva som har skjedd i familien det siste tiåret. Det har blitt en alminnelig oppfatning at fars medvirkning i barns liv er viktig. Det bør være like naturlig at barn skal møte nære og personlige mannlig voksne i barnehagen. Barn har rett til å møte begge kjønn også i den offentlige delen av oppveksten. Det gjelder selvsagt også i skolen.

At bare 8 prosent av personalgruppa i dagens barnehager er menn, er for dårlig. Ikke alt dreier seg om lønn, mye er holdninger. Høgskolen Dronning Mauds Minne har jobbet iherdig og lenge med å rekruttere menn til førskolelærerutdanningen. Innsatsen har gitt resultater. Ved siste opptak i høst var 52 av 243 nye førskolelærerstudenter menn.

Vi har som ambisjon å heve barnehageyrkenes status – selvsagt ikke av hensyn til menn, men fordi personalet er barnehagens viktigste ressurs. Flere førskolelærere i barnehagen vil føre til økt profesjonalisering. Et kompetanseløft i sektoren på kort og lang sikt, vil bidra til det samme. Skal vi lykkes i å få flere førskolelærere, må vi også rekruttere blant menn.

Utbygging
Tromsø kommune har arbeidet målbevisst for å sikre sine innbyggere et viktig velferdsgode. Det har handlet om politisk prioritering, samarbeid på alle plan og et engasjement fra hele sektoren. Jeg tror det er viktige sukessfaktorer for å lykkes med å nå full dekning. Samtidig vet jeg at Tromsø ikke har tenkt å hvile på laurbærne. I sin "Behovsplan for barnehager 2003 – 2008" er det også tatt høyde for hvordan fremtidens barnehagemarked vil kunne se ut. Et viktig stikkord her er fleksibilitet. Som Tromsø sier: "De nye bygningene skal kunne takle å legge til rette for barnehageutvikling de neste 40 årene." Ambisiøst? Ja, men helt nødvendig. Større differensiering i plasstilbudet og flere små barn krever tilpasning både i pedagogisk opplegg, praktiske arbeidsmåter og mer grunnleggende holdninger til hva barnehagen skal gi barna.

Dessuten: Når full barnehagedekning er nådd, vil Regjeringen innføre en lovfestet rett til plass i barnehage. Det betyr at nye brukergrupper vil stå klare utenfor barnehageporten. Kommuner som har tenkt fremover, slik som Tromsø har gjort, vil antagelig stå godt rustet til å møte framtidige behov.

På veien mot det nasjonale målet om full barnehagedekning trenger vi ny kunnskap og gode erfaringer. En stor del henter vi fra dere kommuner. Samtidig trenger vi å bearbeide, analysere og drøfte det vi vet og kommer til å få vite. Vi vil også samarbeide nært med blant annet fylkesmennene, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet, Private Barnehagers Landsforbund og Husbanken.

Departementet har nå særlig fokus på de kommunene som har et stykke igjen før de når full barnehagedekning. Tromsø vet mye om hva som hemmer og fremmer barnehageutbygging. Det er derfor viktig at andre kommuner får ta del i de erfaringer Tromsø har gjort.

Avslutning
Dere har kalt denne konferansen "Barnehageløftet i Tromsø". Løftet er ikke bare en plass til alle, men også god kvalitet på det tilbudet som gis. Og god kvalitet fordrer kompetente ansatte. Vi har usedvanlig flinke ansatte i barnehagene i dag, men dere trenger påfyll og anerkjennelse. I Soria Moria-erklæringen sier Regjeringa: ” Vi vil investere i mennesker ved å gi dem adgang til utvikling og ny kunnskap i barnehagen og skolen, i høyere utdanning, i etter- og videreutdanning, og gjennom forskning”. Det er denne jobben vi er i gang med, og sammen skal vi skape verdens beste barnehager med hundretusener av små verdensmestre.

Lykke til med resten av konferansen – jeg håper den vil gi dere inspirasjon og motivasjon til å fortsette løftet i sektoren.