Statssekretær Lisbet Rugtvedts tale på Bolkesjøkonferansen i regi av Nedre Eiker/Kongsberg kommuner, 2.11.06, Bolkesjø.

Gode tilhørere!

Takk for invitasjonen! Det er alltid hyggelig å delta der barnehagefolk er samlet. Dere har laget et spenstig program som gir et godt utgangspunkt for å reflektere rundt barnehagens egenart. Det er viktig å løfte blikket og fokusere på grunnlaget for arbeidet med barnehagen. Og det er viktig å bringe dette grunnlaget med seg som inspirasjonskilde tilbake til det daglige virket i barnehagen.

Barnehagen i endring
Tittelen på mitt innlegg her er ”Barnehagen er bra for barn!” Jeg har ikke det minste problem med å slutte meg til tittelen. Det er derfor vi satser på barnehager. Barnehager er viktig for utearbeidende foreldre. Det er bra for likestilling og for sysselsetting, men hadde ikke barnehager vært bra for barn ville vi ikke satset på barnehager. Samtidig er vi nødt til å legge til at barnehagene må holde en viss kvalitet for å være bra. All kunnskap om, og forskning på, feltet viser at gode barnehager er bra for barn.

Når vi satser så tungt på å skaffe nok barnehageplasser er vi derfor opptatt av at det vi skal skaffe er nok og gode barnehageplasser. Kvaliteten må ivaretas for den enkelte barn selv om tempoet i å ha nok plasser å tilby er stort. Noen forsøker å skape en motsetning her. Jeg vil bare i første rekke peke på at de nye barnehagene som bygges nå ofte holder en langt høyere bygningsmessig kvalitet enn de gamle. Så må de som skal jobbe der være kvalifiserte og flinke folk. I så måte er jeg heller ikke bekymret for de nye barnehagene – de vil være attraktive arbeidsplasser. Men totalt sett må vi konstatere at vi har en veldig viktig jobb å gjøre for å sikre at det er nok pedagoger og andre kvalifiserte folk til å jobbe i barnehagesektoren framover. For de ansatte er uten tvil den viktigste kvalitetsfaktoren.

Først noen ord som bakteppe: Det har skjedd store endringer i sektoren de senere årene – og disse har påvirket alle som jobber der sterkt.

For knappe tre år siden inngikk Stortinget barnehageforliket som satte fart både på utbygging og utvikling av sektoren.

Barnehagesektoren er en stor og voksende sektor. I dag går i underkant av 230 000 barn i barnehage, i tillegg kommer myndigheter, eiere, foreldre og over 60 000 ansatte. Det betyr at sektoren direkte berører godt over en halv million mennesker. I tillegg kommer alle som er under utdanning, sysselsatt i utdanningsinstitusjoner, forskning osv.

2006 vil bli et merkeår i barnehagenes historie:

• Ny barnehagelov med forskrifter trådte i kraft 1. januar.
• Maksimalprisen ble senket til 2 250 kroner fra 1. januar.
• Revidert rammeplan for barnehagen trådte i kraft 1. august.
• Det er forventet rekordhøye 14 500 nye heltidsplasser i 2006. Det er 6 900 flere enn under den forrige Regjeringen.
• Barnehager er flyttet til Kunnskapsdepartementet og definert inn som en del av utdanningssystemet – arbeid med å sikre helhet og sammenheng i utdanningsløpet foregår på alle myndighetsnivåer og i praksisfeltet.

Og alt dette samler vi i det såkalte Barnehageløftet: Full barnehagedekning, god kvalitet og lavere pris.

Like muligheter
Jo mer vi lykkes i å skape barnehager med høy kvalitet, jo mer forpliktet er vi til å sørge for at det er et tilbud som kan gis til alle. Vi vil gi alle barn like muligheter i livet. Som dere kanskje vet jobber vi nå med en stortingsmelding om sosial utjevning.

Barnehagesektoren er involvert i mange prosjekter som skal bidra til å bygge ned sosiale skiller:

• Likeverdig opplæring i praksis
• Handlingsplan for likestilling
• Handlingsplan for universell utforming
• Handlingsplan for fysisk aktivitet
• Manifest mot mobbing
• Tiltak for å bedre språkforståelsen for minoritetsspråklige barn
• Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Et hovedperspektiv i meldingen er at vi må gi barn et godt utgangspunkt, en god start.

Det er mange ulike faggrupper som sier det samme: helsesøstre, førskolelærer, lærere – jeg ser at det og det barnet vil få det vanskelig. Vi vet for eksempel at av de som faller ut av videregående opplæring er det mange som har vært observert gjennom hele oppveksten og utviklingen har vært forutsett. Vi vil at mer skal gjøres tidlig for å sikre at ungdom ikke faller ut av utdanningsløpet og dermed risikerer å ikke få innpass i arbeidslivet med alt hva det medfører av trøbbel. Det er viktig å sette inn eventuelle tiltak på et tidlig stadie for barn som trenger særskilt støtte og oppfølging.

Det vil alltid være noen barn som trenger spesiell oppmerksomhet og særlig innsats. Gode barnehager med et kompetent personale kan bidra til å forhindre at barn faller igjennom i skolen og senere i livet. Når hver femte ungdom forlater utdanningssystemet uten å ha kvalifisert seg for et yrke eller videre studier, må vi finne ut hva som kan gjøres bedre.

Vi vet at

• barnehageerfaring er viktig for sosial mestring, utvikling av kommunikasjon og språkforståelse.
• at barn som har problemer og særlige behov av ulike slag, vil ha ekstra stort utbytte av å gå i gode barnehager.
• at det lønner seg å sette inn eventuelle tiltak tidlig i barnas liv.
• og at barnehager som tilbyr et godt språkmiljø kan danne utgangspunkt for et positivt læringsforløp, slik at barn starter i skolen med bedre forutsetninger enn de ellers ville gjort.

Alt dette understreker betydningen av barnehagen som grunnmuren i utdanningsløpet.

Vi ønsker å se barnehage og skole mer i sammenheng fordi vi tror barnehagen kan bidra mye til å gjøre barna skoleforberedt. Men jeg vil gjerne ile til å si at barnehagen er viktig for de små barna også fordi barnehagen betyr lek og læring i det daglige, trygge omsorgspersoner og venner. Barnehagen og barnehagetiden har en verdi i seg selv. Dette uttrykker rammeplanen veldig klart: ”Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp.”. Så når vi skriver under på at barnehage er bra for barn, er det ikke bare fordi det er bra for skolegangen at barn går i barnehage.

Et godt barnehagetilbud skal tilfredsstille flere behov, på samme måte som en god barnehagepolitikk skal oppfylle flere politiske målsettinger. Barnehagen skal ikke enten være et sosialpolitisk, utdanningspolitisk, næringspolitisk eller et likestillingspolitisk virkemiddel. Det er for øvrig morsomt å merke seg at stadig flere nevner barnehager som en del av den infrastrukturen som er nødvendig for en kommune når det gjelder å tiltrekke seg næringsvirksomhet og kvalifiserte folk.

Slik det framkommer i loven og i rammeplanen er barnehagens samfunnsmandat å være både en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. Vår regjering har vært opptatt av å understreke den pedagogiske virksomheten, bl.a. gjennom å legge barnehager inn under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde. Vi skal følge opp dette gjennom å bidra til å sikre at vi får flere førskolelærere slik at vi kan få ned antallet dispensasjoner fra normen. Kompetansemidlene er en annen oppfølging.

Velferdstilbud for foreldrene
Ingen foreldre som har hatt gleden av å ha et godt barnehage tilbud til sine små er i tvil om at barnehagen også er et viktig tilbud til foreldrene. Som for andre velferdstilbud er følelsen av trygghet en viktig faktor. Barnehagen skal gi foreldre en trygghet for at deres barn er i gode hender og får en meningsfylt hverdag sammen med jevnaldrende barn og kompetente voksne. Som forelder er det godt å støtte seg på barnehagens personale i små og store spørsmål som gjelder barnet.

Bra for samfunnet
Hvis det skulle være det minste tvil i en og annen sjel om hvor bra det er med barnehager får vi hjelp også fra OECD når det gjelder argumentasjon. OECD har lurt på hvor for Norge har null studieavgifter i høyere utdanning og høy egenbetaling i barnehagen (Equity in Education 2005).

OECD-rapporten ”Starting Strong II” fremhever at barnehager også er et økonomisk gode for samfunnet. Norge kommer svært godt ut i denne rapporten. De sosialøkonomiske fordelene ved offentlig regulert omsorg for barn under skolepliktig alder er viktige. En undersøkelse som NTNU nylig har foretatt, viser at for hver krone fellesskapet bruker på barnehager, får vi mellom 1,4 og 4,5 kroner tilbake, altså en avkastning på mellom 40 og 350 prosent.

Oppsummert vil jeg si at gode barnehager er bra for barn, foreldre og for samfunnet. Derfor er det så viktig å kunne tilby barnehageplasser med høy kvalitet og lav pris til alle som måtte ønske det. Og dette arbeidet er godt i gang!

Rammeplanen – et verktøy for framtiden
La meg si litt mer om vår tenkning omkring barnehagens innhold. Vår nye rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er et viktig styrings- og kvalitetsverktøy. Den er viktig fordi den skal være med å sikre barn et likeverdig tilbud av god kvalitet. Den gir personale, eiere og tilsynsmyndighet en forpliktende ramme å arbeide ut fra og informasjon til foreldre om hva de kan forvente av barnehagetilbudet.

Den nye rammeplanen opprettholder barnehagens egenart som arena for omsorg, oppdragelse, lek og læring. Departementet har i arbeidet med ferdigstilling av planen vært opptatt av å se sammenheng mellom rammeplanen og skolens lærerplaner. Det er syv fagområder i rammeplanen. Disse er i stor grad de samme områder som barn senere vil møte igjen som fag i skolen. På den måten sikrer vi kontinuitet og sammenheng i utdanningssystemet. Fagområdene skal være en integrert del av barnehagens hverdag.

For å støtte barnehagens arbeid med innføring av ny lov og rammeplan, har vi fått fagfolk på feltet til å utarbeide temahefter. Seks hefter er nå sendt ut, og de to siste er rett rundt hjørnet. Det arrangeres nasjonale og regionale konferanser i regi av bl.a. fylkesmennene og høyskolene. Hovedmålet er å inspirere sektoren og spre gode erfaringer.

Mye har endret seg i barnehagene siden forrige rammeplan ble vedtatt i 1995. Majoriteten av førskolebarn går i barnehagen, de har lengre oppholdstid, barna er i gjennomsnitt yngre og barnegruppen er mer mangfoldig sammensatt, sosialt og etnisk. Den nye planen er derfor tilpasset dagens situasjon i barnehagesektoren.

Rammeplanen legger stor vekt på samarbeid med hjemmet og barns medvirkning. Barnehagen og foreldrene må samarbeide om å gi barn en god oppvekst, og foreldrene skal være godt informert om hva de kan forvente av barnehagen. Planen understreker barns rett til medvirkning, som er nedfelt i den nye barnehageloven. Dette vekker internasjonal oppsikt. Planen vektlegger barnehagens plikt til å ta hensyn til hvert enkelt barns forutsetninger og behov. Det er formulert tydelige krav til personalet i barnehagen.

Et kompetent personale – forutsetning for høy kvalitet
Barnehagepersonalet besitter en unik kompetanse. Kompetente og engasjerte ansatte i barnehagen er en forutsetning for god kvalitet. De daglige møtene mellom menneskene i barnehagen er viktige der og da. Barnehagen kan oppdage barn som av ulike grunner trenger ekstra omsorg eller stimulering, og sette inn tiltak på et tidlig stadium. Den langsiktige betydningen av barnehagens innsats er derfor svært viktig.

Foreldrene er generelt sett meget fornøyd med barnehagetilbudet. Det viser flere undersøkelser. Og hovedårsaken til den høye tilfredsheten er et engasjert og kompetent personale. Den siste Gallup-undersøkelsen viste at 94 % av foreldrene var fornøyd med den omsorgen barnet fikk i barnehagen.

Men man kan ikke slå seg til ro med gode tilbakemeldinger. Barnehagen er og skal alltid være i utvikling. Morgendagens barnehagebrukere er annerledes enn dagens og gårsdagens. Dette stiller nye krav til hele barnehagepersonalet, og da særlig til barnehagens ledelse.

Som en del av Barnehageløftet ligger en egen satsing på kompetanseheving i sektoren. Stortinget bevilget 50 mill. til kompetansetiltak i barnehage i 2006, og regjeringen viderefører dette i budsjettforslaget for 2007. Kompetansesatsingen omfatter opplæringstiltak, utviklingsarbeid, forskning, informasjonstiltak og erfaringsspredning.

Norges Forskningsråd er tildelt 15,5 millioner kroner for å utvikle programmer for praksisrettet forskning på barnehagefeltet. Det er svært viktig at vi får vite mer om tilstanden i sektoren, og hvilke tiltak vi skal fokusere på i fremtiden. Slik skal vi sikre at kvalitetssatsningen i barnehagen gjøres på bakgrunn av solid kunnskap om feltet.

Kommunene skal sikre et helhetlig barnehagetilbud som er av god kvalitet og tilpasset lokale forhold og behov. Det forutsettes at både private og offentlige barnehager ivaretas i kompetansesatsningen Et viktig fokus skal være på opplæring av styrere og pedagogiske ledere.

Andre fokusområder i kompetansesatsingen er:

• Barns medvirkning
• Det fysiske miljøets betydning for barns trivsel
• Samarbeid mellom barnevern, sosial- og helsetjenester, skolen og forskningsmiljø
• Utvikling av språk
• De syv fagområdene i rammeplanen
• Vurdering og dokumentasjon som grunnlag for kvalitetsutvikling og læring i barnehagen
• Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i barnehagen for et best mulig tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne.

Fylkesmennene er i år styrket med 18 millioner, og midlene skal komme den enkelte barnehage til gode. Både barnehagemyndighet og barnehageeiere kan søke fylkesmannen om midler til utviklingsarbeid.

Førskolelærerne er den beste garanti for kvalitet og profesjonalitet i barnehagene. Vi må ha nok førskolelærere til en fullt utbygd sektor. Men Regjeringen har høyere mål: Vi vil øke andelen førskolelærere og andre pedagoger i barnehagene. Vi er ikke tilfreds med at vi har den laveste pedagogandelen i Norden. Regjeringen ønsker en tiltaksplan for å øke andelen førskolelærere. Det er en utfordring, og vi må ha tid på dette. Men vi er i gang med tiltak som skal påvirke rekrutteringen.

Fra høsten 2006 ble det opprettet 80 nye studieplasser ved førskolelærer-utdanningen. Flere studenter ble tatt opp i 2005 enn tidligere år - 2 064, mot rundt 1 900 årlig de siste fem år. Få kvalifiserte søkere avvises. Fullføringsgraden i førskolelærerutdanningen er god, og bedre enn for eksempel i den øvrige lærerutdanningen. Dette er positivt og lover godt.
Vi må også arbeide for å beholde førskolelærerne i barnehagene. Det handler om å gjøre barnehageyrkene attraktive. Vi kan ikke, som kjent, love høyere lønn, men vi skal arbeide for at barnehageansatte har gode arbeidsforhold og mulighet til kompetanseutvikling. Vi har usedvanlig flinke og engasjerte ansatte i barnehagene. Men det er alltid viktig med påfyll og anerkjennelse.

Likestilling i barnehagen – til beste for barna
Likestilling mellom kvinner og menn er en grunnleggende verdi i vårt samfunn. Likestillingsarbeid i barnehagen er et viktig ledd i arbeidet for kvalitet og mangfold i barnehagesektoren. Å legge likestilling til grunn for omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen, vil tjene barnas utvikling og motvirke problemer senere i livet. Et ensidig kjønnsrollemønster kan være et hinder for barna. De får ikke brukt og utviklet alle sider ved seg selv.

Vi har betydelig kjønnsforskjeller i adferdsproblemer, skoleprestasjoner og utbytte av utdanningen. Vi har store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg. Siden kjønnsrollemønstret legges i tidlige barneår, er det viktig at nettopp barnehagesektoren arbeider med likestilling.

Jeg vil oppfordre dere alle til å følge opp Handlingsplan for likestilling i barnehagen 2004- 2007. Regjeringen har styrket bevilgningen til oppfølging av planen. Og husk: Det er et nybrottsarbeid dere driver, som blir lagt merke til ute i verden. Såvidt meg bekjent, er Norge det eneste landet med en politisk vedtatt plan for dette området.

Mange er skeptiske til om vi når målet om 20 prosent menn. Nei, vi gjør nok ikke det innen 2007. Men vi kan vise til positive resultater. Fra år til år har antallet menn i barnehagene økt. I handlingsplanperioden – fra inngangen til 2004 til utgangen av 2005 - har det blitt 1 106 flere menn i barnehagene. Det er et bra resultat, selv om det ikke gir så store utslag på prosentandelen for en sektor i vekst. Den har i det siste året økt fra 8 prosent til nær 9 % (8,8 %). Andelen menn i førskolelærerutdanningen er også økende, i 2005 var over 15 prosent av de nye studentene menn.

Arbeidet med likestilling i barnehagene skal videreføres, også når perioden for handlingsplanen er over. Vi vil fortsatt arbeide for å få flere menn i barnehagene som et ledd i arbeidet med å sikre kvaliteten.

Avslutning
Barnehageløftet er et viktig oppvekst- og utdanningspolitisk løft. Det er på høy tid vi når målet om full barnehagedekning. Det er en stor jobb igjen å gjøre. Vi forventer og betaler for at kommunene jobber på spreng for å nå målet. Men vi kan ikke slakke av på grunnleggende kvalitetskrav i innspurten, selv om vi oppfordrer til kreativitet og fleksibilitet.

Barnehagesektoren er mangfoldig. Små og store barnehager. Gamle og nye. Familiebarnehager. Private og kommunale. Vi er mange som deler ansvar for at barnehagen er bra for barn. For det er ikke til å komme bort fra at det er forutsetninger som må være på plass for at vi skal kunne slå fast at barnehager er bra for barn. Disse forutsetningene er nedfelt i lov og forskrift, slik som rammeplanen. Dette igjen bygger på blant annet FNs barnekonvensjon som Norge har sluttet seg til.

GODE barnehager er bra for det enkelte barnet. Derfor er det så viktig at kommunene følger opp kvalitetssatsningen i barnehagesektoren. Regjeringen legger stor vekt på å heve kvaliteten i norske barnehager gjennom å styrke kompetansen blant personalet. Dette gjør vi fordi vi mener at gode barnehager er bra for barn, for foreldrene og for samfunnet. Hva som er gode barnehager skal være en kontinuerlig debatt i hele sektoren. Jeg er derfor glad for at konferanser som denne arrangeres.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med konferansen og videre arbeid for og i barnehagen!