Bedre gjennomføring i videregående opplæring

Tale ved oppstart for arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring.Arrangert av NHO og Utdanningsdirektoratet, Oslo, 07.02.06, NHO, Middelthunsgt. 27.

Kjære forsamling og i særdeleshet medlemmene av arbeidsgruppen som skal vurdere tiltak for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring.

Jeg vil også innledningsvis gi honnør til NHO for at de først tok initiativ til en felles dugnad for å hindre at unge faller ut av utdanning og arbeidsliv og samfunnslivet forøvrig. Vi trenger å utvikle tilbud til dem som skolen ikke klarer å gi et tilfredsstillende tilbud til - og det kan ikke utdanningsmyndighetene klare alene. Jeg er derfor takknemlig for dette initiativet. Jeg vil også takke NHO for at de stiller som vertskap for denne oppstartskonferansen som blir et tydelig symbol på felles samfunnsansvar og det gode partssamarbeidet vi har tradisjon for i Norge.

Jeg vil likevel understreke at arbeidsgruppen er opprettet av Kunnskapsdepartementet og at Utdanningsdirektoratet har sekretariatsansvar og skal lede gruppen.

Statistikken viser oss at andelen elever som gjennomfører videregående opplæring, ikke er så stor som vi ønsker. På de studieforberedende studieretningene er gjennomføringsgraden på normert tid i underkant av 85 prosent, mens den på de yrkesfaglige studieretningene er ca. 56 prosent.

Vi vet at mange av dem som ikke gjennomfører videregående opplæring står i fare for å få en varig karriere utenfor arbeidsmarkedet og innen trygdesystemet. Det er dramatisk for den enkelte å bli stående utenfor samfunnslivet og det har store samfunnsøkonomiske konsekvenser at så mange er utenfor. Det er også et paradoks at samtidig som mange står utenfor arbeidslivet, er det mangel på kvalifisert arbeidskraft i mange bransjer.

Jeg vil overlate til forskerne som skal holde innledninger etter meg å gå inn på årsaksforholdene for at mange velger bort utdanning. Men jeg tror at problemstillingen er svært sammensatt og kan være et symptom på at mye har gått galt i oppvekstssituasjonen for den enkelte over mange år. Kompetansekløften som oppstår i ung alder fortsetter også inn i voksen alder- og igjen bidrar til reproduksjon av sosiale forskjeller for neste generasjon.

Halvparten av alle som er registrert i Aetats registre har ikke fullført videregående, dette gjelder seksti prosent av yrkeshemmede. Det er en klar overvekt av personer med lav utdanning blant nye yrkeshemmede, hele 61 prosent av disse har ingen fullført utdanning på videregående nivå, mot 41 prosent av befolkningen. De nye yrkeshemmede er også relativt unge, hoveddelen er under tretti år.

Like viktig som å tilrettelegge for veier frem, er derfor veier på kryss og tilbake. Regjeringen ønsker å gi ungdom og langtidsledige et tilbud om opplæring utdanning eller arbeid, med sikte på å bryte trygdekarrierer, og det er viktig at videregående opplæring også er innrettet mot å møte også denne utfordringen.

Kjære forsamling og i særdeleshet medlemmene av arbeidsgruppen som skal vurdere tiltak for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring.

Jeg vil også innledningsvis gi honnør til NHO for at de først tok initiativ til en felles dugnad for å hindre at unge faller ut av utdanning og arbeidsliv og samfunnslivet forøvrig. Vi trenger å utvikle tilbud til dem som skolen ikke klarer å gi et tilfredsstillende tilbud til - og det kan ikke utdanningsmyndighetene klare alene. Jeg er derfor takknemlig for dette initiativet. Jeg vil også takke NHO for at de stiller som vertskap for denne oppstartskonferansen som blir et tydelig symbol på felles samfunnsansvar og det gode partssamarbeidet vi har tradisjon for i Norge.

Jeg vil likevel understreke at arbeidsgruppen er opprettet av Kunnskapsdepartementet og at Utdanningsdirektoratet har sekretariatsansvar og skal lede gruppen.

Statistikken viser oss at andelen elever som gjennomfører videregående opplæring, ikke er så stor som vi ønsker. På de studieforberedende studieretningene er gjennomføringsgraden på normert tid i underkant av 85 prosent, mens den på de yrkesfaglige studieretningene er ca. 56 prosent.

Vi vet at mange av dem som ikke gjennomfører videregående opplæring står i fare for å få en varig karriere utenfor arbeidsmarkedet og innen trygdesystemet. Det er dramatisk for den enkelte å bli stående utenfor samfunnslivet og det har store samfunnsøkonomiske konsekvenser at så mange er utenfor. Det er også et paradoks at samtidig som mange står utenfor arbeidslivet, er det mangel på kvalifisert arbeidskraft i mange bransjer.

Jeg vil overlate til forskerne som skal holde innledninger etter meg å gå inn på årsaksforholdene for at mange velger bort utdanning. Men jeg tror at problemstillingen er svært sammensatt og kan være et symptom på at mye har gått galt i oppvekstssituasjonen for den enkelte over mange år. Kompetansekløften som oppstår i ung alder fortsetter også inn i voksen alder- og igjen bidrar til reproduksjon av sosiale forskjeller for neste generasjon.

Halvparten av alle som er registrert i Aetats registre har ikke fullført videregående, dette gjelder seksti prosent av yrkeshemmede. Det er en klar overvekt av personer med lav utdanning blant nye yrkeshemmede, hele 61 prosent av disse har ingen fullført utdanning på videregående nivå, mot 41 prosent av befolkningen. De nye yrkeshemmede er også relativt unge, hoveddelen er under tretti år.

Like viktig som å tilrettelegge for veier frem, er derfor veier på kryss og tilbake. Regjeringen ønsker å gi ungdom og langtidsledige et tilbud om opplæring utdanning eller arbeid, med sikte på å bryte trygdekarrierer, og det er viktig at videregående opplæring også er innrettet mot å møte også denne utfordringen.

Jeg vil henstille arbeidsgruppen til å ivareta et balansert fokus i å se videregående opplæring både som ledd i en helhetlig grunnopplæring og som et viktig verktøy i å kvalifisere befolkningen og skaffe kompetent arbeidskraft til arbeidslivet.

Jeg tror det er viktig å tenke nytt i samspillet mellom skole og arbeidsliv og å få en bedre interaksjon mellom ulike læringsarenaer. Det er også viktig å få til smidige løsninger for dem som går ut og inn av utdanningssystemet og ikke følger normert progresjon. Vi må ha et tilbud som så vel ivaretar alle, både de tradisjonelt teoristerke, de som har en mer praktisk rettet interesse, og de som kanskje trenger mer tid på å bestemme seg for hva de vil.

Flest avbryter de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, men det ikke sikkert løsningene bare kan søkes innen dette utdanningsområdet. Arbeidsgruppen må derfor søke å finne tiltak som spenner over hele grunnopplæringen og i samarbeid på tvers av sektorer som eksempel barnevern og arbeidsmarkedsetaten.

Norge er et flerkulturelt samfunn, men vi vet at ungdom med minoritetsbakgrunn er en utsatt gruppe, både i forhold til å velge bort videregående opplæring og i forhold til å få tilgang til arbeidsmarkedet. Jeg vil derfor be om at problematikken rundt denne gruppen vies særlig oppmerksomhet.

Så vil jeg si litt mer generelt om Regjeringens utdanningspolitikk - som også har relevans for denne arbeidsgruppen.

Som dere sikkert vet, ble Utdannings- og forskningsdepartementet fra 1. januar omdøpt til Kunnskapsdepartementet – og kunnskap og kompetanse er dermed selve kjernen i mitt ansvarsfelt.

Vi har styrket kommuneøkonomien med 5.7 milliarder frie midler i 2006. Økte midler til kommunene muliggjør flere lærere og mer kvalitet i den offentlige skolen. For kvalitet i skolen koster, selv om den avgåtte regjeringen hevdet det motsatte. Ikke minst betyr de økte midlene at det blir mer lokal frihet til å sette inn innsats der den trengs, og å bruke kunnskap og kompetanse aktivt ved regional utvikling og vekst. Dere som er med i denne arbeidsgruppa, representerer organisasjoner og etater som har forgreninger ut lokalt og regionalt. Det må være et klart suksesskriterium at vi kan bli enige om innsats som bidrar til å fremme det nødvendige samarbeidet og engasjement på lokalt nivå i å utvikle og bruke menneskelige ressurser på en god måte.

Kunnskapsløftet
Regjeringen vil videreføre og forsterke Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er i seg selv et sett med utviklings- og forbedringstiltak som vil styrke den offentlige skolen og fagopplæringen. De ulike tiltakene i Kunnskapsløftet, hver for seg og samlet, er viktige bidrag for å blant annet sørge for en bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev og for en bedre gjennomføring i videregående opplæring.

Vi vil videreføre tidsplan og hovedlinjer i Kunnskapsløftet, men med noen viktige endringer. La meg kort nevne noen av disse.

- Barnehagene blir en del av utdanningsløpet, men det er opp til foreldrene å bestemme om de vil benytte barnehagene eller ikke.

- Vi vil tilføre økte ressurser i skolen

o Økt lærertetthet

o Økt timetall

- Gratis læremidler, også i videregående opplæring - hvordan ikke avklart ennå

- Vi vil vurdere ordningene for generell studiekompetanse

- Annet fremmedspråk skal ikke være obligatorisk

- Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem vil bli foreslått endret, herunder de nasjonale prøvene

- Vi vil styrke fag- og yrkesopplæringen.

La meg si noen flere ord om de grunnleggende ferdighetene, eller basiskompetansen, som er den nye benevnelsen. Regjeringen går inn for å gi elevene en bredere basiskompetanse og stille tydeligere krav til grunnleggende ferdigheter. I tillegg til lesing, skriving, regning og tallforståelse, engelsk og digital kompetanse, ønsker vi også å legge vekt på læringsstrategier, motivasjon og sosial kompetanse.

Sosial kompetanse hos et menneske uttrykkes i stor grad gjennom adferd. Sosial kompetanse har derfor en tydelig verdi- og holdningskomponent med krav til etikk på alle livets områder. Etikk og etiske vurderinger må gjennomsyre opplæringen fra dag en. Det er viktig å tydeliggjøre skolenes og lærebedriftenes ansvar for å utvikle elevenes sosiale kompetanse, læringsstrategier og motivasjon.

Når min regjering har ønsket å inkludere motivasjon i basiskompetansen, er det fordi motivasjon er en helt nødvendig forutsetning for læring. Vår motivasjon virker inn på vår adferd, hva vi gjør, om vi satser sterkt på noe eller ikke. Motivasjon springer ut av ulike kilder;

- interesse for en oppgave,

- ønske om å markere seg selv,

- ønske om kontakt og samarbeid med andre

- nytte en gang i framtida

Uansett utgangspunkt; læring skjer uendelig mye lettere dersom vi er motivert. Derfor mener jeg at dette bør ligge inne som et sentralt perspektiv i det nye kunnskapssamfunnet.

Det samme gjelder læringsstrategier. Ideen om en tilpasset og differensiert opplæring forutsetter elever som er i stand til å gjennomføre det som blir betegnet som ”selvregulerende læring”. Det brede kunnskapssynet jeg gir uttrykk for, er egentlig utenkelig uten læringsstrategier som går ut over enkel innlæring av fakta.

På fredag var jeg, sammen med Arbeids- og inkluderingsministeren, og besøkte den svenske skolen Rinkeby utenfor Stockholm. Rinkebyskolan, som den heter, har gått fra problemskole til mønsterskole på få år. Den viktigste faktoren for endring er en tydelig skoleledelse (rektor) som vil noe, kombinert med å støtte opp under den enkeltes motivasjon og å stille klare krav og forventninger til elevene. Rinkeby har valgt en strategi for å ivareta både sosial kompetanse og motivasjon som gjennomsyrer tilnærmingen til elevene på alle nivåer, og som er håndfast og konkret. Vi bør ha mye å lære av dette eksempelet, og av andre modeller og tilnærminger (også fra skoler i Norge) som er utviklet av kompetente og engasjerte miljøer og ”ildsjeler” både her til lands og i andre land.

Mestring og arbeidsglede
Vi har nylig mottatt flere rapporter som sier noe om situasjonen i norsk utdanning. OECD-rapporten Equity in Education eller Likeverd i opplæringen er en av disse. Rapporten sier noe om både sterke og svake sider ved norsk utdanning. Jeg har dessverre ikke tid til å gå nærmere inn på den her i dag, men vil oppfordre dere til å også studere den nærmere – det vil vi også i departementet.

Analyserapporten av Elevinspektørene 2005 Som eleven ser det er en annen fersk rapport. Denne har et verdifylt perspektiv; den sier noe om hvordan elevene selv ser på sin egen situasjon. Jeg vil dvele litt ved deres egen opplevelse av læringssitasjonen.

Elevene rapporterer om at:

- Kateter- og lærerstyrt undervisning dominerer fortsatt. Elevene viser liten entusiasme, tilfredsheten er størst der det er variasjon i arbeidsformer.

- Mange elever opplever at undervisningen i liten grad er tilpasset deres nivå. Det gjelder særlig de som har problemer på skolen. Noen elever får ikke utfordringer, mens andre sliter med arbeidsstoff og oppgaver. Dette kan føre til avsporinger fra det faglige arbeidet, til uro og mangel på konsentrasjon. To av tre rapporterer om uro og bråk.

- Omkring hver tredje elev i både grunnskolen og videregående skole føler at de ikke får den hjelp og støtte fra lærerne, som de trenger.

- På den annen side opplever de at lærerne behandler dem med høflighet og respekt og på dette området gir de en positiv vurdering av sine lærere.

- Formelle samtaler mellom lærere og elever – og trolig foreldrene – ser ut til å være godt innarbeidet. Likevel svarer 65 % av elevene at de fant disse samtalene som lite nyttige.

- Elevenes kjennskap til målene i de ulike fagene er så mangelfull at det gir grunn til bekymring

- Elevene mener at kriteriene for å få ulike karakterer i liten grad var klargjort. Under halvparten svarte at kriteriene var klargjort i alle fag eller mange fag

- Elevene er opptatt av de fysiske forholdene ved skolen, særlig sanitærforhold og luftkvalitet

- Det er en klar forskjell på faglig og sosial trivsel. Nesten alle trives, men 20 % sier at de mistrives faglig. Ca. 25 % sier at de ikke lærer som forventet. Dette kan tyde på at de har urealistiske forventninger, men også på at det er for liten tilpasning i henhold til den enkeltes behov og forutsetninger.

Tilpasset og differensiert opplæring i et inkluderende læringsmiljø hvor elevene er likeverdige og blir respektert og hvor konkurranse og sosial sammenligning er nedtonet, ser ut til å skape trivsel. Dette har en dobbel effekt:

- Trivsel med det faglige arbeidet fører til mer innsats

- Tilpasset og differensiert opplæring fører til mer trivsel med det faglige arbeidet, som i neste omgang øker den faglige innsatsen.

Lærlingundersøkelsen har funn i tråd med dette, som viser at læringene trives i bedriften og dessuten er langt mer motiverte for læring på arbeidsplass enn i skole. Samtidig har lærlingene behov for å utvikle større grad av bevissthet rundt egen læring, og det er behov for at bedriften tilpasser læremålene til situasjonen på arbeidsplassen.

Det er kanskje gjentatt til det kjedsommelige, men en god opplæring er avhengig av den innstasen som blir gjort av lærere, inspektører og skoleledere. Jeg vil derfor videreføre den sterke satsingen på kompetanseutvikling som det er lagt opp til i Kunnskapsløftet.

Jeg vil også gjengi noen funn som Vox finner i sine undersøkelser Kunnskapsgrunnlaget, av voksne i videregående. Fleksibel innretning av tilbudet basert på den enkeltes realkompetanse er svært viktig. Likevel rapporteres det i Vox’ undersøkelser som bekymringsfullt at forholdet mellom realkompetansevurdering og tilpasset opplæring håndteres ulikt av fylkeskommunene.

Voksne skiller seg fra barn og unge ved å være mer egenmotivert, og de fleste klart sikter mot fullført studie- eller yrkeskompetanse. Dette tyder på at videregående opplæring ikke er noen tilfeldig aktivitet, men for mange et bevisst valg i forhold til ny eller videre karriere. Med andre ord kan dette støtte opp under at de som tar sitt valg sent, tar det godt!

Voksne skiller seg mest fra de yngste ved at bare femten prosent av de voksne har videregående som sin hovedaktivitet. De fleste har egen eller ektefellens inntekt som viktigste kilde til å finansiere sitt livsopphold. For personer som ikke har et arbeidsforhold kan det da være vanskelig å gjennomføre opplæring, da utdanning ikke lar seg gjøre å kombinere med dagpenger. Sett i sammenheng med at såkalte ”gjengangere” hos Aetat ofte ikke har fullført videregående opplæring, er det klart at det finnes viktige utfordringer i hvordan utdanningssystemet samvirker med andre etater om felles målgrupper.

Hva er mine kommentarer til dette?
For det første forteller rapportene at det norske systemet har noen grunnleggende trekk som stimulerer til livslang læring, og som det er viktig at vi ikke ødelegger. Dette er nært knyttet til inkludering, samarbeid, gjensidig respekt, trivsel og høy ressursinnsats i den offentlige fellesskolen.

Samtidig ser jeg at vi må gjennomføre en innsats på både kort og lang sikt for å utvikle norsk grunnopplæring slik at sosial trivsel og faglig trivsel går hand i hand. Det er så helt tydelig at vi har et potensial her som ikke er utnyttet. Vi kan ikke slå oss til ro med at elever trives sosialt.

Skolens primæroppgave er utvikling av kunnskap gjennom å legge til rette for læring hos hver enkelt. Når vi ser at mål og virkelighet ikke stemmer, må vi inn med både refleksjon og handling.

Jeg mener at kvaliteten i skolen måles etter hvordan de mest utsatte gruppene ivaretas.

Utdanningssystemet er samfunnets viktigste arena for sosial mobilitet. Utdanning bidrar til inkludering i arbeidsmarkedet, trygg inntekt bedre helse, større samfunnsdeltakelse og lavere kriminalitet. Lav eller uoppdatert kompetanse vil utgjøre en økende levekårsulempe i det samfunns- og arbeidslivet blir stadig mer kunnskapsbasert.

Jeg er i ferd med å sette i gang et arbeid med en ny Stortingsmelding om å styrke utdanningens rolle som verktøy for sosial utjevning. Formålet med meldingen vil være å identifisere barrierer som hindrer sosial utjevning i utdanningsløpet, som grunnlag for innsats som kan bryte negative sosiale mønstre. Stortingsmeldingen vil legge til grunn den enkeltes mulighet til livslang læring. Sett i sammenheng med Arbeids- og inkluderingsdepartementets stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering, vil disse sikre at Regjeringen får drøftet helhetlige tiltak for sosial utjevning og inkludering. Det tas sikte på å fremme disse to stortingsmeldingene på samme tid, høsten 2006. Det arbeidet og de resultatene dere i arbeidsgruppen kommer fram til vil derfor kunne være et veldig viktig bidrag inn i Regjeringens politikk!

Det er store forventinger til hva denne gruppen kommer til. Jeg har forhåpninger om at hver og en av dere bidrar aktivt og kommer med veldig konkrete forslag til tiltak som er lett omsettelige til praktisk handling.

Lykke til med arbeidet!