Den gode barnehagen er en likestilt barnehage

Statssekretær Lisbeth Rugtvedts innlegg på landskonferanse for oppfølgingen av Handlingsplan for likestilling i barnehagen 2004-2007 i regi av Kunnskapsdepartementet og Fylkesmannen i Vestfold, 27.11.06, Tønsberg.

Gode forsamling !

Det er hyggelig å se så mange menn i salen! De fleste barnehagekonferanser er litt mer damedominert. Det er like viktig at dere er her, som at det er mange kvinner på konferanser for næringslivstoppene.

Jeg vil først benytte anledningen til å takke dere alle for god innsats i dette året. Jeg har forstått det slik at nå er arbeidet virkelig på skinner. En takk til dere fra barnehagene, kommuner, høyskoler og fylkesmennene. Det er et svært viktig arbeid dere gjør.

Temaet for konferansen er ”Den gode barnehagen er en likestilt barnehage”. Likestilling er altså et ledd i kvalitetsarbeidet i barnehagen – til barnas beste. I dette arbeidet er det ikke snakk om noen ”kvinnesak” eller ”mannesak” – alle må dra sammen, kvinner som menn. Skal vi sikre oss gode fagfolk gjelder det på alle områder at det er bedre å kunne rekruttere fra hele befolkningen og ikke bare ett kjønn.

Kvalitet
Denne Regjeringen satser tungt på nok barnehageplasser og gode barnehager. Noen er bekymret for at dette ikke går i hop. Jeg ser mest spennende utfordringer. I nær framtid vil vi ha:

• Mange nye og kreative barnehagebygg.
• En utfordrende barnegruppe som er bredt sammensatt – sosialt, kulturelt og etnisk har vi allerede, men dette kommer til å bli hverdagen enda flere steder i Norge.
• Det skal ansettes masse nye folk, og det er en gylden anledning til å ansette flere menn.
• Vi vil se økt mangfold av barnehageformer, og barnehagene må profilere seg på kvalitet.
• Vi har fått på plass tidsriktig regelverk – ny barnehagelov og ny rammeplan for barnehagen.
• Vi iverksetter kompetanseheving for personalet.
• Barnehagene er flyttet til Kunnskapsdepartementet, og det vil dere merke. Barnehagens betydning for barnas skolegang og videre liv vil stå sentralt i årene framover.
• Barnehageyrkenes status vil øke, og sektoren profesjonaliseres.

Kort sagt; evnen til endring og kvalitetsforbedringer vil være fokus i årene som kommer. Foreldrene vil kreve det, og Regjeringen har lovet å levere. Men det er dere her i salen som sitter med nøklene.

Likestilling starter i barnehagen
Likestilling er en viktig del av dette endringsarbeidet. Det er viktig for barna, for mangfoldet i barnehagene, for skolen, og for arbeidsdelingen i familie og samfunnet. Likestillingspolitikk har prioritet i vår Regjeringen. Kunnskapsdepartementet har ansvar for områder hvor endringer virkelig kan gi effekt. Det er i barnehagealder at kjønnsrollemønstret legges. Det er i skolen vi ser konsekvensene. Konsekvensene videreføres i arbeidslivet, som et kjønnsdelt arbeidsmarked med lavere lønn i kvinnedominerte yrker enn i mannsdominerte – og det er et stort problem.

Det beste er derfor å starte i barnehagen. Det handler om at alle barn skal ha like muligheter i livet, uavhengig av kjønn. Hver gutt og hver jente skal ha mulighet til å utvikle alle sine ferdigheter uten hinder av tradisjonelle kjønnsroller.

Derfor er jeg glad for at vi har en handlingsplan for likestilling i barnehagen som gjelder for perioden 2004- 2007. Mye av ansvaret for oppfølgingen ligger på dere her i salen, og vi i departementet er tilfreds med hva dere får ut av relativt små ressurser.

Jeg vil også berømme det arbeidet som helt siden midten på 90-tallet er drevet for å få flere menn i barnehagene. Norge var tidlig ute. Og vi er fortsatt i forkant. Det er ikke mange land som både arbeider med menn i barnehagen og likestilling i det pedagogiske arbeidet. Flere land arbeider med menn i barnehagen, men få land utenom Norden arbeider med pedagogikken.

Det er lettere å sprenge et atom, enn en norm. Og likestilling handler om normer og verdi som sitter godt. Det krever tid og tålmodighet å få til endring.

Videreføring av handlingsplanen
Jeg vil derfor med én gang forsikre at Kunnskapsdepartementet skal videreførearbeidet med likestilling i barnehagenutover2007. Vi når ikke målet om 20 prosent menn innen 2007. Å integrere likestilling i barnehagens virksomhet er et kontinuerlig arbeid og et ledd i oppfølgingen av rammeplanen. Hvilken form arbeidet skal få har vi ikke tatt stilling til enda. Vi vil gjerne se sammenhengen mellom arbeidet i med likestilling i barnehagen i sammenheng med likestillingsarbeidet i skolen hvor vi også arbeider med å legge strategien for framtidig satsing og hvor oppgavene er mange – ikke minst gjelder det hvordan vi motarbeider tendensen til at gutter taper faglig sett i skolen og til at vi ser veldig kjønnstradisjonelle utdanningsvalg ved hver eneste korsvei gjennom utdanningssystemet vårt.

I budsjettet for neste år har vi foreslått en ”Strategi for likestilling iutdanningen 2007 – 2011”. Den skal ha som mål å sikre likestilt undervisning og læringsmiljø, fremme mindre tradisjonelle fag- og yrkesvalg blant jenter og gutter, og sikre bedre kjønnsbalanse blant de ansatte. Det kan tenkes at vi får mer bredde, bedre effekt og økonomi om barnehagene blir en del av dette arbeidet. I 2007 vil imidlertid handlingsplanen videreføres som nå, og minimum er med den ressursinnsats vi har i dag.

Lov og rammeplan
I løpet av det snaue året som har gått siden vi vant valget, har regjeringen skjerpet likestillingsbestemmelsen i barnehageloven og i rammeplanen for barnehagen. Etter den nye innholdsbestemmelsen i loven skal innholdet i barnehagene bygge på likestilling (§ 2). Dette følges også opp i den nye rammeplanen. La meg sitere denne viktige bestemmelsen i sin helhet, da den spesifiserer hva det hele handler om;

”Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter”. (s. 10).

Teksten sier altså både skal og må – ikke kan eller bør! Likestillingsarbeidet er ikke noe barnehagen kan velge bort.

Jeg understreker; prinsippet om likestilling innbefatter at barnehagen skal arbeide for en bedre kjønnsbalanse blant de ansatte. Flere menn i barnehagene er bra for barna, for arbeidsmiljøet og aktivitetene i barnehagene. Barna trenger mannlige rollemodeller. Menn kan tilføre barnehagen nye arbeidsmåter og ny kultur.

Selvsagt skal en mann være kvalifisert for alle barnehagens oppgaver – nærhet, omsorg og opplæring på alle rammeplanens fagområder. Men vi bør sette pris på de aktiviteter menn tilfører barnehagen, og som motiverer dem for jobben. Det er bra at flere menn finner drømmejobben i for eksempel naturbarnehager. Samtidig skal vi vokte oss for å tenke at det bare er hardbarka friluftsmenn som vil finne en plass i barnehagen. Menn må få være like forskjellige som kvinner i barnehagene. Jeg er likevel ikke i tvil om at en bedre kjønnsbalanse i seg selv vil kunne føre til et større mangfold av aktiviteter i barnehagen. Men vi må også vokte oss for kjønnsstereotypiene.

Rammeplanen sier at ”barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn”. Begge målene i handlingsplanen skal bidra til det. Det forutsetter aktiviteter og engasjement på alle nivåer i barnehagesektoren – i barnehagene, blant eiere, kommunen som myndighet og ved høyskolene. Det må arbeides målrettet, med god forankring i ledelsen, og på grunnlag av god kunnskap. Vi har virkemidlene. Det gjelder å ta dem i bruk!

Så la oss gjøre opp status for så å rette blikket fremover; Hva har vi oppnådd så langt? Og hva er ufordringene framover?

Flere menn i barnehagene
Media er opptatt av menn i barnehagen, og mange raljerer over målet om 20 prosent menn innen utgangen av 2007. De har rett, vi når ikke målet. Men det betyr ikke at vi gir opp. Nei, vi skal fortsette arbeidet! Og det er all grunn til å holde hodet høyt hevet.

Siden 1990 har det vært en tredobling av antallet menn i barnehagene. I handlingsplanperioden så langt har vi fått 1 109 flere menn i barnehagene. Dette er et bra resultat. Ved utgangen av 2005 var det 5 715 menn i barnehagene. I en sektor i vekst gir det imidlertid ikke så stort utslag i prosentandel. Ved utgangen av 2005 var 8,8 prosent av de ansatte menn. Det er en økning på nær 1 prosent fra året før. Bak dette landstallet ligger regionale forskjeller. Noen fylker har bra økning, andre ikke. For eksempel har Oslo med sine over 1000 mannlige ansatte en økning langt over gjennomsnittet.

Økt interesse blant menn for førskolelærerutdanningen lover også godt for framtiden. I 2005 var vel 15 prosent av de nye studentene menn (316 av 2091).

Dere kan alle være tilfreds med resultatet så langt. Norge er det landet i Norden som har framgang i rekrutteringen av menn. Danmark ligger godt an med noe under 10 prosent menn, men andelen har sunket etter at fokus er redusert. Finland og Sverige har ca 3 prosent menn i barnehagene.

Kvalitetsmål
Flere menn i barnehagene krever innsats fra barnehageeier og kommunen som myndighet. Både kommunale og private eiere må ha det som et kvalitetsmål på linje med andre mål, at barnehagen skal ha god kjønnsbalanse. Det er for få eiere som har gjort det. Og utfordringen går særlig til de kommunale eierne.

Kommunen som barnehagemyndighet har også mulighet til å stille krav til sine barnehager, og føre tilsyn med at rammeplanens intensjoner følges opp. Dessuten er kommunen lovpålagt å redegjøre for likestillingstiltak etter kommuneloven og etter likestillingsloven. Og det gjelder ikke bare for egne ansatte. Fylkesmannen har en viktig som veileder og tilsynsfører overfor kommunene.

God kunnskap
Kunnskapsdepartementet har medansvar for at sektoren har god kunnskap om likestilling. Dette gjør vi på flere måter – gjennom midlene til handlingsplanen og gjennom midlene til kompetanseheving i barnehagesektoren.

I forbindelse med innføring av ny rammeplan har departementet fått fagfolk til å utarbeide åtte temahefter. To av dem er om likestilling. Pia Friis har skrevet om hvordan rekruttere og beholde menn i barnehagen. Nina Rossholt har laget heftet om likestilling i det pedagogiske arbeidet. Jeg håper dere finner disse heftene nyttige for refleksjon og for handling.

Departementet og fylkesmennene har brukt midler til forsknings- og utviklingsprosjekter som skal få fram gode måter å arbeide med likestilling i den pedagogiske virksomheten. Flere barnehager enn noen gang tidligere har fått erfaringer med likestillingsarbeidet, og flere forskningsmiljøer har bidratt. Mange har nok fått seg en overraskelse. Jeg vil tro at det er en relativt utbredt oppfatning, også blant barnehagepersonalet, at de ikke gjør forskjell på gutter og jenter. Det kan vise seg å være feil ved nærmere ettersyn.

Det er ikke én måte å arbeide med likestilling i barnehagen på. Her skal vi ikke ha noen ”statsautorisasjon”. Vi må ha et mangfold tilpasset den enkelte barnehages behov. Et godt resultat med varig virkning må springe ut av den levde virkeligheten i barnehagen.

For å få fram flere metoder og erfaringer er likestilling lagt inn som en føring i Norges Forskningsråd sitt program for praksisrettet forskning på barnehagefeltet. Programmet er en del av satsingen på kompetanseheving i sektoren. Det utlyses før nyttår, og skal pågå ut 2009. Det bevilges 15,5 millioner kroner årlig til programmet. Det er en betydelig satsing på forsknings- og utviklingsarbeidet i nært samspill mellom barnehagen og forskningsmiljøene. Jeg oppfordrer forskningsmiljøene til å benytte anledningen til å gi oss mer praksisrettet likestillingskunnskap.

Et kompetent personale
I 2006 bevilget Stortinget 50 millioner kroner til kompetanseheving i barnehagesektoren. Jeg er klar over at det ikke er mye i en så stor sektor. Det har imidlertid aldri tidligere vært tildelt så mye midler til et kvalitets- og kompetanseløft i barnehagene. Fokus i dette året er ny lov og rammeplan, kompetanseutvikling for personalet, praksisrettet forskning og utviklingsarbeid. Fylkesmennene er styrket med 18 millioner kroner, og midlene skal komme den enkelte barnehage til gode. Regjeringen viderefører satsingen i budsjettforslaget for 2007.

I høst har vi også startet arbeidet med en strategi for kompetanseheving i alle ledd i sektoren. Jeg vil understreke; det er viktig at det også tenkes likestilling i alle tiltak som skal bidra til kvalitet og kompetanse hos personalet.

Førskolelærerutdanningen
Høyskolene har en viktig oppgave i å fremme likestilling i barnehagen. Høyskolene kan bidra aktivt til rekrutteringen av menn til førskolelærerutdanningen. De kan ta opp barns oppvekst i et likestillingsperspektiv i undervisningen. De kan legge til rette for videreutdanning, og de kan bidra med forskning. Så lenge kunnskap om likestilling ikke er en viktig del av utdanningen for førskolelærere, blir det ikke et felles anliggende for alle barnehager.

Det er særlig oppfølgingen i forhold til høyskolene og på forskningsområdet som gjenstår. I budsjettproposisjonen for 2007 har regjeringen bedt høyskolene om at de skal arbeide aktivt for å rekruttere og beholde menn i førskolelærerutdanningen. Dette vil vi følge opp i vår faste dialog med høyskolene.

I rammeplanen for førskolelærerutdanningen er det lagt føringer på høyskolenes likestillingsarbeid. Hvordan følges dette opp? Vi vil skaffe oss mer kunnskap om dette, og vi vurderer tiltak som kan bistå høyskolene i arbeidet for å integrere likestilling i undervisningen og i studiemiljøet.

Førskolelærerne er den beste garanti for kvalitet og profesjonalitet i sektoren. Vi må ha nok førskolelærere til fullt utbygd sektor. I Soria-Moria erklæringen har Regjeringen et høyere mål: vi vil øke andelen førskolelærere og andre pedagoger i barnehagene. Vi er ikke tilfreds med at vi har den laveste pedagogandelen i Norden. Målet vårt er først at antallet pedagoger i barnehagen skal være i tråd med dagens krav. Så vil vi vurdere hvordan andelen kan økes reellt.

I dette arbeidet vil vi selvsagt også tenke på rekruttering av menn. Vi vil innhente kjønnsdelt kunnskap om rekruttering, frafall fra studiet og barnehageyrket, og hvilke faktorer som påvirker søknaden. Nå tenker dere vel bedre lønn. Det gjør jeg også, må vite. Men dere kjenner min posisjon på det området. For Regjeringen har fokus på ulikelønna mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker. Barne- og likestillingsdepartementet har i sommer satt ned en likelønnskommisjon, som skal jobbe fram gode tiltak. Det ser jeg fram til.

Vi gleder oss over en rekordhøy søkning til førskolelærerstudiet i år, og vi har utvidet studiekapasiteten med 80 plasser. I tillegg ble det bevilget midler til førskolelærerutdanning på deltid.

Det arbeidet dere gjør og de erfaringene dere høster med hvordan rekruttere menn er svært viktig for det den tiltaksplanen for flere pedagoger i barnehagen som vi nå starter opp.

Sosial utjevning
Før jul legger Regjeringen fram en stortingsmelding om utdanning som verktøy forsosial utjevning. I denne meldingen er vi svært opptatt av tidlige innsats. Den gir en helhetlig analyse av hvordan ulikheter oppstår, videreføres og i noen tilfeller, forsterkes i ulike deler av utdanningssystemet. Analysen viser med all tydelighet at ulikhet også skapes på bakgrunn av kjønn, og at kjønn er én forklaring for sosial ulikhet. Likestilling er kommet kortere i enkelte sosiale grupper og i enkelte minoritetskulturer enn i samfunnet som helhet. Det er særlig guttene som taper på det.

Tallenes tale er klar; som gruppe gjør guttene det dårligere enn jentene. De har dårligere prestasjoner, oftere adferdsproblemer, dobbelt så mange gutter som jenter fullfører ikke videregående opplæring, og andelen gutter som tar høyere utdanning blir stadig mindre. Kjønnsforskjellene har økt – ikke fordi jentene nødvendigvis har blitt bedre, men fordi guttene har blitt dårligere. Faktisk er kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner større i Norden, enn i øvrige europeiske land. Vi må finne ut hvorfor, og hvordan dette kan endres.

Barnehagen kan bidra til å motvirke den voksende utdanningskløften mellom gutter og jenter. Det er dypt rotfestet i både barnehagen og skolen at det enkelte barn skal sees og få utvikle sitt potensial. Men samtidig vil de økende forskjellene mellom gutter og jenter kreve noe særlig av barnehagen. Likestilling i den pedagogiske virksomheten handler om å ha blikk for at gutter eller jenter kan ha behov for særlig oppmerksomhet og kompensatoriske tiltak - på alle fagområdene og i oppdragelsen. Hvorfor sitter det så langt inne at det er OK med "guttejenter", men ikke "jentegutter"?

Utfordringen går også til skolen. I stortingsmeldingen satser vi på å styrke likestillingsarbeidet i skolen. Og vi satser på barnehagen og tidlig innsats – ikke ”vente og se”- holdningen.

Avslutning
Jeg gjentar til slutt at det er en viktig oppgave dere har som arbeider med barnehagene. Jeg ønsker dere lykke til i det videre arbeidet!

Da gjenstår det for meg å dele ut Kunnskapsdepartementets likestillingspris for 2006. Den skal være en påskjønnelse for godt arbeid med å rekruttere og beholde menn i barnehagen.

Likestillingspris for godt arbeid for flere menn i barnehagene 2006

Kunnskapsdepartementet ønsker også i år å vise at vi setter pris på at vi har frontfigurer i arbeidet for å få flere menn i barnehagene. I fjor gikk prisen til Asker kommune, høgskolen Dronning Mauds Minne, og Kanvas – med særlig honnør til Bjerkealleen barnehage.

Også i år skal vi hedre en barnehage, en kommune og en høyskole. På alle disse nivåene av sektoren er vi avhengig av innsats for at målet skal nåes. Vi har bedt om forslag til kandidater fra kommunene og høyskolene. Dessuten har fylkesmennene fått sagt sitt.

Vi stilte høye krav til prisvinnerne:

• barnehagen bør ha nådd målet om 20 prosent menn
• kommunens barnehager bør ha nådd målet
• høyskolen bør ha nådd målet, eller kunne vise til god framgang

Vi ønsket også å legge vekt på innsats som går utover egen arbeidsplass.

Vi har fått inn forslag på 11 barnehager i 5 kommuner, 3 kommuner og 3 høyskoler. Alle barnehagene har nådd mål, kommunenes barnehager har godt over gjennomsnittlig andel menn, og høyskolene har mellom 17 og 20 prosent mannlig studenter. Det er flott jobbet!

Departementet har valgt ut disse vinnere av Kunnskapsdepartementet pris 2006:

Pris for beste høyskole går til Høgskulen i Sogn og Fjordane!

Høgskolen i Sogn og Fjordane har den høyeste andel menn i førskolelærerutdanningen i inneværende studieår, nemlig 19, 5 prosent. Høyskolen har arbeidet bevisst gjennom mange år for å rekruttere menn til utdanningen, og har lykkes. Høyskolen markedsfører seg aktivt for å rekruttere menn, holder forelesninger for studentene om menn i barnehagen, og likestilling er solid forankret i fagmiljøet i utdanningen. Førsteamanuensis Svein Ole Satatøen har i mange år vært den sentrale fagpersonen. Gjennom bøker og artikler og presentasjoner på konferanser har han gjort en stor innsats for at tema er på dagordenen. Han er også sentral i oppfølgingen av handlingsplanen i region Vest.

Pris til beste kommune går til Fredrikstad kommune!

Fredrikstad kommune har 71 barnehager. Av disse har 25 mannlige ansatte, dvs 35 prosent. Relativt mange barnehager har nådd målet om 20 prosent menn: 4 barnehager er i mål, og 2 er på vei.

Fredrikstad er pilotkommune i oppfølgingen av handlingsplanen i Østfold. Fredrikstad har utviklet en metodebok for rekruttering av menn i barnehagen. Boka er en veileder til en veldig bra film – beregnet for presentasjon for ungdomsskolelever. Ideen kom fra Trondalen barnehage, og de har stått for filmingen. Trondalen barnehage, og dets entusiastiske personale, skal også ha honnør.

Materialet er beregnet på barnehageeiere og kommunen som myndighet. Det er spredt til alle kommunene i Østfold, og etterspørselen har vært stor over det hele landet - ja, endog fra utlandet. Jeg håper virkelig at kommunale eiere fortsatt tar rekruttering av menn alvorlig. Det er flest menn i de private barnehagene, forteller Fredrikstad kommune.

Pris til beste barnehage går til Gjekstad barnehage og Karisletta barnehage i Sandefjord!

To barnehager deler i år prisen. Dette har vi gjort fordi de arbeider så tett sammen og kan ikke skilles ad. Begge barnehagene er Kanvas-barnehager. Det sier vel sitt om hvor viktig det er at barnehageeier setter seg mål, hvilket Kanvas gjør. Disse to barnehagene har mellom 40 og 50 prosent menn. I begge barnehagene begynte Valentin Blix Eliassen og Lars Grimstad som eneste mannlige ansatte. Nå er de daglige ledere, og har fått opp andelen menn radikalt. Selvsagt har de benyttet seg av en oppfordring til menn om å søke jobb i barnehagen. De har ikke bare arbeidet utradisjonelt med ansettelsesprosessen. De jobber også utadrettet – som pådriver i forhold til kommuner, høgskoler, fagforbund og utdanningsmesser- og har utvikler praktisk materiell. Begge er aktive i oppfølgingen av handlingsplanen, som fylkeskontakt og kommunekontakt.

Gratulerer alle sammen!