Elever med lese- og skrivevansker – regjeringens tiltak

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innledning til debatt på Dysleksiforbundets landsmøte 24.03.06, Oslo.

Kjære jubilant!

Aller først takk skal jeg hilse så mye fra statsråden, og beklage at han på så kort varsel måtte melde avbud. Han ba meg også gratulere så mye med Dysleksiforbundets 30-årsjubileum. Den hilsenen vil også jeg få lov til å slutte meg til!

Det står å lese på nettstedet deres at det er 4500 medlemmer i jubileumsåret – det sier noe om et viktig og godt arbeid.

Norge har et stort antall interesseorganisasjoner. Mange frivillige engasjerer seg innenfor et mangfold av viktige saker. Det er et stort pluss for oss som samfunn og det er på mange områder viktig å ha organisasjoner som arbeider for å sikre rettighetene til innbyggerne – at de er klare både formelt og oppfylles i praksis. Uansett hvor godt vårt lovverk er og hvor gode tilsynsmyndigheter vi har, er organisasjonenes rolle viktig.

Jeg ønsker jubilanten lykke til videre – og ser frem til godt samarbeid.

Så til saken – en kort innledning til debatten!

Aller først; Jeg er ingen ekspert på dysleksi. De fleste som er tilstede på dette landsmøtet her i dag kan nok mer om dysleksi enn meg. Men så mye vet jeg; dysleksi er ingen sykdom. Det snakkes og skrives mye om lese- og skrivevansker og dysleksi. Fra forskerhold presiseres det imidlertid at vi ikke har å gjøre med et spesielt og avgrenset problem, snarere et kontinuum av vansker med å lære å lese.

Statsråden var invitert til å innlede til debatten med å si litt om regjeringens tiltak for elever med lese- og skrivevansker. Det er mye som kan nevnes - jeg velger å begrense det til:

1. Gjennomføringen av kunnskapsløftet og kommunenes rammebetingelser
2. to stortingsmeldinger regjering vil fremme til høsten
3. et program for basiskompetanse i arbeidslivet som blir iverksatt i 2006
4. og litt om noen av nasjonale strategier vi har på sentrale områder.

La meg starte litt bredt med hva vi gjør som kanskje ikke er direkte innrettet for å hjelpe barn, unge og voksne med dysleksi, men som likevel vil bidra til mer læring og større deltakelse:

• Barnehagene er en frivillig del av utdanningsløpet, vi har fått en ny rammeplan for barnehagen, og regjeringen er opptatt av hvordan vi så tidlig som mulig kan komme i inngrep med barnas språklæring. Tidlig språkstimulering er stikkordet – også for de som ikke er i barnehagen.

• Gjennom et utvidet kunnskapsbegrep har vi tatt til orde for at skolene må jobbe mer med å finne frem til gode læringsstrategier for den enkelte. Læringsstrategier og motivasjon er nå inkludert i læreplanverket.

• Vi har igangsatt et arbeid for at flere elever skal få tilbud om leksehjelp.
• Den pedagogisk psykologiske tjenesten (PPT), eventuelt sammen med det statlige spesialpedagogiske støttesystemet, bistår skoleeier med å avhjelpe og forebygge vansker.

Kunnskapsløftet
Vi står foran gjennomføringen av en stor reform i grunnskole og videregående: Kunnskapsløftet. En store reform med bred politisk støtte: Forberedende utvalg ble nedsatt under Giske, stortingsmelding og iverksetting av denne ble gjort under Clemet og nå er det Djupedal som har ansvar for ferdigstillelse og gjennomføring.

Kunnskapsløftet har fokus på grunnleggende ferdigheter: å kunne uttrykke seg muntlig, lese, skrive, regne og bruke digitale verktøy. En viktig del av de nye læreplanene er innføringen av grunnleggende ferdigheter som skal integreres i alle fag på alle nivå. Gjennom å utforme læreplanene med klare kompetansemål skal det bli lettere å sikre at elevene lærer det de skal. Det betyr klarere arbeidsmål for lærere og elever og at det blir enklere for foreldre å følge med og stille krav til både skolen og de håpefulle.

Det legges i disse dager siste hånd på alt som skal være klart til høsten: Ny fag- og timefordeling, og nye læreplaner i alle fag. Lærernes kompetanse skal styrkes – bare i år skal det brukes 375 millioner til dette. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, inkludert nasjonale prøver skal vi styrke og forbedre og vil om kort tid redegjøre for planene.

Jeg nevnte at jeg ville si litt om rammebetingelser for kommunene: Vi er veldig klare over at når det gjelder barnehager og skoler har vi som rikspolitikere ansvar for det overordnede og vi har mange mål og ambisjoner. Men vi kommer ingen vei uten at kommunene tar ansvar og arbeider like entusiastisk for de samme målene. I denne sammenhengen er de økonomiske betingelsene viktig – regjeringen trapper opp kommuneøkonomien for å legge til rette for flere og bedre barnehager og enda bedre skoler.

To stortingsmeldinger - Utdanning som verktøy for sosial utjevning
La meg fortsette med å si litt om våre øvrige planer fremover. Vi har nå satt i gang et omfattende arbeid med en stortingsmelding om utdanning som verktøy for sosial utjevning. Meldingen skal ferdigstilles i løpet av høsten.

Arbeidet har to hovedfaser – en for analyse og en for strategier og tiltak. Det er samlet sett kort tid til arbeidet, så fasene vil delvis foregå parallelt – selv om analysen nødvendigvis kommer først.

Målet er å få en helhetlig analyse av hvordan ulikhet oppstår, videreføres og forsterkes i de ulike delene av utdanningssystemet. Når vi har kunnskap om dette, kan vi etablere strategier og foreslå tiltak som motvirker denne uønskede utviklingen.

Meldingen har derfor et livslangt læringsperspektiv. Den handler om utdanningen, men vurderer også læringsarenaer utenfor utdanningssystemet – særlig i forhold til barn i førskolealder og voksne.

La med nevne noen sentrale områder i meldingen– barnehageløftet, grunnopplæringen, høyere utdanning, livslang læring, studiefinansiering, IKT.

Et tema som også bør nevnes er skole-hjemsamarbeid, som jeg også vet Dysleksiforbundet er svært opptatt av. Et godt samarbeid mellom skole og foreldre eller foresatte er helt sentralt for å sikre god opplæring. Det er også sentralt i tilknytning til mål om sosial utjevning. Gjennom meldingsarbeidet vil vi vurdere hvordan vi kan styrke foreldrenes muligheter til å hjelpe og motivere barna sine.

Nå tenker kanskje noen av dere: Vil dette kunne hjelpe elever med lese- og skrivevansker? Vårt svar er ja! Jeg vil i den sammenheng bl.a. fremheve inkluderingsperspektivet. Det må vi primært satse på. Men - og det er viktig å presisere: Dette utelukker ikke fortsatt utvikling av tiltak for den enkelte med behov for særskilt tilrettelegging! Opplæringsloven er klar på de rettighetene elever med særskilte behov har.

Det er ikke snakk om et enten eller, men et både og!

Vi vet at politikken knyttet til utdanning, kompetanse og arbeidsmarked henger sammen og at vi derfor må se den i sammenheng. Det er jo slik at

• hvis utdanningssystemet klarer å gi elevene grunnleggende ferdigheter uavhengig av sosial og språklig bakgrunn,
• samtidig som voksne får opplæringstilbud som sikrer deres grunnleggende ferdigheter,
• da vil vi få bedre inkludering og deltakelse i arbeidsmarkedet.

Dette bringer meg over til regjeringens andre stortingsmelding. Dette er en melding om utdanning og kompetanse som virkemiddel for arbeid, velferd og inkludering. Denne meldingen er det Arbeids- og inkluderingsdepartementet som vil fremme.

Soria Moria-erklæringen har mål og strategier for et arbeidsliv med plass til alle. Denne meldingen skal særlig rette seg mot

• arbeidsrettede tiltak og tjenester til enkeltmennesker
• forenklet og samordnet inntektssikring
• velferdskontrakter for å klargjøre rettigheter og plikter

I hovedsak vil virkemidlene for å oppnå dette ligge innenfor arbeids- og inkluderingsdepartementets oppgaver – og jeg skal ikke gå nærmere inn på dette her nå, men jeg synes det er viktig å vise at det er en helhet i de strategiene vi har og i de tiltak og virkemidler dette arbeidet vil resultere i.

Men, både helsetjenester og opplæring er nær knyttet til muligheten for å oppnå gode resultater. Derfor skal det vurderes ulike virkemidler som vil berøre

• uføretrygdede
• fange opp ungdom som faller ut av videregående skole
• styrke basisferdigheter for personer med svak arbeidstilknytning

Det er viktig for meg å nevne det som er aktuelt fra vårt departement til denne meldingen.

Jeg må først si klart og tydelig:

• Kunnskap og kompetanse blir stadig viktigere forutsetninger for inkludering i arbeidsmarkedet og i samfunnet for øvrig – nasjonalt og internasjonalt. !

Program for basiskompetanse i arbeidslivet
Som dere vet, publiseres det med jevne mellomrom OECD-rapporter. Nylig kom undersøkelsen Adult Literacy and Lifeskills Survey 2005, også kalt ALL- undersøkelsen. Den måler lese- og tallforståelse samt problemløsningsevne i den voksne befolkningen. Undersøkelsen viser at over 400 000 nordmenn i yrkesaktiv alder har for svake leseferdigheter eller for dårlig tallforståelse til å fungere godt i et moderne arbeidsliv.

Når vi ser nærmere på resultatene ser vi at det er en veldig klar sammenheng mellom problemer på arbeidsmarkedet og svake leseferdigheter og svake ferdigheter i det vi kan kalle hverdagsmatematikk. Mer enn 40% av de som har for svake leseferdigheter er arbeidsledige.

Samme undersøkelse viser at nivået på grunnleggende ferdigheter som lesing og tallforståelse, har større betydning enn utdanningsnivået - når det gjelder inntekt, yrkesaktivitet, arbeidsledighet og uførhet.

Vi må satse på basiskompetanse, vi må starte i tidlig alder og vi må sørge for gode muligheter for voksenopplæring når det er behov for det. Jeg vil i denne sammenhengen gi honnør til Erna Solberg som nylig har bidratt til debatt i stortinget om behovet for å styrke ivaretakelsen av de voksnes rettigheter.

Et viktig tiltak i forhold til de voksne er program for basiskompetanse i arbeidslivet som iverksettes i 2006. Målgruppen er personer med svak grunnutdanning – blant annet personer som har lese- og skrivevansker.

Målet er å styrke basiskompetansen. Dette innebærer å skape økt bevissthet og åpenhet om behovene for å styrke lese-, skrive- og regneferdigheter samt digital kompetanse. Programmet retter seg mot dem som på er uten arbeid eller står i fare for å falle utenfor arbeidsmarkedet grunn av svake grunnleggende ferdigheter. Opplæringen skal så langt det er mulig gis i kombinasjon med arbeid eller annen type opplæring.

Programmet er ikke spesielt rettet mot personer som trenger spesialundervisning, men mennesker med funksjonsnedsettelser vil være en av flere målgrupper.

Midlene til programmet bevilges over statsbudsjettet på Kunnskapsdepartementets område. Departementet har et overordnet ansvar, men har delegert forvaltningsansvaret til Vox – nasjonalt senter for læring i arbeidslivet. Vox har faglig ansvar og knytter til seg samarbeidspartnere og relevante fagmiljøer.

Programmet tildeler midler etter offentlig utlysing. Det gis midler til delfinansiering av opplæringstiltak i private og offentlige virksomheter. Opplæringen gjelder basiskompetanse for ansatte eller arbeidssøkende. Egeninnsatsen fra virksomheten og arbeidstimene som investeres i opplæringen, kan utgjøre egenandelen.

Det vil bli prioritert å gi støtte til opplæring som skjer i kombinasjon med arbeid, og opplæringen i grunnleggende ferdigheter kan gjerne foregå i tilknytning til arbeidsrelevant opplæring. Det vil særlig gis støtte til opplæringstiltak som øker deltakernes motivasjon for læring.

I løpet av dette året skal Vox utarbeide en rapport med systematisert kunnskap og erfaringer fra programmet.

De nasjonale strategiene
På oppdrag for departementet gjør Utdanningsdirektoratet et viktig arbeid med å utforme og iverksette nasjonale strategier som skal sikre systematiske tiltak på viktige områder. Disse fornyes jevnlig, og her er det åpent for innspill! La meg kort si litt om noen av disse strategiene;

”Gi rom for lesing”

• retter spesiell oppmerksomhet mot gutter og lesing
• tilrettelegger for elever med særskilte lese- og språkvansker – dette må vises i planer og prosjekter for å få midler
• barnehager er trukket inn i lokale prosjekter for kartlegging og forebygging av språkvansker

”Realfag, naturligvis”

• det er mye språk i matematikk, og det kan lett tilpasses elever med lese- og skrivevansker
• i oppgavene er det ofte ikke nødvendig med mye tekst eller skriving
• aktiviteter gir læring for elever med lese- og skrivevansker
• uteskolematematikk
• teknologi og design
• interaktiv opplæring og IKT
• vitensentre og elevverksteder

IKT og lese- skrivevansker
Digitale lydbøker, innskanning av tekst og bilde gir store muligheter for tilpasning for den enkelte eleven. Innskannet tekst kan leses opp ved hjelp av kunstig tale og det er høy kvalitet på kunstig tale.

Digitale lese- og skrivehjelpemidler gir barn, unge og voksne med lese- og skrivevansker og/eller språkvansker helt nye muligheter for tilgang til skriftlig kunnskap og informasjon. Det ser ut til å være en mer åpen holdning til å benytte kompensatoriske løsninger, særlig for å lese tekst. Kanskje skyldes det at bruk av datamaskin er stadig mer vanlig.

Avslutning
Selv om vi politikere kan være uenige om både målsettinger og veien til mål, så kan vi enes om å bedre situasjonen for elever med lese- og skrivevansker.

Jeg håper at debatten vil gi innspill til dysleksiforbundets videre arbeid.

Takk for oppmerksomheten!