Entreprenørskap i utdanningen - blikket mot framtiden
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsminister Øystein Djupedals tale på nasjonal erfaringskonferanse for entrepenørskap, Hamar.
Tale/innlegg | Dato: 19.04.2006
Entreprenørskap i utdanningen - blikket mot framtiden
.
Kunnskapsminister Øystein Djupedals tale ved Nasjonal erfaringskonferanse for entrepenørskap i regi av Utdanningsdirektoratet, Hamar, 19.04.06.
Mange utenfor denne forsamlingen kobler automatisk entreprenørskap til bedriftsetablering. Tittelen på konferansen ”Kreativitet+kunnskap=Entreprenørskap” viser at entreprenørskap favner langt bredere. Entreprenørskap er "tuftet på" et bredt kunnskapssyn og på nytenkning og innovasjon. Elementer som jeg tror er helt avgjørende om Norge som nasjon skal hevde seg i internasjonal sammenheng fremover – både innenfor utdanningssektoren og innenfor næringslivet.
Jeg har lyst å starte i dag med å se til ett av våre naboland, Danmark. Kanskje ikke det landet og den statsministeren jeg pleier å trekke frem, men denne gangen mener jeg Anders Fogh Rasmussen har noe veldig interessant på gang.
I april 2005 satte den danske regjeringen ned et såkalt globaliseringsråd som skulle bistå regjeringen med å utarbeide en strategi for Danmark i den globale økonomi. Rådet, som ledes av statsministeren, består av 26 medlemmer og er bredt sammensatt med deltakere fra partene i arbeidslivet, forskere og næringsliv.
Rådet har nylig lagt frem et utkast til regjeringens globaliseringsstrategi kalt "Fremgang, fornyelse og tryghed". Strategien skal gi en oppskrift, hvis jeg kan kalle det det, på hvordan Danmark skal bli et ledende vekst-, vitenskaps- og iverksettersamfunn. Strategien skal gi råd om hvordan Danmark skal være blant verdens beste land å bo i, å leve i og arbeide i – om 10 og om 20 år. Ambisjonen er, sitat: "Vi skal være et land, hvor alle har de beste forudsætninger for at utfolde deres evner og skabe framgang for sig selv og for andre. Et land, hvor vi har globalt utsyn og spiller en aktiv rolle i verdenssamfundet. Et land, hvor alle er med i fornyelsen, og alle får del i fremgang og tryghed". Sitat slutt. Det er som å lese Soria Moria-erklæringen.
Hvorfor starter jeg så mitt innlegg i dag med å snakke om denne danske globaliseringsstrategien? Jo, for av strategiens 14 kapitler er utdanning og forskning et eksplisitt tema i over 9 av dem. Av 333 konkrete forslag som blir fremmet i strategien handler over 200 av dem om utdanning og forskning. ”Oppskriften” for Danmarks vekst og velstand er nettopp utdanning og forskning – og partnerskapsavtaler og entreprenørskap, eller "vækstiværksættere" som danskene kaller det.
To av kapitlene i strategien omhandler eksplisitt partnerskapsavtaler og arbeid med entreprenørskap. Noen punkter fra strategien ser dere bak meg her nå .
Elever i folkeskolen og gymnasierne skal arbejde systematisk med idéutvikling.
På erhversuddannelseer og videregående uddannelser skal alle have tilbud om undervisning i iværksætteri.
Dette forteller meg noe om hvor viktig kunnskapspolitikken er blitt for utviklingen av våre samfunn. Og det viser hvor viktig evnen til å tenke nytt er. Nå skal jeg ikke dvele mer ved den danske strategien. Den inneholder også tiltak som ikke er forenelig med vår regjerings politikk, men den peker likevel på interessante trekk og muligheter. Nå vil jeg heller forsøke å gi noen svar på hvorfor entreprenørskap er så viktig for også for norsk utdanning.
Entreprenørskaps-holdning
Kunnskap koblet med kreativitet, er det motsatte av reprodusering, og reprodusering har vi dessverre for mye av i norsk skole. Lykkes skolen med å få elevene til å tro på egne evner og særegne kvaliteter, skaper de også individer som utnytter det skolen har å tilby på egne premisser.
Vi trenger i Norge unge mennesker som evner å tenke nytt på alle områder innenfor arbeidslivet. Å ha denne holdningen innarbeidet i alt man foretar seg, vil framover være en forutsetning for å skape et levedyktig samfunn. Stikkordet er «våkenhet».
For meg går assosiasjonene i denne sammenheng til et dikt av Hans Børli, som han har kalt:
HOLD SINNET DITT MJUKT
- Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
- La det ikke stivne
av år og alder. Smør det
med dagenes gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.
Det er dette ”entreprenørskap” i bunn og grunn handler om: å bevare et friskt og nysgjerrig blikk på livet, og ikke minst opprettholde evnen til nyorientering i møtet med motgang. Skolen har et stort ansvar for å skape levedyktige unge mennesker, som ikke mister motet når de står overfor store og vanskelige utfordringer.
Begrepet entreprenørskap er som sagt ikke bare deltakelse i bedrift. Entreprenørskapskompetanse omfatter personlige egenskaper og holdninger som evne og vilje til å ta initiativ, nytenkning og kreativitet, risikovilje og selvtillit og kunnskap og ferdigheter om hva og hvordan. |
Regjeringen legger til grunn et bredt kunnskapssyn for vårt arbeid framover. Vi vil ha en skole som er tømret på kunnskap, ferdigheter, arbeidsglede, mestring, kreativitet, selvstendighet og fellesskapstenkning.
Vi vet at gode læringsvaner, eller læringsstrategier, kan være avgjørende for det som skjer senere i livet. Kunnskapen om dette må vi bruke aktivt i alt arbeid med barn og ungdom.
Strategi for entreprenørskap i utdanningen 2004-2008 - Se mulighetene og gjør noe med dem!,
- er som kjent utarbeidet i et samarbeid mellom Nærings- og Handelsdepartementet, Kommunal- og Regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet. Strategiplanen har nå vært i virksomhet i snart to år. I den er perspektivet langt videre enn bare å skulle inspirere til etableringen av elev- og ungdomsbedrifter alene.
Formålet med strategien er å tydeliggjøre entreprenørskap som utdanningsmål og opplæringsstrategi. Strategiens formål er å motivere og inspirere opplæringsinstitusjoner, kommuner og fylkeskommuner til å planlegge og forankre opplæring i entreprenørskap i samarbeid med arbeidslivet. Strategien omfatter, slik den er i dag, tiltak for nesten alle utdanningsnivåer, fra barneskole, til universitet og høyskoler.
Visjonen bak entreprenørskapsplanen, er at det norske utdanningssystemet, beskjedent nok, skal bli blant det beste i verden, når det gjelder opplæring i entreprenørskap. Innholdet i den eksisterende planen samsvarer i all hovedsak med det synet regjeringen har på opplæring. Strategien er god, og den har vakt oppmerksomhet også utenfor landegrensene. Men den kan bli enda bedre! Jeg er overbevist om at den pågående revideringen av strategiplanen skal gjøre den til et enda bedre styringsdokument for alle parter.
Utdanningssystemet skal bidra til verdiskaping, nyetableringer og innovasjon i Norge ved å stimulere holdninger, kunnskap og ferdigheter hos elever, studenter og lærere på alle nivåer og utvikle en kultur for entreprenørskap.
Strategi for entreprenørskap vektlegger nettopp samarbeid og samhandling med ulike aktører på entreprenørskapsfeltet. Som kunnskapsminister er jeg svært opptatt av å skape forbindelseslinjer mellom skolen og arbeidslivet. Regjeringen vil derfor videreføre det utstrakte samarbeidet mellom skoler og lokalt næringsliv. Dette skjer blant annet gjennom NHOs partnerskapsavtaler.
Departementet arrangerte nylig et fagseminar om realfag der næringslivet var invitert og bl.a. bedrifter som Statoil uttrykte ønske om mer samarbeid med skole-Norge. NHO-direktør Finn Bergesen, som holdt innlegg på seminaret, fremhevet at "god utdanningspolitikk er god næringspolitikk".
Jeg er opptatt av å få til et tett samarbeid med nærings- og arbeidsliv på nasjonalt nivå, men minst like viktig er det samarbeidet om entreprenørskap og partnerskapsavtaler som foregår på lokalt nivå. For programmer og prosjekter utenfor det formelle utdanningssystemet utgjør et viktig supplement til entreprenørskapsundervisningen i skolen. En undersøkelse viser at ungdom som har vært så heldig å få delta i ungdomsbedrift i videregående opplæring, i langt større grad enn andre, etablerer egen virksomhet i voksen alder.
En forskningsstudie utført av Nord-Trøndelagforskning viser at de som har drevet Ungdoms- og Studentbedrift, mer enn dobbelt så ofte etablerer en bedrift senere i livet, enn hva som er vanlig i resten av befolkningen. I tillegg viser undersøkelsen at en fjerdedel av kvinnene og en tredjedel av mennene som var ledere i en ungdomsbedrift, i dag er etablert som ledere i yrkeslivet.
Aktører i arbeidet med entreprenørskap
Satsing på entreprenørskap i utdanningen involverer i dag en rekke aktører. Her finnes skoleeiere, utdanningsinstitusjoner, lokale aktører, bedrifter, interesseorganisasjoner, ulike departementer, samt private uavhengige organisasjoner.
Organisasjonen Ungt Entreprenørskap er en av hovedaktørene i arbeidet. Den utpeker seg som en stor tilbyder av entreprenørskapsopplæring. Ungt Entreprenørskap tilbyr programmer for samtlige utdanningstrinn. Det innebærer ikke bare utvikling av materiell, men også metoder og nettverk. Spesielt utbredt er konseptet med elevbedrifter og ungdomsbedrifter, men også studentbedrifter har blitt viktige i entreprenørskapsarbeidet.
Ungt Entreprenørskap får økonomisk støtte fra staten, fylkeskommunene og sentralt og regionalt næringsliv. De er opptatt av å se framover, og er seg bevisst hvor viktig der er å stimulere til samspill og samarbeid mellom unge mennesker. To hoder tenker som oftest bedre enn ett.
Ungt Entreprenørskap avsluttet i 2005 en fireårig programperiode med ambisiøse mål. Så langt har mer enn 40.000 elever i Norge vært med i en ungdomsbedrift (ref. årsmelding for Ungt Entreprenørskap 2005). Det er mange, og men det kunne vært enda flere! All honnør til Ungt Entreprenørskap for den jobben de har gjort, men jeg håper vi i fremtiden kan få enda flere barn og unge til å jobbe i en ungdomsbedrift. Hvordan vi skal få det til, må vi se på sammen.
Ungt Entreprenørskap arrangerer som de fleste av dere kjenner godt til, fylkesmesser rundt om i landet. Jeg har gleden av å delta på åpningen av den nasjonale messen for ungdomsbedrifter neste fredag på Lillestrøm. Her vil det nok finnes mange unge talenter som næringslivet bør merke seg!
Entreprenørskap i lærerutdanningen
For at man fullt ut kan ta i bruk entreprenørskap som et tilbud i grunnopplæringen, fordrer at man har lærere som kan tilrettelegge opplæringen og veilede elevene både faglig og metodisk. Det betyr satsing på entreprenørskap i lærerutdanningen, på generell kompetanseheving og kursing på området og på å utvikle et aktivt samspill mellom lærerskoler og lokalt næringsliv.
Rammeplanene for alle lærerutdanningene beskriver nødvendigheten av å utvikle læringsstrategier som stimulerer til pedagogisk bruk av entreprenørskap i opplæringen. Høsten 2003 ble det innført en ny studiemodell som gjorde en større del av lærerutdanningen valgfri. Modellen gjør det mulig å tilby entreprenørskap som et valgfritt fag innenfor allmennlærerutdanningen.
I økende grad gis det i dag tilbud i lærerutdanningen, men mye gjenstår i utviklingen av entreprenørskap som tverrfaglig emne. Fylkene Sogn og Fjordane og Nordland har en helhetlig satsing på entreprenørskap i utdanningen hvor høyskolene med lærerutdanningen i spissen, er ledende aktører. Utdanningsdirektoratet vil framover satse på å dyktiggjøre læreskolene i entreprenørskap. Dette skal skje via nettverk som inkluderer alle de 19 lærerutdanningene i landet.
Utdanning og sosial utjevning
Så noe ord om et arbeid med en ny stortingsmelding som vi skal legge frem til høsten – og som blir et viktig grep vi som regjering tar. Meldingen vil ta for seg utdanning som verktøy for sosial utjevning. Først litt om bakgrunn for det arbeidet vi nå er midt inne i; Utdanningssystemet er samfunnets viktigste arena for sosial utjevning. Men forskning viser at enkelte grupper ikke lykkes i like stor grad som andre på denne arenaen. Utdanning og kunnskap er goder som i dag er skjevt fordelt i samfunnet. Hver femte ungdom forlater utdanningssystemet uten å ha kvalifisert seg for et yrke eller videre studier. Vi vet fra forskningen at forskjeller oppstår tidlig, men at de kan forebygges gjennom et kvalitativt godt barnehage- og skoletilbud. Barnehagens betydning som et viktig virkemiddel for å forbygge utstøting fra utdanningssystemet, blir nå også påpekt fra en relativt økonomisk fokusert organisasjon som OECD. Her har vi som kjent allerede tatt et grep ved å innlemme barnehagene i Kunnskapsdepartementet, men mer kan og skal gjøres for å bedre også det pedagogiske innholdet i barnehagene. Tidlig språkstimulering er et stikkord. Internasjonale studier av voksnes basiskompetanse viser en entydig og meget sterk sammenheng mellom utdanning og kompetanse på den ene siden, og inkludering i arbeidsmarkedet på den andre. Voksne med svak basiskompetanse har høy risiko for utstøting til uføretrygd. Årlig utbetales nærmere 100 mrd. kroner i trygd i forbindelse med ufrivillig arbeidsfravær. Det er omtrent like som vi bruker på utdanning i Norge. Ved å satse på kunnskap bidrar vi til å vri mer av midlene fra trygdeutbetalinger til fremtidsrettet virksomhet, både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Hvordan kan vi så sørge for at alle får tilstrekkelig kompetanse?
Dette er også bakgrunnen for at vi nå har startet arbeidet med stortingsmeldingen om utdanning som verktøy for sosial utjevning. Meldingen vil ha en analyse av hvordan ulikhet oppstår, videreføres og forsterkes i de ulike delene i utdanningssystemet. Analysedelen vil legge grunnlag for forslag til strategier og tiltak. Regjeringen har også en annen stortingsmelding under arbeid. Utdanning og kompetanse som virkemiddel for arbeid, velferd og inkludering. Denne meldingen utarbeides av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Jeg tror at vi gjennom disse to meldingene kan legge et grunnlag for et bedre utdanningssystem. Hvis vi lykkes med å skape et utdanningssystemet som skaper flere vinnere, som sørger for en større grad av sosial utjevning, vil det gi våre kommende generasjoner mulighet til å lykkes i sine liv og bidra til samfunnets velferd. Fremtidsperspektivet (handlingsperspektivet) Barn er av natur nysgjerrige, undrende, utforskende og interesserte. Dersom de ikke blir hindret, vil de fortsette å våge og stille spørsmål, undre seg, prøve å finne svar. Evnen til nyskaping og innovasjon næres av en kultur som verdsetter nysgjerrighet. Entreprenørskapskultur feller ikke dom, men imøtekommer idèer og tillater å prøve dem ut i praksis. En slik innstilling er naturlig for barn, og for arbeids- og næringslivet er den faktisk et konkurransefortrinn. Denne evnen må ivaretas og videreutvikles, og det er en oppgave for skolen i samspill med lokalsamfunnets øvrige aktører. Evnen til entreprenørskap finnes «medfødt» hos unge, men som alt annet må den stimuleres for å vokse og videreutvikles. Derfor utfordres skolen på dens egen endrings- og omstillingsevne. Det må foregå en kontinuerlig refleksjon innad i skolen, på hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres, er de riktige. Skolen må fremstå som en lærende organisasjon med kompetente lærere og ledere som har positive holdninger til endring og utvikling. Den må kort og godt ha blikket rettet mot framtiden. Det er en erkjennelse at skolen ikke kan utruste elevene med all den ballast de vil ha behov for som voksne samfunnsborgere, men skolen kan gi elevene et grunnlag forå lære hele livet. Det innebærer å stimulere og utvikle (entreprenørskaps)egenskaper og holdninger hos barn og unge som øker sannsynligheten for at «de kan se muligheter og gjøre noe med dem» - som det heter i strategiplanens tittel. Å se mulighetene og gjøre noe med dem innebærer:
Jeg har lyst til avslutte med et sitat fra den danske globaliseringsstrateigen som jeg åpnet med å fortelle om, sitat: " Fundamentet for et samfund med mange vækstiværksættere er en kultur, der er kendetenget ved viljen og evnen til å tænke kreativt, udvise virkelyst og turde tage en risiko. Grundlaget for en stærk selvstændighedskultur skal lægges allerede i skolen". Dette er helt i tråd med vår egen strategi. Jeg tror vi er på rett vei – og jeg ønsker oss alle lykke til videre med denne konferansen og med arbeidet videre! Helt på tampen, skal jeg våge meg med enda et dikt i dag fra en dikter fra disse traktene? "Spør igjen" er et dikt av den kreative og kunnskapsrike Hamar-lyrikeren Rolf Jacobsen; Spør igjen Tallrekken ler av oss og vil forklare alt, Den har kjever av jern og tenner som det klirrer i. Vi spør og vi spør og tallene svarer men ikke om fiolinene eller om lykken mellom to armer. Da hoster det på skjermen: - uklart spørsmål. Spør igjen. Nå nærmer vi oss avslutningen. Takk for oppmerksomheten. |