Statssekretær Lisbet Rugtvedts tale på nasjonal arbeidskonferanse om Equity in Education i regi av Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet, 23.05.06, Hamar.

Velkommen alle sammen!

Jeg vil starte med å ønske våre utenlandske gjester fra OECD hjertelig velkommen til Norge og til Hamar. Det er jo de observasjonene, analysene og anbefalingene OECD review-team har foretatt som er den direkte bakgrunnen for denne konferansen. Vi setter stor pris på at lederen for teamet - Peter Mortimore – er med her i dag. Han vil selv presentere de resultater og anbefalinger OECD teamet kom fram til når det gjelder equity og det norske utdanningssystemet.

Norge er det første landet – av de ti som deltar i OECD-prosjektet - som gjennomfører en nasjonale konferansen om Equity in Education. Det er vårt ønske at konferansen blir utbytterik også for dere fra OECD. Vi håper at konferansen også vil være til inspirasjon og nytte for de øvrige landene når de nå går i gang med sine nasjonalekonferanser.

Jeg vil gjerne takke for den tillit OECD har vist norske myndigheter ved å legge den internasjonale - komparative konferansen om ”Equity in Education” til Norge”. Den vil finne sted i Trondheim våren 2007.

Welcome Everyone!

I'd like to start by welcoming our OECD guests to Norway and particularly to Hamar. The observations, analyses and recommendations made by the OECD Review Team are the reason why this conference is taking place today. We greatly appreciate that the Review Team Leader, Peter Mortimer is here today and will shortly present the results and recommendations the review team came to concerning equity and the Norwegian education system.

Norway is the first country - of the 10 that participate in this OECD project - that holds a national conference about equity in education. We hope that the conference will be advantageous/profitable for the OECD participants. We further hope that this will be of use and inspiration to the other countries as they move to establish/carry out their own conferences.

I would also like to thank OECD for their confidence in the Norwegian authorities by choosing Norway as the venue for the international comparative conference "Equity in Education". The conference will take place in Trondheim in the Spring of 2007.

La meg innledningsvis også få rette en takk til alle innlederne som stiller opp og som velvilligst deler sine kunnskaper med oss. At tidligere statsråd Gudmund Hernes og mangeårig leder av IIEAP i UNECO er med her i dag setter vi pris på.

Hvorfor Equity in Education

Konferansen disse to dagene på Hamar skal handle om ”equity in education” det vil si om:

likhet og likeverd for alle når det gjelder tilgang til utdanning/opplæring og likhet og likeverd for alle når det gjelder muligheter for å kunne gjennomføre utdanningen/opplæringen

Problemstillingen ”Equity in Educaton” har kommet på dagsorden i en rekke land og ligger til grunn for et større prosjekt i OECD, fordi utdanning og opplæring i dag har så stor betydning for den enkelte og for samfunnet som helhet.

Det er blitt stadig klarere at utdanning er nøkkelen for den enkeltes framgang både når det gjelder å forbedre livskvaliteten og for økt deltagelse i demokratiske institusjoner og i det sivile samfunn.

Dersom en faller utenfor utdanningssystemet eller får begrensede muligheter for deltakelse i utdanning og opplæring, står en i stor fare for ikke å komme inn på arbeidsmarkedet.

Satt på spissen: nederlag i utdanningssystemet har store negative virkninger for den enkelte og for samfunnet.

Regjeringen mener derfor at noe av det klokeste vi kan gjøre er å investere i kunnskap og utdanning – fra barnehage til universitet; i lærebedriftene og på arbeidsplassene.

Hva sier OECD om ”equity” det norske utdanningssystemet?

Det er nyttig og viktig å få internasjonale eksperter til å analysere og vurdere det norske utdanningssystemet. Vi har helt klart noe av å lære av andre samtidig som andre har noe å lære av de løsningene vi har valgt.

I Equity-rapporten blir det norske utdanningssystemet undersøkt i forhold til grad av likhet og likeverd. Er utdanningssystemet vårt innrettet og organisert på en slik måte at ulike grupper får de samme mulighetene til å begynne på og gjennomføre et utdanningsløp? Eksisterer det implisitte eller eksplisitte hindringer som motvirker likhet og likeverd?

Svarene på disse spørsmålene vil Peter Morimore selv presenterer nærmere om litt.

Jeg vil imidlertid knytte noen kommentarer til det perspektiv i rapporten som vektlegger betydningen av barnehagen og tidlig innsats. På dette område har skjedd store endringer i norsk utdanningspolitikk i tiden etter at OECDs team var på sitt besøk høsten 2004..

Det fremgår ganske klart av rapporten at tiden før skolestart ser ut til å ha svært stor betyning for hvordan det går med barna senere i skoleløpet. Tidlig innsats ser ut til å være en nøkkel når det gjelder å bøte på noen av utfordringene vi står overfor når det gjelder barn og elevers grunn-leggende fedigheter.

Det er derfor med en viss stolthet jeg kan fortelle representantene fra OECD at barnehagene i dag er blitt en del av Kunnskapsdepartementet og inngår som en frivillig del av utdanningsløpet:

Barnehageløft og Kunnskapsløft

Kunnskapsdepartementet har nå fått ansvaret for hele det livslange læringsløpet - fra barnehage til universitet og senere læring i arbeidslivet.

Inkluderingen av barnehagene i Kunnskapsdepartementet representerer på mange måter et veiskille i utdanningspolitikken. Det gir en ny mulighet til å sikre god sammenheng i utdannings- og kompetansepolitikken overfor barn og unge.

Vi vet at en smidig overgang mellom barnehage og skole er viktig for å gi barn en best mulig start på skolegangen. Det er derfor viktig se barnehagesatsingen i sammenheng med Kunnskapsløftet som starter til høsten.

Vi vet fra forskningen at perioden før skolestart er vesentlig for barns sosiale utvikling og læring i skolen. Vi vet at forskjeller i for eksempel språkutvikling, oppstår tidlig.

Forskning viser at tidlig oppfølging av det enkelte barn i form av et kvalitativt godt barnehage- og skoletilbud har stor betydning. Ved å sette inn tiltak tidlig kan vi bidra til at flere lykkes i utdanningssystemet.

Jeg har lyst til å understreke at selv om noen barn henger etter i språkutvikling når de begynner på skolen er det på ingen måte for sent i forhold til det å lykkes i den videre læringen.

Tidlig innsats i form av barnehage er viktig, men like viktig er det at også skolen setter inn tiltak tidlig når en ser at det er noen som sliter litt ekstra.

En av våre utfordringer framover er derfor å finne gode måter å fange opp de som trenger oppfølging utover det resten av klassen gjør – uten å stigmatisere enkeltelever eller elevgrupper.

Utdanning og sosial utjevning

Siden kunnskap er nøkkelen til en god samfunnsutvikling og for den enkeltes livsutfoldelse er det bekymringsfullt at utdanning og kunnskap er goder som i dag er skjevt fordelt i samfunnet.

Det framgår av flere internasjonale undersøkelser at Norge er et av landene med størst forskjeller mellom elevene, og at Norge har en overraskende stor andel elever med svake grunnleggende ferdigheter. Hver femte ungdom forlater utdanningssystemet uten å ha kvalifisert seg for et yrke eller for videre studier.

Det som uroer er at elevenes familiebakgrunn betyr mye i det norske utdanningssystemet sammenlignet med andre land. Elever som har foreldre med høy utdanning, har langt større sannsynlighet for å oppnå gode resultater enn andre elever. De har dermed større sjanser for å kvalifisere seg videre for studier og arbeid. Vi er med andre ord ikke flinke nok til å utjevne de forskjellene elevene tar med seg inn i skolen.

Men det er ikke bare barn og unge som trenger opplæring. I Norge i dag er det over 400 000 voksne som har for svake leseferdigheter eller for dårlig tallforståelse til å fungere i dagens arbeids- og samfunnsliv. Dette er 400 000 voksne som enten er utenfor eller står i fare for å falle utenfor arbeidsmarkedet. Det er alt for mange – og det vil regjeringen gjøre noe med!

Stortingsmeldingen

Før jul vil regjeringen legge fram en stortingsmelding om utdanning og sosial utjevning. Vårt mål er å videreutvikle vårt utdanningssystem slik at alle gis samme sjanse til å lykkes.

" Vårt mål er å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sin evner og leve gode og meningsfulle liv", for å låne formuleringer fra Soria Moria-erklæringen.

Hvis vi lykkes med å skape et utdanningssystem som virker utjevnende, dvs. et system der den enkeltes mulighet ikke bestemmes av familiebakgrunn, vil det gi våre kommende generasjoner mulighet til å lykkes i sine liv og bidra til samfunnets velferd. For å få til dette må vi imidlertid løse noen grunnleggende problemer i det norske utdanningssystemet. Skolen og barnehagen skal ikke reprodusere ulikhet – den skal redusere ulikheten!

Helhetlige tiltak

Regjeringen, med Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen i spissen, vil derfor legge frem enda en stortingsmelding til høsten. Denne omhandler arbeid, velferd og inkludering. I tillegg utarbeider Helse- og sosialdepartementet en strategiplan mot ulikhet i helse. Regjeringen vil på denne måten presentere helhetlige tiltak for sosial utjevning og inkludering.

Målet vårt er altså å bidra til å utjevne sosiale forskjeller i hele utdanningssystemet, og sikre at alle, uansett sosial bakgrunn, skal gis muligheter til, og stimuleres til mest mulig og best mulig læring.

Avslutning

Vi har kalte dette en arbeidskonferanse. Det dere gjør på denne konferansen vil være et av flere viktige bidrag til arbeidet med stortingsmeldingen om utdanning og sosial utvikling. Jeg vil gjerne understreke at de tema og problemstillinger som blir tatt opp i dag og i morgen har svært høy relevans for meldingsarbeidet. De går direkte på kjernen når det å utvikle en bedre forståelse for hvordan det norske utdanningssystemet virker og hvor det er behov for forbedringer.

OECDs ekspertteam har – slik jeg vurderer det - lagt et godt grunnlag for viktige drøftinger av hva vi i Norge er gode på og hvor vi bør sette inn støtet for å utvikle et utdanningssystem som inkluderer, skaper vinnere og legger et solid grunnlag for videre utvikling for den enkelte og for samfunnet.

Det tåler å gjentas: Utdanning bidrar til inkludering i arbeidsmarkedet, utdanning trygger inntekt og motiverer for samfunnsdeltakelse. Det er tydelige sammenhenger mellom utdanning og lavere kriminalitet.

Grad av ”equity” og ”inequity” i utdanningssystemet vil være en indikasjon på hvem som får og ikke får tilgang til kunnskap og utdanning. Det vil være en indikasjon på i hvilken grad politikere prioriterer å gjøre noe med uønskede forskjeller og gap i resultater mellom ulike grupper som springer ut av skjevheter i utdanningssystemet struktur og innhold.

Og her er Regjeringens ambisjoner er her helt klare: vi ønsker et utdanningssystem der equity er et sterkt og tydelig kjennetegn.

Takk for oppmerksomheten, og lykke til med denne viktige konferansen!