Et felles løft for realfagene!

Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg på realfagskonferansen CST060606 i Tromsø 6. juni 2006.

Godtfolk!

Før jeg starter på dagens tema, vil jeg ta dere med på en liten reise. Reisen går ikke til denne landsdelen, men det er likevel verdt å ta turen. Året er 1905 og Norge har akkurat blitt en selvstendig nasjon. En idé og risikovillig kapital ble starten på et industrieventyr i Telemark, og dermed starten på Norges vannkraftalder. Sam Eyde, Fredrik Vogt og Kristian Birkeland er årsaken til at Norge ble den første til å utnytte fossefall for å tilføre industrien energi. Rjukan i Telemark ble på ti år forvandlet fra et lite samfunn med 350 innbyggere, til å bli et kraftsentrum med over 10.000. Kunnskap, pionerånd og mennesker som trodde og våget var helt nødvendig for at dette eventyret skulle bli mulig. Dette var viktig for 100 år siden, og det er fremdeles like nødvendig.

Dette bringer oss tilbake hit til Tromsø i 2006. Det er en glede for meg å sette realfag og naturvitenskap på dagsorden. Først og fremst har jeg lyst til å berømme Universitetet i Tromsø, i samarbeid med Høyskolen i Tromsø og NHO for alt arbeidet de har lagt ned i forberedelsene til denne årlige konferansen. Den er en viktig arena for å sette søkelys på utfordringer som vi står overfor i samfunnet i dag og det er ekstra gledelig at den i år har et internasjonalt perspektiv. Realfag er et mangesidig felt hvor elementene har mye til felles. Begrepet realfag vil i min bruk omfatte matematikk, naturfagene biologi, fysikk og kjemi og teknologi.

Kunnskap
Kunnskap er drivkraften i samfunnet. Det har blitt estimert at humankapitalen utgjør rundt 80 pst. av den norske nasjonalformuen. Investeringene i kunnskap og utdanning øker i Norge. Vi satser blant annet stort gjennom Kvalitetsreformen innenfor høyere utdanning, Kunnskapsløftet for grunnutdanningen og Barnehageløftet for barnehagesektoren.

Det er kunnskapen som skal sikre vår fremtid - og vår regjering har flere ganger presisert at vi vil legge et bredt kunnskapssyn til grunn for vårt arbeid framover. Dette fordi vi tror at kunnskap og kompetanse er et resultat av erfaring og læring, både i og utenfor skolen.

Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning – men det er også dannelse, kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon, kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål og det å stadig kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom hele livet. Det vil si å bevare nysgjerrighet og utforskertrang.

Newton og undring
Dere kjenner godt til historien om hvordan Isak Newton oppdaget tyngdekraften ved at han fikk et eple i hode. Han undret seg over hva som fikk eple til å falle til marken, og ut av den undringen ble en av de viktigste fysiske lovene formulert. Barn er de beste til å stille spørsmålet: Hvorfor det? I en viss alder kan det virke direkte utmattende på oss voksne. Men dette intense behovet til å forstå og utforske må vi prøve å bevare og utvikle videre. Samtidig med at denne nysgjerrigheten bevares, må vi også bygge opp god kunnskap og innsikt om hvordan verden henger sammen. For bare ved å ha et godt kunnskapsfundament sammen med gode spørsmål, har vi mulighet til å løse fremtidens utfordringer.

Nysgjerrigper
I går delte jeg ut Nysgjerrigperprisen til sjuendeklasse fra Hillestad skole i Holmestrand. Deres forskningsprosjekt om farger og tilsetningsstoffer i Non Stop, er et godt eksempel på hvordan undring og spørsmål fører til kunnskap og resultater. De har sannsynligvis uten å være klar over det, drevet med grunnforskning og kanskje ledet an for nye problemstillinger. Jeg glad for det engasjementet de viser, og jeg ønsker meg liknende forskningsprosjekter rundt omkring det ganske land.

Kunnskap og velstandsutvikling
Det er ikke bare vi i Norge eller i Europa som ser at kunnskap er nøkkelen til fremtiden. Alle jakter på de ”lure løsningene”, som er innovasjons- og kunnskapsbaserte og forutsetter høy kompetanse og effektiv organisering. Vi skal ha som ambisjon å være blant de beste. Men vi skal også ha et utdanningssystem som fremmer sosial likhet og forebygger utstøting. Det er ikke bare en moralsk målsetting, men en forutsetning for å utnytte landets samlede kunnskapsressurser.

Regjeringen er opptatt av hvordan den kan bidra til å skape et godt samfunn med fortsatt vekst og velstandsutvikling. I dag ser vi at samfunnet og arbeidslivets behov for realfaglig kompetanse er økende, samtidig som det over tid har vært en sviktende interesse for å studere realfag blant skoleelever og studenter. Det betyr at utdanningssystemet ikke leverer tilstrekkelig realfaglig kompetanse. Dette er alvorlig.

Vi trenger en strategi for å bygge opp nødvendig kompetanse i befolkningen som samfunns-, arbeids- og næringsliv trenger innenfor naturvitenskapelige og teknologiske områder. Et av de mest sentrale virkemidlene for å lykkes med dette er å styrke realfagene i norsk utdanning. Og derfor skriver vi i Soria Moria-erklæringen at det er særlig viktig å:

styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene.

Dette er hovedformålet med den strategi jeg nå fremlegger:

• Et felles løft for realfagene!

Situasjonsbeskrivelse og bakgrunn for strategien
Utfordringene knyttet til realfag i norsk skole og utdanning har vært synlige i lang tid. Det er grunn til bekymring når de fleste vestlige land opplever en merkbar svikt i rekrutteringen til ulike realfagsstudier. Enda større grunn til bekymring er det at problemet ser ut til å være alvorligere i Norge enn i de fleste andre land. Svikten i rekruttering peker på manglende interesse for realfagene, ikke bare i utdanningssektoren, men i hele samfunnet og kanskje for lite utbredt forståelse for fagenes betydning.

Et en særlig utfordring er det at jenter velger realfag i betydelig mindre grad enn guttene. Dette er en trend vi kan se i store deler av den vestlige verden. Og interessen er ikke økende, andelen jenter som uteksamineres fra naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag har holdt seg på omtrent 25 prosent de siste ti år. Imidlertid er det gledelig at kvinner nå er å finne i langt flere yrker enn tidligere, og tidligere mannsdominerte utdanninger som medisin- og veterinærstudiet får stadig sterkere innslag av kvinner. Fremover trenger vi å gjøre en innsats for å øke jentenes valgradius ytterligere.

Regjeringen vil satse offensivt for å styrke realfagene. Tidligere har innsatsen i stor grad dreid seg om å styrke selve utdanningssystemet. Et skikkelig løft for realfagene for å dekke samfunnets behov kan vi bare klare gjennom et tett og nært samarbeid mellom alle aktuelle parter, der både utdanning og arbeidsliv i fellesskap bidrar til gode resultater. I dette ligger det ikke bare en erkjennelse av at vi trenger nye virkemidler og samarbeidsarenaer, men det ligger også en oppfordring til mange aktører innen samfunns- og næringsliv om sterkere innsats. Vi ønsker nye bidragsytere velkomne til å være med i denne ”snuoperasjonen” – til et felles løft for realfagene.

Satsing og mål
Skal vi møte disse utfordringene, kreves det innsats på mange plan– en helhetlig satsing. Derfor satser vi på å styrke og utvikle en sammenhengende kompetansekjede som strekker seg fra barnehage til arbeidsliv. At Kunnskapsdepartementet har overtatt ansvaret for barnehagene, er et signal om at regjeringen mener at det er viktig at utvikling av kompetanse begynner på et tidlig stadium.

Realfaglig og teknologisk kunnskap og kompetanse danner mye av grunnlaget for velstanden vår. Denne kompetansen bidrar til at vi kan kurere dødelige sykdommer som kreft og smittsom hjernehinnebetennelse, og den bidrar til at vi stadig kommer lenger i arbeidet for å hindre at bakterier blir ressistente. I tillegg er det takket være denne kompetansen at Norge i dag er verdensledende på olje- og gassvirksomhet, og at vi faktiskt kan våge å omtale Trollplattformen som et av verdens underverker.

Vi har all grunn til å mene at realfag og teknologi vil få en ny og enda større betydning i fremtiden. Vi skal bekjempe nye sykdommer og nye trusler. Realiteten er at over 30% av befolkningen i flere afrikanske land er smittet av HIV og tallet er stigende også i Norge. For alt det vi vet ligger løsningen på denne HIV-gåten og venter på å bli oppdaget i en blomst i Lyngsalpene eller i tareskogen utenfor Tromsskysten.

Vi skal også være med på å gi en voksende verdensbefolkning tilgang på energi . Vår tids ”Rjukan-utfordring” er å utvikle alternative energikilder til et samfunn som stadig forbruker mer energi, og som trenger å ha en bærekraftig utvikling.

I tillegg vil nye teknologiområder vokse frem og påvirke hverdagen og arbeidet, slike som bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi. I går lærte jeg blant annet at at ved å simulere overflaten på Lotus-planten har man utviklet et stoff som ikke blir skittent. Innen dette feltet er det mange og uante muligheter.

Realfaglig og teknologisk kompetanse er nødvendig for å ta vare på miljøet på en ansvarlig måte. Vi kan ganske enkelt ikke ha oljeinstallasjoner som ikke er sikre, eller bygninger som raser sammen på grunn av snø og storm. Og mange nok må ha tilstrekkelig innsikt til at vi kan forstå miljøutfordringene og handle på rett måte. Disse fagene er og helt nødvendige for at vi skal kunne utvikle alternative ernergikilder og på nye og bedre måter beskytte det sårbare miljøet vårt. Vi skal også delta i det internasjonale samarbeidet om disse utfordringene som en høyt kvalifisert partner.

Vårt fremste fortrinn og største verdi vil være vår kompetanse. Den må tas vare på og utvikles slik at den hele tiden passer for dagens og morgendagens samfunn. Vi trenger realfagene for videreutvikling og fornying av vårt velferdssamfunn, men også som kilde til den selvutfoldelse som ligger i god realfagskunnskap. Å forstå mer av verden rundt oss er en kilde til økt oppmerksomhet, forståelse og glede over omgivelsene.

Et felles løft for realfagene skal være et redskap for alle som skal være med på å styrke disse fagene i Norge. Den peker ut områder der det skal og må satses. For å lykkes med å forsyne samfunnet med nødvendig realfaglig og teknologisk kompetanse er det to hovedutfordringer denne strategien må ta tak i:

• Rekrutteringen til mange studier med teknologisk og naturvitenskapelig innretning er for lav.

• Norske elever har for svake prestasjoner i disse fagene

Den første utfordringen handler om at elever og studenter i Norge ikke i tilstrekkelig grad velger realfaglige retninger. Den andre knytter seg til det faktum at norske elever i grunnskolen presterer for svakt i matematikk og naturfag. De fleste elevene har få timer i realfag i videregående opplæring, noe som gjør seg utslag i svake prestasjoner i høyere utdanning. Dette er bekymringsfullt, ikke bare ut fra at arbeidslivet etterspør realfaglig kompetanse, men også ut fra at kunnskap i matematikk og naturfag er viktig for å mestre dagligdagse utfordringer.

Hovedutfordringer fremover blir derfor å:

• Øke den realfaglige kompetanse og formidlingsevne hos lærere.

• Stimulere ungdom til å velge realfaglige fordypninger i videregående skole.

• Legge til rette for karrierevalg basert på naturvitenskapelige og teknologiske studieretninger.

• Forsterking av realfagene i lærerutdanningen

• Forbedre kvaliteten på undervisning i realfagene ved å utvikle og spre kunnskap om god undervisningspraksis.

• Øke samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv for å sikre relevans og stimulere rekruttering.

Lyspunkter
Selv om det er mange utfordringer, er det flere lyspunkter:

• Det ble innført obligatorisk matematikk i allmennlærerutdanningen i 2003.

• I 2006 er matematikk det mest søkte fordypingsfaget i utdanningen, samtidig som mange også velger naturfag.

• I statsbudsjettet for 2006 er det satt av 375 millioner kroner til etter- og videreutdanning av lærere. Matematikk, fysikk og kjemi er blant de prioriterte fagene, og 15 millioner er øremerket videreutdanning i naturfag.

• Rekrutteringen til teknologiske studier, blant annet master i teknologiske fag, ser ut til å være i positiv utvikling. Og spesielt gledelig: Det er vel 51% økning blant kvinnelige søkere til dette studiet.

• Den negative trenden for forskningsmidler til matematikk, naturvitenskap og teknologi synes å være brutt. I perioden 2001 til 2003 hadde disse fagområdene en markert vekst.

Nordmenn flest har i tillegg en stor interesse for forskningsstoff i mediene. I en undersøkelse fra 2004 svarer hele 77 prosent at de er generelt interessert i forskning og teknologistoff i mediene. Den tilsvarende andelen for sport var, tro det eller ei 61 prosent.

Strategiens overordnete mål er

• Å styrke kompetansen i realfag i hele utdanningssystemet, i arbeidslivet og hos allmennheten.

• Å øke rekrutteringen til arbeidsliv og utdanning innen realfag og teknologi.

• Å fremme positive holdninger til realfag hos alle i utdanningssystemet og hos allmennheten.

For å nå disse målene legger vi nå fram en handlingsplan. Den består av fem hovedmål med en del konkretiseringer. De skal hjelpe oss i å øke rekrutteringen til disse fagene, bedre kvaliteten på utdanningene, for så deretter å utdanne gode kandidater som samfunnet har behov for.

HOVEDMÅL OG PRIORITERINGER

1) Regjeringens første hovedmål i denne strategien er å styrke realfagene i barnehage og grunnopplæringen

• For at vi skal få til dette vil vi øke oppmerksomheten om barnehagens arbeid knyttet til fagområdene ”Natur, miljø og teknikk” og ”Antall, rom og form”. Som tidligere nevnt, er det viktig å skape engasjement for fagene tidlig. Særlig viktige samarbeidspartnere er vitensenterne og museene. Her i Tromsø har dere for eksempel Polarmuseet.

• Vi ønsker også å bedre kvaliteten på opplæringen i realfag og øke realfagenes relevans og bedre motivasjonen for elevene. Fagene matematikk, biologi, kjemi og fysikk skal være utfordrende, engasjerende og virkelighetsnære!

• Regjeringen mener det er viktig å øke rekrutteringen til programområde for realfag i videregående opplæring, med særlig vekt på å øke antall jenter.

• Målet er, som jeg tidligere har nevnt, å øke relevansen og motivasjonen for realfag gjennom samarbeid mellom barnehage, skole og næringsliv.

”Headstart”
Som kjent har vi en utfordring når det gjelder rekrutteringen til matematiske og naturvitenskaplige fag. En av grunnen er at de blir ansett som spesielt vanskelige. Som svar på denne utfordringen, vil det ved NTNU i høst iverksettes et prosjekt etter mønster av det svenske ”Headstart” ved Chalmers tekniske høyskole i Gøteborg.

Hovedkjernen i aktivitetene er at studentene tilbyr grupper av elever ulike varianter av leksehjelp i realfag, for at elevene skal oppleve økt mestring og se mer relevans og glede i realfagene. Et viktig virkemiddel er at studentene fremstår som gode forbilder og som mentorer for elevene.

I prosjektet skal det også satses på grupper som normalt ikke satser på høyere utdanning, blant annet elever fra utsatte miljøer, elever fra hjem uten akademiske tradisjoner og innvandrere. Det skal også særlig satses på å rekruttere jenter, gjennom bevisst å bruke kvinnelige studenter som kan framstå som gode rollemodeller for jentene.

I samarbeid med lokalt næringsliv kan det arrangeres temakvelder med innledere blant annet fra næringsliv, andre viktige institusjoner, samt universitet og høyskoler for å gi elevene fremtidstro på deres valg av yrker innen realfag. Samtidig får studentene knyttet kontakter til næringslivet med tanke på samarbeid mellom utdanning næringsliv og senere muligheter for arbeid.

Prosjektet vil gis en norsk og ”trondhjemsk” vri og ikke være blåkopi av Headstart-prosjektet, men vi har stor tiltro til dette og regner med at det vil gi like gode resultater!

Antall, rom og form i barnehagen
Gjennom den nye rammeplanen for barnehagen legger Regjeringen økt vekt på at barn skal få kjennskap til matematiske og naturvitenskaplige begreper og former. For at denne satsningen virkelig skal gi resultater, trenger de ansatte i barnehagene faglig og pedagogisk kompetanseheving innen dette området. Kunnskapsdepartementet har tildelt fylkesmennene kompetansemidler med føringer om en særlig satsning på dette nye fagområdet i rammeplanen.

Økt timetallet i skolen
For å møte utfordringen med sviktende kunnskaper til elevene i realfag, vil regjeringen i tråd med Soria Moria-erklæringen arbeide for å øke timetallet på barnetrinnet i realfag. Det er kjent at realfag krever et visst ferdighetsnivå før en kan forstå sammenhengen i det en har lært. Det er derfor viktig for meg å øke timeantallet slik at elevene bruker nok tid og får god opplæring i å hanskes med slike utfordringer.

Kartleggingsprøve innen tallforståelse
Et annet punkt som Soria Moria-erklæringen peker på, er at det skal innføres en kartleggingsprøve i tallforståelse. I dag har vi en slik prøve i leseferdigheter, og Regjeringen ønsker å innføre en liknende for å kartlegge tallforståelsen på 2. eller 3. klassetrinn. På denne måten skal vi lettere kunne finne ut hvilke ferdigheter elevene faktisk tilegner seg, og dermed drive bedre tilpasset undervisning.

2) Det andre hovedmålet er å styrke lærernes kompetanse og lærerutdanningen

• For at regjeningen skal få til dette, skal rekrutteringen av studenter i lærerutdanningen som velger realfag øke og vi skal styrke realfagsdelen i utdanningen. I tillegg er det viktig for regjeringen å øke lærerkompetansen i realfag gjennom målrettet etter- og videreutdanning av lærere som allerede arbeider i skolen.

• Vi skal også øke lærernes og skoleledernes kompetanse i realfag gjennom å styrke utvekslingen mellom arbeidsliv og utdanning.

Lektor-2-stillinger
Et eksempel på et særlig tiltak regjeringen vil satse på for å for å styrke partnerskapet og samarbeidet mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjonen, er at det skal legges til rette for at realfagsutdannet personale i bedrifter og organisasjoner kan få lektor2-stillinger i skolen. På denne måten kan de bidra i skolen som rollemodeller og være ressurspersoner. Ulike forsøk med utveksling mellom bedrifter og skole har vært forsøkt, men uten særlig systematikk. En lektor2-ordning hvor ansatte med realfagsbakgrunn underviser for eksempel 20% innen videregående og høyere utdanning skal vurderes med tanke på forsøk i 2007.

Relevant kompetanseheving av lærere i realfagene
I tråd med Kunnskapsløftet som innføres i skolen fra og med førstkommende høst, er det viktig at lærere som underviser i realfag får en relevant kompetanseheving. Det er nødvendig at lærere er oppdatert både faglig og pedagogisk for at elevene skal få kunnskap som engasjerer og dermed utvikler den utforskertrangen vi ønsker å oppmuntre til.

Vurdere finansieringsordninger for å øke rekrutteringen av kandidater som tar lærerutdanning
Det er viktig for regjeringen å øke andelen lærere med realfag i fagporteføljen sin. Derfor vil departementet i 2007 vurdere økonomiske virkemidler for å rekruttere lærere/lærerstudenter til å ta masterstudier i realfag og for å rekruttere realister til læreryrket. Det kan være et stort potensial for gode realfagslærere blant ingeniører og andre kandidater med realfagsbakgrunn.

3) Det tredje hovedmålet er å skape en utvikling av realfagene i høyere utdanning og forskning

• For at vi skal nå dette målet, er det viktig at rekrutteringen av studenter til studier i realfag og ingeniørutdanning ved universiteter og høyskoler økes. Samtidig skal kvaliteten på realfagsundervisningen i høyere utdanning bedres, og motivasjon og relevans for studentene skal økes ytterligere.

• Vi vil at antallet kvinner som velger realfag i høyere utdanning og forskning skal økes.

• Bevisstheten i arbeidsliv og næringsliv om realfagsutdanning i skolen skal økes

Gode sirklar AS
La meg nevne en historie fra Fjell, Sund og Sotra som en god illustrasjon på et lokalt initiativ innen realfagssatsning. De har sammen etablert Gode sirkler AS. Samarbeidet er etablert for å møte den økte aktiviteten i olje- og gassindustrien som faller sammen med at mange i bransjen nå nærmer seg aldersgrensen. Gode sirkler AS setter nettopp fokus på det lokale behovet for forskningsbasert kompetansetilførsel i realfag og teknologi. Undervannsteknologi er motor i denne regionale utviklingen, og Gode sirkler har inngått en partnerskapsavtale med SINTEF om et 4-årig utviklingsprosjekt. Samtidig satser de på etablering av et høyskoletilbud i samarbeid med Høgskolen i Bergen i drift og vedlikehold innen olje og gass. Studiet skal koples tett til industrien, bruke lærekrefter derfra og ha praksis der.

At Gode sirkler satser på å styrke realfags- og teknologikompetansen i hele skoleløpet også, gleder selvsagt denne statsrådens hjerte spesielt. Straume barnehage i Fjell starter opp som teknologibarnehage i høst, første satsning er drivhus og vanningssystem! Opplæring av personalet skjer i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Satsningen er allerede i god gang på ungdomstrinnet, hvor elevene arbeider med fagene på en praksisnær måte, nå skal barnetrinnet følge etter. Sotra videregående skole starter i høst opp landets første teknologilinje hvor elevene får praksis i industri.

• Videre vil regjeringen styrke forskningsvilkårene og øke antallet doktorgrader innen realfagene.

• Noe som er spesielt viktig er å styrke og formidle didaktisk forskning innen realfagene. Estetikken og det lekende ved realfag og teknologi må vektlegges sterkere.

• Det er også viktig for Regjeringen at relevansen og motivasjonen for realfaglige studier gjennom samarbeid mellom næringsliv og universiteter/høyskoler skal økes.

Evaluering av ingeniørutdanninger
Et konkret tiltak innen dette hovedmålet er at vi skal evaluere 2- og 3-årige ingeniørutdanninger. Kunnskapsdepartementet er snart er klar med et oppdrag om dette til NOKUT. Evalueringen skal ha spesielt fokus på kvaliteten og relevansen i utdanningene. At ingeniørutdanningene svarer på samfunnet og arbeidslivets behov er viktig, og det er nødvendig at faglig forskning og utviklingsarbeid gjøres innenfor områder av samfunnsmessig viktighet.

4) Det fjerde hovedmålet er å styrke kompetansen i realfag i arbeidslivet
For å nå dette, vil

• Regjeringen etablere et topp-forum, mellom regjering, næringsliv og utdanningssektoren for å følge utviklingen i realfagene, styrke samarbeidet og forslå tiltak

• Vi ønsker å bidra til utvikling av mer praksisretting i høyere utdanning, der praksisstedene er sentrale læringsarenaer

• Det er viktig for regjeringen at modeller for karriereveiledning med vekt på realfag skal videreutvikles. I tillegg skal vi etablere regionale møteplasser mellom utdanning og arbeidsliv.

• Regjeringen mener det er nødvendig å fremme utvikling av spisskompetansemiljøer der vi har særlige forutsetninger for å konkurrere internasjonalt

Arena for samspill og samarbeid
Den første realfagsstrategien var en strategi for å bedre realfagenes stilling i utdanningsløpet. Denne er i ferd med å gi resultater, men det er fremdeles viktig å holde fokuset på utdanningen oppe. Samtidig ønsker Regjeringen med denne strategien å legge an et bredere fokus, ved i større grad å innlemme samfunn og arbeidsliv. Til nå har ikke ulike samfunnsaktører i stor nok grad fått vært med på å legge føringer for den kompetansen ferdige kandidater har når de har fullført utdanningen. Derfor ønsker Regjeringen å invitere til en nasjonal arena for realfag; en møteplass mellom realfagsutdannere, politikere, næringslivsledere og andre viktige samfunnsaktører. På denne måten ønsker vi å ta et grep som bidrar til et systematisk arbeid med å styrke realfagenes relevans. Vi vil senere gå ut til de aktuelle partnere med en konkretisering av dette.

5) Det femte og siste hovedmålet er å styrke formidling til allmennheten

• For å få dette til mener vi det er viktig å øke bevisstheten om realfagenes betydning hos beslutningstakere og i mediene. Samtidig ønsker vi øke foreldrenes muligheter for å kunne motivere barna sine for realfag.

• Vi skal utvikle realfaglige opplevelses- og læringsarenaer utenfor skolen.

• Vi ønsker også å øke forståelsen for nytten og bruken av realfagene i samfunnet og næringslivet. Her må næringslivet, aktuelle organisasjoner og utdannings- og forskningssektoren gå sammen om å bidra.

• Regjeringen skal dokumentere og informere om satsingen på realfag. Det betyr at samarbeid med media må stå sentralt.

Polaråret 2007
Et tiltak er at Norge vil bruke Det internasjonale polaråret som en plattform for å fremme utdanningssamarbeidet i nordområdene på alle nivåer i utdanningssystemet. Norges Forskningsråd, som koordinerer innsatsen i Norge, melder om stor interesse for utdanningsprosjekter nå i søknadsfasen. Samtidig vil vi bruke denne anledning til å fokusere realfagene og hvor viktig kunnskapsbase dette er for utviklingen i nord. Med foruroligende meldinger om klimaendringer og polfritt hav, samtidig som vi driver økt utvinning av olje og gass, trenger vi kunnskap om disse endringenes betydning for utviklingen i nord. Vi vil bruke dette året som en referanse for å utvikle relevante og attraktive prosjekter i skolehverdagen. Vi håper også å få i gang simuleringer som kan fremskrive ulike scenarier om for eksempel hva klimaendringer og klimautslipp vil betyr for miljøet.

Avslutning
Det er mange måter å betrakte verden på. Noen ser den gjennom religionens briller og får gjennom det forståelse for sammenhengen. Andre ser verden gjennom naturvitenskapens briller og finner mening. Atter andre klarer å kombinere disse tankeverdenene. Pythagoreerne mente på sin side at ”alt er tall” og at det er matematikken som åpner for erkjennelse og sammenheng. Uansett om ikke alt kan settes opp på formler, har pytagoreerne gitt oss verdifull kunnskap som er nødvendig for det moderne samfunnet.

Regjeringens visjon er at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon der behovet for kompetanse i realfag er dekket. Målene og tiltakene regjeringen nå har langt fram er en del av satsningen på realfagene i denne stortingsperioden. Strategien skal i løpet av perioden opp til årlige revisjoner og det vil fremover være behov for å korrigere og supplere både mål og tiltak. Det er et godt stykke før målene vi har satt er en virkelighetsbeskrivelse av situasjonen. Tiltakene vi har lansert, vil hjelpe oss til å nå disse målene, og på sikt forandre situasjonen i samfunnet vårt.

Formålet med denne strategien er at vi skal skape grobunn og legge til rette for at det fremover blir utviklet nye Nysgjerrigperprisvinnere, moderne utgaver av Pytagoras, Abel og Newton, samt andre smarte og kunnskapstørste elver og studenter som har lyst til å føre samfunnet videre.

Sammen skal vi politikere, utdanningsinstitusjoner og andre samfunnsaktører gjøre dette mulig!

Takk for oppmerksomheten.