Et inkluderende læringsmiljø – tilrettelegging for studenter i høyere utdanning

Politisk rådgiver Roger Pedersens innlegg på vårkonferansen hos Studentenes Landsforbund 24. 02.06, Trondheim.

Takk for invitasjonen til denne vårkonferansen.

Det er med interesse jeg har lest programmet dere for denne vårkonferansen. Temaene dere har valgt under tittelen ”Du og jeg og vi to – er høyere utdanning for alle?” er både spennende og viktige.

Det er behov for samfunnsarenaer for dialog og meningsutvekslinger. Dette gjelder også innenfor universitets- og høyskolesektoren, og jeg er derfor glad for å være her i dag. Jeg er av arrangøren blitt bedt om å holde et innlegg med særlig vekt på tilrettelegging for alle studenter i høyere utdanning. Mitt innlegg vil derfor ta utgangspunkt i dette.

Jeg ser at konferanseprogrammet inneholder poster om tilrettelegging, likestilling, om studenter med funksjonshemminger og samskipnadenes rolle. Det er et viktig at studentorganisasjonene, som Studentenes Landsforbund, støtter opp under arbeidet med disse temaene. StL har bred tilslutning fra høyskolestudenter over hele landet. Gjennom å ta opp spørsmål om inkluderende læringsmiljø vil en også skape økt bevissthet og oppmerksomhet om dette innenfor sektoren.

Departementet skiftet, som dere vet, navn fra 1. januar i år. Endringen må ses på bakgrunn av et ønske om å få fram et bredt kunnskapssyn. Regjeringen ønsker nå en kraftig satsing på kunnskap skal ligge der gjennom hele livsløpet – fra barnehager, til høyere utdanning og videre innenfor en livslang læring. Dette er en helt nødvendig strategi dersom vi fortsatt skal kunne hevde oss innenfor forskning og innovasjon.

Det skal aldri være for sent å erverve seg ny kunnskap. Dette kunnskapssynet ligger også i bunnet for Soria Moria-erklæringen. Erklæringen angir den politiske plattformen og retningen for regjeringens arbeid de kommende fire år. Den inneholder overordnede mål og visjoner, men også mer konkrete mål og tiltak. I erklæringen står det ”..at alle skal ha like muligheter til å utvikle seg og utnytte sine evner, også de som trenger ekstra hjelp fra fellesskapet for å ha samme muligheter som andre”. Dette er det viktig utgangspunkt for regjeringens arbeid i forhold til utdanningssektoren..

” Samfunnsmessig likestilling og universell utforming” er et mål og en strategi som ligger i bunnen for arbeidet. Som visjon sier dette at målsetningen er et åpent og tilgjengelig samfunn for alle. Det betyr at alle – uavhengig av funksjonsdyktighet og sosial bakgrunn – i utgangspunktet skal gis lik tilgang til alle samfunnssektorer. Dette er en generell og kanskje litt vanskelig målbar visjon og målsetning. Det er likevel et interessant signal at dette er tatt med i regjeringens politiske plattform for de neste fire årene. Tilgjengelighet og inkludering i høyere utdanning er sider ved dette. Tilgjengelighet innenfor denne sektoren er en viktig side ved et åpent samfunn for alle.

Utdanning kan ses som et mangfoldig gode. Den styrker individuelle muligheter, den er med på å skape felles verdier. Utdanningssystemet er samfunnets viktigste verktøy for sosial utjevning, men det kan også skape nye skiller. Fortsatt faller noen utenfor, fordi tilgjengeligheten kan være for dårlig, men det kan også ha sosiale årsaker. Fortsatt er det slik at jo høyere utdanning foreldre har, jo større er sansen for at barna begynner i høyere utdanning. Dette må vi selvsagt ta tak i.

Vi vet for eksempel at for funksjonshemmede er høyere utdanning et viktig middel for inkludering og samfunnsdeltakelse. Funksjonshemmede har ofte dårligere levekår enn snittet i befolkningen. De har dårligere økonomi, svakere arbeidstilknytning og lavere utdanning enn det som er vanlig ellers i befolkningen. Å sikre funksjonshemmede bedre tilgang til høyere utdanning er ikke bare et rettferdskrav, men også et godt hjelpemiddel til å bedre leve- og livsstandarden og hindre samfunnsmessig utstøting. Antallet eldre vil øke i årene som kommer. Det er derfor svært viktig at flest mulige bidrar i arbeidsmarkedet og tar del i verdiskapningen.

Utviklingen på arbeidsmarkedet har vært ganske positiv i det siste, og det har vært etterspørsel etter en del akademikergrupper. Likevel: selv med høyere utdanning kan arbeidsmarkedet faktisk oppleves som vanskelig. Mange funksjonshemmede faller i større grad fra ved overgangen til arbeidslivet enn det som er vanlig. Det er derfor viktig at studentene veiledes både i løpet av og ved slutten av utdanningsløpet.

Målsetningen om god tilgjengelighet skal gjennomføres ved hjelp av sektoransvarsprinsippet. Det er opp lærestedene å legge forholdene til rette slik at alle kan studere. Universitets- og høyskoleloven legger ansvaret for et godt og inkluderende læringsmiljø til lærestedene. Det er viktig at bevisstheten omkring dette gjennomsyrer hele organisasjonen. Ansvaret gjelder universelt for alle studenter og tilsatte. I loven stilles det krav både til det fysiske og det psykiske arbeidsmiljøet. Studieopplegg, undervisning, anlegg osv skal være slik at alle kan studere ved lærestedet. Læringsmiljøet skal ”..så langt det er mulig og rimelig..” bygge på prinsippet om universell utforming. Dette innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle kan studere ved en høyere utdanningsinstitusjon og det uten at det legges opp til spesielle tilpasninger.

Universitets- og høyskolelovens krav om universell utforming gjelder læringsmiljøet generelt. Dette omfatter også andre forhold enn det rent fysiske. Læremidler skal gjøres tilgjengelig og eksamenssituasjonens skal langt som mulig legges til rette.

Noen vil hevde at strategi om universell utforming vil koste mye penger. Jeg vil likevel påstå at det ikke trenger å gjøre det, særlig dersom en tenker universell utforming allerede i utgangspunktet. Dette løser selvsagt ikke situasjonen for alle studenter. Noen vil fortsatt ha behov for individuelle løsninger og personlig assistanse. Behovet for særløsninger vil likevel på sikt kunne reduseres gjennom en bevisst satsing på en slik strategi. Etterhvert tror jeg en modell basert på universelle løsninger vil bli sett på som en moderne og god strategi – og ikke minst tilpasset et samfunn med stadig flere eldre mennesker. Dette er også noe regjeringen vil se nærmere på gjennom for eksempel oppfølgingen av Syse-utvalgets innstilling. Utvalget har foreslått at bygg, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten skal være universelt utformet fra januar 2019.

Institusjonene er gitt et lovpålagt ansvar for læringsmiljøet. Begrepet fanger opp mye av det som er ligger inne i en god læringsprosess. Dette omfatter, som jeg har vært inne på, de fysiske omgivelsene på studiestedet.

De lovbestemte individuelle utdanningsplanene vil være i så måte være et nyttig redskap for tilrettelegging av studiene. Dette er også noe som bør bidra til å bevisstgjøre lærestedene om sitt ansvar i forhold til alle sine studenter.

For å sikre studentenes medbestemmelsesrett i læringsmiljøsaker, er lærestedene gjennom loven pålagt å opprette læringsmiljøutvalg. Utvalgene skal delta i planlegging av tiltak og på den måten bidra til et inkluderende læringsmiljø. Jeg forventer at for eksempel StL, i likhet med andre studentorganisasjoner, lokalt bidrar positivt til arbeidet i læringsmiljøutvalgene.

Læringsmiljøbegrepet inneholder også psyko-sosiale faktorer. Dette er også faktorer som er viktige forutsetninger for en god studiehverdag. Jeg tenker da på studentvelferden og studiefinansieringen. Jeg ser av programmet at ”samskipnadens rolle” vil være ett hett tema på konferansen i morgen. Jeg vil derfor ikke gå nærmere inn på dette nå, men jeg er klar over at det ligger utfordringer her knyttet for eksempel til utviklingen av studentboligene.

Som jeg sa innledningsvis er det et overordnet mål at alle skal ha lik rett til høyere utdanning uavhengig av økonomisk og sosial status. Dette ligger også i Soria Moria-erklæringen. Studiefinansieringen skal være god; god nok til at det kan studeres på heltid. I erklæringen er det lagt opp til erfaringene med konverteringsordningen skal gjennomgås. Videre heter det at studielån og stipend må reguleres i takt med prisstigningen. Studiefinansieringen vil bli et viktig tema som vi skal se nærmere. Dette gjelder problemstillinger knyttet til studenter som blir forsinket på grunn av funksjonshemminger og eller kroniske sykdom.

Inkludering er også et tema som gjelder i forhold til personer med annen kulturell bakgrunn og morsmål. Noen av disse klarer seg bra i møtet med norske skole og arbeidsliv. Det er store forskjeller. Noen klarer seg bra, men en del faller fra i løpet av videregående skolegang. De må inkluderes i studier og arbeidsliv, ellers oppstår det nye forskjeller. Dette må tas på alvor. Universiteter og høyskoler skal være med på å rekruttere og skolere ungdom med innvandrerbakgrunn. Slike studenter vil faktisk ha et ”pre” gjennom sin to-språklighet og en bredere kulturell kompetanse.

Så over til noen få betraktninger knyttet til Kvalitetsreformen. Reformens mål er bedre kvalitet og effektivitet og økt internasjonalisering. Dette målet består. Det er det bred tverrpolitisk enighet om. Kvalitetsreformen har ført til faglig og pedagogisk vitalisering og mange nye og spennende studieløp. I reformen er det også fokus på bedring av læringsmiljøet og studiekvalitet. Det er nå lovbestemt at lærestedene skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring. Lærestedenes arbeid med læringsmiljø skal dokumenteres og inngå som en del av kvalitetssikringssystemet. Institusjonenes arbeid med et tilrettelagt læringsmiljø skal også inngå i det kvalitetssikringssystemet som utvikles.

Hvordan har så Kvalitetsreformen virket? NIFU-STEP og Rokkan-senteret i Bergen gjennomfører nå en evaluering av reformen. Det vil bli lagt fram en melding for Stortinget om erfaringene med rapporten. Statistisk sentralbyrå er ellers engasjert til å gjennomføre en levekårsundersøkelse for studenter. I løpet av 2006 vil vi får fram data om studiehverdagen som forhåpentligvis vil gi svar på hvordan studentene nå opplever sin situasjon. Jeg vil også vise til at NIFU-STEP har gjennomført en egen undersøkelse om hvordan funksjonshemmede studenter ser på sin studiehverdag etter Kvalitetsreformen. Undersøkelsen viser at studentene her er ganske fornøyd med reformen. Noen synshemmede studenter opplever likevel vansker i forhold til tilrettelegging av studielitteratur.

Vi er opptatt av å ha et godt samarbeid med alle i sektoren. Dette gjelder ikke minst med studentorganisasjoner som StL. Studentene har nær kontakt med studiehverdagen, og dette er helt avgjørende for å få et godt grunnlag for å utvikle læringsmiljøet innenfor høyere utdanning.

Takk for oppmerksomheten!