Historisk arkiv

Et løfte er et løfte - FNs tusenårsmålkampanje

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Statsråd Øystein Djupedals appell i forbindelse med Tusenårsmålkampanjen ”Et løfte er et løfte” , Oslo.

Et løfte er et løfte - FNs tusenårsmålkampanje

Statsråd Øystein Djupedals appell i forbindelse med Tusenårsmålkampanjen ”Et løfte er et løfte” i regi av FN-sambandet og Tusenårsmålkampanjen, 09.03.06, Gamlebyen skole.

Lenke til Tusenårsmålkampanjen

Jeg er veldig glad for at jeg er på Gamlebyen skole i dag for å være med på lanseringen av Tusenårsmålkampanjen ”Et løfte er et løfte…”.

Siden jeg er på en skole, har jeg lyst til å starte med å lese litt fra fortellingen om hvordan en gutt lærte å skrive og lese. Jeg skal lese om Tarzan, som vel de fleste av oss har hørt, eller blitt fortalt om. Som liten gutt finner Tarzan en bok, og tror at bokstavene er tegninger av insekter.

”Det gikk veldig, veldig langsomt framover for ham, for det var et hardt og krevende arbeid han hadde satt i gang med uten å vite det, en oppgave som kan virke umulig på deg og meg: å lære å lese uten den minste kunnskap om bokstaver eller skrevet språk, uten den fjerneste ide om at noe slikt fantes.
Han klarte ikke det på en dag eller en uke eller måned eller år, men langsomt, forferdelig langsomt begynte han å skjønne mulighetene som fantes i de små insektene. Og da han var femten, kjente han til bokstavkombinasjonene som hørte til hver eneste avbildet figur i den lille leseboka, og i en eller to av billedbøkene også.
Hva meningen var, og hvordan bruke artikler og bøyninger, verb og adverb og pronomen hadde han bare en vag og uklar fornemmelse av.
En dag da han var rundt tolv år gammel, fant han noen blyanter i en hittil uoppdaget skuff under bordet, og da han skrapte en av dem bortover bordflaten, oppdaget han med glede at den etterlot seg en sort linje.
Han arbeidet så flittig med dette nye leketøyet at bordflaten snart var en eneste stor samling av kruseduller og linjer, og blyanten var slitt ned til en stump. Han tok fram en ny blyant, men denne gangen hadde han en bestemt oppgave i tankene.
Han ville prøve å reprodusere noen av de små insektene som var spredd ut over sidene i bøkene hans.
Det var ikke noen enkel oppgave, for han holdt blyanten slik han holdt rundt skjeftet på en dolk, noe som gjøre både skrivingen og lesbarheten av resultatet vanskelig.
Men hand holdt ut i flere måneder. Så ofte han kunne komme til hytta, og etter mange eksperimenter, fant han omsider en måte å holde blyanten på som gjorde det mulig for ham å føre den og kontrollere den, slik at han til slutt ganske røft klarte å gjenskape alle de små insektene.
Dermed begynte han å skrive."
(Utdrag fra boken ”Tarzan – apenes konge", Edgar Rice Burroughs, Aschehoug).

Nå lurer dere kanskje på hvorfor jeg har lest denne fortellingen om Tarzan for dere? Jo, det er fordi det er de færreste som greier å gjøre det Tarzan gjorde, å lære å lese og skrive på egen hånd. Det er et av løftene i Tusenårsmålkampanjen: Å gi alle barn, både gutter og jenter, muligheter til å gå på skole og få hjelp til å lære å lese og skrive. Ennå er det millioner av barn og unge som ikke får denne muligheten.

Et løfte er et løfte: Det er viktig å holde løfter. Hvis jeg har lovet noen noe, for eksempel lovet å komme tidlig hjem fra jobb en dag, må jeg holde det jeg lover. Vi i den rike verden har lovet barn som lever i mindre rike deler av verden, at vi skal hjelpe dem. Vi har satt noen mål som skal være oppnådd innen 2015. Disse målene er løfter om hjelp, og vi må holde dem. Et løfte er et løfte.

Tusenårsmålene er verdens viktigste løfte. I år 2000 møttes alle verdens statsledere og avga et stort løfte, nemlig det vi kaller tusenårsmålene. I 2005 møttes enda flere av verdens ledere og gjentok dette store løftet. Løftet er å gjøre en felles innsats for å utrydde verdens fattigdom. Blant annet har de lovet at halvparten av de mennesker som lever i ekstrem fattigdom skal få hjelp. De har lovet å sørge for at barn får gå på skole. De har lovet å sørge for mat og medisiner slik at færre barn dør, og de har lovet å forbedre miljøet.

Tusenårsmålene er åtte konkrete mål, en slags oppskrift for verdens land, ledere, organisasjoner og for deg og meg på hvordan vi kan hjelpe til for å få en bedre verden. Hva må til for at vi skal ha det bra? Hva er det mennesker virkelig trenger? Hva er mer nødvendig enn DVD og mobiltelefon? Rent vann, mat og medisiner er grunnleggende behov for alle mennesker uansett hvor i verden de bor. Har man ikke mat og vann, vil man ganske snart være utsatt for sykdommer, og det blir vanskelig å holde kreftene og motet oppe.

I tillegg til dette trenger alle trygghet og omsorg. Barn trenger venner, tid til å leke og muligheten til å lære for å få et fullverdig liv. Tusenårsmålene dreier seg å gi alle mennesker muligheten til å leve et godt liv. Vi kan alle gjøre en innsats – enten det er å stille opp for dem som trenger støtte og vennskap eller gi til organisasjoner som hjelper barn og unge i nød i andre land. Dersom mange gjør noe, betyr det mye.

Vi har en enestående sjanse til å gjøre verdens fattigdom til historie. Men da må vi være flinke til å minne hverandre og våre ledere på at et løfte er et løfte.

Jeg har hørt at FN vil vekke til live FN-filuren – en fyr med spesialoppdrag fra generalsekretæren Kofi Annan som reiser rundt om i verden for å finne ut hvordan det står til med Tusenårsmålene. Kanskje dukker har opp her i dag? Hvem vet? Kanskje kommer han dersom jeg trykker på denne knappen her?

Lenke til FN-filuren