Statssekretær Åge R. Rosnes innlegg på Opplæringskontorkonferansen 2006 i regi av Hordaland fylkeskommune, Solstrand Fjordhotell, Os, 24.02.06.

Takk for invitasjonen.

Fagopplæringen representerer viktig arbeidskraft og skal være attraktive utdanningstilbud for ungdom. Derfor har regjeringen poengtert i Soria Moria- erklæringen at den vil ”gi fagopplæringen et løft.” Videre står det i erklæringen at ”kvaliteten på opplæring i skole og bedrift må styrkes. Regjeringen vil ta initiativ til ordninger med arbeidslivets organisasjoner som både stimulerer bedriftene til å rekruttere lærlinger og som sikrer lærlingenes rettigheter og forutsigbarhet.” Og hva mener vi så med dette?

Mye er veldig bra med norsk fagopplæring og jeg vil særlig nevne to særtrekk

• Vi har gode utdanningstilbud med høy kvalitet.
• Vi har et godt samarbeid med partene i
  arbeidslivet.

Dette skal vi bygge videre på.

For mange slutter
Men vi har noen skyggesider ved systemet som det haster å gjøre noe med. Og da tenker jeg på frafallproblematikken innen videregående opplæring og særlig innen yrkesfagene. På de studieforberedende studieretningene er gjennomføringsgraden på normert tid i underkant av 85 prosent, mens den på de yrkesfaglige studieretningene er bare ca. 56 prosent.

Vi vet at mange av dem som ikke gjennomfører videregående opplæring, står i fare for å få en varig karriere utenfor arbeidsmarkedet og innen trygdesystemet. Det er dramatisk for den enkelte å bli stående utenfor samfunnslivet og det har store samfunnsøkonomiske konsekvenser at så mange er utenfor. Det er også et paradoks at samtidig som mange står utenfor arbeidslivet, er det mangel på kvalifisert arbeidskraft i mange bransjer.

Jeg tror at denne problematikken er svært sammensatt og er et symptom på at mye har gått galt i oppveksten for den enkelte over mange år. Flest avbryter de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, men det ikke sikkert løsningene på problemene bare kan søkes her. Jeg tror det er viktig å tenke nytt i samspillet mellom skole og arbeidsliv og få en bedre interaksjon mellom ulike læringsarenaer. Det er også viktig å få til smidige løsninger for dem som går ut og inn av utdanningssystemet og ikke følger normert progresjon.

Vi må ha et tilbud som ivaretar alle, både de tradisjonelt teoristerke, de som har en mer praktisk rettet interesse, og de som kanskje trenger mer tid på å bestemme seg for hva de vil. Statsråden har derfor nylig satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak mot frafallet i videregående opplæring. Gruppen er bredt sammensatt med representanter for partene i arbeidslivet, forskere, barnevern, oppfølgingstjenesten og arbeidsmarkedsmyndighetene.

Både strukturelle, skolemessige og individuelle faktorer påvirker elevene og lærlingenes adferd. Det ligger derfor i mandatet til arbeidsgruppa at departementet ønsker en bred tilnærming. Videre kan jeg sitere fra et par kulepunkt i mandatet:

• Gruppen skal både drøfte årsaker knyttet til den enkelte elev/lærling, til skole lærebedriften, og til strukturelle og andre forhold på fylkesnivå og nasjonalt
• Arbeidsgruppen skal vurdere særskilt forhold knyttet til opplæring i bedrifter og virksomheter og foreslå tiltak som kan påvirke deres muligheter til å ta inn lærlinger.

En stortingsmelding om utdanning og utjevning
Utdanningssystemet er samfunnets viktigste arena for sosial mobilitet. Utdanning bidrar til inkludering i arbeidsmarkedet, trygg inntekt bedre helse, større samfunnsdeltakelse og lavere kriminalitet. Lav eller lite oppdatert kompetanse vil utgjøre en økende levekårsulempe i det samfunns- og arbeidslivet blir stadig mer kunnskapsbasert.

Departementet er i ferd med å sette i gang et arbeid med en ny Stortingsmelding om å styrke utdanningens rolle som verktøy for sosial utjevning i løpet av våren. Formålet med meldingen vil være å identifisere barrierer som hindrer sosial utjevning i utdanningsløpet, som grunnlag for innsats som kan bryte negative sosiale mønstre. Stortingsmeldingen vil legge til grunn den enkeltes mulighet til livslang læring.

Meldingen skal etter planen være klar i oktober og sees i sammenheng med en melding om arbeid, velferd og inkludering som Arbeids- og inkluderingsdepartementet lager.

Kunnskapsløftet
Kunnskapsløftet er i seg selv et sett med utviklings- og forbedringstiltak som vil styrke den offentlige skolen og fagopplæringen. Vi vil videreføre tidsplan og hovedlinjer i Kunnskapsløftet, men med noen viktige endringer. La meg kort nevne noen av disse.

• Vi vil vurdere ordningene for generell studiekompetanse
• Annet fremmedspråk skal ikke være obligatorisk
• Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem vil bli foreslått endret, herunder de nasjonale prøvene

Andre tiltak er:

• Vi vil tilføre økte ressurser i skolen
• Vi vil øke lærertetthet
• Vi vil øke timetallet i barneskolen
• Gratis læremidler, også i videregående opplæring - hvordan er ikke avklart ennå.

En bredere og forsterket basiskompetanse
La meg si noen flere ord om basiskompetansen, som erstatter benevnelsen grunnleggende ferdigheter. Regjeringen går inn for å gi elevene en bredere basiskompetanse og stille tydeligere krav til grunnleggende ferdigheter. Dette i tråd med det regjeringspartiene gikk inn for da Stortinget behandlet stortingsmeldingen Kultur for læring.

Basiskompetansen omfatter:

• Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse.
• Ferdigheter i engelsk.
• Digital kompetanse.
• Læringsstrategier og motivasjon.
• Sosial kompetanse.

Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, tallforståelse, engelsk og bruk av digitale verktøy er i stor grad knyttet til innlæring av fag. Noen fag har selvsagt en særlig oppgave her, men alle fag har et ansvar for å bidra i utviklingen av de grunnleggende ferdighetene.

Jeg vil si litt mer om læringsstrategier og motivasjon og sosial kompetanse. Når min regjering har ønsket å inkludere motivasjon i basiskompetansen, er det fordi motivasjon er en helt nødvendig forutsetning for læring. Vår motivasjon virker inn på vår adferd, hva vi gjør, om vi satser sterkt på noe eller ikke. Motivasjon springer ut av ulike kilder;

• interesse for en oppgave,
• ønske om å markere seg selv,
• ønske om kontakt og samarbeid med andre
• nytte en gang i framtida

Uansett utgangspunkt; læring skjer uendelig mye lettere dersom vi er motivert. Derfor mener jeg at dette bør ligge inne som et sentralt perspektiv i det nye kunnskapssamfunnet.

Det samme gjelder læringsstrategier. Ideen om en tilpasset og differensiert opplæring forutsetter elever som er i stand til å gjennomføre det som blir betegnet som ”selvregulerende læring”. Den brede basiskompetansen jeg gir uttrykk for, er egentlig utenkelig uten læringsstrategier som går ut over enkel innlæring av fakta.

Sosial kompetanse hos et menneske uttrykkes i stor grad gjennom adferd. Sosial kompetanse har derfor en tydelig verdi- og holdningskomponent med krav til etikk på alle livets områder. Etikk og etiske vurderinger må gjennomsyre opplæringen fra dag en. Det kan være skolens bidrag for å forebygge handlinger som har vidtrekkende konsekvenser for både enkeltindivider og samfunnet.

Det er viktig å tydeliggjøre skolenes og lærebedriftenes ansvar for å utvikle elevenes sosiale kompetanse, læringsstrategier og motivasjon.

Elev- og lærlinginspektørene
Et svært viktig perspektiv når det gjelder tilstanden i opplæringen, er selvsagt hvordan elevene og lærlingene selv ser på sin egen situasjon. Derfor vil jeg her dvele litt ved deres egen opplevelse av læringssitasjonen.

Analyserapporten av Elevinspektørene 2005 Som eleven ser det Analyserapporten av Elevinspektørene 2005 Som eleven ser det gir svært interessante opplysninger om situasjonen i skolen. Rapporten ligger på hjemmesiden til Utdanningsdirektoratet og jeg vil anbefale alle å bli kjent med det som blir sagt der. I sammenheng med dagens tema vil jeg trekke fram følgende opplysninger basert på elevenes egne tilbakemeldinger:

• Kateter- og lærerstyrt undervisning dominerer fortsatt. Elevene viser liten entusiasme, tilfredsheten er størst der det er variasjon i arbeidsformer.
• Mange elever opplever at undervisningen i liten grad er tilpasset deres nivå. Det gjelder særlig de som har problemer på skolen. Noen elever får ikke utfordringer, mens andre sliter med arbeidsstoff og oppgaver. Dette kan føre til avsporinger fra det faglige arbeidet, til uro og mangel på konsentrasjon. To av tre rapporterer om uro og bråk.
• Omkring hver tredje elev i både grunnskolen og videregående skole føler at de ikke får den hjelp og støtte fra lærerne, som de trenger.
• På den annen side opplever de at lærerne behandler dem med høflighet og respekt og på dette området gir de en positiv vurdering av sine lærere.
• Formelle samtaler mellom lærere og elever – og trolig foreldrene – ser ut til å være godt innarbeidet. Likevel svarer 65 % av elevene at de fant disse samtalene som lite nyttige.
• Elevenes kjennskap til målene i de ulike fagene er så mangelfull at det gir grunn til bekymring
• Elevene mener at kriteriene for å få ulike karakterer i liten grad var klargjort. Under halvparten svarte at kriteriene var klargjort i alle fag eller mange fag
• Elevene er opptatt av de fysiske forholdene ved skolen, særlig sanitærforhold og luftkvalitet
• Det er en klar forskjell på faglig og sosial trivsel. Ca. 50 % aksepterer det faglige arbeidet uten større entusiasme. 20 % av elevene nevner eksplisitt at de mistrives faglig. 95 % av elevene føler seg sosialt inkludert og trives, mens 5 % av elevene opplyser at de ikke trives og at de ikke føler seg sosialt inkludert.

Lærlingundersøkelsen har funn i tråd med dette, som viser at læringene trives i bedriften og dessuten er langt mer motiverte for læring på arbeidsplass enn i skole. Samtidig har lærlingene behov for å utvikle større grad av bevissthet rundt egen læring, og det er behov for at bedriften tilpasser læringsmålene til situasjonen på arbeidsplassen.

Det er kanskje gjentatt til det kjedsommelige, men en god opplæring er avhengig av den innsatsen som blir gjort av lærere, instruktører, skoleledere og faglige ledere. Jeg vil derfor videreføre den sterke satsingen på kompetanseutvikling som det er lagt opp til i Kunnskapsløftet.

Kompetanseutvikling
Jeg vil i denne forsamlingen understreke at kompetanseutviklingsplanen skal omfatte både lærere og instruktører. Fylkeskommunen har fått i oppdrag å kartlegge bedriftenes kompetansebehov og å utvikle planer for kompetanseutvikling som er tilpasset arbeidslivet. Partene har også påpekt at tilbudene til instruktørene må være slik at flest mulig kan benytte seg av dem og at de bør samordnes med kompetanseutviklingstiltakene for yrkesfaglærere i skolen. Jeg vet at mange fylkeskommuner er godt i gang med dette arbeidet.