Forskning i polområdene

Av statssekretær Åge Rosnes, Kunnskapsdepartementet, politisk rådgiver Gry Larsen, Utenriksdepartementet og politisk rådgiver Kjetil Bjørklund, Miljøverndepartementet.

I mars neste år starter Det internasjonale polaråret 2007-2008. Forberedelsene er alt i gang, og over 60 nasjoner har kommet med forslag til forskningsprosjekter. Norge er blant de fremste.

Den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis og fagmiljøene på Svalbard vil være sentrale for den norske innsatsen i polaråret. Denne uken besøker vi Trollstasjonen.

Norge er alene om å ha territoriale krav og forvaltningsansvar både i Arktis og i Antarktis. I tillegg har Norge ubestridt suverenitet på Svalbard i henhold til Svalbardtraktaten. Dette bipolare utgangspunktet er viktig for Norge for å markere sin rolle som polarnasjon. Polarområdene er i stigende grad en del av den globale dagsorden.

Som aktiv deltaker i det internasjonale samarbeidet under Antarktistraktaten og Miljøprotokollen, bidrar Norge til et unikt globalt samarbeid for å verne et sårbart miljø. Vi deltar også med kunnskap til en vitenskapelig basert forvaltning av kontinentet. Norsk forskningsvirksomhet skal derfor ta for seg viktige spørsmål på den internasjonale forskningsagenda, slik det blant annet er beskrevet i Norges forskningsråds prioriteringer for norsk forskning i Antarktis i perioden 2005-2009. Norge er den nest største enkeltnasjon når det gjelder turisme i Antarktis, og vil fra i år bli den største aktøren når det gjelder fangst av krill. Norge skal ikke bare være en nasjon som høster, vi må også bidra til innhenting av kunnskap til gagn for det internasjonale fellesskap.

Trollstasjonen i Dronning Maud Land ble innviet som helårig forskningsstasjon av HM Dronning Sonja i februar 2005. Stasjonen, sammen med en flystripe som er anlagt på blåisen like i nærheten, åpner nye dører for forskningen i denne del av Antarktis. Infrastrukturen er nå på plass for at forskningen og miljøundersøkelsene i Antarktis skal kunne få et kraftig løft under Det internasjonale polaråret (www.polaryear.no). Forrige gang forskningssamfunnet gikk sammen om denne type løft, var i 1957-58 under Det internasjonale geofysiske året, hvor hele 67 nasjoner og 60.000 forskere og teknikere deltok. Hittil har over 60 nasjoner meldt seg på til det kommende polaråret. Flere nasjoner har tilkjennegitt at de vil skyte inn store midler til finansiering av sin deltakelse i prosjektene. Visjonen for polaråret er at det skal innlede en ny tidsalder for polarforskningen, og at forskningen skal synliggjøre sammenhengen mellom polarområdene og resten av verden. Det skal trekkes inn et bredt spekter av fagdisipliner. Det skal skaffes ny kunnskap av høy kvalitet om grunnleggende prosesser og viktige naturfenomener i polarområdene.

Norge vil dessuten ha ledelsen av Arktisk Råd i samme periode, noe som i enda sterkere grad vil synliggjøre oss som en stor aktør med betydelige interesser både i nord og sør. Det internasjonale polaråret er en måte å samle internasjonale krefter til å gjennomføre undersøkelser som et fåtalls nasjoner normalt ikke kan påta seg alene. Vi ser også på året som et virkemiddel for å utdanne flere forskere og teknikere som kan bidra til forskningen innen disse områdene i fremtiden. Det internasjonale polaråret 2007-08 skal øke interessen for realfag, og det skal nå ut til både elever i grunnskolen og studenter på universitetene.

Forskere og institusjoner fra deltakerlandene har vært invitert til å fremme forslag til prosjekter i polaråret. En internasjonal komité har hittil godkjent 139 store prosjekter. Norge deltar i 94 av disse, og 18 av prosjektene har norsk ledelse. De enkelte deltakerland skal finansiere sin egen deltakelse med nasjonale bevilgninger. Norge har for 2006 bevilget 5 millioner kroner til oppstartskostnader for polaråret, men de totale ambisjonene når selve forskningen settes i gang i 2007 er langt større. Dette kommer vi tilbake til i kommende statsbudsjetter.

Vi ser fram til at Norge markerer seg som en aktiv miljøforskningsnasjon i de kommende årene. Vi forventer mer samarbeid mellom Troll i Antarktis og Svalbard i Arktis. I Ny-Ålesund samarbeider et stort antall nasjoner om forskning som er av stor interesse for det internasjonale samfunnet. Zeppelinstasjonen i Ny-Ålesund, hvor Norsk institutt for luftforskning har drevet forskning på og overvåkning av forurensning transportert med luftstrømmer til Svalbard, er et ett slikt eksempel. Når de etablerer en lignende stasjon i Antarktis, kan de utnytte sin kompetanse og sine avanserte verktøy bedre og skaffe verdifull ny kunnskap om global spredning av forurensning.

På Troll skjer det akkurat nå også en liten bipolar revolusjon innen satellitteknologi. Kongsberg Satellite Services (KSAT) er i ferd med å montere en antenne for nedlasting av data fra satellitter i polare baner – i tospann med lignende tjenester fra Tromsø og Svalbard. Dette pol til pol-konseptet gjør at KSAT kan levere data til for eksempel værvarsling og overvåking av oljesøl til havs raskere enn noen av sine internasjonale konkurrenter.

Norsk Polarinstitutt, som driver Trollstasjonen og Sverdrupstasjonen i Ny-Ålesund, er en annen institusjon som vil kunne dra lignende fordeler av de bipolare mulighetene. Forskningen ved Troll vil i stor grad dreie seg om klimaendringer og effekter av disse. Klimastudiene fokuserer på atmosfæren, iskappen, fuglekolonier og havstrømmene. Gjennom det europeiske EPICA-prosjektet, hvor Norsk Polarinstitutt representerer Norge, har forskerne nå boret ut en iskjerne ned til 3.300 meter i den franske sektor av Antarktis, og de er i ferd med å nå grunnfjellet også i Dronning Maud Land. Ved å analysere luftboblene i isen er det blitt fremskaffet verdifull informasjon om atmosfærens kjemiske sammensetning hele 900.000 år tilbake. Aldri har man hentet ut så detaljert klimainformasjon fra noen type is på jorden som går så langt tilbake i tid. Skal man forutsi fremtidens klima, må man både forstå hvordan naturen historisk har endret seg og hvordan mennesket påvirker den. Få forskningsresultater har vært viktigere innen klimaforskningen enn resultatene fra iskjernene i Antarktis.

Norge har både geografisk og historisk et sterkt bånd til havet, og det er rimelig at vi konsentrerer mye av vår innsats rundt dette elementet. Her gir polaråret store muligheter for oss som nasjon til å ta føringen i internasjonale prosjekter, og å koordinere internasjonal innsats. Globalt har temperaturen de siste 100 år steget med om lag 0,6 grader. Ifølge FNs klimapanel skyldes oppvarmingen de siste 50 år hovedsakelig menneskelig påvirkning. Det siste tiåret er det satt mange klimarekorder, og 2005 er det nest varmeste året siden målingene startet. Ved fortsatt oppvarming, som forventes å bli særlig stor i polarområdene, må vi være forberedt på store konsekvenser. Dagens forskning bør sette sterkere søkelys på økologiske og samfunnsmessige konsekvenser av klimaendringer. Vi må legge opp til forskning på tvers av sektorer som marin ressursforvaltning, turisme og kulturminner i Antarktis og i tillegg energi og transport i Nordområdene. Polarnasjonen Norge står med andre ord foran store utfordringer på jordens mest utilgjengelige områder i årene som kommer.

Les også om saken på Polarinstituttets nettsider