Global Monitoring Report (GMR) 2007 og norsk satsing på de yngste barna

Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg ved lanseringen av EFA.forum (Education for All) lansering av Global Monitoring Report (GMR) 2007, 8.11.06

Takk for anledningen til å snakke om norsk satsing på de yngste barna – førskoleårene – i et forum som er mer internasjonalt innrettet enn de fora der jeg vanligvis snakker om dette. Jeg vil også takke direktør for Global Monitoring Report-teamet, Nick Burnett, for fremragende arbeid og for velvillig å stille opp på norske lanseringer. Dette er blitt en årlig ”tradisjon”.

God timing
Tema for Global Monitoring Report 2007 kunne ikke vært bedre timet i forhold til hva som også er aktuelt på den norske utdanningsagendaen.

• Barnehagesatsingen: Regjeringen, som nylig har markert sin ettårsdag, har barnehager som ett av sine største satsingsområder. Barnehageløftet har tre hovedpilarer: Plass til alle som ønsker det i løpet av 2007, lavere pris og høy kvalitet.

Dette er ambisiøse mål, og regjeringen har lagt fram et budsjettforslag hvor vi foreslår å legge til rette for den største barnehagesatsingen noensinne. Vi ønsker selvsagt å innfri løftene fra Soria-Moria-erklæringen.

• Stortingsmeldingen: Mitt departement er nå i avsluttende fase i arbeidet med en stortingsmelding om utdanning for sosial utjevning. Jeg kan røpe at oppmerksomhet om barn i førskolealderen vil være sentralt i meldingen. Grunnen til dette er også hovedbudskapet i dette årets Global Monitoring Report: For å lykkes med utdanning for de mest utsatte barna, MÅ vi starte lenge før skolestart.
• Relevans: Global Monitoring Report skal i første rekke vise verdenssamfunnet hvor langt vi er kommet for å nå EFA-målene, gi en analyse av hvorfor målene ikke er nådd, og helst en ”oppskrift” på hvordan målene kan nås. Jeg tør påstå at tidligere rapporter har vært mest relevante for Norges bistandspolitikk, men denne rapporten har i høyeste grad også har relevans for norsk barnehagepolitikk og norsk satsing på den målgruppen rapporten hovedsakelig forholder seg til. Denne rapporten bør være retningsgivende og inspirasjon til økt satsing for alle land.

Kunnskapsbasert politikkutvikling
I forbindelse med arbeidet med ny stortingsmelding har departementet foretatt en rekke analyser for å få mer kunnskap om årene før skolestart. Det er klart at vi i global målestokk har kommet langt i Norge, men vi har også noen utfordringer vi må jobbe videre med. Mange av funnene i Global Monitoring Report, eller GMR'en som mine fagfolk kaller den, støtter opp under våre egne analyser, og omvendt.

Jeg vil trekke fram åtte funn i rapporten som stemmer godt med det kunnskapsgrunnlaget vi baserer vår norske politikk på:

1) Småbarnsperioden er avgjørende for læringsmuligheter
Det jeg nå skal si er litt teknisk, men likevel forståelig for de fleste av oss. Fra hjerneforskningen vet vi at læring vises i hjernen som forbindelser, såkalte synapser, mellom hjernecellene. Dannelsen av disse forbindelsene skjer svært raskt opp til 3 års alder. Etter dette flater antall synapser ut, for så å avta for voksne. Perioden før 3 år er derfor enestående når det gjelder muligheter for utvikling, selv om det aldri er for sent å tilegne seg ferdigheter.

Vi vet også at negative opplevelser og mangel på riktig fysisk, språklig og sosial stimulering gir høyere risiko for varige negative effekter jo yngre barnet er. Bare halvparten av verdens land har noen form for organisert barnehagetilbud for barn under 3 år.

I Norge har vi et barnehagetilbud for barn i alderen 0-5 år. Vi jobber for fullt med å utvide tilbudet til barn under tre år hvor dekningen i dag er lavest.

2) Tidlig innsats fremmer mestring på skolen
I Norge har vi et problem med frafall i videregående opplæring. Alle analyser viser at årsaken til frafall ligger lenger ned i systemet. Vi ser at tiltak settes inn for sent. Dette er dyrt og ofte lite effektivt, og ikke minst er det en stor belastning for eleven og dennes familie. Vi må jobbe for å legge et bedre grunnlag for mestring gjennom bedre tilbud både i barnehagen og de første skoleårene. Vente-og-se innstilling er et svik mot barna som vi må unngå.

3) Tidlige tiltak kan redusere sosial ulikhet
Årene før skolestart er viktige for alle barn, men for utsatte grupper er avkastningen av tiltak spesielt høy. Global Monitoring Report bekrefter at gode tiltak rettet mot marginaliserte grupper gir størst samfunnsmessig gevinst.

I Norge er barn med nedsatt funksjonsevne integrert i ordinære barnehager og de har fortrinnsrett til en barnehageplass. Det har også barn i barnevernstiltak.

De største utfordringene våre nå er knyttet til minoritetsspråklige barn og barn med lite utdanningsressurser hjemme. Færre av disse barna deltar i barnehagetilbud og vi vet at denne gruppen oftere enn andre får problemer på skolen. Det er mitt ansvar å sørge for bedre forbygging.

4) Gode tiltak
Ifølge Global Monitoring Report kjennetegnes gode tiltak før skolestart ved at de kombinerer ernæring, helse, omsorg og læring. Dette bidrar til helhetlig utvikling, lærelyst og evne til samhandling med andre barn. Å se omsorg og oppdragelse, lek, hverdagsaktiviteter og læring i sammenheng, er et særtrekk ved norsk barnehagetradisjon.

OECD har fremhevet Norge og andre nordiske land for barnehagenes helhetlige tilnærming til omsorg og læring og for god kvalitet i barnehagene. Norge bør derfor kunne bidra med sine erfaringer i vårt samarbeid med andre land og i internasjonale fora.

5) Språk er en nøkkel til læring
UNESCO-rapporten viser også at språkstimulering er svært viktig de første leveårene. Det sier seg selv at barn som begynner på skolen uten god språkforståelse, vil stå foran store utfordringer med å tilegne seg kunnskap i skolen og delta i skolefellesskapet.

Tiden før skolestart kan utnyttes ennå bedre som læringsarena. Barnehagen må både støtte barnets bruk av morsmål og bidra til at det lærer norsk. Kommunikasjon og språk et viktig områder i den nye rammeplanen for barnehager.

6) Kvalitet i barnehagene er avgjørende for at den skal ha positiv effekt
Vi vet at dårlige barnehagetilbud faktisk kan hemme barns læring. Et kompetent personale er barnehagens viktigste ressurs, men vi har fortsatt mangel på førskolelærere i barnehagene. Dette håper jeg vil bedre seg når vi når full utbygging og flere utdannete førskolelærere. Departementet vil utarbeide en tiltaksplan for å øke antallet førskolelærere til barnehagene når målet om full barnehagedekning er nådd. Vi har også nettopp satt i gang et arbeid med en plan for å øke kompetansen i sektoren. Denne planen vil omfatte assistentene og fagarbeiderne.

7) God koordinering av alle tiltak
Global Monitoring Report påpeker behovet for solid koordinering mellom alle instanser som har ansvar for tilbudet til de minste barna. Det krever samarbeid på nasjonalt nivå og lokalt. Med flyttingen av barnehagesektoren inn i Kunnskapsdepartementet er sammenhengen mellom barnehage og skole blitt styrket, mens det selvsagt gir oss nye utfordringer i forhold til koordineringen med blant annet Barne- og likestillingsdepartementet.

Barne- og likestillingsdepartementet har fremdeles det overordnete ansvaret for barn og unge i Norge. Det viktigste er at vi opprettholder et helhetlig tilbud og at ressursene blir utnyttet til barnas beste.

8) Politisk prioritering
I forhold til førskolepolitikk spiller ulike tradisjoner inn i ulike land. Og som Global Monitoring Report påpeker er dette det utdanningsnivået det er minst kunnskap om, og minst konsensus rundt. Både i norsk og global sammenheng er det viktigste at nasjonale myndigheter har Early Childhood Care and Ecuation (ECCE) høyt på sin politiske agenda uavhengig av hvordan ulike land velger å organisere det.

I Norge sikrer vi høy prioritering gjennom et statssekretærutvalg for dette området. Statssekretærutvalget er sammensatt av statssekretærer fra hele syv departementer, inkludert statsministerens kontor og finansdepartement. Kanskje kan det være en ide for andre land? Dette har vi sett på som nødvendig for å få fullt ”trøkk” på barnehageløftet.

Om globalt ansvar/ bistand
Nå har jeg snakket om hva vi gjør her i Norge. La meg også knytte noen ord til vårt internasjonale ansvar og norsk bistandsarbeid.

Vi har en lang tradisjon i norsk bistand for å bedre kvinners kår, bidra til bedre helse, vaksinasjonsprogrammer og lignende tiltak som i stor grad også kommer barn i førskolealder til gode. Men det har ikke vært mye satsing på utdanningskomponenten, altså E’en, i Early Childhood Care and Education i utdanningsbistanden.

Mitt departement har et godt samarbeid med Norad på utdanningsfeltet. Global Monitoring Report viser at det er viktig å se hele utdanningsløpet i sammenheng, inkludert tidlig innsats. Siden barnehagene er overført til Kunnskapsdepartementet, er det rimelig å tenke seg at vi også kan bruke våre erfaringer fra dette området i utdanningsbistandssammenheng. Dette bør inngå i en heltlig tilnærming til utvikling av utdanningstilbud i utviklingsland. Dette samarbeider vi gjerne videre med Norad om.

For øvrig gleder jeg meg til å høre Burnett legge fram rapporten – både hvordan det står til med hele EFA-agendaen og mer om de yngste barna.

Takk for oppmerksomheten!