Høyere utdanning og studentene

Statsråd Øystein Djupedal innlegg på Studentenes Landsforbunds landsmøte på Hamar 23.03.06.

Først vil jeg takke for invitasjonen til dette landsmøtet i StL. Jeg er blitt fortalt at dette er det 10. i rekken og dermed et aldri så lite jubileum: Gratulerer!

Det er alltid en glede å møte studenter. For meg er dere viktige støttespillere og lagspillere i mitt virke som statsråd. Jeg er faktisk helt avhengig å ha et godt forhold til dere som studenter, siden dere er de som best kjenner hvordan studiehverdagen arter seg. Jeg vil også understreke at deres innspill er viktige for retningen norsk høyere utdanning tar. Jeg vurderer alltid seriøst de forslag som kommer fra studentorganisasjonene.

En av de sakene dere skal diskutere på landsmøtet er en eventuell sammenslåing av StL og NSU. Dette skal ikke jeg som statsråd mene noe om. Det viktigste for meg og mitt departement er å ha et robust og slagkraftig studentdemokrati. Jeg har tillit til at dere finner fram til den beste organiseringen for studentene og for høyere utdanning.

Kunnskap og utdanning
Det er fint å konstatere at det står bra til med kunnskapsnasjonen Norge. Internasjonale sammenligninger viser at Norge er et land der mange har god utdanning, og vi har et solid grunnlag å bygge videre på.

Utdanningen skal være gratis og tilgjengelig for alle! Det er et viktig fundament innenfor norsk samfunnsliv og noe Regjeringen tydelig har stilt seg bak i Soria Moria-erklæringen. Utdanning er et viktig middel for Regjerningen for å oppnå sosial utjevning, slik at alle innbyggere i Norge får reell mulighet til oppnå de ønsker og målene de setter seg. Samtidig er det en utfordring å sikre god kvalitet i et system som utdanner nærmere en tredjedel av befolkningen. På dette området har NOKUT fått en sentral rolle. Hos dem vet jeg at det foregår en kontinuerlig utvikling og en debatt omkring kvalitetsbegrepet, - om hvordan kvaliteten på best mulig måte kan sikres både i høyere utdanning og i fagskoleutdanningen.

Utdanningssystemet er samfunnets viktigste verktøy for sosial utjevning. Samtidig som jeg ser at det også kan skape nye skiller. Fortsatt er det noen som faller utenfor. Det er noe vi må ta tak i. Vi vet heller ikke om vi klarer å få det beste ut av de gode, slik at vi videreutvikler dem. Vi trenger enere og vi trenger bredde. Her er det ikke bare individuell gevinst eller personlig tap: det gjelder det norske samfunn som helhet.

Vi har et høyt gjennomsnittlig utdanningsnivå i Norge. Vi bruker utdanning som et virkemiddel, - for å utjevne sosial, kjønnsmessig, geografisk og etnisk/kulturell ulikhet. Det er derfor vi har statlige høyskoler spredd rundt over hele landet. Det er også derfor vi jobber så aktivt med å sikre kjønnsmessig likestilling i høyere utdanning og forskning.

Mange høyskoler går med ambisjoner om å bli universitet. Noen tegner et merkelig framtidsbilde med 30 universiteter. Vi vet i dag at universitetsstatus er det strategiske målet for flere av høyskolene, og at dette støttes av regionale myndigheter. Men målsettingen i Soria Moria-erklæringen om å styrke det regionale universitets- og høyskolesystemet behøver ikke innebære etablering av flere universiteter. Det vil være et paradoks dersom jakten på universitetsstatus innebærer at fokus dreies vekk fra grunnutdanningene og over til utdanninger av høyere grad - og forskerutdanning. Det kan gjøre fagtilbudet mer sårbart for svingninger i søkning, slik at så vel rekruttering som finansiering blir vanskelig.

Dette vil igjen kunne true en av de viktigste satsinger for denne regjering: å skaffe mange nok kvalifiserte arbeidstakere til å løse de store oppgaver det offentlige står overfor dersom vi skal bevare og videreutvikle det norske velferdssamfunnet. Anslaget om behovet for 10 000 nye arbeidstakere i en fire-årsperiode er et forsiktig anslag. Dette gjelder pleie- og omsorgssektoren alene. I tillegg kommer behov for kvalifisert personale i barnehage og skole.

Begrunnelsen for et desentralisert høyskolesystem ligger i å sikre et bredt spekter av gode utdanninger og i det å være sterke kompetansemiljøer i forhold til sin region. Nærhet til kompetansemiljøer skal ikke være forbeholdt de største byene og de mest folkerike delene av landet.

Jeg vet at også dere i StL er opptatt av denne debatten omkring forholdet mellom universiteter og høyskoler. Dette er en viktig debatt. Vi i Kunnskapsdepartementet er vårt ansvar bevisst, og jeg kan forsikre dere om at vi har et tydelig fokus på dette spørsmålet.

Integrering og bruk av kompetanse
Det er blitt mange flere i Norge som har ett annet morsmål enn norsk og som har en annen kulturell bakgrunn. Noen har meget høy utdanning fra hjemlandet, andre er nesten uten skolegang. Noen klarer seg bra i møtet med norsk skole og arbeidsliv, mens andre strever. For å bøte på noen av de problemene som enkelte har møtt i arbeidslivet og i høyere utdanning, har departementet nylig oppnevnt et utvalg som skal utrede problemstillinger knyttet til dagens system for godkjenning og godskriving av høyere utdanning i Norge.

Dette utvalget skal blant annet foreslå tiltak som kan gjøre saksbehandlingen av søknader om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning enklere, raskere og mer brukervennlig, - og samtidig sikre at den er rettferdig. Utvalget skal spesielt vurdere behov for endringer som kan bidra til bedre integrasjon av innvandrere i det norske arbeidsmarkedet.

Utvalget som skal ledes av Knut Brautaset, fra Høgskolen i Agder, skal levere sin innstilling til departementet innen 1. desember i år. De av dere som ønsker å vite mer om dette utvalget, der også StL er representert, kan lese både om sammensetningen og mandatet på Kunnskaps-departementets sider på ODIN.

Rekruttering til høyere utdanning
Det er fremdeles store forskjeller i samfunnet vårt. Det er et stort ansvar som hviler på alle som arbeider i utdanningssystemet. Ikke minst er det viktig at universiteter og høyskoler rekrutterer, og skolerer, ungdom med innvandrerbakgrunn. Det vil innebære at vi kan få flere fagfolk med ekstra kompetanse både gjennom to-språklighet og en bredere kulturell kompetanse.

Forskning
Kunnskap er et personlig gode. Det er også mer: det er i seg selv en nasjonal strategi. Dette er et området der Norge kan bidra og vi kan hevde oss, også internasjonalt. Vi har mye og god kunnskap.

Regjeringen legger følgende til grunn i Soria Moria erklæringen:

Universiteter og høyskoler ….. må være langsiktige og faglig selvstendige forvaltere av kunnskap. Regjeringen vil sikre frie og uavhengige universiteter og høyskoler som kan gi studentene en forskningsbasert undervisning tilpasset et moderne kunnskapssamfunn.

Jeg har merket meg MMI-undersøkelsen som viste at norske bedriftsledere er langt mer opptatt av offentlig satsing på forskning og innovasjon enn av lavere skatter og avgifter..

Det er kunnskap vi skal leve av, og kunnskap oppfattes som en viktig vekstfaktor. Det er det som tjener fellesskapet best på sikt. Men det holder ikke å tenke kun nasjonalt. Vi må møte og ta del i den betydelige kunnskapsutviklingen som foregår utenfor Norge.

Ifølge den siste World Competitiveness Report er de fire mest kreative landene i verden Finland, Norge, Sverige og Danmark – i denne rekkefølgen. I Brussel trekkes nå den nordiske modellen frem som forbilde, ikke bare når det gjelder velferd, slik vi er vant til, men også når det gjelder vilkår for innovasjon. Og det mener jeg er logisk. De to tingene hører sammen.

Regjeringen legger opp til en kraftig satsing på kunnskap – fra barnehagene, gjennom hele utdanningsløpet og selvsagt innen forskning.

Vi må legge til rette for utvikling av kunnskap på tvers av etablerte fagområder og disipliner. Vi trenger spissforskning, men vi trenger også forskningsbasert kunnskap i alle sektorer av samfunnslivet, også i regionene. Utvikling av kunnskap på bakgrunn av regionale behov er en forutsetning for sterke og levedyktige regioner.

Kvalitetsreformen videreføres
Vi i den rødgrønne regjeringen vil realisere målene med kvalitetsreformen, som er bedre kvalitet og effektivitet i utdanningen. Samtidig ønsker vi også økt innsats når det gjelder internasjonalisering. Vi bygger på tverrpolitisk enighet de siste årene, derfor skal ikke kvalitetsreformen reverseres. - Det er vel også med den som Thorbjørn Berntsen engang sa om tannpasta: "Du kan ikke trøkke’n tilbake på tuben.”

Et samlet Storting står bak hovedlinjene i Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Det har vært en forholdsvis dramatisk omlegging av hele universitets- og høyskolesektoren og tydelige krav er blitt stilt, både til institusjoner og studenter. Hovedhensikten med reformen har vært at kvaliteten skulle økes.

Det er flere faktorer som tyder på at kvaliteten allerede har økt. Det er tegn på økt publisering av vitenskapelige artikler i fagmiljøene, i tillegg til at studiepoengproduksjonen har økt og strykprosenten har gått ned. Samtidig vil jeg påpeke at det er flere sider ved reformen vi bør følge opp, spesielt fordeling av tid til undervisning og forskning. Derfor er den nå gjenstand for en stor evaluering som vil gi oss en pekepinn på hva som fungerer og hva som må korrigeres. Slik skal regjeringens mål med reformen etter hvert bli realisert.

Noen hevder at det etter at reformen ble innført, er blitt krevd for lite av studentene. Jeg har fått presseoppslag på en uttalelse om at antall arbeidstimer per uke ikke imponerer. Det førte til e-poster med personlige vitnesbyrd om travle hverdager med studier, familieforpliktelser og ekstrajobbing. Jeg mente jo ikke å dømme enkeltpersoner, men undersøkelser viser at studenter ved mange studier i gjennomsnitt bruker mindre enn 30 timer i uka til studiene. Selvsagt at det er mange som jobber mye mer – og andre følgelig tilsvarende mindre.

Det foreligger undersøkelser om studentenes arbeidsinnsats som gir grunn til både bekymring og ettertanke. Analyse av det såkalte StudData-materialet indikerer at studenter som rekrutteres til flere av profesjonsstudiene, opplever dem som lite faglig krevende og for teoretisk orienterte.

Det samme materialet indikerer også at særlig studenter som tas opp til allmennlærer- og sosialarbeiderutdanningene, har en forestilling om at de kan gjennomføre utdanningene med liten arbeidsinnsats, og at fagkunnskap ikke er så viktig. Jeg vil understreke at institusjonene selv er ansvarlig for den utdanningen de gir, og jeg stoler på at den faglige integriteten forhindrer dem i å senke standarden på den utdanningen leverer.Departementet har stor tillit til at universiteter og høyskoler føler ansvar for å forebygge kvalitetssvikt. Da blir det færre brannslukninger og færre skippertak. Kvalitetsreformen har ført til faglig og pedagogisk vitalisering og mange nye, spennende studieløp. Studentene har fått tettere oppfølging.

På universiteter og høyskoler er det ikke unison begeistring over reformen. Kanskje er det knust en del egg mens omeletten ble laget. NIFU-STEP og Rokkan-senteret i Bergen har nå levert materiale som er viktig for dialogen om dette. Departementet avventer hele evalueringen. Det vil da bli lagt fram en melding for Stortinget om erfaringene med reformen.

Universiteter og høyskoler har selv vide fullmakter og et stort faglig ansvar. De må selv vurdere og justere erfaringer man trekker med nye studieløp, undervisningsformer og eksamener, dersom man finner grunner til det. Her vil resultatene fra evaluering av kvalitetsreformen gi viktig informasjon. Studentenes erfaringer vil være viktige: Dere har representasjon og kanaler til å målbære både positive og negative opplevelser.

Noen har påstått i media at vi har en farlig sammenheng mellom finansiering og sensur i høyere utdanning. Det er betryggende å se to ferske undersøkelser som ikke tyder på at institusjonene slipper igjennom svake kandidater for å unngå å bli straffet i finansieringssystemet.

Likestilling
Norge er kommet langt med likestilling på mange områder, men innenfor akademia er det et stort potensial for forbedring. Kvinnene er i flertall blant norske studenter. Hvorfor er det da så vanskelig å rekruttere flere kvinner til forsker- og lærerstillinger?

Likestilling og mangfold har virkelig med kvalitet å gjøre. For at kvaliteten innen utdanningen og forskningen skal være god, er det nødvendig at mennesker med ulike perspektiv og bakgrunn finnes i studentmassen og blant de ansatte. Derfor er det også så bekymringsfullt at utviklingen går såpass tregt. Mange unge velger fremdeles veldig kjønnstradisjonelt når de bestemmer seg for utdanning og karriere. Vi må sikre oss at ungdom og unge voksne får god veiledning om hvilke alternativer som finnes, slik at de får utnyttet sine egne evner best mulig gjennom studier og yrkesliv. Yrkes- og utdanningsrådgivning er derfor et viktig satsingsområde for denne Regjeringen. Utdanningsdirektoratet arbeider nå med en strategi for bedre kjønnsbalanse i utdanningene.

Innenfor realfag er situasjonen særlig alvorlig. I 2003 var kun 17 % av professorene i universiteter og høgskoler kvinner, og innen teknologifag utgjorde de bare 6%. Vi må få til en betydelig økning i kvinneandelen de nærmeste årene innenfor en rekke fagområder. Regjeringen ønsker at deltakelsen innen høyere utdanning og forskning skal gjenspeile det samfunnet vi lever i. Jeg kan vel si såpass i dette forumet: Jeg vil se på muligheten for spesielle incentiver for å bedre situasjonen ved utdanningsinstitusjonene våre og jeg oppfordrer også dere til å holde trykket på dette feltet oppe.

Studentboliger
Kunnskapsdepartementet fordobler antall tilsagn om bygging av studentboliger i 2006.

For 2006 er det gitt tilsagn om bygging av studentboliger som innebærer en fordobling i antall tilsagn. Det er satt av penger til bygging av 606 boliger. Til sammenlikning ble det i 2005 gitt tilsagn om bygging av 314 nye studentboliger. For 2006 er det fordelt studentboliger innenfor en ramme på 134 mill. kroner. Jeg er klar over at mange studenter blir tvunget ut på det private leiemarkedet. Vi skal gjøre det vi kan for å øke finansieringen av studentboliger ytterligere.

Studiefinansiering
Jeg er klar over at også StL er opptatt av studiefinansieringen. Kvalitetsreformen innebærer en sterkere faglig oppfølging av studentene gjennom studiene. Dette ble også vektlagt i Soria Moria-erklæringen. I erklæringen ble det samtidig også presisert at alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon.

I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen som målsetting at studielån og stipend skal reguleres i takt med prisstigningen.

Regjeringen mener at studiefinansieringen skal være god slik at det kan studeres på heltid. Erfaringene med konverteringsordningene skal gjennomgås. Jeg forutsetter at den nye levekårsundersøkelsen som SSB har ansvar for vil gi oss viktige data.

Opptak av studenter til høyere utdanning
En utfordring som jeg er spesielt oppmerksom på, er forholdet mellom videregående opplæring og høyere utdanning. I Soria-Moria erklæringen går det frem at Regjeringen ønsker at alle som har fullført 13-årig grunnopplæring skal kunne oppnå generell studiekompetanse, uavhengig av studieprogram. Soria Moria-erklæringen bygger på vår ambisjon om at alle som gjennom skolegang, yrkeserfaring og annen realkompetanse har reelle kvalifikasjoner for å studere ved universiteter og høyskoler, skal få adgang til studier.

Hovedmålet vårt er å sikre at de som har gjennomført yrkesfaglige opplæringsløp, ikke skal møte unødige hindre ved overgang til høyere utdanning. Samtidig er det selvsagt en grunnleggende forutsetning at undervisningen der må bygge på nødvendige faglige forutsetninger.

Dagens regelverk for adgang til høyere utdanning er et kompromiss mellom hensynet til struktur i videregående opplæring, generelle kvalifikasjoner og spesifiserte forkunnskaper til det enkelte studium.

Det er viktig for elevene i videregående opplæring og andre som ønsker å kvalifisere seg for høyere utdanning, at ikke regelverket endres underveis. Jeg forutsetter derfor at det regelverket som ble fastsatt i oktober 2005, og som i hovedsak er en videreføring av de reglene som ble fastsatt i 1999, vil bli videreført til og med opptaket i 2008, og at nytt regelverk skal gjelde fra høsten 2009.

I departementet er det ellers satt i gang et arbeid for å gjennomgå de ordninger og det regelverk som regulerer opptaket til høyere utdanning. Dette omfatter både opptakskrav og regler for rangering av søkerne. Målet er et enklere regelverk. Det har ikke vært vurdert å svekke opptakskravene til allmennlærer- eller til ingeniørutdanningene. Så snart arbeidet i departementet er ferdig vil det bli sendt ut på høring, slik at ulike synspunkter og interesser kommer fram. Endelig utforming av nytt regelverk for opptak til høyere utdanning, basert på endringene i videregående opplæring (Kunnskapsløftet), vil skje på bakgrunn av dette arbeidet.

I sammenheng med opptak har også den såkalte Y-veien vært trukket frem. Dette er forsøksordninger med opptak til ingeniørutdanning med basis i relevant yrkesutdanning som flere høyskoler har fått innvilget i de senere årene. Jeg vil med grunnlag i de erfaringer som er høstet, og de evalueringsrapporter som departementet har bedt om, vurdere om det er grunnlag for å godkjenne slike ordninger permanent.

Vi ønsker også å se om det er mulig å utvide slike ordninger også til andre fagområder.

Hvorvidt og hvordan dette eventuelt skal gjøres, vil vi ta stilling til etter den planlagte høringsrunden, der selvsagt også studentenes meninger vil veie.

Utgangspunktet for Regjeringens arbeid med regelverket for opptak er å etablere et system som skal gjøre det enklere for ungdom og andre utdanningssøkende å orientere seg. De skal kunne bygge videre på sin kompetanse, samtidig som det skal være mulig å endre mål og foreta omvalg uten unødvendige omveier.

Avslutning
Det har vært spennende og hektiske år i norsk høyere utdanning. Det er ikke like store omstillinger lenger, men nye utfordringer venter. For å møte best mulig rustet, er vi avhengige av et nært og godt samarbeid med alle aktørene. I tillegg til den dialogen jeg har med dere som brukere av universiteter og høyskoler besøker jeg også universiteter og høyskoler i så raskt tempo som tiden tillater. Disse besøkene viser at det gjøres virkelig mye godt arbeid for å realisere målene om en enda bedre utdanning og forskning i Norge.

Sammen skal vi nå det målet! Jeg ønsker dere lykke til med landsmøtet og takker for oppmerksomheten!