Takk for invitasjonen. Det er en glede for meg å være til stede på Skolelederforum her på Lillestrøm, og jeg setter stor pris på å møte så mange skoleledere på en gang.

Vår sektor er helt sentral for å skape Norges fremtid, og en dialog med sektoren er en dialog med vår felles fremtid. Som kunnskapsminister har jeg fra 1. januar 2006 fått det samlede ansvar for oppvekst og utdanning fra barnehage til universitet. Jeg ønsker en konstruktiv dialog og et bredt samarbeid med sektoren.

Kunnskap og læring står i sentrum

Som kunnskapsminister ønsker jeg en skole som bygger på kunnskap, ferdigheter, arbeidsglede, mestring, selvstendighet og fellesskap. Basis for våre ambisjoner er et bredt kunnskapssyn der vi legger stor vekt på at

• kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:
• Kunnskap er dannelse, kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon
• Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse
• Og ikke minst er kunnskap evnen til stadig å kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet. Det vil si å bevare nysgjerrighet og utforskertrang.

Kommunenes økonomi er viktig for en god fellesskole

En solid kommuneøkonomi er en forutsetning for utvikling av fellesskolen. Kommuneøkonomien skal trappes opp på lang sikt. For inneværende år har vi styrket kommuneøkonomien med 5.7 milliarder i frie midler. Økte midler til kommunene muliggjør flere lærere og bedre kvalitet i både barnehage og skole. For kvalitet i skole og barnehage koster.

Det har vært en forutsetning at økningen i de frie midlene til kommunene skal komme barnehagen og skolen til gode. Det er opp til kommunepolitikerne å prioritere bruken av disse midlene, men det er ingen tvil om hva signalene fra Regjeringen har vært; pengene må komme innbyggerne til nytte gjennom et forbedret tjenestetilbud i kommunen. Nå viser det seg også at dette signalet har blitt oppfattet: åtte av ti kommuner legger opp til å forbedre tjenestetilbudet. Og ifølge en undersøkelse KS har fått utført, er eldre og skole budsjettvinnere. En utvikling vi liker!

Skoleledelse og skolen som lærende organisasjon
Norsk skole har mange utfordringer. Det er først og fremst i skolen vi må gjøre en innsats. En bedre skole krever at vi alle spiller på lag – ledere, lærere, foreldre og foresatte. På den måten kan vi utvikle skolen som en lærende organisasjon og arbeide for at elevene skal oppleve faglig trivsel. Vi må greie å se organisasjon, pedagogiske metoder og faglig innhold som én sak og handle ut fra det.

I den politiske plattformen for flertallsregjeringen understrekes skoleeiers og skolelederes ansvar for et stimulerende og inkluderende læringsmiljø. Skolelederen fremheves som garantisten for gode læresteder. Det er bred enighet blant skoleforskere om at skoleledelse er viktig for å utvikle skoler som gir god læring for alle elever. Det er også bred enighet om at det ikke finnes en enkelt ”oppskrift” på skoleledelse som virker over alt. Lederskapet må utformes på forskjellige måter alt etter lokale rammebetingelser og den utviklingsfasen skolen befinner seg.

Det sentrale for alle ledere er å utvikle lærende skoler.Det vil si skoler som legger vekt på å utvikle en organisasjon preget av løpende læring og kunnskapsdeling med evne til å omsette læring i praktisk handling. En skole der lærerne i fellesskap utvikler en mer fleksibel skoleorganisasjon med fokus på elevenes læring.

Skolepolitikk
Hva står så på kartet i dagens skolepolitikk, og hva er status i dag når det gjelder Kunnskapsløftet?

Aller først vil jeg sitere fra Soria Moria-erklæringen. Personlig er jeg stolt av det vi sier om barn, utdaning og forskning i erklæringen. Et avsnitt jeg er særlig glad i lyder slik:

”Regjeringen vil styrke fellesskolen. Alle mennesker er unike og skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle forutsetninger. Vi vil investere i mennesker ved å gi dem adgang til utvikling og ny kunnskap i barnehagen og skolen, i høyere utdanning, i etter- og videreutdanning, og gjennom forskning. Vi vil bygge ut rimelige barnehageplasser med god kvalitet til alle.”

Vi vil arbeide for en inkluderende barnehage og fellesskole, som jeg allerede har snakket en del om. Regjeringen gikk til valg på en politikk for rettferdighet og mer fellesskap, og det er ingen hemmelighet at vi ønsker en sterk offentlig fellesskole der det er rom for alle.

Kunnskapsløftet
Mange lærere og ledere lurer på hva som skjer med Kunnskapsløftet.

Noe av det første jeg gjorde som statsråd, var å gi beskjed om at jeg i utgangspunktet ville videreføre Kunnskapsløftet, og at gjennomføringen skulle følge de planer som var lagt. Men vi ønsker å gjøre noen viktige endringer:

• Barnehagene blir en del av utdanningsløpet, men det er opp til foreldrene å bestemme om de vil benytte barnehagene eller ikke. For dem som måtte være i tvil: Barnehagen er et frivillig tilbud.
• Vi vil tilføre økte ressurser i skolen
• • Økt lærertetthet
  • Økt timetall

• Gratis læremidler i videregående opplæring. Departementet utreder nå modeller for dette.
• Vi vil vurdere ordningene for generell studiekompetanse
• Annet fremmedspråk skal være valgfritt
• Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem vil bli foreslått endret, herunder de nasjonale prøvene
• Vi vil satse på å bedre gjennomføringen i videregående og å styrke fag- og yrkesopplæringen. Statistikken viser oss at andelen elever som gjennomfører videregående opplæring, ikke er så stor som vi ønsker. På de studieforberedende studieretningene er gjennomføringsgraden på normal tid i underkant av 85 prosent, mens den på de yrkesfaglige studieretningene er ca. 56 prosent.

Vi må ta et krafttak for å bedre graden av gjennomføring, særlig på yrkesfag. Derfor har jeg, i samarbeid med partene i arbeidslivet, besluttet å sette ned en hurtigarbeidende og bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av blant annet årsakene til dette.

Det er viktig å spille på lag med partene i arbeidslivet, og kanskje kan vi da finne frem til bedre tilpassede løsninger også for de ungdommene som i dag ikke mestrer skolen.

Jeg har engasjert meg sterkt i å sikre en god informasjon til elever som denne våren skulle søke inntakt til videregående opplæring. Jeg har selv en sønn som går i 10. klasse og skal begynne i videregående opplæring til høsten. Som foreldre føler er det lett å føle seg når ens egen "pode" skal sikte ut som utdanning og sin fremtid. Det er ikke alltid like lett å gi råd til sin "håpefulle", særlig ikke når det skjer store endringer i skolen, som nå i forbindelse med Kunnskapsløftet. Jeg er derfor engasjert meg mye i arbeidet med nettstedet vilbli.no

Fylkeskommunene og Utdanningsdirektoratet har utarbeidet informasjon om alt som er verdt å vite for dem som skal søke inntak til videregående opplæring – og de har samlet dette på nettstedet www.vilbli.no Her finnes også spesiell informasjon til rådgivere og karriereveiledere.

Når det gjelder støtte og veiledning vil jeg også nevne at det i inneværende år er bevilget 375 mill kr til kompetanseutvikling av lærere, skoleledere og instruktører i fagopplæringen for å sikre at disse er godt forberedt til å ta et nytt læreplanverk i bruk.

Bredere basiskompetanse

I tråd med Soria Moria vil regjeringen at elever og lærlinger skal få utvikle en bredere basiskompetanse. Dette innebærer at det blir utarbeidet en del II i læreplanverket der Læringsplakaten blir innarbeidet. Den sendes nå ut på høring, og er planlagt fastsatt innen sommeren. Vi legger stor vekt på utvikling av en bredere basis kompetanse.

I begynnelsen av februar var jeg, sammen med Arbeids- og inkluderingsministeren, og besøkte den svenske skolen Rinkeby utenfor Stockholm. Rinkebyskolan, som den heter, har gått fra problemskole til mønsterskole på få år. Den viktigste faktoren for endring er en tydelig skoleledelse, en rektor, som vil noe. God skoleledelse, kombinert med "varm" støtte, for å bruke et slit begrep, til enkeltes motivasjon og klare krav og forventninger til elevene – har Rinkebyskolan lykkes.

Rinkeby har valgt en strategi for å ivareta både sosial kompetanse og motivasjon, og dette gjennomsyrer tilnærmingen til elevene på alle nivåer, og som er håndfast og konkret. Vi bør ha mye å lære av dette eksempelet, og av andre modeller og tilnærminger (også fra skoler i Norge) som er utviklet av kompetente og engasjerte miljøer og ”ildsjeler” både her til lands og i andre land.

Læreplaner

La meg gå litt nærmere inn på læreplanene. Kunnskapsløftet med Læreplanen for grunnskolen og videregående opplæring som ble fastsatt i august 2005 vil forbli uendret. Den eneste endringen som har direkte konsekvenser for kommende skoleår, er at 2. fremmedspråk ikke lenger er obligatorisk og at det innføres tre nye fag; fordypning i norsk, engelsk eller samisk.

Læreplanen i 2. fremmedspråk fra august 2005 blir videreført, men det vil foreligge nye læreplaner for de tre nye fagene i mai - juni 2006. Jeg vil sørge for at den høringen som skal gjennomføres av utkast til disse planene når vidt ut, slik at man kan være best mulig forberedt på å ta dem i bruk høsten 2006.

Når det gjelder de øvrige læreplanene som skal tas i bruk i videregående opplæring høsten 2006 på Vg1, ble læreplanene i yrkesfaglige utdannings-programmer fastsatt av Utdanningsdirektoratet nå i januar. Dette gjelder fagene historie, geografi, samfunnsfag samt religion og etikk.

Læreplanene for de gjenstående fellesfag i grunnskolen og videregående opplæring fag skal etter planen fastsettes av departementet i nær framtid. Dette gjelder læreplan i elevrådsarbeid for grunnskolen og læreplaner for religion og etikk, geografi, historie og samfunnsfag for videregående opplæring. I tillegg vil læreplaner som skal gjelde for døve og sterkt tunghørte bli fastsatt innen samme tidspunkt. Dette er læreplaner i norsk, norsk tegnspråk, engelsk og drama og rytmikk.

16. februar sendte vi ut rundskriv til sektoren om 2. fremmedspråk, og vi forbereder nå et rundskriv om fag- og timefordeling i grunnopplæringen.

Programfag

Både departement og direktorat merker stor pågang og interesse når det gjelder det såkalte programfaget. Stortinget sluttet seg i behandlingen av Stortingsmelding nr 30 ”Kultur for Læring” til forslaget om at det innføres programfag på ungdomstrinnet med utgangspunkt i læreplanene for fagene innenfor det enkelte utdanningsprogram i videregående opplæring.

La meg gjenta hva som er føringene for programfaget:

• Timerammen for programfag til valg er 113 timer og 60 minutter på ungdomstrinnet. Skoleeier har ansvaret for å fordele timene på årstrinn, måneder, uker og dager i skoleåret.
• Reguleringen av lokal bruk av 25 prosent av timerammen i det enkelte fag gjelder for programfag som for øvrige fag.
• I skoleårene 2006/07 og 2007/08 gis det som alternativ til programfag vil valg mulighet for å videreføre ”skolens og elevenes valg” på ungdomstrinnet innenfor den fastsatte timerammen for programfaget. Programfag til valg blir obligatorisk fra og med skoleåret 2008/09.

Programfaget er ment å være ”en smakebit på fag i videregående opplæring”. Skoleeier organiserer selv programfagene innenfor ungdomstrinnets timeplan. Jeg tror noen vil finne det best å organisere programfagene med et fast timetall pr uke, mens andre kanskje finner det best å legge noe av undervisningen som bolkundervisning.

Kompetanseutvikling

En diskusjon om hva som skal til for å skape endringer og forbedringer i skolen inneholder også et element om kompetanseutvikling. En god skole er avhengig av den innsatsen som blir gjort av lærere, instruktører og skoleledere. Derfor gjentar jeg det i mange foredrag.

Vi viderefører den sterke satsingen på kompetanseutvikling som Kunnskapsløftet inneholder – en satsing det er tverrpolitisk enighet om. Skolen trenger profesjonelle og kompetente ansatte:

• Lærere, instruktører og skoleledere som er godt utdannet og sikre i sine fag og i utøvelsen av sitt yrke.
• Lærere, instruktører og skoleledere som har autoritet uten å være autoritære.
• Lærere, instruktører og skoleledere som framstår som tydelige voksne med klar struktur på sitt arbeid.
• Lærere, struktører og skoleledere som er i stand til å skape både arbeidsrom og arbeidsro og motivere til innsats.

Jeg vil derfor satse på kompetanseutvikling på kort og lang sikt. På kort sikt gjennom etterutdanning innenfor rammene av Kunnskapsløftet. På lang sikt gjennom en bred vurdering av lærerutdanningen.

Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere hvordan en kan rekruttere og beholde gode lærere. Jeg avventer resultatet av arbeidet som vil foreligge våren 2006.

Mange er sikkert også interessert i å vite hva jeg mener om de nye opptakskravene til allmennlærer-utdanningen. La meg slå det ettertrykkelig fast: De vil ikke bli endret.

Jeg håper at disse tiltakene skal bidra til at dere som skoleledere og resten av skolesamfunnet vil være godt forberedt på Kunnskapsløftets utfordringer og muligheter når vi starter for alvor til høsten.

Jeg har også lyst til å tilføye at Kunnskapsløftet i seg selv er et sett med utviklings- og forbedringstiltak som vil styrke den offentlige skolen og fagopplæringen. De ulike tiltakene i Kunnskapsløftet, hver for seg og samlet, er viktige bidrag for å blant annet å sørge for en bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev og for en bedre gjennomføring i videregående opplæring.

Stortingsmelding om sosial utjevning
Jeg har også lyst til å kort si noen ord om en ny stortingsmelding vi har startet arbeidet med. Allerede til høsten vil vi fremme denne meldingen som tatr for seg utdanning som verktøy for sosial utjevning.

Bakgrunnen for meldingen er bl.a. at vi ser at utdanning og kunnskap er skjevt fordelt i samfunnet. Hver femte elev forlater utdanningssystemet uten å ha kvalifisert seg for et yrke eller videre studier. Dette bekymrer meg.

Jeg har stor tro på at vi med denne meldingen vil kunne få en helhetlig analyse av hvordan ulikheter oppstår, videreføres og i noen tilfeller også forsterkes i de ulike delene av utdanningssystemet.

Jeg har ambisjoner om at vi med hjelp av meldingen vil være i stand til å identifisere de barrierene som hindrer sosial utjevning i utdanningen. Det jeg ønsker meg, er at arbeidet med meldingen skal munne ut i tiltak som kan bryte negative sosiale mønstre. Vi vet blant annet at jo tidligere man starter med tilpasset undervisning, desto større er muligheten for å hindre at elever sakker akterut.

Selv om hovedfokuset i meldingen vil være konsentrert om utdanningssystemet, ønsker vi også samtidig å se nærmere på læringsarenaer utenfor utdanningssystemet, særlig i forhold til barn under skolealder og i forhold til voksne.

Jeg har også lyst til å nevne at Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider med en stortingsmelding om samme tema. Deres melding vil omhandle arbeid, vedferd og inkludering. Disse to meldingene vil utvilsomt, når det er ferdigstilte, utfylle hverandre og sikre at regjeringen grundig får drøftet og iverksatt helhetlige tiltak for sosial utjevning og inkludering.

Digital kompetanse – kompetanse for fremtiden

Digital kompetanse har hatt et relativt kort liv som begrep i det offentlige ordskifte. Begrepet ble første gang brukt i en større sammenheng i forbindelse med Kvalitetsutvalgets lansering av begrepet ”Basiskompetanse” i 2003. Før det hadde man anvendt beslektede begreper, men det er først de siste tre årene at begrepet har fått fotfeste i politiske og faglige kretser.

Denne Regjeringen har som målsetting å gjøre digital kompetanse til alles eiendom. Både samfunnet og enkeltmennesket trenger det. Hvorfor er digital kompetanse så viktig? Det er flere forklaringer på det, men la meg trekke frem tre grunner:

1. Som nasjon er vi helt avhengig av at vi har en oppegående befolkning når det gjelder IKT. Internasjonale studier f eks fra OECD viser at IKT de siste 15 årene har inntatt en stadig større plass i OECD-landenes BNP. Ikke bare det, vår evne til innovasjon og nyskaping er avhengig av at vi har en livskraftig IKT-industri og vital IKT-forskning ved våre forskningsinstitusjoner.
2. IKT har blitt en del av vår hverdag. Uansett hvor vi snur oss hen er vi omgitt av teknologi. Det finnes knapt det yrke der du ikke finner et eller annet innslag av teknologi, og i vårt sosiale liv har teknologien for alvor gjort sitt inntog. Særlig gjelder det barn og unge.
3. IKT brukt fornuftig gjør noe med måten vi lærer på og med kvaliteten på læringsarbeidet. Jeg er klar over at det ikke er mulig å dokumentere en entydig sammenheng mellom IKT-bruk og kvalitetsforbedring målt ut fra naturvitenskapens strenge metodekrav, men en rekke studier og praktiske eksempler dokumenterer at IKT har en positiv effekt på læringsarbeidet.

På IKT-området varslet vi i Soria Moria-erklæringen at vi ønsker å forsterke satsingen på IKT og læremidler for øvrig i skolen. Skolene må få nok IKT-utstyr, og lærernes kompetanse må heves. Videre har vi pekt på behovet for at alle elever og lærere må få tilgang til PC og Internett. Disse ambisjonene kan vi selvsagt ikke innfri over natten, men vi er i gang. Utdanningsdirektoratet utreder nå hvordan vi kan bedre tilgang til PC og Internett i grunnopplæringa, og mitt departement jobber for fullt med mulige modeller for å sikre gratis læremidler i videregående opplæring.

Jeg er opptatt av at skolelederne fremstår som tydelige pedagogiske ledere også på IKT-området. Dere trenger innsikt i hvordan IKT kan styrke læringsstrategier og læringsutbytte. Dere bør også vite noe om hvordan IKT kan brukes til f eks administrativ forenkling og styrking av hjem-skole samarbeidet m.v.

Som kunnskapsminister er jeg opptatt av at vi – skolen, foreldrene, politikere og myndigheter – tar ungdommens teknologibruk og digitale kultur på alvor. Dette stiller krav til alle parter. I anledning den europeiske Trygg Bruk-dagen 7. februar presentert det såkalte SAFT-prosjektet en foreldreundersøkelse som tar for seg foreldres bruk av Internett og deres holdninger til barnas bruk av og innstilling til nettet.

Funnene i undersøkelsen gir grunn til ettertanke. Undersøkelsen viser at skolen har en særlig utfordring knyttet til utvikling av barn og unges kildekritiske kompetanse. Kildekritikk har alltid har vært et viktig tema i skolen. Enkel tilgang til ikke-kvalitetssikret innhold på Internett forsterker betydningen av kildekritikk. Tidligere var alt mye mer forutsigbart gjennom at det aller meste av stoff var samlet i godkjente lærebøker og oppslagsverk. Slik er ikke virkeligheten i dag. Det er også viktig å fokusere på at det er et mangfold av enkeltpersoner, grupper og institusjoner som tilbyr innhold på nett. Det er urovekkende at rasistiske organisasjoner tilbyr leksehjelp for ungdom.

Avslutning

Det er et stort privilegium å bestyre et kunnskapsdepartement, og jeg er ydmyk overfor det forhold at jeg skal tjene en sektor som omfatter mellom en femtedel og en fjerdedel av landets befolking. Jeg gleder meg til å fortsette i denne jobben, og jeg håper på et godt samarbeid med dere i mange år.

Takk for oppmerksomheten – lykke til med Skolelederforum 2006!