Kompetanse og kvalitetsutvikling i skole og barnehage. Fra nasjonale mål til kommunal praksis.

Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å være her i dag. Jeg synes tema for konferansen er veldig interessant og programmet er spennende bl.a. fordi det er satt av så pass mye tid til dialog og diskusjoner. I tillegg ser jeg en del kjente ansikter i salen, så det føles på mange måter som å være på hjemmebane.

Jeg ser også frem til diskusjonen etterpå. Samarbeid med kommuner og fylkeskommuner er et nøkkelpunkt for å få til en god utdanningspolitikk. De store linjene blir lagt på landsnivå, men må gjennomføres lokalt. Det er derfor både hyggelig, men også nyttig og nødvendig å møte lokalpolitikere, kommuneadministrasjonen, lærere og andre for at vi skal klare å skape en politikk og gi rammer som er gode for kommunene.

Som Kunnskapsminister har jeg nå fått det samlede ansvar for oppvekst og utdanning fra barnehage til universitet. Selve fundamentet for den livslange læringen i Kunnskaps-Norge legges i skolen – og jeg ønsker en konstruktiv dialog og et bredt samarbeid med kommuner og fylkeskommuner i denne jobben vi har tatt fatt på.

Jeg vil starte med å sitere fra den plattformen som våre tre regjeringspartier ble enige om på Soria Moria, og som jeg hadde gleden av å være med på å forhandle fram:

”Regjeringen vil styrke fellesskolen. Alle mennesker er unike og skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle forutsetninger. Vi vil investere i mennesker ved å gi dem adgang til utvikling og ny kunnskap i barnehagen og skolen, i høyere utdanning, i etter- og videreutdanning, og gjennom forskning. Vi vil bygge ut rimelige barnehageplasser med god kvalitet til alle. ”

Utdanning og kunnskap er blant Regjeringens aller viktigste satsingsområder. Det er gjennom å sikre at utdanning og kunnskap er tilgjengelig for alle at vi som nasjon og enkeltmennesker skaper våre muligheter. Vi har satt oss høye mål – og disse er ikke mulig å nå uten dere!

Jeg vil ha en skole som bygger på kunnskap, ferdigheter, arbeidsglede, mestring, selvstendighet og fellesskap.

Som dere sikkert vet ble Utdannings- og forskningsdepartementet fra 1. januar omdøpt til Kunnskapsdepartementet – og kunnskap og kompetanse blir dermed selve kjernen i mitt ansvarsfelt. Som Kunnskapsminister legger jeg et bredt kunnskapssyn til grunn for mitt arbeid framover, fordi jeg tror at kunnskap og kompetanse er et resultat av erfaring og læring både i og utenfor skolen.

• Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:
• Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon
• Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse
• Og, ikke minst, kunnskap er evnen til å stadig kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet.

Regjeringen vil satse på kvalitet og mangfold i en skole for alle. Dette vil få praktiske konsekvenser for politiske prioriteringer og avgjørelser i tiden fremover.

Før jeg går inn på Kunnskapsløftet, hva vi vil med barnehagepolitikken, hvordan vi kan utnytte det nasjonale kvalitets vurderingssystemet til kvalitets utvikling, vil jeg aller først få si noen få ord om betingelsene, eller de overordnede perspektivene, som må være på plass for at vi skal lykkes med vår politikk - og for at nasjonale mål skal føre til kommunal praksis.

Overordnede perspektiver
Vi ønsker en inkluderende og mangfoldig fellesskole. Regjeringen gikk til valg på en politikk for rettferdighet og mer fellesskap. Vi ønsker en sterk offentlig fellesskole der det er rom for alle.

Dette er også bakgrunn for at vi ønsker å hindre fremveksten av stadig flere friskoler, og derfor har tatt en frys når det gjelder å starte nye friskoler frem til en ny lov er på plass.

Det viktigste bidraget for å hindre en privatisering av skolen, er å ruste opp den offentlige skolen. Vi har satt oss høye mål for både skole og barnehage – og en bedring av kommuneøkonomien og barnehageplass til alle som ønsker det - er blant de viktigste sakene. Dette er klart uttrykt i Soria Moria-erklæringen, og allerede nå er det riktig å ha store forventninger til det som skal skje.

En sterk kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning for en god skole. Regjeringen har styrket kommuneøkonomien med 5.7 milliarder frie midler i 2006. Økte midler til kommunene muliggjør flere lærere og mer kvalitet i den offentlige skolen. For kvalitet i skolen koster, selv om den avgåtte regjeringen hevdet det motsatte.

De 5,7 nye milliardene er penger som også skal komme skolen til gode gjennom økt satsning på blant annet IKT (informasjonsteknologi), for eksempel at alle lærere og elever får tilgang til PC og Internett. Slik kan vi unngå å skape nye klasseskiller i skolen. Jeg forutsetter at skolen skal få sin del av pengene som går ut til kommunene, og at signalene fra meg og regjeringen blir oppfattet når kommunene nå skal gjøre sine prioriteringer.

Våre ambisiøse målsetninger for norsk skole kan ikke kan oppfylles på dag en. Men på sikt vil jeg sørge for at vi får en lengre skoledag i barneskolen og færre elever per lærer. Mitt poeng er at alle elever skal bli sett!

Kunnskapsløftet
Regjeringen vil videreføre og forsterke Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er i seg selv et sett med utviklings- og forbedringstiltak som vil styrke den offentlige skolen og fagopplæringen. De ulike tiltakene i Kunnskapsløftet, hver for seg og samlet, er viktige bidrag for å blant annet for å sørge for en bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev og for en bedre gjennomføringen i videregående opplæring.

Vi vil videreføre tidsplan og hovedlinjer i Kunnskapsløftet, men med noen viktige endringer. La meg kort ramse opp en del av disse.

• Barnehagene blir en del av utdanningsløpet
• Vi vil tilføre økte ressurser i skolen
• • Økt lærertetthet
  • Økt timetall
• Gratis læremidler, også i videregående opplæring - hvordan ikke avklart ennå
• Vi vil vurdere ordningene for generell studiekompetanse
• Annet fremmedspråk skal ikke være obligatorisk
• Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem endres, herunder de nasjonale prøvene
• Vi vil satse på å bedre gjennomføringen i videregående og å styrke fag- og yrkesopplæringen. Statistikken viser oss at andelen elever som gjennomfører videregående opplæring ikke er så stor som vi ønsker. På de studieforberedende studieretningene er gjennomføringsgraden på normal tid i underkant av 85 prosent, mens den på de yrkesfaglige studieretningene er ca. 56 prosent. Vi må ta et krafttak for å bedre gjennomføringsgraden, særlig på yrkesfag.

Kunnskapsløftet inneholder utviklings- og forbedringstiltak som skal bedre dette, blant annet gjennom den økte satsningen på grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring. Andre tiltak er økt satsning på rådgivningstjenesten, ny struktur i videregående opplæring.

I Soria Moria-erklæringen står det at regjeringen har som mål å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Derfor har vi, i tillegg til tiltakene i Kunnskapsløftet, besluttet å sette ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av blant annet årsakene til den dårlige gjennomføringen i videregående opplæring.

Alt i alt vil dette si at Kunnskapsløftet starter som planlagt i 2006.

La meg også si noen flere ord om læreplanverket og de grunnleggende ferdighetene.

Læreplanverket
Regjeringen går inn for å gi elevene en bredere basiskompetanse og stille tydeligere krav til grunnleggende ferdigheter - dette i tråd med det regjeringspartiene gikk inn for i Stortingets innstilling til Kultur for læring:

1. Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse.
2. Ferdigheter i engelsk.
3. Digital kompetanse.
4. Læringsstrategier og motivasjon.
5. Sosial kompetanse.

Læreplanene i fag er ikke fullstendige, fordi den delen som gjelder vurdering i de enkelte fag ikke er utarbeidet og innpasset i fagene. Sannsynligvis er vurderingen av elever og lærlinger noe av det mest krevende ved arbeidet i skoler og lærebedrifter. En forutsetning for god og rettferdig vurdering er at læreren har en solid faglig og metodisk innsikt og et rammeverk som sikrer at vurderingen ikke blir tilfeldig for den enkelte elev.

Vurderingsarbeidet må i større grad bli en integrert del av læringsarbeidet til elever og lærlinger. Samlet sett er det behov for et omfattende utviklingsarbeid når det gjelder vurdering av elever og lærlinger.

Barnehager
Læring starter før skolestart. Derfor synes jeg det er riktig at Kunnskapsministeren har ansvar for barnehagene. Barnehagen er en arena for lek og utvikling, men det er også en viktig arena for læring.

Regjeringens mål på barnehageområdet er full dekning, høy kvalitet og lav pris. Barnehager er både et godt pedagogisk tilbud, et godt omsorgstilbud for barn og en nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltakelse. Dette slår Regjeringen fast i Soria Moria-erklæringen.

Omfattende reformer og målet om kvalitet og mangfold krever økt satsing på kompetanseutvikling på alle nivåer i barnehagesektoren. Arbeidsgruppen for kvalitet i barnehagen leverte sin rapport ”Klar, ferdig, gå! Tyngre satsing på de små” i mars 2005. Flere av gruppens anbefalinger er knyttet til økt kompetanse og styrket innsats for forskning og dokumentasjon.

Etter oppfordring fra Stortinget vil departementet utarbeide og starte iverksettingen av en kompetanseplan for barnehagesektoren i 2006. Planen vil ha både et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Tiltakene vil primært omfatte personalet i barnehagene, men også mot barnehageeiere, kommunen som barnehagemyndighet, fylkesmennene og Sametinget.

Planen skal tydeliggjøre de ulike aktørenes roller og ansvar og legge premissene for samarbeid med for eksempel høgskoler og forskningsmiljøer. Planen vil omfatte opplæringstiltak, utviklingsarbeid, forskning, informasjonstiltak og erfaringsspredning.

Fylkesmennene vil fortsatt få en sentral rolle som pådrivere for kvalitetsutvikling i barnehagesektoren. Erfaringer fra tidligere utviklingsarbeider viser at samarbeidet mellom fylkesmenn, kommuner, barnehager, høyskoler og organisasjoner bidrar til gjensidig kompetanseutvikling og fornyelse.

Ny lov om barnehager med forskrifter iverksettes fra 1. januar 2006. Iverksettingen av forskriften - revidert rammeplan, er utsatt til 1.mars, fordi det er kommet inn svært mange gode høringsuttalelser som departementet vil vurdere.

Departementet vil videreføre arbeidet med informasjonstiltak og kompetanseheving av ansatte i sektoren i samsvar med ny lov og revidert rammeplan. Veiledningsmateriell og temahefter vil bli utarbeidet. Det tas sikte på at barnehageansatte skal få opplæring i de nye bestemmelsene i barnehageloven og hvordan rammeplanen skal brukes i barnehagens daglige arbeid. Det er særlig viktig at assistentene får økt sin kompetanse.

Kommunene skal få opplæring og veiledning i loven. Fylkesmennene skal tilbys opplæring i sin nye tilsynsrolle. Veiledningsmateriell til barnehagelov med forskrifter vil inngå i den samme kompetanseplanen for sektoren.

Kvalitetsvurdering
Kvalitets vurdering er en viktig forutsetning for kvalitets utvikling. En må ha kunnskap om nåsituasjonen før en kan vurdere hva som må rettes på eller hva som bør oppmuntres. Vurdering skal ikke brukes til å rangere skoler, men for å forbedre. Jeg er opptatt av at dette perspektivet alltid skal ivaretas.

På den annen side ser jeg at vi er avhengige av å ha kunnskap om tilstanden i skolen for å kunne forbedre den. Derfor er kvalitetsvurdering et viktig ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet. Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering som er etablert, er primært et system for informasjon, vurdering og veiledning.

Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra departementet satt i gang arbeidet med å evaluere dette systemet. Eventuelle endringer vil blant annet bygge på resultatene fra denne evalueringen.

Nettstedet skoleporten.no er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Skoleporten er et nettsted som har opplysninger om alle skoler i Norge når det gjelder ressurser, læringsmiljø og resultater. Resultatene fra Elevinspektørene, der elevene får si sin mening om skolen, ligger også allment tilgjengelig her.

Jeg vil videreføre arbeidet med Skoleporten, enkelte deler av skoleporten vil bli endret med tanke på å gjøre den til et bedre verktøy for både politikere, skoleeiere, lærere og elever - og for å hindre rangering.

Jeg er opptatt av at dere som skoleeiere bruker det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for å finne ut at hvordan det står til med deres skoler, for å diskutere hva som kan og bør gjøres og for å involvere og engasjere foreldre og elever i læringsarbeidet.

Nasjonale prøver
De nasjonale prøvene er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og ble innført av min forgjenger Kristin Clemet. Både jeg og regjeringspartiene har ved flere anledninger understreket at målsetningen med de nasjonale prøvene skal være kvalitetsforbedring i læringsarbeidet, ikke rangeringer av skoler.

I den politiske plattformen fra Soria Moria sies det at det sannsynligvis ikke skal avholdes prøver fra nå og til høsten 2006. Etter at plattformen ble utformet, er rapporten Nasjonale prøver på ny prøve fra forskere ved Universitetet i Oslo publisert. Den viser at de eksisterende prøvene ikke oppfyller de forutsetninger og forventninger som vi hadde til prøvene. Særlig alvorlig er påvisningen av svært sprikende formål:

• på den ene siden å gi pålitelig og relevant informasjon om kompetanse hos elever
• på den andre siden ha god diagnostisk informasjonsverdi og brukes i det pedagogiske arbeidet.

Dette er noe av det som ikke er oppnådd, og rapporten bruker sterke utrykk i den sammenheng (sitat): ” Etter vårt beste skjønn vil en videreføring av de nasjonale prøvene etter de retningslinjene som er brukt de to første årene, ikke være til beste for norsk skole.”

Jeg har fått tilbakemelding fra Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av rapporten og drøftinger med fagfolkene og referansegruppen. Direktoratet foreslår en utviklingspause frem til 2007. Hele spørsmålet om framtiden til de nasjonale prøvene blir nå vurdert, blant annet spørsmålene om:

• tidspunkt for gjennomføring av nye prøver
• hva som skal skje med resultatene fra de prøvene som er gjennomført i 2005
• hvordan resultatene av prøvene skal behandles i framtida.

Når det gjelder nasjonale prøver, vil jeg understreke at målet er å ha prøver som er kvalitativt gode - og som gir informasjon om kvaliteten i opplæringen. De skal ikke brukes til rangering av skoler, men brukes av skolene og skoleeierne til å gi elevene enda bedre opplæring.

Med dette regner jeg med at det skal bli ro om prøvene, og jeg kan love at både prøvene og systemet for gjennomføring skal være av en helt annen kvalitet enn tilfellet har vært inntil nå. For øvrig har jeg registrert at mange lærere har uttrykt tilfredshet med den skoleringen de har gjennomført i forbindelse med vurderingen av prøvene. Dette vil vi bygge videre på.

På bakgrunn av det som jeg nå har skissert, er det helt sikkert er at det i hvert fall ikke vil bli gjennomført nasjonale prøver våren 2006.

Vi har også andre tiltak for å bedre kvalitetsutviklingen i norsk skole. Et av dem er skoleutviklingsprogrammet som jeg mener bør være av interesse for flere av dere.

Program for skoleutvikling
Program for skoleutvikling er initiert av Kunnskapsdepartementet og har en varighet på 4 år fra 2005, med en samlet bevilgningsramme på 100 millioner kroner. Programmet administreres av Utdanningsdirektoratet.

Programmet tar utgangspunkt i at skolene selv kan forbedre elevenes faglige og sosiale læring ved å utvikle skolen som virksomhet. Forskning har dokumentert at skoler som utvikler en felles kultur, en tydelig pedagogisk ledelse og høyt ambisjonsnivå, lykkes bedre med sine kjerneoppgaver enn andre skoler.

Kjernen i programmet er praktisk forbedringsarbeid på deltakerskolene.

Programmet skal ha deltakerskoler fra ulike nivåer i utdanningen, og med varierende resultater knyttet til elevenes læring og læringsmiljø. Det er skolene og skoleeierne som sitter i førersetet i planlegging og gjennomføring av programmet. Målet for programmet er å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og større faglig og sosial framgang for elevene, ved å forbedre organisasjonens virkemåte og samhandling i kollegiet.

Det er akkurat nå foretatt en åpen utlysning av midler fra programmet med søknadsfrist 1. mars. Offentlige, frittstående og statlige skoleeiere fra hele landet kan søke om støtte til prosjekter for en eller flere skoler, eller i et samarbeid mellom skole og lærebedrift.

Jeg oppfordrer dere alle til å se nærmere på dette og bruke denne muligheten til både å forbedre egne skoler og bidra til nasjonal kvalitetsutvikling. Adressen står på lysarket: www.utdanningsdirektoratet.no/skoleutvikling

Vi har også et annet program som skal bidra med praktisk forbedringsarbeid og gi ny kunnskap i skolen.

Praksisrettet forskning og utvikling i lærerutdanningen
Program for praksisrettet forskning og utvikling i lærerutdanningene . 23 millioner kroner er satt av til dette i 2005 og tilsvarende hvert år til og med 2008.

Kjernen i dette programmet er utviklingsprosjekter i lærerutdanningene. Man ønsker å få til en kunnskapsbygging tett på praksis. Det er lærerutdanningsinstitusjonene kan søke og delta, men prosjektene skal være forankret i et samarbeid med skoleeierne.

Målsetningen er at programmet skal styrke kvaliteten i lærerutdanningenes forskning og utviklingsvirksomhet, bedre lærerutdanningen og bidra til formidling av ny og relevant kunnskap til skoleeier. Programmet er administrert av Norges forskningsråd. Mer om programmet kan dere finne på NFRs nettsider:

www.forskingsradet.no Klikk videre på Program og aktivitetsoversikt

Kompetanseutvikling
Det er kanskje blitt gjentatt inntil det kjedsommelige; men en god skole er fullstendig avhengig av den innsatsen som blir gjort av lærere og skolelederne. Dette er så viktig, at jeg gjerne gjentar det.

Jeg vil derfor videreføre den sterke satsingen på kompetanseutvikling som det er lagt opp til i Kunnskapsløftet – og som det hele tiden har vært tverrpolitisk enighet om. I 2006 skal 375 mill. kroner ut til skoleeiere som statlig støtte i dette viktige arbeidet som er nedfelt i Strategi for kompetanseutvikling 2005-2008.

Norsk skole trenger kompetente og profesjonelle lærere og skoleledere, som er sikre i sine fag og i utøvelsen av sitt yrke. Vi vet nå mye om hva det er som skaper et godt læringsmiljø som utfordrer elever til å yte sitt beste.

• Jeg ønsker meg lærere og skoleledere som har autoritet uten å være autoritære.
• Jeg ønsker meg lærere og skoleledere som framstår som tydelige voksne med klar struktur på sitt arbeid.
• Jeg ønsker meg lærere og skoleledere som er i stand til å skape arbeidsrom og motivere til arbeidsinnsats.

Derfor vil jeg satse på kompetanseutvikling på kort og lang sikt. På kort sikt gjennom etterutdanning innenfor rammene av Kunnskapsløftet.

På lang sikt gjennom en bred vurdering av lærerutdanningen. Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere hvordan en kan rekruttere og beholde gode lærere. Jeg avventer resultatet av arbeidet som vil foreligge i begynnelsen av 2006.

Mange er sikkert også interessert i å vite hva jeg mener om de nye opptakskravene til allmennlærerutdanningen. La meg slå det ettertrykkelig fast: De vil ikke bli endret.

Fra nasjonale mål til kommunal praksis
Jeg har nå snakket mye om regjeringens og mine mål for utdanningspolitikken. Overskriften på mitt innlegg i dag er ”Kunnskap og kvalitetsutvikling i skole og barnehage. Fra nasjonale mål til kommunal praksis?” Hvordan skal vi så møte denne utfordringen? Å komme fra nasjonale mål til kommunal praksis? Å ha lokal handlefrihet, men samtidig sikre en likeverdig opplæring for alle.

Jeg tror at noe av det viktigste er å skape en kultur for læring og et engasjement hos den enkelte, ved skoler, i barnehager og i kommuner og fylkeskommuner.

De økonomiske rammevilkårene må selvsagt være tilstede.

Kompetansen må være god, både lokalt og sentralt. Ikke bare lærernes kompetanse om fag og pedagogikk, men også om hvordan skolen og barnehagen kan bli en lærende organisasjon og utnytte det kunnskapsgrunnlaget som faktisk finnes til å bli enda bedre.

Undersøkeleser gjennomført av SINTEF og NORUT Samfunnsforsking, begge i 2004, viser at det ikke bare har vært en delegering av ansvar fra nasjonalt nivå til skoleeierne, men at det samtidig også har vært en økt delegering fra skoleeier til skolene. Med den økte lokale handlefriheten for kvalitetsutvikling i opplæringen følger også et ansvar for å utnytte det kunnskapsgrunnlaget som ligger der, bl.a. gjennom det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.

En undersøkelse fra 2000 utarbeidet av Nordlandsforskning viser at under halvparten av kommunene driver med systematisk kvalitetsutvikling av sine grunnskoler, og at elevenes læringsresultat var det minst sentrale vurderingstemaet. Dette bør være noe alle skoler og skoleeiere er opptatt av, og jeg tror vi har mye å hente både for den enkelte skole, men ikke minst for den enkelte elev.

Sist, men ikke minst, det må være en god dialog mellom stat og kommuner/fylkeskommuner. Slike møteplasser som i dag er viktige.

Visjonene må tilpasses enhver enkelt situasjon, lokal tilpasning er en forutsetning. Dette kan vi bare gjøre hvis vi samarbeider, og står sammen. Min appell til dere er derfor: Bli med på å gjøre norsk skole enda bedre! La oss sammen ta utfordringen.

Takk for oppmerksomheten! Og jeg ser frem til å høre hva dere mener!