Kunnskapsminister Øystein Djupedalinnlegg på konferansen ”Barnehagen – en ny skolereform?” i regi av Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune, Tromsø, 20. april 2006.

Kjære "barnehagefolk" fra Troms, Nordland og Finnmark – dere jobber med en av regjeringens mest prioriterte saker!

Det er en glede for meg å åpne denne Nord-Norge-konferansen for barnehagesektoren – og få anledning til å presentere for dere alt det nye og spennende som skjer i barnehagepolitikken. Det er et ”barnehageløft” som skal gjennomføres. Vi - og alle dere i sektoren - må løfte sammen. Og vi må være raske.

God dekning i Nord-Norge

Både jeg og min statssekretær Lisbet Rugtvedt var i Tromsø i januar. Vi var begge imponert over det løft Tromsø kommune har tatt. Tromsø er i mål – og kan tilby barnehageplass til alle som ønsker det. Det er flott – de har jobbet planmessig og raskt. Jeg må også få skyte inn at jeg var med og åpnet Sorgenfri barnehage da jeg var her sist. Et absolutt hyggelig besøk – og jeg kan melde tilbake til barna på Sorgerfri at nå henger det fine bildet dere laget til meg på veggen i departementet!

Men det er ikke bare Tromsø som skal ha skryt. Alle de tre nordligste fylkene ligger godt over landsgjennomsnittet når det gjelder barnehagedekning. Hele Nordland og Troms har tatt et løft. Bare på ett år har nesten 700 flere småbarn (under 3 år) fått barnehageplass i disse fylkene (fra utgangen av 2004 til utgangen av 2005). Finnmark rapporterer at fylket har tilnærmet full dekning. Utfordringene nå blir å tilpasse tilbudet etter varierende etterspørsel og behov.

Barnehager – fundamentet for livslang læring

La meg begynne med å understreke at oppvekst, utdanning og kunnskap er blant Regjeringens viktigste satsingsområder. Selve fundamentet for den livslange læringen i kunnskaps-Norge legges i tidlige barneår. De fleste barn vil nå ha barnehageerfaring før de begynner på skolen. Barnehagens betydning som pedagogisk institusjon er derfor større enn noen gang.

Det betyr ikke at barnehagen først og fremst er en ”før-skole”. Barnehagen har – og skal fortsatt ha – sin egenart basert på lek, omsorg og læring. Barnehagens egenart og pedagogikk er solid forankret i Norge og Norden.

Kunnskapssyn

Regjeringen legger opp til en kraftig satsing på kunnskap – fra barnehagene, gjennom hele utdanningsløpet og selvsagt innen forskning. Noen vil mene at innlemmelsen av barnehagene i Kunnskapsdepartementet kun har en symbolsk effekt. Jeg mener derimot at det har en reell betydning for kunnskapspolitikken. Det sikrer helhet og sammenheng i et livslangt utdanningsløp. Barnehagens betydning som et viktig virkemiddel for å forbygge utstøting fra utdanningssystemet, blir nå også påpekt fra en relativt økonomisk fokusert organisasjon som OECD.

Vi vet fra forskningen at forskjeller oppstår tidlig, men at de kan forebygges gjennom et kvalitativt godt barnehage- og skoletilbud. Dette skal vi nå gjøre noe med.

Regjeringen legger et bredt kunnskapssyn til grunn for sitt arbeid, fordi vi tror at kunnskap og kompetanse er et resultat av erfaring og læring både i og utenfor skolen.

Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning – men det er også dannelse, kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon, kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål og det å stadig kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom hele livet. Det vil si å bevare nysgjerrighet og utforskertrang.

Apropos det siste så deltok jeg i går på en konferanse på Hamar om entreprenørskap. For at Norge skal ha et aktivt og skapende næringsliv trenger vi gründere. Og hvordan blir man gründer? Jo, jeg tror at grunnlaget må legges allerede i skolen og i barnehagen ved å stimulere og videreutvikles barn og unges naturlige undring og nysgjerrighet og vise dem at gode ideer er en bra ting.

Det brede kunnskapssynet jeg nå har snakket om, vil dere også finne igjen i den nye barnehageloven og den reviderte rammeplanen for barnehagen.

Den nye barnehageloven har gitt barnehagene et krevende og omfattende samfunnsmandat: ”Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for livslang læring. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale ogaktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser,kunnskaper og ferdigheter”.

Videre skal barnehagen formidle grunnleggende verdier som felleskap, omsorg og medansvar. Den skal representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og felleskap og retten til å være forskjellig.

Barnehagen og skolen har det felles at de er sentrale institusjoner i barns liv, som skal samarbeide med foreldrene. Men de har hver sin egenart og oppgaveløsning. Det skal stå fast. Foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet styrker argumentet om å ivareta barnehagens egenart. Foreldrene setter først og fremst pris på at barnet får leke med andre barn, lærer å omgås andre, og at barnet får omsorg og trygghet fra voksne.

Og for dem som måtte være i tvil: Barnehagen er et frivillig tilbud.

Regjeringens barnehagepolitikk

Regjeringen har ambisiøse mål for barnehagepolitikken. Vårt mål er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Når full barnehagedekning er nådd, vil Regjeringen innføre en lovfestet rett til plass i barnehage.

2006 vil bli et merkeår i barnehagenes historie:

• Ny barnehagelov med forskrifter trådde i kraft 1. januar.
• Samtidig ble maksimalprisen senket til 2 250 kroner.
• Det er budsjettert med rekordhøye 11 000 heltidsplasser i 2006. Det er 3 400 flere enn under den forrige regjeringen.
• Revidert rammeplan for barnehagen ble fastsatt 1. mars og trer i kraft 1. august.
• 50 millioner friske kroner er bevilget til kompetanseheving i barnehagesektoren.

Utbygging

Regjeringen har full fokus på utbyggingen av barnehageplasser. Det er nervepirrende å være så nær målet som vi er nå, men også motiverende å ane målstreken, for meg – og også for dere vil jeg tro.

Hvor langt har vi så kommet? De foreløpige tallene fra Statistisk sentralbyrå pr. 15. desember 2005, viser at godt over 223 000 barn har plass i ordinær barnehage eller familiebarnehage. Det er rekordmange, og det er en økning på nesten 10 500 barn fra året før. Men det hjelper likevel lite for de 16 900 barna som fortsatt står på venteliste etter siste telling i september 2005.

Mange kommuner har kommet svært langt i utbyggingen. 60 prosent av kommunene mente at de hadde full barnehagedekning. Men 40 prosent har altså ikke full dekning, og noen av disse hadde i tillegg verken tro på, eller planer for, å få det til innen utgangen av 2007. Det er bekymringsfullt, og et stort problem for småbarnsforeldrene.

Jeg er fullt på det rene med at for mange kommuner gjenstår en krevende sluttspurt. Det vi holder på med er å nærme oss et bevegelig mål. Lavere foreldrebetaling vil trolig føre til større etterspørsel etter plass og heltid. Men hvor mye? Det vil vi først vite når foreldrene melder sine behov.

Denne usikkerhet gjør kommunenes planleggingsarbeid krevende. Vi har fått tilbakemelding fra sektoren på andre faktorer som hemmer utbyggingen: komplekst finansieringssystem, tomtemangel, og mangel på barnehagekompetanse i kommunene. Dette er viktig for oss å vite om slik at vi – og dere – kan gjøre noe med det.

Jeg kan love dere at vi på sentralt hold skal gjøre hva vi kan for forutsigbarhet og tydelighet i politiske signaler og tidsplaner. Men det er god kommunal planlegging som er nøkkelfaktoren for å lykkes. Det er viktig å få på plass et helhetlig planarbeid, god behovsoversikt, og tett samarbeid mellom kommunen og private aktører. Finansieringsordningene er ikke enkle. Men spørsmålet er om det er klokt å starte omfattende endringer nå, når vi er så nær målet.

Sentralt har vi oppnevnt et statssekretærutvalg for barnehager for å sikre og samordne Regjeringens innsats på barnehageområdet. Utvalget møtes månedlig så lenge det er behov for det. I tilknytning til statssekretærutvalget har opprettet en referansegruppe, der de fleste sentrale aktører i barnehagesektoren er representert. Det har vi gjort for å få første håndskunnskap om sektorens egne erfaringer. Det er meget nyttig. Referansegruppa er forbløffende samstemte om hva som fremmer og hva som hemmer utbyggingen.

Jobb nummer en for dem som ikke er ferdig, er: full barnehagedekning! Jeg har stor tro på at vi klarer det. Jobb nummer to er: tilrettelegging for innføring av en rett til barnehageplass. Det er en jobb som ikke vil ta slutt!

Rekruttering

Jeg kan love dere at hensynet til fremdrift i utbyggingen ikke skal gå på bekostning av kvalitetsarbeidet. Derfor vil Regjeringen samtidig sette fokus på rekrutteringen til førskolelærerutdanningen.

Førskolelærerne er den beste garanti for kvalitet og profesjonalitet i barnehagene. Vi må ha nok førskolelærere til fullt utbygd sektor. Men Regjeringen har høyere mål: vi vil øke andelen førskolelærere og andre pedagoger i barnehagene. Jeg er ikke tilfreds med at vi har den laveste pedagogandelen i Norden. Regjeringen ønsker en tiltaksplan for å øke antallet førskolelærere. Det er en utfordring, og vi må ha tid på dette. Men vi er i gang med tiltak som skal påvirke rekrutteringen.

Vi øker utdanningskapasiteten. Fra høsten 2006 blir det opprettet 80 nye studieplasser ved førskolelærerutdanningen. Flere studenter ble tatt opp i 2005 enn tidligere år - 2 064, mot rundt 1 900 de siste fem år. Få kvalifiserte søkere avvises. Fullføringsgraden i førskolelærerutdanningen er god, og bedre enn for eksempel i den øvrige lærerutdanningen. Dette er positivt og lover godt.

Barnehagene har mange dyktige medarbeidere med lang erfaring og stor realkompetanse. Å gi disse tilbud om førskolelærerutdanning på deltid er et viktig tiltak. Departementet har avsatt 20 millioner kroner i år til desentraliserte studietilbud, som blant annet kan gå til deltids- førskolelærerutdanning.

Vi har fått på plass et nytt videreutdanningstilbud i barnehagepedagogikk fra høsten 2006 for å få flere pedagogiske ledere i barnehagene. Barnehageloven åpner for at flere utdanningsveier skal kunne føre til stilling som pedagogisk leder, under forutsetning av gjennomført videreutdanning. Det er fastsatt det gjelder følgende utdanninger: allmennlærere, faglærere i praktiske og i estetiske fag som har kompetanse fra 1.klassetrinn, barnevernspedagoger og spesialpedagoger. Videreutdanningen blir på ett år (60 studiepoeng), og det er lagt opp til at den kan taes som to atskilte enheter. Rekkefølgen kan man velge selv. Den ene er i småbarnspedagogikk. Mange høyskoler tilbyr dette, og de som er interessert kan begynne til høsten. Det vil også bli tilbudt som nettbasert deltidsstudium. Det andre er i barnehagepedagogikk. Det skal tilrettelegges, og tilbys i studieåret 2007/2008.

Jeg vil nøye overvåke rekrutteringen av pedagoger til barnehagene. Statistisk sentralbyrå lager for oss en framskriving av behovet for førskolelærere (LærerMod). Under det sett av forutsetninger som er lagt inn, viser den at det blir nok førskolelærere i fullt utbygd sektor, ja endog et overskudd fra 2008. Det bør berolige de bekymrede, og vi vil jobbe for å kvalitetssikre prognosen.

Hvordan stemmer dette med at vi stadig kan lese om at barnehageeiere – jeg tenker særlig på Oslo - leter med lys og lykte etter førskolelærere ? Prognosen sier bare noe om situasjonen på landsbasis. Det vil fortsatt være lokale variasjoner i tilbudet fra førskolelærere, og her må arbeidsgiver finne løsninger.

Flere menn

Vi må også gjøre en sterkere innsats for å rekruttere blant menn. At bare 8 prosent av personalet er menn, er for dårlig. Ungene trenger å omgås begge kjønn, og personalgruppa trenger innslag av begge kjønn. Jeg er derfor svært opptatt av at vi skal få tiltak og løsninger som kan gjøre noe med den lave prosenten.

Det positive er at fra år til år har antallet menn i barnehagene økt, men det synes ikke så godt på prosenten. Ved inngangen til 2005 var det 4 862 menn i barnehagene, og det er 256 flere enn året før. Opptaket av menn til utdanningen er økende, og det lover godt for fremtiden.

I handlingsplanen for likestilling i barnehagen har vi imidlertid et mål om 20 prosent menn innen utgangen av 2007. Kan vi lykkes? Ja, det går an! Vi har eksempler på barnehager, kommuner og høyskoler som har klart å nå målet. Jeg viser til Kanvas-barnehagen Bjerkealleen i Oslo, Asker kommune og Høgskolen Dronning Mauds Minne. Disse har fått priser for godt arbeid.

Hvordan har de klart det? Ved å ville, sette seg mål, og satselitt ekstra. Og det vil jeg oppfordre dere alle til å gjøre. Departementet vil i løpet av mai sende ut til alle barnehager og kommuner to temahefter om likestilling. Ett skal gi veiledning om hvordan rekruttere og beholde menn i barnehagene.

Kompetanseheving

Vi må også arbeide for å beholde førskolelærerne i barnehagene. Det handler om å gjøre barnehageyrkene attraktive. Jeg kan ikke, som kjent, love høyere lønn, men jeg skal arbeide for at barnehageansatte har gode arbeidsforhold og mulighet til kompetanseutvikling. Vi har usedvanlig flinke og engasjerte ansatte i barnehagene. Det vitner foreldrenes tilfredshet om. Men de trenger påfyll og anerkjennelse.

Departementet vil utarbeide og iverksette en kompetanseplan for barnehagesektoren i 2006. Planen skal samordnes med Kunnskapsløftet i skolesektoren, og utarbeides i dialog med høgskoler, fylkesmenn og aktuelle organisasjoner. Tiltakene skal først og fremst rette seg mot personalet i barnehagene, men også mot eiere, kommunen som barnehagemyndighet, fylkesmennene og Sametinget. Planen skal tydeliggjøre de ulike aktørens roller og ansvar, og legge premisser for samarbeid mellom aktørene i sektoren.

Vi har spurt aktørene i sektoren om hvilke kompetansebehov de har. Det er et oppdrag Høgskolen i Vestfold har fått, og vi venter spent på sluttrapport i mai.

Rammeplanen

Den nye rammeplanen står sentralt i denne konferansen, og jeg skal vie resten av min tid til den.

Barnehagenes rammeplan er det viktigste verktøy for utvikling av barnehagens innhold og oppgaver. Den skal sikre barn et likeverdig barnehagetilbud av god kvalitet. Derfor er det en begivenhet for meg å kunne sende ut en vakker utgave av den nye rammeplanen i begynnelsen av mai til alle barnehager, kommuner, private eiere og fylkesmenn – i Kunnskapsdepartementets navn. Og jeg vil tro det også for dere er en milepæl.

Mye har endret seg i barnehagene siden forrige plan ble vedtatt i 1995. Majoriteten av førskolebarn går i barnehagen, de har lengre oppholdstid, langt flere barn er små, og barnegruppen er mer mangfoldig sammensatt, sosialt og etnisk. Den nye planen er tilpasset dagens situasjon i barnehagesektoren.

Regjeringen har i arbeidet med ferdigstilling av planen blant annet vært opptatt av å se på sammenhengen mellom denne og skolens lærerplaner. Barnehage og skole er ulike læringsarenaer, men barna bør få oppleve at det er en viss kontinuitet i læringsløpet. Fagområdene er derfor i stor grad de samme som barna senere vil møte i skolen. Nytt i rammeplanen er fagområdet ”antall, rom og form”. Det handler om grunnleggende forståelse for matematiske begreper.

Rammeplanens sju fagområder er:

• Kommunikasjon, språk og tekst
• Kropp, bevegelse og helse
• Kunst, kultur og kreativitet
• Etikk, religion og filosofi
• Nærmiljø og samfunn
• Natur, miljø og teknikk
• Antall, rom og form

Rammeplanen bevarer barnehagens egenart, og den henvender seg til flere grupper enn skolens lærerplaner: til barnehagens personale, til foreldre og foresatte, til barnehageeiere og kommuner. Alle har plikter og rettigheter i forhold til rammeplanen. Et viktig poeng er også at den enkelte barnehage fortsatt skal ha stor frihet til å velge innhold innenfor rammene denne planen gir.

Det legges stor vekt på samarbeid med hjemmet og barns medvirkning. Jeg er opptatt av at barnehagen og foreldrene må samarbeide om å gi barn en god oppvekst, og at foreldrene er godt informert om hva de kan forvente av barnehagen. Planen understreker barns rett til medvirkning, og barnehagens plikt til å ta hensyn til hvert enkelt barns forutsetninger og behov. Det er formulert tydelige krav til personalet i barnehagen.

Jeg vil utdype betydningen av å ta hensyn til det enkelte barns forutsetninger og behov. Noen barn vil trenge spesiell oppmerksomhet og særlig innsats. Barnehager med godt tilrettelagte tiltak kan bidra til å forhindre at barn faller i gjennom i skolen og senere i livet. Når hver femte ungdom forlater utdanningssystemet uten å ha kvalifisert seg for et yrke eller videre studier, må vi finne ut hva som kan gjøres bedre.

Vi vet at barnehageerfaring er viktig for sosial mestring, utvikling av kommunikasjon og språkforståelse. Vi vet at barn som har problemer og særlige behov av ulike slag, har ekstra utbytte av å gå i barnehagen. Vi vet det lønner seg å sette inn eventuelle tiltak tidlig i barnas liv. Vi vet at barnehager som tilbyr et godt språkmiljø kan snu læringsforsløpet, slik at barn starter i skolen med andre forutsetninger enn de ellers ville gjort. Dette understreker betydningen av barnehagen som grunnmuren i utdanningsløpet.

Vi har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om utdanning som verktøy for sosial utjevning. Her skal vi ta et helhetlig grep fra barnehage til universitet – for utdanningssystemet er samfunnets viktigste arena for sosial utjevning.

Temahefter

For å støtte barnehagens arbeid med innføring av ny lov og rammeplan, utarbeider departement temahefter som utdyper noen områder i rammeplanen. Følgende hefter sendes barnehagene og kommunene i løpet av mai:

• Om barns medvirkning
• Om de minste barna i barnehagen
• Om samisk kultur
• Om IKT i barnehagen
• Om språklig og kulturelt mangfold
• Om natur og miljø
• Om likestilling i barnehagen

Vi vurderer også om det skal utarbeides flere temahefter. Flere nasjonale og regionale konferanser i regi av høgskoler og fylkesmenn skal arrangeres. Formålet er å informere om loven og rammeplanen.

Fra nasjonale mål til kommunal praksis

Jeg har nå snakket mye om regjeringens og mine mål for barnehagepolitikken. Overskriften på mitt innlegg i dag er ”Kunnskap og kvalitetsutvikling i skole og barnehage. Fra nasjonale mål til kommunal praksis?” Hvordan skal vi så møte denne utfordringen - å komme fra nasjonale mål til kommunal praksis? Å ha lokal handlefrihet, men samtidig sikre et kvalitativt godt og likeverdig barnehagetilbud til alle som ønsker det.

Jeg tror at noe av det viktigste er å skape en kultur for læring og et engasjement hos den enkelte, i skolen og i barnehagen, og blant de barnehageeierne og skoleeierne.

De økonomiske rammevilkårene må selvsagt være tilstede.

Kompetansen må være god, både lokalt og sentralt. Ikke bare førskolelærerne og lærernes kompetanse om fag og pedagogikk, men også om hvordan skolen og barnehagen kan bli en lærende organisasjon og utnytte det kunnskapsgrunnlaget som faktisk finnes til å bli enda bedre.

Det skjer mye spennende på kvalitetssiden i barnehagepolitikken. Kvalitet er for meg en viktig del av Barnehageløftet. Jeg vil også tro at det faglig sett blir mer interessant og spennende å jobbe i barnehagen og med barnehager.

Jeg ønsker dere lykke til med å ta i bruk rammeplanen. Håper den blir flittig brukt i barnehagene, og at dere her på denne konferansen får lærerike og inspirerende dager.

Takk for oppmerksomheten!