Kunnskapsløftet – samarbeid skole og arbeidsliv

Statssekretær Lisbeth Rugtvedts innlegg på nasjonal SIEC (International Society for Business Education) konferanse om Kunnskapsløftet, 24.03.06, Oslo.

Kjære president og medlemmer av Siec-Norge, kjære alle dere andre. Tusen takk for invitasjonen! Det er en glede for meg å få være her på den årlige nasjonale SIEC-konferansen, og å få treffe engasjerte pedagoger og fagfolk!

Aller først må jeg starte med en liten innrømmelse; Før jeg fikk invitasjonen til denne konferansen på mitt bord hadde jeg ikke hørt om SIEC før. Takk og pris for nettet – jeg har vært en tur innom nettsiden som forteller at SIEC en organisasjon for mennesker og organisasjoner som er opptatt av den internasjonale dimensjon i samfunnet, i utdanning og næringsliv, - og en viktig oppgave for SIEC er å fremme et godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Så leser jeg også at Norge var med fra starten i 1901 – og det er interessant og jeg vil tro det avspeiler Norges historie som handelsnasjon. Nå er vi jo ferdig med unionsfeiringen i all hovedsak, men det er jo interessant å minne om at det som utløste den såkalte konsulatstriden som førte til vår selvstendighet var jo norsk misnøye med at de svenske utenriksstasjonene ikke ivaretok norsk eksport på en god nok måte.

Fra det lille jeg dermed har lært om SIEC så langt, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at organisasjonens idégrunnlag og virke er minst like viktig i dag og i tiden fremover som den har vært fra stiftelsen av organisasjonen i 1901 frem til i dag.

Jeg synes det er fint at konferansen blir holdt her på Oslo Handelsgymnasium, selv om jeg vet den opprinnelig skulle vært avholdt et annet sted. Oslo Handelsgymnasium er, slik jeg ser det, på mange måter en skole som i mål, aspirasjoner og grunnleggende ”forretningsidé” er svært likt SIEC International og SIEC-Norge. Internasjonalisering og å styrke samarbeidet med arbeidslivet er også viktige sider ved Regjeringens utdanningspolitikk, ikke minst når det gjelder videregående opplæring.

Verden har forandret seg mye siden SIEC ble dannet for over 100 år siden. Verden er blitt "mindre" hører vi ofte. Det får følger også for skolen. Med et samfunn i stadig endring, med internasjonale bedrifter, med mer reising, mer samhandling og kommunikasjon over landgrensene, kan ikke skolen utruste elevene med all den kunnskapen de vil ha behov for som voksne samfunnsborgere. Skolens kanskje viktigste oppgave i dag er å gi elevene et grunnlag for å lære gjennom hele livet.

Skolen skal kvalifisere og forberede barn og unge til å mestre sitt fremtidige liv som samfunnsborgere i arbeid så vel som fritid. Ett av de kanskje mest fremtredende utviklingstrekkene som har betydning på utviklingen i skolen, er samfunnets stadig økende kompleksitet, mangfold og endringstakt.

Norge anno 2006 stiller andre og nye krav enn for bare få år siden. Det er i hvert fall ikke mindre behov for økonomer, mennesker innen servicenæringen, innen reiseliv, for initiativrike og nytenkende entreprenører i dag enn det var for 100 år siden. Dette må vi også ta innover oss.

Våren 2000 vedtok EU Lisboa-strategien, der også Norge deltar gjennom EØS-avtalen. Strategien går ut på at EU innen år 2010 skal bli ”den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden, en økonomi som kan skape en bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial tilhørighet.”

Som en oppfølging satser EU sterkt på entreprenørskap i opplæringen, og de har definert entreprenørskap som en grunnleggende kompetanse.

Regjeringen ønsker at Norge skal være i første rekke på dette området. Vi har gode muligheter fordi det viser seg at det er noen trekk ved vårt samfunn og vår kultur som gir oss noen fortrinn:

• Vi stoler på hverandre

• Det er liten avstand til dem som har makt i samfunnet

• Ingen overdreven respekt for autoriteter – demokrati

• Mange ønsker å være med og bidra

• Stor vilje til å prøve noe nytt

• Vi har tradisjoner for et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og skoleverket

Den offentlige fellesskolen
Regjeringen satser sterkt på å styrke den offentlige fellesskolen. Vi ønsker å gi flest mulig unge mennesker god og relevant kompetanse som det er bred enighet om, og samtidig legge et godt grunnlag for innovasjon og nytenkning. Vi har lagt vekt på å gi bedre rammevilkår, også økonomiske, for kommuner og fylkeskommuner, og som vi forutsetter vil komme det offentlige skoleverket til gode.

Når jeg nå trekker frem nytenking, innovasjon og entreprenørskap er det fordi det er avgjørende for at vi som nasjon og samfunn skal skape en bærekraftig framtid. Regjeringen ønsker å stimulere og utvikle entreprenørskaps-egenskaper og holdninger hos barn og unge. Vi har en egne strategi for å fremme dette med den slående tittelen "Se mulighetene – og gjør noe med dem!" og Kunnskapsministeren er svært opptatt av dette området. Denne uka hadde jeg gleden av å tale på NHOs konferanse om skole og arbeidsliv hvor det også ble presentert mange spennende partnerskap mellom skole og arbeidsliv. Jeg er overbevist om at slikt partnerskap bidrar til mer motiverte elever, bedre opplæring og en god dialog mellom utdanningssektoren og samfunnet for øvrig.

Kunnskapsministeren er opptatt av at vi har et bredt kunnskapssyn, at vi utnytter nye læringsarenaer og at vi skaper nye muligheter – også for de som kanskje ikke fikser skolen så godt. Arbeid med entreprenørskap og ungdomsbedrifter har vist seg å fenge mange av de skoletrøtte. Gjennom arbeidet med entreprenørskap har de fått ny motivasjon, ny selvtillit og kanskje en ny mulighet og tro på fremtiden. Vi er glade for at det skjer så mye bra på dette området – at skoler, bedrifter og ungdommene selv griper fatt i de mulighetene dette gir. Vi tror dette er svært nyttig, ikke bare for den kompetansene elevene får med seg, men for Norge som kunnskapsnasjon og for et Norge der ikke alt baseres på oljen!

Entreprenørskapskompetansen om vi kan kalle den det, er en kompetanse de merkantile fagene har en tradisjon for, og som jeg tror dere har mye å lære bort til andre utdanningsprogram.

Kunnskapsløftet
Vel, det var en lang innledning. Så til noe litt mer håndfast; Kunnskapsløftet. Vi deler vel en felles skjebne de fleste av oss her i dag ved at vi nå står midt i forberedelsene til innføringen av reformen til høsten. Vi i departementet er forventingsfulle, men også ydmyke i forhold til det arbeidet som skal gjøres ute på skolene, i kommunene og fylkeskommunene, i forlag osv. før skolestarten til høsten.

Regjeringen ønsker å videreføre og forsterke Kunnskapsløftet. Reformen, som også skal være et kompetanseløft for lærere og skoleledere, omfatter en endringer av innholdet i opplæringen og derfor endring i fag- og timefordeling og nye læreplaner. Ett av målene med reformen for denne regjeringen er å styrke den offentlige skolen og fagopplæringen, og å sikre en bedre gjennomføring i videregående opplæring for elever i skole og for lærlinger i lærebedrifter.

Det har vært bred tverrpolitisk enighet om Kunnskapsløftet hele tiden. Det er også bakgrunnen for at mye blir videreført. Men siden den nye regjeringen tok over i høst, har vi også gjort noen viktige endringer i Kunnskapsløftet. La meg kort si litt om noen av disse:

• Vi gjennomgår nå ordningene for generell studiekompetanse. Vi ønsker at vår ambisjon om at alle som gjennom skolegang, yrkeserfaring og annen realkompetanse har reelle kvalifikasjoner for å studere ved universiteter og høyskoler, skal få adgang til studier. Hovedmålet vårt er å sikre at de som har gjennomført yrkesfaglige opplæringsløp, ikke skal møte unødige hindre ved overgang til høyere utdanning. Samtidig er det selvsagt en grunnleggende forutsetning at undervisningen der må bygge på nødvendige faglige forutsetninger.
• En annen endring som dere nok har fått med dere er at andre fremmedspråk på ungdomstrinnet ikke skal være obligatorisk. Språk er viktigere enn noen gang, og vi vil at flest mulig skal lære seg flere språk. Men, det er ikke sikkert alle har godt av å lære flere språk halvgodt. Da synes vi det er bedre at man lærer norsk og engelsk godt. Det er også bakgrunnen for at vi har valgt å gjøre ordningen med annet fremmedspråk frivillig.
• Vi vil tilføre økte ressurser i skolen gjennom økt lærertetthet og økt timetall på barnetrinnet. En opptrapping av kommuneøkonomien har vi begynt på, og den skal fortsette.
• Hvordan vi skal nå målet om å innføre gratis læremidler i videregående opplæring jobber vi for fullt med i disse dager.
• Det samme gjelder hvordan vi skal forbedre det nasjonalt kvalitetsvurderingssystemet, herunder de nasjonale prøvene.
• Vi har også igangsatt et stort arbeid for å bedre gjennomføringen i videregående og å styrke fag- og yrkesopplæringen. Statistikken viser oss at det er et alt for stort frafall blant elever og lærlinger. På de studieforberedende opplæringsprogrammene er gjennomføringsgraden på normal tid i underkant av 85 prosent, mens den på de yrkesfaglige studieretningene er ca. 56 prosent. Vi har derfor nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som er bredt sammensatt, med medlemmer fra blant annet NHO, LO og skoleleder- og lærerorganisasjonene. Arbeidsgruppen som skal legge fram sine forslag innen 1. juli, skal foreslå tiltak som kan øke gjennomføringsgraden i grunnopplæring.

I tillegg har jeg lyst til å nevne at arbeidet vi har startet med en ny stortingsmelding som skal se på hvordan utdanning kan brukes som et verktøy for sosial utjevning. Utdanning og kunnskap er goder som i dag er skjevt fordelt i samfunnet. Forskning viser at enkelte grupper har problemer med å lykkes i utdanningssystemet. Hver femte ungdom forlater utdanningssystemet uten å ha kvalifisert seg for et yrke eller videre studier. Dette er alvorlig! Ungdom som mangler videregående opplæring, eller som har avbrutt skolegangen, stiller sist i køen på arbeidsmarkedet. Mange av dem står derved i fare for å falle utenfor samfunnet.

Stortingsmeldingen vi vil fremme til høsten skal belyse aktuelle problemstillinger i tilknytning til utdanning og sosial utjamning. Vi ønsker å identifisere – og fjerne - barrierer som hindrer sosial utjamning gjennom utdanning. I Stortingsmeldingen vil vi også fremme forslag til tiltak som kan motvirke at ungdom faller ut av grunnskolen eller avbryter videregående opplæring. Meldingen skal etter planen legges fram i oktober 2006.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider samtidig med en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Disse to meldingene vil utfylle hverandre og sikre at regjeringen får drøftet helhetlige tiltak for sosial utjevning og inkludering.

Utdanningsprogram i videregående opplæring
Så tilbake til Kunnskapsløftet. Som dere sikkert er relativt godt kjent med, er det gjort endringer i fag- og timefordelingen innen videregående opplæring. Strukturen i videregående opplæring vil bli noe endret, men 2+2- modellen ligger fast. Det vil bli endringer både når det gjelder sammensetninger av fag og betegnelser for trinn, innhold og retning for opplæringen.

Videregående opplæring skal fra høsten ha tre studieforberedende og ni yrkesfaglige utdanningsprogram. Blant Yrkesfaglige utdanningsprogram er det kanskje først og fremst Medier og kommunikasjon og Service og samferdsel som er mest relevant for dere i SIEC. Det er opprettet ni faglige råd for fag- og yrkesopplæring. Disse skal utarbeide forslag til kompetanseplattformer som læreplanarbeidet i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal ta utgangspunkt i.

Endringer i læreplanverket
Endringene av grunnopplæringen med Kunnskapsløftet synliggjøres kanskje tydeligst gjennom at alle læreplanene for fag blir endret. Det vil derfor komme reviderte læreplaner for fag på alle trinn i grunnskolen og i videregående opplæring. Mange av disse er fastsatt, og mange vil blir fastsatt i nær framtid. De ferskeste fastsatte lærerplanene er læreplanene i historie, geografi og religion og etikk - som er fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram - og læreplanen i samfunnsfag, fellesfag i videregående opplæring, som ble fastsatt i forrige uke.

Oversikt over fastsatte læreplaner, planer å på høring, tid for fastsettelse etc. er lagt ut på Skolenettet.no og på nettsiden for Kunnskapsløftet: kunnskapsloeftet.no

Læreplanverket vil heretter bestå av tre deler:

• Del 1, som er generell del av læreplan, og som ikke vil bli endret fra tidligere
• Del 2, som er en ny plan for Prinsipper for opplæringen. Læringsplakaten inngår her.
• Del 3, som omfatter alle læreplanene for fag både i grunnskolen og i videregående opplæring, deriblant yrkes- og fagopplæringen.

Basiskompetansen
La meg også si noen ord om basiskompetansen. Regjeringen går inn for å gi elevene en bredere basiskompetanse enn tidligere. Dette er i tråd med det regjeringspartiene gikk inn for da Stortinget behandlet stortingsmeldingen Kultur for læring. Regjeringen har derfor utvidet omfanget av hva som skal være basis for all læring på alle nivåer, og som vi har valgt å kalle basiskompetansen. Denne omfatter:

1. Ferdigheter i lesing, skriving, regning og tallforståelse.

2. Ferdigheter i engelsk.

3. Digital kompetanse.

4. Læringsstrategier og motivasjon.

5. Sosial kompetanse.

Basiskompetansen skal avspeiles i læreplanene. Ferdigheter i lesing, skriving, digital kompetanse, regneferdigheter og tallforståelse er innarbeidet i flere av læreplanene for fag, mens ferdigheter i engelsk er innarbeidet i læreplan for engelskfaget.

De delene av basiskompetansen som omfatter læringsstrategier, motivasjon og sosial kompetanse, er ikke knyttet til spesifikke fag, men skal inngå i arbeidet med alle fag på alle trinn. Regjeringen har derfor besluttet at det skal lages en Del II i læreplanverket Prinsipper for opplæringen, der disse elementene er innarbeidet. Prinsippene skal bidra til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med regelverket, og som er tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. Prinsipper for opplæringen skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift. De er nå sendt ut på høring med høringsfrist 29. april 2006.

Avslutning
Da tenker jeg for denne gang skal overlate til direktoratet å gå nærmere inn i læreplanverket og den nye fag- og timefordelingen. Men før jeg avslutter har jeg lyst til vise til at noe av særtrekket, ja kanskje noe av det mest verdifulle, ved norsk skole og opplæring slik vi ser det – er at barn og ungdom i løpet av opplæringsløpet lærer å bli aktører i eget liv og aktører i samfunnet. Dette er meget verdifullt! Hvis våre barn og ungdom læres opp til å bli aktive deltakere i samfunnet og aktive medmennesker, har vi oppnådd veldig mye. Dette mener jeg vi skal være stolte av, og ikke minst noe vi må holde fast ved!

Vi vet at elever i norsk skole skårer veldig høyt på demokratiforståelse og medvirkning. Det er derfor rimelig å anta at dette er fagemner og aspekter som vektlegges særskilt mye i det norske utdanningssystemet.

Men – norsk skole har enda et stykke å gå før vi kan si oss fornøyde. Det har sikkert blitt gjentatt til det kjedsommelige, men norske elever scorer for dårlig på helt sentrale ferdigheter i forhold til land det er naturlig å sammenligne oss med. Norske elever og lærlinger lærer ikke i tilstrekkelig grad å bli ta til seg kompetanse og ferdigheter, og til å bli gode kunnskaps ”konsumenter”! Og dette er selvsagt også en veldig viktig del av opplæringen, ikke minst i det moderne samfunnet som er et samfunn med høy internasjonal mobilitet. Her har vi som kjent store utfordringer. Hvordan skal vi kunne videreutvikle den aktive kompetansen som elever og læringer har tilegnet seg gjennom det norske utdanningssystemet, til å kunne ha en overføringsverdi til, og å styrke, andre mål for grunnopplæringen? Dette gjelder mål, ikke minst innen videregående opplæring, om å fremme fagspesifikk og annen fagovergripende kunnskap og kompetanse.

Tusen takk for oppmerksomheten!