Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg på Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene 2006 – Forvaltningsreform og regionalpolitikk, Oslo.

Klikk her for å åpne presentasjonen

God dag, alle sammen!

Jeg er glad for at Regjeringen kan få treffe dere her i dag. Fylkeskommunene spiller en viktig rolle som skoleeier innenfor videregående opplæring. Nå står vi overfor en regionreform. Den er blitt behørig omtalt av mine kolleger, så jeg skal i stedet konsentrere meg om mitt eget ansvarsområde som kunnskapsminister – og reformen i grunnopplæringen, nemlig Kunnskapsløftet.

Utdanning som basis for vekst og innovasjon
La meg begynne med å understreke at oppvekst, utdanning og kunnskap er blant Regjeringens aller viktigste satsingsområder. Ved å sikre at utdanning og kunnskap er tilgjengelig for alle, kan vi, både som samfunn og som enkeltmennesker, skape nye muligheter. Utdanning er helt nødvendig som basis for vekst og innovasjon.

Vi må fremme en kultur for nyskaping og gründervirksomhet som gjør at vi kan skape verdier og hevde oss i den globale konkurransen. Og dette skal vi klare innenfor et konsept om bærekraftig utvikling. Vår generasjon skal gi stafettpinnen videre til neste generasjon med et bedre utgangspunkt enn vi hadde, både økonomisk og miljømessig. For å klare dette må dagens barn og unge få en opplæring som forløser de evnene og mulighetene som finnes i hvert enkelt individ. Dette er en omfattende oppgave.

Jeg har nå fått et samlet ansvar for oppvekst og utdanning fra barnehage til universitet. Ansvaret for barn og unges oppvekst deler jeg med flere kollegaer i regjeringen, bl.a. barne- og likestillingsminisiteren, men med inkluderingen av barnehagene i Kunnskapsdepartementet har vi nå enda større muligheter til å sikre helhet og sammenheng i opplæringstilbudet til barn, unge og voksne.

Jeg ønsker å gjøre den offentlige fellesskolen til en arena for mestring og arbeidsglede. Jeg vil ha gode barnehager basert på lek, omsorg, læring, kompetente voksne og i samspill med foreldre og nærmiljø. Jeg vil ha en skole og fag- og yrkesopplæring som bygger på kunnskap, ferdigheter, arbeidsglede, selvstendighet og fellesskap for alle elever og lærlinger.

Kunnskapsbegrepet
Jeg legger et bredt kunnskapssyn til grunn for mitt arbeid framover, fordi jeg tror at kunnskap og kompetanse er et resultat av erfaring og læring både i og utenfor skolen:

• Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:
• Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon
• Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse
• Og, ikke minst, kunnskap er evnen til stadig å kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet. Det vil si å bevare nysgjerrighet og utforskertrang.

Vi må aldri glemme at det mest naturlige for et menneske er å lære. Vi lærer hele tiden, og mitt poeng er at alle elever og lærlinger skal bli sett, utfordret, stimulert og motivert for å lære.

Hvorfor er dette så viktig? Jo, fordi vi vet at det grunnlaget som legges når du er ung kan være avgjørende for det som skjer deg senere i livet.

Regjeringen vil satse på kvalitet og mangfold i en skole for alle
Som noen av mine statsrådskollegaer sikkert har vært inne på tidligere i dag, har vi i statsbudsjettet for 2006 gitt et kraftig inntektsløft for kommunesektoren. Vi har styrket kommuneøkonomien med 5,7 milliarder frie midler i 2006. Dette gjør at kommunesektoren sikres økt handlefrihet til å løse viktige velferdsoppgaver, deriblant opplæring. Økte midler til kommunene muliggjør flere lærere og mer kvalitet i den offentlige skolen. I tillegg er investeringsrammen for tilskuddsordningen for utbedring av skolebygg økt med 3 milliarder i 2006.

Friskolene
Før jeg sier noe mer spesifikt om Kunnskapsløftet ønsker jeg å redegjøre nærmere for situasjonen rundt friskoleproblematikken.

Ut fra Soria Moria-erklæringen burde det ikke komme som noen overraskelse at Regjeringen går inn for å gjennomføre en annen politikk for friskoler enn Bondevik-regjeringen. Det som kanskje er kommet som en overraskelse, er at Regjeringen har vært så handlekraftig og rask som tilfellet er.

Det vil imidlertid ikke på en forsvarlig måte være mulig å legge fram omfattende forslag om endringer i friskoleloven og få disse behandlet av Stortinget i løpet av vårsesjonen 2006. Derfor skal oppfølgingen av Soria Moria - erklæringen gjennomføres i to trinn:

Trinn 1

3. mars fremmet Regjeringen et forslag om en midlertidig endring i friskoleloven for å stoppe den ukontrollerte veksten i friskoler. Denne midlertidige endringen skal gjelde inntil ny lov er på plass.

Vi har derfor tatt en ”frys” når det gjelder å starte nye friskoler frem til en ny lov er på plass. Dette betyr at de om lag 100 søknadene om godkjenning av nye skoler som ligger til behandling med sikte på oppstart høsten 2006, ikke blir behandlet. Det blir foreslått en meget smal unntaksbestemmelse som særlig vil være aktuell for små grendeskoler.

Trinn 2

Det er satt i gang en fullstendig gjennomgang av friskoleloven. Regjeringen tar sikte på å sende mer omfattende og permanente lovendringer på høring høsten 2006. Departementet regner med å legge frem forslag til lovendringer våren 2007.

Kunnskapsløftet
Regjeringen vil videreføre og forsterke Kunnskapsløftet. Vi vil videreføre tidsplan og hovedlinjer i Kunnskapsløftet, men med noen viktige endringer. La meg nevne noen av disse.

• Vi vil vurdere ordningene for generell studiekompetanse. Det blir ingen endringer til høsten, men kanskje til neste høst, altså i 2007. I denne forbindelse vil jeg minne om Realkompetansereformen, som etter min mening var en suksess. Jeg vet at man i Telemark har et forsøk gående med at folk med fagbrev i elektro kan gå over på elektroingeniørutdanningen.
• Annet fremmedspråk skal ikke være obligatorisk i grunnskolen. Dette holder jeg fast ved, til tross for mye motbør. For de elevene som ikke er interessert i et annet fremmedspråk utover engelsk, må det være bedre å kunne ta fordypning i engelsk, eventuelt norsk eller samisk. Dette er en ordning som man allerede praktiserer i Sverige.
• Dialogen mellom grunnskole og videregående opplæring skal styrkes, likeledes dialogen med arbeidslivet.
• Vi vil tilføre økte ressurser i skolen gjennom økt lærertetthet og økt timetall i grunnskolen.

• Vi vil gjøre læremidler i videregående opplæring gratis. Jeg har flere ulike modeller til vurdering, og kan ikke si noe mer om dette her i dag enn at blant annet KS har vært involvert i prosessen.
• Vi vil satse på å bedre gjennomføringen i videregående og å styrke fag- og yrkesopplæringen. Dette kommer jeg nærmere tilbake til.
• Når det gjelder nasjonale prøver, så vil hele spørsmålet om framtiden til de nasjonale prøvene bli vurdert, for eksempel om de skal omfatte alle elever, om resultatene skal offentliggjøres og om antallet fagområder skal opprettholdes eller ikke. Jeg har fått anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet, og har gjennomført møter og drøftinger med fagmiljøene. Jeg vil basere meg på dette når en endelig beslutning om framtida til de nasjonale prøvene skal tas. Det er imidlertid helt sikkert at det ikke blir gjennomført nasjonale prøver våren 2006.

De nasjonale strategiplanene føres videre. Vi har nå planer rettet mot styrking av leseferdigheter, realfag, fremmedspråk, entreprenørskap og deltakelse av språklige minoriteter.

Yrkes- og studieveiledning er et av satsingsforslagene innenfor Kunnskapsløftet, og det tas sikte på å utvikle og styrke regionale nettverk i form av det vi kaller ”Partnerskap for karriereveiledning”.

Frafallet i videregående opplæring
De siste offisielle tallene fra høsten 2004 viser at videregående opplæring omfatter ca. 212.000 elever og lærlinger. Dette er gutter og jenter med ulike interesser og ulikt utgangspunkt, og det er en stor utfordring å drive et tilbud som skal passe best mulig for flest mulig.

En undersøkelse foretatt av NIFU STEP høsten 2005 viser at man etter innføringen av Reform 94 faktisk har hatt en svært stabil situasjon når det gjelder kompetanseoppnåelse i det enkelte årskull som er ferdig med grunnopplæringen. Noe over halvparten har oppnådd studiekompetanse, om lag en fjerdedel har oppnådd yrkeskompetanse og rundt hver femte ungdom har oppnådd kompetanse på lavere nivå. Jeg synes det er interessant at forskerne mener at gjennomføringen innenfor yrkesfagene faktisk er fordoblet sammenlignet med situasjonen før Reform 94.

MEN, det er et stort men: Det er en alarmerende høy andel av dagens ungdom som hopper av utdanningen underveis, særlig innenfor yrkesfagene. Dette er bekymringsfullt. Hver femte elev som begynte i videregående opplæring slutter uten å ha tatt eksamen. Over halvparten av et årskull begynner på yrkesfag, men bare halvparten av disse gjennomfører den linjen de har valgt. For gutter på yrkesfag er det et frafall på 56 %. Det sier seg selv at vi kan ikke ha en slik situasjon.

Vi vet at det er mange ulike årsaker til frafallet. Det er på mange måter et paradoks at vi i dag sannsynligvis har et snevrere tilbud til de ungdommene som rett og slett er skolelei, men som godt kunne tenke seg å jobbe med noe praktisk. Å dra til sjøs eller få seg en jobb på fabrikk eller i butikk er jo umulig for en 16-åring i dag. I stedet sender vi oppfølgingstjenesten etter dem for å få dem ”inn i folden” igjen. Ikke et vondt ord om oppfølgingstjenesten, men det er ikke nok. Vi må gjøre noe før de velger å avbryte opplæringen.

Jeg har fått tilbakemeldinger på at den tradisjonelle organiseringen av yrkesopplæringen, med 2 år på skole og 2 år i lære, er for stivbent. Det å komme i lære i bedrift fra første dag vil sannsynligvis virke mer motiverende på enkelte ungdommer. Jeg ber dere bruke de mulighetene til fleksibilitet som ligger i dagens ordning.

Samtidig er det mange valg som må tas av unge mennesker i dag. Det er ikke bare å gå i foreldrenes fotspor, slik som man ofte gjorde før. Det må være lov til å prøve og feile, for så å prøve noe annet.

Samarbeid hjem-skole i vgo
Vi vet at elevene og lærlingenes familiebakgrunn fortsatt har mye å si. Skolen må derfor arbeide bevisst for å forhindre at sosial bakgrunn skaper unødige skiller i forhold til gjennomføringsgraden i videregående opplæring.

Et viktig moment i denne sammenheng er at foreldrenes holdninger og engasjement kan være vel så viktig som hvilket utdanningsnivå de har. En enslig mor uten særlig formell kompetanse kan derfor gjøre en like god eller bedre jobb som støtte for sitt barn som det universitetsutdannede foreldre med ”superkarrierer” kan.

Her har vi en jobb å gjøre i forhold til hvilke holdninger som kommer til uttrykk i møtet mellom hjem og skole. Riktignok har man ikke mange slike møteplasser i videregående opplæring, myndighetsalder og andre faktorer setter en stopp for det, men jeg synes det er viktig at vi som representerer ”systemet” tar oss tid til å reflektere over hvordan vi møter både eleven og familien.

Jeg vet at en del forskere i er i gang med grundigere undersøkelser av mulige årsaker til at ungdom slutter på yrkesfaglige linjer, og jeg venter spent på resultatene, som vil foreligge utpå våren.

Jeg har også nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å vurdere tiltak for bedre gjennomføringen av videregående opplæring. Gruppen skal komme med sine forslag innen 1. juli.

Regjeringens ambisjon om å styrke fagopplæringen
Noe vi allerede vet om de elevene som hopper av yrkesfag er at av den gruppen som ikke fikk læreplass sluttet over halvparten. Da hjelper det lite at to av tre elever som søkte om læreplass fikk den læreplassen de ønsket seg høsten 2004.

Regjeringen ønsker å løfte fagopplæringen. Landet vårt trenger faglært arbeidskraft innenfor både privat og offentlig sektor, og vi vil ta initiativ til ordninger med arbeidslivets organisasjoner som stimulerer bedrifter til å rekruttere lærlinger.

Den arbeidsgruppen jeg nevnte, som skal se på gjennomføringen av videregående opplæring, skal også se på problemstillingen knyttet til mangelen på lærlingplasser.

Jeg vil i denne sammenheng minne om at Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en nasjonal strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen, som nå er på høring. Høringsfristen er 10. mars, og det er fremdeles mulig å bidra aktivt med innspill slik at strategien blir best mulig.

Stortingsmelding om utdanning og sosial utjevning

Kompetanseutvikling
Uansett hva vi gjør, er vi avhengige av å ha dere som skoleeiere med på laget. Vi er avhengige å ha med de som arbeider i skolen og i fagopplæringen på laget; lærere, instruktører, PP-tjenesten, oppfølgingstjenesten, rektorene. Det er de som skal iverksette vår politikk – det er de som møter elevene og lærlingene hver dag. Og for at de skal kunne gjøre en god jobb, må de sikres tilstrekkelig kompetanse til å gjøre denne jobben. Norsk skole trenger kompetente og profesjonelle lærere, instruktører og skoleledere.

Jeg kan derfor forsikre dere om at den sterke satsingen på kompetanseutvikling innenfor Kunnskapsløftet, som det hele tiden har vært tverrpolitisk enighet om, skal videreføres. Gjennom strategien Kompetanse for utvikling bevilger staten store midler direkte til skoleeierne for kompetanseutvikling av skoleledere, lærere, instruktører og andre ansatte i grunnopplæringen. I fjor 300 mill kr - i år har tallet steget til 375 mill kr.

Kompetanse for utvikling krever en samordnet innsats fra alle som har et medansvar for kompetanseutvikling i grunnopplæringen. Og en forutsetning for målrettet kompetanseutvikling er at skoleeieren utvikler en plan for kompetanseutvikling som er forankret i den enkelte virksomhets hovedutfordringer og utviklingsbehov. Det forutsettes at skoler og lærebedrifter har tilgang til et godt støtte- og veiledningsapparat. Jeg har tillit til at dere følger opp dette.

Det er ikke nok med de lærerne som allerede er i systemet. Vi må også sikre tilgang på nye kompetente lærere. Jeg har som mål å få til økt rekruttering til lærerutdanningen. Karakterkravene ved opptak til allmennlærerutdanningen står imidlertid fast. Vi vil vurdere tiltak som kan øke andelen menn innenfor læreryrkene slik at vi kan få til en bedre kjønnsbalanse både i barnehage og skole. Dette tror jeg er viktig ikke minst for guttene som trenger gode mannlige rollemodeller.

Program for skoleutvikling
Før jeg avslutter, vil jeg gjerne bruke to minutter på et program som vi nå har iverksatt og som jeg håper kan bidra til økt kompetanse og utvikling i skolen og fagopplæringen.

Program for skoleutvikling er et statlig initiert tiltak for kvalitetsutvikling og kompetansebygging. Det har en varighet på 4 år fra 2005, med en samlet bevilgningsramme på 100 millioner kroner. Programmet administreres av Utdanningsdirektoratet.

Målet for programmet er å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og større faglig og sosial framgang for elevene, ved å forbedre organisasjonens virkemåte og samhandling i kollegiet. Jeg vil også poengtere at dette kompetanseutviklingsprogrammet også omfatter instruktørene i lærebedriftene. Søknadsfristen er 1. april 2006 og opplysninger fins på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Desentralisert skolestruktur, inkludert høyere utdanning
I dagens Norge har vi en relativt sterk desentralisert skolestruktur, inkludert høyere utdanning. Regjeringen ønsker å opprettholde og styrke denne desentraliserte strukturen.

Undersøkelser gjennomført av SINTEF og NORUT Samfunnsforsking, begge i 2004, viser at det i de senere årene har skjedd både en delegering av ansvar fra nasjonalt nivå til skoleeierne, og en økt delegering fra skoleeier til skolene. Dette synes jeg er bra. Jeg vil imidlertid få påpeke at med den økte lokale handlefriheten for kvalitetsutvikling i opplæringen følger også et ansvar for å utnytte det kunnskapsgrunnlaget som ligger der, bl.a. gjennom det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.

La meg understreke til slutt: Kvaliteten på barnehager, skoler og lærebedrifter er et resultat av mange faktorer. Men den er avhengig av at vi som har makt og myndighet spiller på lag. Noe av det jeg ønsker meg, er å ha alle som har sitt arbeid i kunnskapssektoren med på laget, både skoleeiere, de som jobber i skolen og brukerne.

Det gjelder både når vi skal utvikle skoler som lærende organisasjoner og i arbeidet for at barn og unge skal oppleve faglig og sosial mestring og trivsel. Vi må greie å se system, organisasjon, pedagogiske metoder, menneskelig innsats og faglig innhold som én sak, og handle ut fra det.

Takk for oppmerksomheten!