Kunnskapsløftet og læreren

Statsråd Øystein Djupedals hilsningstale på Norsk Lektorlags landsmøte, 29.03.06 i Trondheim

Godtfolk! Takk for invitasjonen. Jeg legger ikke skjul på at jeg synes at Norsk Lektorlag har vært svært heldige med valg av konferanseby.

La meg begynne med å understreke at oppvekst, utdanning og kunnskap er blant Regjeringens aller viktigste satsingsområder. Ved å sikre at utdanning og kunnskap er tilgjengelig for alle, kan vi, som nasjon og enkeltmennesker, skape nye muligheter.

Etter mitt syn er det særlig på dette politikkområdet vi står overfor dagens og framtidens utfordringer. Utfordringer som vi skal møte med energi og optimisme.

Læreren
Alle, uansett hvor vi kommer i verden, vet hva en lærer er. Uavhengig av verdensdeler, nasjoner eller kulturer, eksisterer det fortellinger om læreren.

La meg få sitere noen avsnitt fra det en amerikansk lærer og skolemann sier om sine opplevelser (jeg tar meg den frihet å sitere dette på engelsk for å understreke mitt poeng om det universelle ved lærergjerningen).

”To this day, every year at Christmas I recieve many cards from former students and their parents. One card in particular touches me. It is from the grandmother of one of my very troubled young male students. Every year she writes the same thing, “Thank you for saving my grandsons life.” Every year, year in and year out, for twenty years I have received cards with the exact same message. Did I save his life? I don’t know. But I do know that I believed in him, gave him opportunities to be more than many of the faculty and school administration thought he could be, told him that he could be more.(…)

Og han fortsetter:
I gave teaching everything I had because I believed in the students. I still do. I found a way to use what I learned to help other teachers become more adept and successful . Although I had to leave teaching back then, I still am an educator. As we work with teachers in classroom programs around the country, we treat them with the respect they deserve. We do so partially because we want them to become our allies but also because we have been there. We know how important their work is and we honour it.”

Når jeg har valgt dette sitatet, er det fordi det forteller noe essensielt om det å være lærer. Nemlig å mestre en oppgave som kan framstå som overveldende; fra det å ha faglig innsikt og kompetanse til omsorg og blikk for den enkelte. Men som også kan gi en belønning de færreste er forunt å oppleve i sitt arbeid. Jeg vil her og nå gi en honnør til det arbeidet som dere lærere utfører i norsk skole.

Jeg kan forstå at det ikke er like lett å holde oppe pågangsmot når en for eksempel stadig leser overskrifter om hvor ille det står til i skolen. Jeg vet at det blir arbeidet seriøst og energisk, og det er faktisk slik at norske foreldre har stor tillit til det arbeidet som blir utført i skolen. Personlig vil jeg takke dere – både som minister og som forelder – for den jobben dere gjør. Dere nyter stor tillit – og dere fortjener den!

Hva har vi gjort?
Vi har redusert maksimalprisen for en barnehageplass med 500 kroner per måned. Vi har styrket kommuneøkonomien med 5,7 milliarder frie midler i 2006. Økte midler til kommunene muliggjør flere lærere og førskolelærere og mer kvalitet i den offentlige skolen og i barnehagen. I tillegg er låneordningen for utbedring av skolebygg økt med 3 milliarder i 2006.

Kunnskapsløftet
Vi viderefører og forsterker Kunnskapsløftet. Vi vil videreføre tidsplan og hovedlinjer i Kunnskapsløftet, men med noen viktige endringer.

• Annet fremmedspråk skal ikke være obligatorisk i grunnskolen. Det skal være karakterer og denne skal være tellende ved inntak til videregående opplæring.
• Vi vil vurdere ordningene for generell studiekompetanse.

Jeg er klar over at Norsk Lektorlag er særlig opptatt av dette spørsmålet, og vil kommentere det nærmere. La meg med en gang fastslå at min hensikt ikke er å fjerne kvalitetskrav for å bli tatt opp til høyere utdanning. Det jeg og Regjeringa ønsker, er å legge til rette for at personer som er motivert og faktisk kvalifisert, skal kunne bli tatt opp til høyere utdanning, uten å ha generell studiekompetanse.

En slik ordning har vi allerede i dag ved at personer som er over 25 år, kan bli tatt opp gjennom realkompetansevurdering. Det vi ønsker å få nærmere vurdert og belyst, er muligheten for å gå fra fullført yrkesutdanning til høyere utdanning innenfor et beslektet fagområde, den såkalte Y-veien ( Yrkesfaglig Videregående til ElektroIngeniør). Jeg tenker her på forsøkene ved Høgskolen i Telemark, der søkere med fagbrev i elektrofaget kan tas opp til et treårig studium innenfor elektro, og tilsvarende forsøk ved Høgskolen i Østfold innenfor kjemifaget. Høgskolen i Telemark har avgitt to evalueringsrapporter til departementet, som viser at disse studentene klarer seg jevnt over bedre enn ordinære studenter i sammenlignende fag. For tiden gjennomføres det et utredningsarbeid i departementet. Hele saken skal ut på høring før det blir fattet vedtak i saken. Men la meg gjenta: Målsettingen er at motiverte og talentfulle ungdommer ikke skal møte unødige formelle hindringer for videre utdanning. Målsettingen er ikke å svekke kvaliteten på studentene.

Andre tiltak for å styrke opplæringen er:

• Vi vil tilføre ressurser i skolen til økt lærertetthet og økt timetall i grunnskolen.
• Vi vil gi gratis læremidler, også i videregående opplæring. Hvordan er ikke avklart ennå.
• Vi vil satse på å bedre gjennomføringen i videregående og å styrke fag- og yrkesopplæringen. Derfor har jeg satt ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av blant annet årsakene til at 20 prosent ikke fullfører videregående opplæring. Gruppen skal komme med sine forslag innen 1. juli.

Hele spørsmålet om framtiden til de nasjonale prøvene er vurdert.

• For prøvene i framtiden har Regjeringen bestemt at:
• • et utarbeides nasjonale prøver i regning og i lesing på norsk og engelsk,
  • prøvene avholdes om høsten i 5. og 8. trinn med utgangspunkt i kompetansemålene for hhv. 4. og 7. trinn. Nasjonale prøver på andre klassetrinn i grunnopplæringen vurderes på grunnlag av erfaringene med disse prøvene,
  • prøvene gjennomføres så snart det er faglig forsvarlig, med sikte på 2007,
  • det innføres obligatoriske diagnostiske prøver/kartleggingsprøver i lesing og regning for 2./3. klassetrinn fra skoleåret 2006-07, samt prøver i skriving (på engelsk og norsk) for et nasjonalt representativt utvalg elever i grunnskolen.

• Når det gjelder prøveresultatene i 2005, har Regjeringen bestemt at:
• • resultatene fra de nasjonale prøvene 2005 i lesing på norsk og engelsk og i matematikk på 4., 7. og 10. trinn offentliggjøres på kommune-/fylkesnivå og nasjonalt nivå. Data på skolenivå gjøres bare tilgjengelig for skolene selv og for kommunen/fylket de tilhører.

• Vi har stoppet den ukontrollerte veksten av private skoler.

Satsing på realfag
Jeg ser svært alvorlig på at utdanningen i realfag har hatt en svekkelse de siste 20 årene med svak rekruttering til høyere utdanning og arbeidsliv. Derfor vil jeg styrke satsingen på realfagene. Den langsiktige negative utviklingen skal møtes med tiltak som retter seg mot hele kunnskapskjeden; fra barnehage og grunnskole til forskning og næringsliv. Elevene må få en utdanning i realfag som både skaper interesse og har høy kvalitet. Vi har fått nye læreplaner, timetallet i matematikk er blitt økt i videregående opplæring og på barnetrinnet. både i naturfag og matematikk.

Det hjelper ikke å bare øke kvantiteten. Skal dette gi bedre opplæring som engasjerer og motiverer, må også kvaliteten bli bedre. Vi trenger kompetente og inspirerte lærere som både kan sitt fag og som kan formidle det med entusiasme til elevene. I statsbudsjettet har vi for 2006 satt av 600 millioner kroner til etter- og videreutdanning av lærere. Matematikk, fysikk og kjemi er blant de prioriterte fagene.

Nærings- og arbeidslivet har store interesser i satsing på realfag. Bedre samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv vil føre til økt motivasjon for elevene, gjøre fagene mer virkelighetsnære og på den måten bedre rekrutteringen.

Kunnskap er grunnlaget
Noen ganger møter jeg påstander om at jeg og Regjeringen ikke er opptatt av kunnskap i skolen.

La meg derfor slå fast: Skolens primære oppgave er læring og kunnskapsutvikling. Gjennom faglig arbeid er det mulig å få både kunnskaper og lære samarbeid og regler for akseptabel framferd. Disse tingene har aldri stått i motsetning til hverandre.

Kunnskapen er globalisert og grenseløs
Økonomien blir i større og større grad kunnskapsbasert og globalisert. Den er åpen, det er konkurranse på mange områder. Alle jakter på de ”lure løsningene”, som er innovasjons- og kunnskapsbaserte og forutsetter høy kompetanse og effektiv organisering.

I denne situasjonen er kunnskap blitt den viktigste ressursen. Hva kjennetegner så dagens globale kunnskap?

• Den er mobil og blir delt av mange
• Den kan ikke skjules, og den lever i individene. Individene flytter til nye steder, nye utdanningsinstitusjoner, nye arbeidsplasser, nye land.

Utdanning er blitt en viktig internasjonal handelsvare. Kommunikasjonsteknologien har opphevet gamle grenser og stengsler. Utdanning og kompetanseheving er blitt de viktigste virkemidler når det gjelder utvikling av økonomien. I Norge rekner vi med at humankapitalen utgjør 80 % av nasjonalformuen.

Dette har konsekvenser for kompetansen som blir etterspurt. Den omfatter:

• Evne til å gjennomføre både ”avlæring” og ”nylæring” – dvs. livslang læring
• Evne til å ta i bruk det en lærer og utvikle nye organisasjons- og arbeidsformer.
• Evne til å orientere seg i kunnskapssamfunnet.

Hva betyr dette for skolen? Jeg er helt sikker på at vi er helt enige om at elevene skal:

• huske sine fag med gode minner, med respekt og positive holdninger, med nysgjerrighet og interesse intakt,

• ha lyst til å trenge dypere og til å forstå mer.

Jeg tror at det er mulig å oppnå dette, fordi det mest naturlige for et menneske er å lære. Dersom elevene, med sine erfaringer, interesser, verdier, følte behov og framtidsplaner, får møte faglige utfordringer og kompetente lærere er jeg sikker på det er mulig å forløse og forsterke den læringskapasiteten som fins i hvert menneske.

Vi har ikke råd til å mislykkes her. En av de fremste innen analyse i OECD-systemet, tyskeren Andreas Schleicher sa det nylig slik: ”The challenge for Europe is clear. But so is the solution: evidence shows – consistenly, and over time – that countries and continents that invest heavily in education and skills benefit economically and socially from that choice.”

Sentralbanksjefen sa det også klart i sin siste årstale: "Norge tar en økonomisk risiko når vi lar kompetansenivået forvitre" (han siktet til sviktende matematikkunnskaper i skolen).

En invitasjon til samarbeid
Som kunnskapsminister har jeg et overordnet – et konstitusjonelt – ansvar for det som skjer i norsk utdanning og skole. Jeg er ydmyk overfor det ansvaret og den oppgaven jeg har tatt på meg, og jeg vil sette alle mine krefter inn på bidra til at skolen får gode arbeidsvilkår og –muligheter. Men, la det være klart: Utviklingen av norsk skole er ikke noe enmannsforetak, det er lagarbeid i ordets beste betydning.

Noe av det jeg ønsker meg, er å ha alle som har sitt

arbeid i skolen med på laget, sammen med foreldre og foresatte. Derfor inviterer jeg til samarbeid. Jeg kan forsikre dere om at jeg er åpen for innspill. Jeg tåler kritikk, men jeg blir særlig glad for konstruktive forslag. Jeg har lyttet til Norsk Lektorlag og jeg vil fortsette med det. Jeg håper på et godt samarbeid med dere i mange år.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med landsmøtet!