Kunnskapsløftet; utfordringer, muligheter og visjoner

Kunnskapsløftet: Utfordringer, muligheter og visjoner

Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg på den nasjonale fylkeskommunale opplæringskonferansen ”Riv gjerder” i regi av Nordland fylkeskommune, Bodø 16.08.06.

Først; takk for en særdeles hyggelig, og for min del, motiverende, middag i går. Motiverende fordi det virket som alle jeg snakket med, virkelig brenner for yrket deres. Det er mulig at noe av iveren skyldes den gode vinen vi fikk, men det tror jeg faktisk ikke. Motiverende var det også fordi mange av dere mener vi er på rett vei i utdanningspolitikken.

Så til dagens tema. Jeg vil begynne med å få takke for invitasjonen til å komme hit til den nasjonale opplæringskonferansen ”Riv gjerder” i Bodø. Videregående opplæring har en særlig viktig rolle i det 13-årige løpet. Her legges fundamentet for videre studier og yrkeskarriere. Dere som er her i dag, har dermed en svært viktig jobb. Men det vet dere. Dere skal nemlig sørge for at det fundamentet er så godt som mulig. Det er også godt å være her i Nordland - et fylke som på mange måter kan karakteriseres som et forgangsfylke innen videregående opplæring.

Vi befinner oss i et historisk tidsvindu. I disse dager vandrer våre barn inn gjennom portene på våre skoler for å ta fatt på sitt daglige læringsarbeid basert på læreplanene i Kunnskapsløftet. Jeg regner med at dere også føler dirringen fra forventningens bue: Nå er det alvor!

Kunnskapsløftet er den første skolereform i dette århundre. Vi gjennomfører en skolereform for et framtidig samfunn som vi vet litt, men ikke alt om. Det vi kan være sikre på er at endringene i vårt århundre vil være enda raskere og kraftigere enn i det århundre vi forlot for seks år siden.

Etter min mening er Kunnskapsløftet et stykke nasjonsbygging for det 21. århundre:

• Arbeidstakerne i vårt århundre kommer til å skifte jobb oftere enn før. Dette betyr at vi må fortsette arbeidet for et utdanningssystem i et livslangt perspektiv med gode grenseflater mellom nivåene i utdanningssystemet.
• Arbeidsplassen som læringsarena vil bli viktigere, og vi har et ansvar for at elever, lærlinger og studenter utvikler en god evne til å lære. Utvikling av læringsstrategier er en viktig del av prinsippene for opplæringen.
• De grunnleggende ferdighetene som skal integreres i alle fag på alle nivå blir viktigere i framtiden for å kunne mestre et komplekst og multimedialt samfunn. Vi må ha kontinuerlig oppmerksomhet på hvordan grunnleggende ferdigheter integreres i fagene.

Regjeringens kunnskapspolitikk: En politikk for framtiden
Som dere vet er omtrent 80 prosent av den norske nasjonalformuen plassert mellom ørene våre. Som nasjon og folk skal vi overleve på hvor flinke vi er til å utnytte vår humankapital. Vår oppgave er med andre ord formidabel. Det norske utdanningssystemet forvalter en stor og viktig del av vår felles formue – ute på skoler, i lærebedrifter og på lesesaler. Som kunnskapsminister kjenner jeg et stort ansvar for at vi skal ta vare på og utvikle vår nasjonalformue.

Forskning viser at det er i land med høye investeringer innenfor utdanning og forskning man finner høyest vekst, en vekst som er nødvendig for å kunne ha et nøyt nivå på den offentlige velferden. Norge skal hevde seg med en godt og høyt utdannet befolkning og gode fagfolk, og vi skal bygge på og gi vekstmuligheter til sterke fagmiljøer som for eksempel energi og havbruk. Vi styrker vår evne til nyskaping, og Regjeringen anser Barnehageløftet for barnehagesektoren, Kunnskapsløftet for grunnopplæringen og Kvalitetsreformen for høyere utdanning som viktige byggesteiner i den nasjonale politikken for kunnskap og nyskaping. NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har evaluert Kvalitetsreformen og funnet en del svakheter, og disse vil vi etter hvert ta tak i.

Globalisering av kunnskap
Hva kjennetegner så dagens globaliserte kunnskap?

• Den er mobil og blir delt av mange
• Den lever i individene, de flytter til nye steder, til nye utdanningsinstitusjoner, til nye arbeidsplasser, til nye land
• Voldsom vekst i volum, mennesker som lever av kunnskap utgjør et større økonomisk bidrag
• Økt konkurranse
• Utdanning har blitt internasjonal handelsvare

Dette har konsekvenser for kompetansen som blir etterspurt, en kompetanse som blant annet omfatter

• Evne til å gjennomføre både ”avlæring” og ”nylæring”
• Evne til å ta i bruk det en lærer, og utvikle nye organisasjons- og arbeidsformer
• Evne til å orientere seg i kunnskapssamfunnet

Jeg tror at det er mulig å oppnå dette, fordi det mest naturlige for et menneske er å lære. Målet med vår politikk er å utløse det potensial for læring som fins i hvert menneske.

Kunnskapsløftet: "Rikets tilstand"
Vi starter i disse dager på neste etappe – implementeringen av Kunnskapsløftet. Vi går nå fra plan til praksis. For å si det på idrettsspråket – stafettpinnen leveres nå til dem som skal gjennomføre neste fase i Kunnskapsløftet: elever, lærere, skoleledere, skoleeiere. Et sterkt og mangfoldig lag, etter min mening. Reformtempoet har vært høyt for å kunne komme i mål foran høstens skolestart. Dere skal alle ha honnør for den innsatsen som er lagt ned så langt. Men det er nå det gjelder dere! Det er dette vi trent frem mot.

I dag vil jeg fokusere på noen av de kvaliteter læreplanene i Kunnskapsløftet har.

Læreplanene i Kunnskapsløftet gir en rekke spennende muligheter for elever og lærlinger. La meg trekke frem noen av de tingene som jeg synes er viktig:

• Vi har videreutviklet og forbedret den såkalte ”Læringsplakaten”. I prinsippene for opplæringen legger vi avgjørende vekt på at elevene skal utvikle gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning
• Elever og lærlinger skal utvikle sin sosiale kompetanse

Valgfrihet og fleksibilitet
Valgfrihet og fleksibilitet er viktige kvalitetstrekk ved de nye læreplanene. Dette mener jeg er veldig viktig. Vi må kunne tilby elever og lærlinger et utdanningsløp og en tilbudsstruktur der vi kombinerer et nødvendig fokus på grunnleggende ferdigheter og fellesfagene i videregående opplæring på den ene side med hensynet til elever og lærlingers behov for å velge fag de har interesse og anlegg for.

Økt fleksibilitet kommer hele systemet til gode. Vi har revet gjerder på det organisatoriske området, slik at skolen selv kan organisere virksomheten ut fra egne behov, læreplanverket forutsetter metodefrihet, og lærebedriftene nyter godt av det økte handlingsrommet.

Hvordan har vi løst dette for elevene? La meg ta tre eksempler:

1. I yrkesfagene innfører vi prosjekt til fordypning. Her kan elevene fordype seg i et område han eller hun er interessert i. Prosjekt til fordypning kan med fordel gjennomføres i samarbeid med lokalt arbeidsliv, slik at eleven tidlig i utdanningsløpet kan bli kjent med aktuelle yrker og lærebedrifter. De skal med andre ord kunne ”smake” på yrker og på den måten få sjekket ut om de er motivert for det ene eller andre yrket. Det er klart dette gir muligheter for feilvalg, og det er viktig at fylkeskommunene og arbeidslivet sammen er på banen her, slik at elevene i framtida kan gjøre gode og motiverte valg.
2. Den nye strukturen i videregående åpner for at elever kan velge programfag fra andre programområder enn sitt eget. Dette gir elevene anledning til å bygge en portefølje i bredden ut fra sine interesser og evner.
3. Elever i ungdomsskolen kan etter rammene som er gitt i fag- og timefordelingen velge såkalte programfag til valg. Dette åpner for at elevene på ungdomstrinnet kan få en smakebit på fag fra videregående opplæring.

Til slutt i denne delen: Mange uttrykker bekymring over tilgangen på læreplasser. Dette er alvorlig med tanke på at arbeidslivet skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Det opprører meg å lese om alle de unge menneskene som står klare for å lære - også er det ingen som vil ha dem. Det er vår, unnskyld utrykket, fordømte plikt å skaffe disse ungdommene en læreplass. Det gjelder oss i offentlig sektor og det gjelder de i det private næringslivet.

Jeg har derfor innkalt organisasjonene i arbeidslivet til et møte i neste uke for å drøfte hvordan vi kan økte antallet læreplasser. Jeg vet at jeg har både Bergesen og Valla, Halfdan Skar i KS og lederne i de andre arbeidsgiverorganisasjonen med meg, når jeg sier at vi alle er opptatt av dette. Men nå må vi også sørge for at alle medlemsbedrifter og offentlige etater også gjør noe med det!

Jeg er glad for å registrere at KS har sendt brev og oppfordret kommunene til å ta inn lærlinger. Det samme har helse- og omsorgsministeren og jeg gjort i fellesskap overfor helseforetakene. Her trengs det flere hender – da må vi også gi dem som vil utdanne seg innen disse yrkene en sjanse!

Men også fylkesmennene og fylkeskommunene har et ansvar for å ta inn lærlinger. Og departementene. For mitt eget departements vedkommende vet jeg at man alltid sørger for at det er lærlinger hos oss. Har dere lærlinger hos dere?! Fylkeskommunen har som utdanningsmyndighet ansvar for læreplassene, men dere er også en selvstendig arbeidsgiver – og kan ta inn lærlinger i egne rekker. Det samme gjelder fylkeskommunene. Vi har faktisk tatt initiativ overfor Fornyings- og administrasjonsdepartementet for å ansvarliggjøre dere dette ansvaret gjennom det faste tildelingsbrevet.

Det trengs et felles løft – og det må vi da få til dere!?

Strategi for entreprenørskap i utdanningen 2004-2008
I tillegg til selve Kunnskapsløftet har vi en rekke delstrategier for å oppnå forbedringer på ulike områder. En av disse er strategiene for entreprenørskap i utdanningen som går frem til 2008.

Formålet med strategien er å tydeliggjøre entreprenørskap som utdanningsmål og opplæringsstrategi. Strategien skal motivere og inspirere opplæringsinstitusjoner, kommuner og fylkeskommuner til å planlegge og forankre opplæring i entreprenørskap i samarbeid med arbeidslivet. Strategien omfatter, slik den er i dag, tiltak for nesten alle utdanningsnivåer, fra barneskole, til universitet og høyskoler.

Visjonen bak entreprenørskapsplanen, er at norsk utdanning skal bli blant de beste i verden, når det gjelder opplæring i entreprenørskap. Den pågående revideringen av strategiplanen skal gjøre den til et enda bedre styringsdokument for alle parter. Revisjonen skal være ferdig til den internasjonale konferansen om entreprenørskap i utdanningen som vi arrangerer i slutten av oktober.

Strategi for entreprenørskap vektlegger nettopp samarbeid og samhandling med ulike aktører på entreprenørskapsfeltet. Som kunnskapsminister er jeg svært opptatt av å skape forbindelseslinjer mellom skolen og arbeidslivet. Regjeringen vil derfor videreføre det utstrakte samarbeidet mellom skoler og lokalt næringsliv. Dette skjer blant annet gjennom NHOs partnerskapsavtaler.

Siden vi er i Bodø: Jeg har merket meg det nye og spennende studietilbudet i Pedagogisk entreprenørskap som de tre høyskolene i Nordland drar i gang fra denne høsten av. Studiet legger stor vekt på nettverksbygging på tvers av faglige og geografiske forskjeller. Det skal videre bidra til økt kunnskap om og forståelse for økonomisk entreprenørskap, kreativitet og nyskaping.

Felles løft for realfagene
Et kritisk område for skole, arbeidsliv og vår innovasjonsevne er realfagene. Den 7. juni i år la jeg fram strategien ”Et felles løft for realfagene”. Strategien skal være et redskap for alle som skal være med på å styrke matematikk, naturfag og de teknologiske fagene i Norge. Strategien peker ut områder der det skal og må satses. Hvis vi skal lykkes med å forsyne samfunnet med nødvendig realfaglig og teknologisk kompetanse er det to hovedutfordringer strategien tar tak i:

• Rekrutteringen til mange studier med teknologisk og naturvitenskapelig innretning er for lav
• Norske elever har for svake prestasjoner i disse fagene.

Den første utfordringen handler om at elever og studenter i Norge ikke i tilstrekkelig grad velger realfaglige retninger. Den andre handler om at norske elever i grunnskolen presterer for svakt i matematikk og naturfag. Norske elever har sammenlignet med mange andre land for få timer i realfag i videregående opplæring, noe som gjør seg utslag i svake prestasjoner i høyere utdanning. Dette er bekymringsfullt, ikke bare fordi arbeidslivet etterspør realfaglig kompetanse, men også fordi kunnskap i matematikk og naturfag er viktig for å mestre dagligdagse utfordringer.

Jeg vil satse offensivt for å styrke realfagene. Et skikkelig løft for realfagene for å dekke samfunnets behov kan vi bare klare gjennom et tett og nært samarbeid mellom alle aktuelle parter, der både utdanning og arbeidsliv i fellesskap bidrar til gode resultater. I dette ligger det ikke bare en erkjennelse av at vi trenger nye virkemidler og samarbeidsarenaer, men det ligger også en oppfordring til mange aktører innen samfunns- og næringsliv om sterkere innsats.

Hva skal vi så gjøre i videregående opplæring?

• Gjennom Kunnskapsløftet innfører vi nye læreplaner i matematikk og naturfag med tydeligere kompetansemål. Elevene skal få vite hvilket utbytte de skal ha av opplæringen.
• Å kunne regne har blitt en grunnleggende ferdighet og dermed integreres i alle fag. Matematikk har blitt obligatorisk i 2. trinn i videregående opplæring med minimum tre timer.
• Teknologi og design er et nytt emne som skal inn i relevante fag.

Å øke kvantiteten alene nytter ikke. Hvis opplæringen innen realfag skal bli bedre, engasjerende og motiverende må vi også fokusere på bedre kvalitet. Da er vi helt avhengige av kompetente og engasjerte lærere som både kan sitt fag og som kan formidle det med entusiasme til elevene. For å gi dagens lærere muligheter til å styrke sin kompetanse i realfag er matematikk, fysikk og kjemi blant det prioriterte fagene i det store kompetanseløftet vi gjennomfører.

Et løft for utdanning og sosial utjevning
Før jul legger Regjeringen fram en stortingsmelding om utdanning og sosial utjevning. "Vårt mål er å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfulle liv", heter det i Soria Moria-erklæringen.

Hvis vi lykkes med å skape et utdanningssystem som virker utjevnende, dvs. et system der den enkeltes muligheter til å lykkes ikke bestemmes av familiebakgrunn, vil det gi de kommende generasjoner mulighet til å lykkes i sine liv og bidra til samfunnets velferd.

Vi vet at hvorvidt elevene fullfører videregående opplæring har sterk sammenheng med elevenes sosiale bakgrunn. Elever og lærlinger med høyt utdannede foreldre fullfører i større grad enn ungdom med foreldre med lav utdanning. Over halvparten av guttene som startet på grunnkurs for første gang i 1999, og som har foreldre med kun grunnskoleutdanning, avbrøt utdanningen. Til sammenlikning avbrøt bare 12 prosent av guttene med foreldre med lang høyere utdanning. Tilsvarende tall for jentene i det samme kullet var henholdsvis 39 prosent av jenter med lavt utdannede foreldre, mot 6 prosent av jenter med foreldre med høy utdanning.

Det er også sosiale forskjeller når det gjelder hvem som får læreplass. Markussen og Sandberg ved NIFU-STEP har sett på søkere til lærekontrakt og undersøkt sammenhengen mellom hvem som blir lærlinger og deres foreldres utdanningsnivå. I utvalget som Markussen og Sandberg ser på er det størst andel søkere med foreldre som har videregående opplæring som høyeste utdanning som får lærekontrakt. Andelen som har foreldre med lavere enn videregående opplæring er de som i minst grad blir lærlinger.

Årsakene til at elevene slutter i videregående opplæring er sammensatt og mange forhold henger sammen. Elever med lav sosial bakgrunn, gutter og elever med innvandringsbakgrunn oppnår lavere karakterer i grunnskolen enn andre elever. Karakternivået i grunnskolen har stor betydning for elever og lærlingers progresjon i videregående opplæring. Det å ha fått førsteønske innfridd og å få tilgang til elev- eller lærlingplass har stor betydning for om en fullfører, og dette henger igjen sammen med hva slags karakterer en har oppnådd på lavere trinn. Med andre ord kan både den kunnskap elevene tilegner seg i løpet av hele utdanningsløpet og de opptakskrav de møter være avgjørende for at de fullfører.

Hvilken studieretning en starter på kan også være av betydning for om en fullfører. Det er stor variasjon mellom elevenes progresjon på ulike studieretninger. Vi skal heller ikke se bort fra at det forhold at vi tidligere ikke har hatt gjennomgående læreplaner slik vi nå får i Kunnskapsløftet kan ha influert gjennomføringsgraden i videregående opplæring.

Når det gjelder sosiale forskjeller i deltakelse i utdanning og i læringsutbytte, vet vi at mange av forskjellene oppstår tidlig og forplanter seg jo lenger opp i systemet eleven kommer. Men for å kunne gjøre noe med forskjellene, er det nødvendig med innsats på alle nivåer. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe bestående blant annet av partene i arbeidslivet, ledet av Utdanningsdirektoratet. Gruppen skal løpet av høsten foreslå tiltak for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Jeg avventer gruppens forslag før jeg tar stilling til konkrete forslag til hvordan sosiale forskjeller i gjennomføring av videregående opplæring bør motvikes. Rapporten kommer 30. august. Vi i departementet mottar gjerne synspunkter fra dere på hvilke tiltak som bør settes i verk.

Rolledeling og virkemidler i arbeidet for sosial utjevning
Som dere skjønner har vi en kø av utfordringer for å løse skjevhetene i det norske utdanningssystemet. Vi kan ikke løse disse oppgavene hvis vi ikke løfter i flokk. For det er jo nettopp det Kunnskapsløftet handler om – å løfte sammen. Fra myndighetenes side har vi et ansvar for å gi dere i skolen gode rammebetingelser og virkemidler. Den viktigste innsatsen for sosial utjevning vil finne sted ute i skolen – hver dag, på hver skole, i hver kommune og fylkeskommune.

Innsatsfaktorer:

• Den viktigste ressursen er tilgangen på motiverte, profesjonelle og tydelige lærere, instruktører og skoleledere. For å bruke et uttrykk fra andre sektorer er det pedagogiske personale i skoler og lærebedrifter selve førstelinjen. De er i frontlinjen hver dag. Lærere og instruktører har ansvaret med å gjøre undervisningen levende og interessant. Det er dere som skal anskueliggjøre vanskelige problemstillinger og legge til rette for gode koblinger mellom teori og praksis. Vi som politikere skal gjøre vårt. Som kjent bruker vi i år 375 mill til kompetanseutvikling. Jeg forutsetter at midlene brukes målrettet ut fra regionale og lokale behov og at en rimelig andel av midlene kommer yrkesopplæring og instruktører til gode.
• Vektleggingen på grunnleggende ferdigheter i læreplanverket er selve garantien for at vi har en slitesterk og bærekraftig basis for læringsarbeidet. De elevene som nå begynner i skolen vil tilegne seg ferdigheter for fremtiden.
• God rådgivning og veiledning er helt avgjørende for at elevene skal bli satt ”på rett spor” i forhold til sine utdannings- og yrkesvalg.

Gratis læremidler i videregående opplæring
Så til det punktet elevene definitivt er mest opptatt av nå før skolestart, naturlig nok, nemlig løftet om gratis læremidler i videregående opplæring. Dette har regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen, og la meg være tydelig på dette punktet: Dette løftet skal vi innfri!

Vi er nå i en fase der dette løftet ennå ikke er innfridd. Og selv om vi har fått kritikk for at vi ikke er i boks med dette målet ennå, kan jeg, med hånden på hjertet, si at også etter de siste dagers medieoppslag er jeg minst like sikker på at dette er et riktig og viktig løfte.

Departementet utreder nå ulike modeller for gratis læremidler, og vil kommer tilbake til saken i neste års statsbudsjett. Regjeringen kommer til å legge til grunn at vi skal velge en modell som kommer elevene til gode og styrker tilbudet av læremidler. Innføring av gratis læremidler representerer en meget god mulighet til å tenke nytt på læremiddelområdet, blant annet i forhold til IKT.

Denne ordningen vil med andre ord ikke omfatte kun lærebøker. Ordningen skal omfatte ulike typer læremidler, og jeg vil understreke fylkeskommunenes ansvar for at ulike typer læremidler ses i sammenheng, slik at vi kan støtte opp under det viktige prinsippet om metodefrihet i opplæringen. I dag er ikke PCer definert som et læremiddel, men dette er et landskap i rask endring. Innføring av gratis læremidler i videregående opplæring kan komme til å føre til endringer i gratisprinsippet i videregående opplæring. I en eventuell lovendring vil spørsmålet om PCer kan anses som læremidler bli vurdert. Et slikt eventuelt forslag vil bli gjenstand for en høringsprosess.

For hva slags skole ser vi for oss om noe få år? Jo, en skole der bruk av bærbare PCer og digitale læringsressurser er en naturlig del av elevene og læringenes læring. Der utstyr og infrastruktur er godt utviklet og der elevene kanskje ikke har det aller nyeste og råeste utgavene av PC’er. For det skal de heller ikke ha. De skal ha PCer og annet utstyr som er tilpasset deres behov og kompetansemålene i læreplanene.

Ny satsing på digitale læremidler i videregående opplæring
Regjeringen gjør også sitt for at utviklingen skal rett vei. I Revidert Nasjonalbudsjett anbefaler regjeringen overfor Stortinget at vi skal satse 50 mill kr på digitale læremidler i videregående opplæring.

Vi har satt følgende mål for satsingen:

• Å øke tilgang til og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring.
• Utvikle videregående skolers og skoleeiers kompetanse som utvikler og/eller bestiller av digitale læremidler.
• Øke volum og mangfold av digitale læremidler rettet mot videregående opplæring.
• Over tid å redusere elevenes utgifter til læremidler.

Søknadsfristen for denne satsingen er satt til 15. september, og jeg ser frem til at dere får frem mange og spennende prosjekter og tiltak til beste for elevene i videregående opplæring.

IKT i det livslange læringsløpet
Før jeg avslutter, la meg si noen få ord om det arbeidet vi ellers gjør med IKT i det livslange læringsløpet. Som dere vet, har regjeringen videreført satsingen på IKT i utdanningen gjennom det såkalte Program for Digital Kompetanse som går frem til 2008. I Soria Moria-erklæringen har vi satt oss ambisiøse mål på dette området.

Som kunnskapsminister har jeg som dere vet nå ansvaret for hele utdanningsløpet fra barnehagen til voksnes læring. For meg er det viktig at vi legger et livslangt læringsperspektiv på IKT-satsingen i utdanningssektoren, noe som det ikke har vært gjort i tilstrekkelig grad tidligere. La meg konkretisere dette:

1. 1. august i år trådte den nye rammeplanen for barnehagen i kraft. I rammeplanen peker vi på at ”…barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap”. Departementet har laget et temahefte om IKT i barnehagen, og jeg er innstilt på at vi skal gjøre vårt for at IKT’s pedagogiske potensial skal utnyttes i barnehagen. (Bare så det også er nevnt; vi har også innført nytt matematisk kompetanse som et nytt fagområde i den nye rammeplanen for barnehagen).
2. I grunnopplæringen er grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy integrert i alle fag på alle nivå i læreplanene i Kunnskapsløftet. Dette er et grep som vekker internasjonal oppsikt.
3. VOX, det nasjonale senteret for læring i arbeidslivet, arbeider med konkretisering av digital kompetanse i arbeids- og samfunnsliv.
4. Vi må bli flinkere til å ha fokus på hvordan IKT kan styrke læringsutbyttet og bidra til gode og robuste læringsstrategier. Dette er en utfordring ikke bare for norsk skole som sådan, men også for våre FoU-miljøer og ikke minst for norsk lærerutdanning.

I sum tror jeg vi har en satsing på IKT i utdannings-Norge vi kan være stolte av!

Avslutning: Riv gjerdene – landet skal bygges videre
Så til avslutningen; Arrangøren har meget treffende gitt denne konferansen tittelen ”Riv gjerder”, og det er en meget velvalgt og godt timet tittel. Vi må gå sammen om å rive de gjerdene som står i veien for en positiv utvikling av utdanningssystemet vårt:

• Vi skal rive gjerder som står i veien for elevers og lærlingers realisering av sitt potensial og sine talenter.
• Vi skal rive gjerder som hindrer en kultur for læring, deling og samarbeid innenfor norsk grunnopplæring og mellom skolen og samfunnet rundt. Initiativet fra Opplæringsregion Nord for å etablere et nettverk etter mønster av Effektiviseringsnettverkene i kommunal sektor er et godt eksempel i så måte.

Sammen skal vi dele gleden over det historiske øyeblikket som Kunnskapsløftet er, og jeg gleder til å ta fatt på neste fase av Kunnskapsløftet. Jeg takker dere for oppmerksomheten, ønsker lykke til med avslutningen av konferansen i dag og erklærer herved at Kunnskapsløftet kan begynne!