Likeverdig opplæring i kriminalomsorgen

Statssekretær Åge R. Rosnes innlegg på Fylkesmannen i Hordalands konferanse om oppfølging av St. meld 27 om opplæringen innenfor kriminalomsorgen, 11. mai, Gardermoen.

Hvorfor er det viktig å satse på god opplæring innenfor kriminalomsorgen?
Når jeg skal svare på dette spørsmålet, et interessant perspektiv å se på hvorfor vi har skole i landet vårt. Skolen skal gi kunnskap og ferdigheter som gjør den enkelt i stand til å utnytte sine evner og realisere sine egne visjoner for livet. Skolen skal formidle verdier og slik at den enkelte kan ta ansvar for seg selv og sine medmennesker. Og sist, men ikke minst skal skolen gjøre elever og lærlinger i stand til å bidra arbeid og utvikling av samfunnet.

I Norge skal alle som er dømt til fengselsstraff, tilbake til et liv i samfunnet. Derfor er målene for opplæringen generelt også er helt sentrale for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Jeg våger påstanden om at god opplæring er det viktigste virkemidlene for å få straffedømte til å mestre et liv etter endt straffegjennomføring. Det finnes mange gode eksempler på at utdanning i fengsel har vært en vei tilbake til samfunnet for straffedømte.

Hva kreves av en god opplæring?
Alle elever har rett til tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres forutsetninger og behov. Det gjelder ikke minst for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Det forutsetter at utdanningen som gis har samme høye kvalitet som utdanningen ellers i samfunnet. Det blir lagt ned en betydelig innsats for kvalitetsforbedring i grunnopplæringen gjennom «Kunnskapsløftet». Denne kvalitetsforbedringen må også komme deltakerne i opplæringen innenfor kriminalomsorgen til gode.

Et annet viktig moment er at utdanningen må gi formell kompetanse. Det er bare mulig hvis den er en del av det formelle utdanningssystemet. Formell kompetanse er en viktig vei inn i arbeidslivet, for ikke å si den viktigste veien. I dette perspektivet er det ekstra gledelig at så mange innsatte ønsker et utdanningstilbud. I Norge har vi valgt å la skolen i fengselet være en del av den lokale videregående opplæringen. Det gir tilgang til hele utdanningssystemets kompetanse og utvikling.

”En ny vår” – stortingsmeldingen om opplæringen innenfor kriminalomsorgen
Da stortingsmelding nr. 27 (2004-2005) Om opplæringen inneofr kriminalomsorgen ble behandlet i Stortinget, var det bred enighet om hovedlinjene for kvalitetsutvikling. Vi ser det som viktig å bidra til å styrke fengselsundervisningen.

Kunnskapsløftet legger vekt på en styrket tilpasset opplæring. I fremtiden må vi i større grad enn før, verdsette forskjellighet og håndtere ulikhet. Tilpasset opplæring vil være særlig viktig for fengselsundervisningen. Der møtes elever med svært ulik bakgrunn og erfaring, som alle skal kvalifiseres til livet etter straffegjennomføringen. Skole-Norges utvikling av kunnskap og erfaring om tilpasset opplæring må i særlig grad fanges opp av fengselsundervisningen.

Vi vet mer enn noen gang om undervisningen innenfor kriminalomsorgen. Den omfattende evalueringen av fengselsundervisningen, Fafo-rapporten om levekår blant innsatte, kartleggingen av utdanningsbakgrunn og utdanningsønsker og flere mindre rapporter gir et bredt bilde av tilstanden og peker på en rekke områder der det bør skje forbedringer. Jeg konstaterer med tilfredshet at skolen og lærerne i fengselsundervisningen gjør en utmerket jobb med forbedringene innenfor de gitte rammene.

Det er likevel en kjempeutfordring at kunnskapsnivået til de innsatte fortsatt ligger betydelig etter resten av befolkningen, noen antyder at den i gjennomsnitt ligger ca 25 år etter. Det som er ekstra bekymringsfullt, er at de yngste har dårligst utdanning. Dette er et paradoks. I samfunnet for øvrig er det de yngre som har best utdanning og har hatt det beste utdanningstilbudet, blant annet gjennom retten til videregående opplæring. Det er all mulig grunn til å regne med at muligheten for å hindre tilbakefall til ny kriminalitet er høyest blant de unge. I den grad utdanning kan bidra til rehabilitering, bør skole og fengsel motivere for opplæring. Skolen må videre satse på tilpasset opplæring og helhetlige opplæringsplaner for denne gruppen. Stortingsmeldingen presiserer at skolen særlig skal prioritere de unge, selv om de ikke har formell rett til opplæring.

Rett til opplæring
Det er sagt at målet på et sivilisert samfunn er hvordan den behandler sin fangebefolkning. Et viktig bidrag til god behandling er at de innsatte bevarer sine sivile rettigheter, blant annet til opplæring. Innsatte har som andre rett til fornyet grunnskoleopplæring og til videregående opplæring dersom denne retten ikke er brukt. Jeg vil likevel ikke underslå at skolen i fengselet har rammer som gjør dette krevende. De innsatte skal også sone sine dommer med de begrensninger det gir. Gjennomføringen av retten til utdanning må alltid balanseres mot de praktiske rammene som straffegjennomføringen må sette. Jeg er innstilt på å bidra til at gjennomføringen av utdanningen skal gå så smertefritt som mulig. Etter mitt skjønn er godt samarbeid mellom skolen og fengselet en nøkkel til å gi den enkelte elev en utdanning de er tilfreds med.

Utenlandske innsatte møter spesielle utfordringer. De har ikke de samme rettighetene etter opplæringsloven som de norske innsatte. Dessuten er det ikke gitt at den norske utdanningen vil dekke deres behov når de etter endt soning skal hjem. Retten til opplæring for alle er nedfelt i internasjonale konvensjoner og anbefalinger. Disse skal sikre at fengslene gir de utenlandske fangene et opplæringstilbud de kan ha utbytte av. Ved flere norske fengsler tilbys i dag opplæring også til utenlandske fanger.

Evalueringene tyder likevel på at opplæringstilbudene for utenlandske fanger vært preget av ulik praksis. Departementet går derfor inn for at retten til opplæring for utenlandske fanger må sikres. Som nevnt kan det stille store krav til innholdet. Opplæring skal kvalifisere de utenlandske fangene til det fremtidige livet i sitt eget hjemland. Opplæringen må derfor tilby fag og emner som den innsatte kan ha nytte av, for eksempel fremmedspråk, praktiske fag og annet. Dette gir skolen særlige utfordringer om tilpasset opplæring.

Fullført videre opplæring regnes av mange som en nøkkel til å komme inn i arbeidslivet. Det er også flere som satser på høyere utdanning for å få det arbeidet de ønsker seg. Innsatte som ønsker å delta i høyere utdanning og har studiekompetanse, har ikke rett til gratis opplæring. Opplæringen må derfor i utgangspunktet foregå som selvstudium. Skolen i fengselet kan i rimelig grad bistå studentene ved å hjelpe til med å få et tilrettelagt opplegg og bistå med søknad om frigang for deltakelse i høyere utdanning. Dette skjer også ved noen fengsler. Jeg vil samtidig påpeke at tiltakene for bedret bruk av IKT gir større mulighet for fjernundervisning. Det har vært pekt på at kvalitetsreformen gjør det vanskeligere å gjennomføre studier for innsatte fordi utdanningsstedene stiller krav om mer obligatorisk deltakelse. Dette er en utfordring som UH-sektoren må ta fatt i for å lage særskilte løp tilpasset de innsattes behov.

Hva så med selve opplæringen?
Kunnskapsløftets vekt på bedre tilpasset opplæring er særlig viktig for innsatte som har høyst ulike forutsetninger, bakgrunn og utdanningsønsker. Den enkeltes behov for og ønsker om utdanning skal så langt det er mulig være utgangspunkt for hva skolen tilbyr. Den nasjonale strategien for kompetanseutvikling prioriterer blant annet tilpasset opplæring, og departementet bruker totalt 375 millioner kroner i 2006 på tiltak for kompetanseutvikling. I rapporten for 2005 er det oppgitt at mange skoler har gitt tilbud om tilpasset opplæring. Det er da viktig at lærerne med arbeidssted i fengsel får tilbud om slik kompetansehevning på grunn av den høye forekomsten av lærevansker.

De fleste dommer er korte, for korte til å kunne gjennomføre hele utdanningsløp. Noen har i tillegg gjennomført deler av utdanningen. Skolen i fengselet må derfor legge opp til at den innsatte får hjelp til å planlegge et helhetlig utdanningsløp, der den faktiske kompetansen blir fastslått og det legges planer for hvordan den enkelte kan komme i mål med utdanningen etter straffegjennomføringen. Utvidet bruk av realkompetansevurdering er et viktig tiltak i den sammenheng. Den vil både fastslå hvilke faktiske utdanningsbehov den enkelte har, samtidig som det vil fungere som et kompetansebevis for elevens faktiske kompetanse ved løslatelse. Dette vil bli prioritert i oppfølgingsarbeidet med meldingen.

Er så innholdet i den opplæringen som tilbys, det rette? Rapportene fra fengselsundervisningen peker på at det er flere i fengsel som tar allmennfag enn i videregående opplæring forøvrig. Det skjer til tross for at yrkesfaglig opplæring antagelig vil gi større muligheter for arbeid etter soningen. Derfor er det sentralt å styrke satsingen på yrkesfaglig opplæring i fengsel. En utfordring er at yrkesfaglig opplæring forutsetter praksis. Evalueringsrapportene peker på at arbeidsdriften og driften av fengselet kan utnyttes bedre som læresteder for yrkesfaglig opplæring. Oppfølgingen av meldingen foreslår derfor tiltak for å bedre tilbudet om yrkesfaglig utdanning.

Opplæringen i fengsel må være oppdatert og rettet inn mot fremtidens behov. Moderne utdanning forutsetter IKT-kompetanse og jevnlig bruk av IKT. I Kunnskapsløftet er det en av de grunnleggende ferdighetene. Særlig med tanke på fjernundervisning er IKT-kompetanse sentralt. Samtidig setter ofte gjennomføringen av straffen krav om kommunikasjonskontroll i fengslene, også når det gjelder bruk av IKT. Å finne gode løsninger som gir de beste mulighetene innenfor et felt i stadig utvikling, er et kontinuerlig utviklingsarbeid. Meldingen gir føringer for samarbeid om gode løsninger for bruk av IKT innenfor straffegjennomføringens rammer. Dette er også et eget tema senere under konferansen.

Samarbeid med andre
Opplæringen innenfor kriminalomsorgen befinner seg i skjæringspunktet mellom to institusjoner: skole og fengsel. Fengslet skal gjennomføre straffen og legge til rette for rehabilitering. Skolen i fengsel skal realisere den ordinære skolens mål, blant annet fra den generelle delen av læreplanen. Opplæringen skal imøtekomme de innsattes behov for formell utdanning. I tillegg må skolen samarbeide med andre etater i fengslene. De innsattes bekymringer for arbeid, bolig, familie og rusmisbruk, kan hindre god læring. Derfor må opplæringen innenfor kriminalomsorgen delta i det totale samarbeidet for å legge til rette for livet etter endt soning.

Evalueringen har pekt på at samarbeidet mellom fengsel og skole ikke alltid fungerte optimalt. Det er gledelig å konstatere at flere av svakhetene er det allerede grepet fatt i, og fremover legger vi opp til en ytterligere styrking av samarbeidet mellom fengsel, utdanning og andre instanser. Særlig ved inntak, overflyttinger og løslatelse er tett samarbeid viktig for å bidra et helhetlig utdanningsløp for den enkelte elev og hindre tilbakefall.

Omfang og ressurser
La meg til sist peke på de jeg ser på som den største utfordringen: Å gi opplæring ved alle fengsler til alle som har rett til opplæring. Da vi overtok regjeringsmakten i fjor, var 13 fengsler uten tilbud om opplæring. Flere av disse var tidligere anstalter med bare korttidssonere. I dag fylles de opp med innsatte med ulik lengde på soningen. Endringer i lengden på soningen ved disse fengslene gjør at det nå også her er innsatte med rett til opplæring. Vi økte beløpet for 2006 med over 20 millioner kroner for å øke kapasiteten. Det er et mål for oss å få til opplæring ved alle fengsler der det er innsatte med rett til opplæring.

Ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er økning i omfanget og styrking av kvaliteten på opplæringen en god investering med en rekke positive effekter, som for eksempel lavere kriminalitet, lavere arbeidsledighet og økt verdiskapning. For den enkelte kan utdanning være inngangsbilletten til økt deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, og redusere tilbakefall for tidligere innsatte. Det er derfor god økonomi å styrke opplæringen innenfor kriminalomsorgen.

Samtidig er det krevende å fastslå hvor mange som har rett til opplæring i fengsel. For eksempel har over 40 prosent dommer som er kortere enn en måned, noe som gir klare begrensinger for å kunne gi et utdanningstilbud. Det er derfor satt i gang et større arbeid for å se nærmere på rett til utdanning. Senere på konferansen vil det være et eget tema.

Til slutt
De innsatte utgjør en liten andel av alle som er under utdanning, men kriminaliteten som innsatte har stått for, har vært dyrt for samfunnet og for de innsatte selv. En godt tilrettelagt opplæring kan ha stor betydning som del av en vellykket rehabilitering og er derfor en investering for fremtiden og et bidrag til større trygghet i samfunnet. Målet for opplæringen må være å bidra til å bringe straffedømte tilbake til et liv uten ny kriminalitet – til beste for dem selv og for samfunnet.