Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg på Realfagskonferansen 2006 i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og NTNU, 13.03.06, Stjørdal.

Kunnskap om realfag er en hjørnestein i vår velstandsutvikling. Forskning innen naturvitenskapene og utvikling av ny teknologi er i en særstilling for innovasjon, produktivitet og næringsutvikling. Hvor viktig dette er for norsk næringsvirksomhet, illustreres ved at flertallet av de 25 største selskapene i Norge bygger sin virksomhet på slik kunnskap. Når vi i Norge i løpet av en generasjon har klart å utvikle store næringer som oljeindustri og fiskeoppdrett, er det fordi næringene har gått hånd i hånd med forskning om realfag.

Det er lett å se på realfagene som rene "nyttefag" som skal gi oss noe å leve av. Dette er etter mitt syn en altfor enkel forklaring. Vi står for eksempel overfor store utfordringer for å ta vare på miljøet. Uten høy kompetanse i realfag vil det for eksempel ikke være mulig å utvikle gasskraftverk som ikke har CO ₂-utslipp.

Vi skal heller ikke glemme at realfaglige ferdigheter er nødvendig for å klare seg i et moderne samfunn og fungere i et demokrati. Hvordan kan vi ha formening om de etiske sidene ved genteknologi hvis vi ikke forstår hva det er? Hvordan kan vi ta stilling til budsjettmessige prioriteringer hvis vi ikke forstår tallene?

Et blikk på dagens situasjon

Problemer knyttet til realfag i norsk skole og utdanning har vært synlige i lang tid. Det var derfor ingen overraskelse at resultatene fra Norsk matematikkråds årlige undersøkelse om matematikkunnskapene hos begynnerstudenter viser svake resultater. Også internasjonale undersøkelser, PISA 2003 og TIMSS 2003, har gitt et nedslående bilde av norske elevers kunnskaper og holdninger til realfag. Det som imidlertid er særlig alarmerende, er tilbakegangen fra de forrige undersøkelsene. Det er også et problem at de ny lærerstudentene har de svakeste resultatene.

Det er generelt grunn til bekymring når de fleste vestlige land opplever en merkbar svikt i rekrutteringen til mange studier i realfag. Enda større grunn til bekymring er det at problemet synes å være særlig alvorlig i Norge. Svikten i rekruttering peker på manglende interesse for realfagene, ikke bare i utdanningssektoren, men i hele samfunnet.

Også lærernes kompetanse i realfag er svakere enn hva vi ønsker. I TIMSS 2003 kom det frem at norske lærere i grunnskolen ligger langt under det internasjonale gjennomsnittet når det gjelder spesifikk utdanning i matematikk og naturfag. Tidligere var det en jevn rekruttering av realister med hovedfag til videregående skole. Nå har andelen av nyutdannede realister med høyere grad som har begynt i skolen sunket fra 32 % i 1972 til 8 % i 2000. Halvparten av alle realister med høyere grad som nå arbeider i skolen, kommer til å slutte de neste 10-15 årene på grunn av oppnådd pensjonsalder.

Hva vil vi gjøre med denne utfordringen?

Vi ser svært alvorlig på at utdanning i realfag har hatt en generell svekkelse de siste 20 årene, og at det er svak rekruttering til høyere utdanning og arbeidsliv. Derfor har Regjeringen som målsetting å styrke satsingen på realfagene. Den langsiktige negative utviklingen skal møtes med tiltak som retter seg mot hele kunnskapskjeden; fra barnehage og grunnskole til forskning og næringsliv.

Regjeringens politiske plattform, Soria Moria-erklæringen, inneholder følgende formulering om realfag i kapittel 10 Barn, utdanning og forskning:

Det er behov for å styrke realfagsundervisningen og rekrutteringen til realfagene ytterligere gjennom hele utdanningsløpet, men særlig i den videregående skolen. Vi vil øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene.

Mye har allerede skjedd

Det er allerede gjort mye for å bedre opplæringen i grunnskole og videregående opplæring. Kunnskapsløftet har nye læreplaner i matematikk og naturfag med mer tydelige kompetansemål. Nå skal elevene få vite hvilket utbytte de skal ha av opplæringen, ikke bare hva de skal ha arbeidet med. Å kunne regne er blitt en grunnleggende ferdighet, som skal inn i alle fag. Teknologi og design er innarbeidet som tema i relevante fag. Det gir en praktisk tilnærming i naturfag og matematikk. Matematikk er blitt obligatorisk i 2. klasse i videregående opplæring med minimum tre timer. Timetallet er økt på barnetrinnet de senere årene, og både naturfag og matematikk har fått flere timer. Regjeringen arbeider for å øke timetallet ytterligere.

Det hjelper ikke å bare øke kvantiteten. Skal dette gi bedre opplæring som engasjerer og motiverer, må også kvaliteten bli bedre. Da er vi helt avhengige av kompetente og engasjerte lærere som både kan sitt fag og som kan formidle det med entusiasme til elevene. Det er derfor gledelig å se at matematikk og naturfag ser ut til å være på topp blant det lærerstudentene vil fordype seg i.

For å gi dagens lærere muligheter til å styrke sin kompetanse i realfag er matematikk, fysikk og kjemi blant de prioriterte fagene i det store kompetanseløftet, der vi gir kommunene 375 millioner kroner i år. For ytterligere å sikre økt kompetanse i naturfag, har vi øremerket 15 millioner kroner til videreutdanning i naturfag.

Ny realfagsstrategi

Vi har allerede en strategi for styrking av realfagene. Strategiplanen «Realfag, naturligvis» – strategi for styrking av realfagene 2002-2007 ble første gang utgitt i 2002 og har til nå blitt oppdatert årlig. Strategien er en bred satsing på styrking av realfagene, og inneholder en rekke tiltak for å heve realfagenes status, øke rekrutteringen til fagfeltet og bedre kvaliteten både i forskning og utdanning.

Vi vil videreutvikle satsingen på realfag for ytterligere å heve realfagenes status, øke rekrutteringen og bedre kvaliteten. I juni i år lanserer vi en fornyet og forsterket strategi. Undersøkelser har vist at skolene ikke har klart å motivere elevene til å gå inn for realfag. Vi ønsker å knytte teori og praksis bedre sammen og gjøre realfagene mer aktive for elevene. Vi har de to nasjonale sentrene for henholdsvis matematikk og naturfag som arbeider nettopp for å spre aktive arbeidsmåter i fagene.

Nærings- og arbeidslivet har store interesser i satsing på realfag og kan på mange områder være sentrale bidragsytere. Dette er til nå et lite utnyttet område. Derfor ønsker vi å involvere næringslivet i større grad enn i dag. Som jeg innledet med, er det her nyskapingen skjer. Bedre sammenheng mellom utdanning og arbeidsliv vil føre til økt motivasjon for elevene, gjøre fagene mer virkelighetsnære og på den måten bedre rekrutteringen.

Kunnskap om realfag har et videre perspektiv enn ren nytte. Vi har flere vitensentre i Norge, som til sammen har et par hundre tusen besøkende i året. Det viser med all tydelighet at realfag er spennende fordi naturvitenskapelig kunnskap hjelper oss til å oppdage og forstå mer av hva som faktisk skjer rundt oss hver eneste dag. Ikke minst er det viktig at foreldre og barn sammen kan ha positive opplevelser om realfag sammen. Derfor har vi økt tildelingen til vitensentrene.

Forskningsmeldingen

Forskningsmeldingen Vilje til forskning legger opp til en generell styrking av matematisk, naturvitenskapelig og teknologisk forskning. Dette gjenspeiles i meldingen gjennom en rekke tiltak på ulike felt, fra overordnede prioriteringer til konkrete tiltak knyttet til rekruttering, internasjonalisering, finansiering og formidling.

Realfagene er sentrale i alle prioriteringene som presenteres i meldingen. Blant de s trukturelle prioriteringene, som er rettet mot generelle og gjennomgående målsettinger, finner vi ”grunnforskning med vekt på kvalitet og realfag”. Realfag er spesielt viktig for å skape bedre sammenheng mellom grunnforskning, tematiske satsingsområder og forskning innenfor utvalgte teknologiområder.

De tematiske prioriteringene, som er rettet mot utvalgte områder, omfatter energi og miljø, hav, mat og helse. Innen alle disse feltene vil naturvitenskap og teknologi spille en avgjørende rolle, selv om også andre fag vil kunne gi viktige bidrag.

De utvalgte teknologiområdene er alle naturvitenskapelige fagfelt: IKT, nye materialer/nanoteknologi og bioteknologi.

Avslutning

Det tar lang tid å snu holdninger til og interessen for realfagene. Det må ikke hindre oss i å fortsette og forsterke innsatsen. Tvert imot er nettopp langsiktigheten viktig. Fremtiden krever kompetanse, og for å oppnå det må vi styrke kvaliteten på opplæringen i alle ledd. Da kan vi for det første møte arbeidslivets behov for godt kvalifiserte medarbeidere og for det andre demokratiets behov for kompetente borger. Derfor er både vår fremtidig velferd og vårt demokrati avhengig av vår samlede kompetanse i realfag.