Ny kurs eller kursjustering? – om det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet

Statsråd Øystein Djupedals innlegg på konferansen "Fra skoleport til klasserom" i regi av Nasjonalt nettverk for kvalitetsvurdering, 29.03.06, Trondheim.

Godtfolk! Takk for invitasjonen! Det er, som jeg også sa på en konferanse jeg deltok på tidligere i dag, ikke til å legge skjul på at jeg synes dere har vært usedvanlig heldige med valg av konferanseby!

Mange av dere har sikkert fått med dere at regjeringen nå har tatt noen avgjørelser mht fremtiden for de nasjonale prøvene. Jeg har, fra jeg tok over statsrådsposten, vært opptatt av at vi har prøver som ikke skaper konflikt. Videre har jeg vært opptatt av å føre en bred dialog for å få på plass prøver som kan bidra til bedre læring for den enkelte elev og for systemet rundt eleven, og for å få prøver med høy grad av legitimitet.

Jeg skal bruke tid på både de nasjonale prøver og resten av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet her i dag, men først litt innledningsvis om Kunnskapsløftet.

Kunnskapsløftet
Regjeringen viderefører og forsterker Kunnskapsløftet. Vi viderefører tidsplanen og hovedlinjene i Kunnskapsløftet, men med noen viktige endringer. La meg kort nevne noen av disse.

• Barnehagene er nå en del av Kunnskapsdepartementet.
• Vi vil vurdere ordningene for generell studiekompetanse.
• Annet fremmedspråk skal ikke være obligatorisk i grunnskolen.
• Vi ønsker et bredere kunnskapssyn, og har nå inkludert læringsstrategier, motivasjon og sosial kompetanse i basiskompetansen. Departementet har derfor utarbeidet forslag til en Del II i læreplanverket Prinsipper for opplæringen, som sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven og læreplanverket for øvrig. Prinsipper for opplæringen skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift. De er nå sendt ut på høring med høringsfrist 29. april 2006.

Andre tiltak for å styrke opplæringen er:

• Vi vil tilføre ressurser til skolen til økt lærertetthet og økt timetall i grunnskolen. En god kommuneøkonomi er grunnleggende.
• Vi innføre gratis læremidler også i videregående opplæring.
• Vi vil satse på å bedre gjennomføringen i videregående og å styrke fag- og yrkesopplæringen. Jeg har derfor satt ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av blant annet årsakene til at 20 prosent ikke fullfører videregående opplæring. Gruppen skal komme med sine forslag innen 1. juli.

• En stortingsmelding om utdanning og sosial utjevning Utdanningssystemet er samfunnets viktigste arena for sosial utjevning. Men forskning viser at enkelte grupper ikke lykkes i like stor grad som andre på denne arenaen. Stortingsmeldingen skal gi en helhetlig analyse av hvordan ulikhet oppstår, videreføres og i noen tilfeller også forsterkes i de ulike delene av utdanningssystemet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider samtidig med en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Disse to meldingene vil utfylle hverandre og sikre at regjeringen får drøftet helhetlige tiltak for sosial utjevning og inkludering. Meldingene legges frem til høsten. For å nå Kunnskapsløftets mål er de viktigste aktørene lærere, instruktører, skoleledere og skoleeiere. Uten deres innsats når vi ikke de mål vi har satt oss. Deres kompetanse er derfor svært viktig. Vi vil derfor videreføre den sterke satsingen på kompetanseutvikling som det er lagt opp til i Kunnskapsløftet – og som det hele tiden har vært tverrpolitisk enighet om. Strategien Kompetanse for utvikling krever en samordnet innsats fra alle som har et medansvar for kompetanseutvikling i grunnopplæringen. I fjor bevilget staten 300 mill kr til strategien - i år har beløpet steget til 375 mill kr. La meg også kort nevne ytterligere to tiltak for å bedre kvalitetsutviklingen i norsk skole; Program for skoleutvikling og program for praksisrettet forskning og utvikling i lærerutdanningen. Dette er tiltak vi har satt av store midler til de neste årene og hvor skolene og lærerutdannings-institusjonene herved oppfordres til å søke midler fra. Mer informasjon finner dere på Utdanningsdirektoratet og NFRs nettsider.

Jeg mener det er avgjørende å bygge videre på de gode elementene i norsk grunnopplæring, og at alle nivåer i skolesystemet og fagopplæringen trekker sammen for å forbedre opplæringen. Vi vet at opplæringen har svært mange positive kvaliteter. Dette bekrefter OECD i en studie de har gjort av likeverd i det norske systemet. Rapporten Equity in Education eller Likeverd i opplæringen sier blant annet at det norske utdanningssystemet er hensiktsmessig strukturert og generelt sett preget av stor grad av likeverd.

OECD anbefaler oss klart å bygge videre på disse styrkene i opplæringen, men gjør det samtidig klart at det er nødvendig å rette oppmerksomhet mot de svakhetene som finnes. De peker blant annet på at forventningene til hva elevene kan klare å tilegne seg av kunnskaper og ferdigheter kan være lave, og at mer må gjøres for å tidligere oppdage elever som står i fare for å underprestere i skolen, og aktivt søke å forhindre at de får slike problemer.

Temaet for denne konferansen er i midt i kjerneområdet for de utfordringer vi står overfor i gjennomføringen av reformen Kunnskapsløftet: hvordan sikrer vi at målsettingene nås?

Her er elementer som styring, kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling sentrale – og ikke minst sammenhengene mellom dem.

Det er blitt sagt at det norske skolesystemet er et løst koblet system. Politikken formuleres på ett nivå og skal iversettes på et annet forvaltningsnivå der de nasjonale styringsvirkemidlene er begrenset. Men det er viktig å understreke at det handler om ett helhetlig system. Jeg mener det er viktig med økt bevissthet om sammenhengen mellom de ulike nivåene i skolesystemet, og hva som er det sentrale målet for virksomheten på alle nivåer: at vi sammen har ansvar for å bidra til realisering av målene for elevenes læring, slik de er formulert i læreplanverket. I et slikt system er informasjon en avgjørende forutsetning, for å sikre at vi kan ha en god og saklig dialog basert på kunnskap om situasjonen i skolen.

Jeg får dessverre ikke anledning til å høre på paneldebatten i morgen, der dere skal diskutere om det er et styringsvakuum i skolen. Jeg tror ikke det er et styringsvakuum i skolen, men det er helt klart at styringslinjene fungerer bedre noen steder enn andre, og det er en utfordring å få til forbedringer der det er nødvendig.

I de siste årene er det gjort endringer i lovverket som gir større frihet for den enkelte skole til å organisere virksomheten i tråd med lokale forutsetninger og behov. I forskriften til opplæringsloven stilles det krav om systematisk kvalitetsvurdering, men skoler og skoleeiere har i varierende grad maktet å etablere en god dialog om resultater. Samtidig vet vi at målinger av kvalitet har liten verdi dersom de ikke leder til målrettet uviklingsarbeid . God vurderingskompetanse og tydelig ledelse ved skolene er avgjørende for å få gjennomført tiltak med bred forankring hos medarbeiderne.

Det ser også ut til å være behov for utvikling av dialogen mellom skoler og skoleeiere, slik at dialog basert på systematisk informasjon om elevenes læringsutbytte og kvaliteten på opplæringen i større grad brukes aktivt i skolens forbedringsarbeid. Og ikke minst mener jeg det er behov for å gjøre tilsynet mer effektivt og målrettet.

Jeg vet at det finnes mange meninger om skoleutvikling. Men jeg tror alle som jobber med utviklings- og forbedringsarbeid kan være enige om at følgende spørsmål er viktige:

• Hvordan kan vi vite hva ”situasjonen” er? Vi har løpende behov for pålitelig kunnskap om tilstanden og måloppnåelsen.
• Hvor skal en sette inn innsatsen? Hvor gir det best mening å ta fatt? Med andre ord: styring handler om strategiske prioriteringer.
• Hva vil være de riktige tiltakene? Vi må sørge for at det finnes kompetanse og kunnskap til å gjøre noe med problemene. De som skal gjøre noe med de utfordringene som finnes, må vite hvilke tiltak som virker, eller hvor de kan få hjelp til å utvikle slik kompetanse.

Dette leder oss over på det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Det har vært bred politisk enighet om å innføre et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Men innhold og utforming har vært diskutert, og jeg er glad for at jeg, sammen med regjeringen, nå har anledning til å gjøre endringer for å få systemet mer i tråd med det jeg mener er riktig retning, og som jeg med tilfredsstillelse registrer er godt mottatt i skole-Norge.

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem
Hva er så hensikten med det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet? Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet skal fremme elevenes faglige og sosiale utvikling i tråd med nasjonale målsettinger, ved å bidra til systematisk vurdering og utvikling av opplæringen.

Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet består i dag av

• Et informasjonssystem med verktøy for kartlegging og systematisering av kunnskap om ulike sider av opplæringen. Systemet inneholder informasjon om ressurser, læringsmiljø og læringsutbytte; herunder nasjonale prøver.
• En plikt for skoler og skoleeiere til å systematisk vurdere og følge opp informasjonen

Å ha et nasjonalt system for kvalitetsvurdering på sentrale områder er mer effektivt og kan sikre høyere kvalitet på datagrunnlaget enn om hver enkelt kommune skulle utforme sitt eget system.

Læringsmiljø
Jeg er svært opptatt av at det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet ikke bare blir et spørsmål om nasjonale prøver. Det består av en rekke andre elementer, hvor både informasjon om ressursbruken og læringsmiljøet skal inngå i totalvurderingen av kvaliteten på skolen.

Analyserapporten av Elevundersøkelsen 2005 Som elevene ser det gir svært interessante opplysninger om hvordan elevene selv vurderer situasjonen i skolen.

Her vil jeg trekke fram følgende:

• Mange elever opplever at undervisningen i liten grad er tilpasset deres nivå. Det gjelder særlig dem som har størst problemer på skolen. Mangel på tilpasning og differensiering innebærer at noen elever ikke får utfordringer, mens andre sliter med arbeidsstoff og oppgaver som de ikke har ferdigheter til å klare. Dette kan føre til avsporinger fra det faglige arbeidet, til uro og mangel på konsentrasjon. Ca. 70 % av elevene rapporterer om uro og bråk i timene.
• Omkring hver tredje elev i både ungdomstrinnet og videregående skole føler at de ikke får den hjelp og støtte fra lærerne som de trenger.
• Elevenes kjennskap til målene i de ulike fagene er mangelfull.
• Kriteriene for å få ulike karakterer er lite klargjort.
• Det er en klar forskjell på faglig og sosial trivsel. Ca. 50 % aksepterer det faglige arbeidet uten større entusiasme. 20 % av elevene nevner eksplisitt at de mistrives faglig.
• 95 % av elevene føler seg sosialt inkludert og trives, mens 5 % av elevene opplyser at de ikke trives og at de ikke føler seg sosialt inkludert.

Hva er mine kommentarer til dette?
Rapporten forteller også at vi må gjennomføre en innsats på både kort og lang sikt for å utvikle norsk skole slik at sosial trivsel og faglige ferdigheter går hand i hand. Det er helt tydelig at vi har et potensial her som ikke er utnyttet. Vi kan ikke slå oss til ro med at elever trives sosialt. Skolens primæroppgave er utvikling av kunnskap gjennom å legge til rette for læring hos hver enkelt. Når vi ser at mål og virkelighet ikke stemmer, må vi inn med både refleksjon og handling, og tiltakene må ta utgangspunkt i de problemene som identifiseres.

Jeg har inntrykk av at skolene opplever Elevundersøkelsen som et nyttig redskap i skoleutviklingsarbeidet. Det ønsker jeg også at nasjonale prøver skal bli.

Nasjonale prøver
Så til de nasjonale prøvene. Det er ingen hemmelighet at vår regjering har vært skeptiske til hvordan de nasjonale prøvene har fungert så langt. Dette er også bakgrunnen for de endringene vi nå gjør. Men det er viktig å understreke at de endringene vi nå gjør, gjør vi på bakgrunn av grundige vurderinger tatt i samråd med fagfolk og brukergrupper.

Erfaringer med de nasjonale prøveneså langt
La meg så si litt om erfaringene så langt. Jeg har gått grundig inn i de evalueringene som er gjort av de nasjonale prøvene.

Evalueringsrapporten ”Nasjonale prøver på ny prøve”, som ble skrevet av forskere ved ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo) peker både på positive og negative sider ved prøvene.

Jeg har merket meg at prøvene i lesing, matematikk og engelsk får mye positiv omtale, spesielt for gode oppgaver og at oppgavene dekker innholdet i læreplanene på en god måte.

Men det er også tydelig, og etter min mening betimelig, at forskerne etterlyser større grad av statlig styring når det gjelder testteoretisk kompetanse, pilotering av prøvene, enhetlige skalaer for måling av kompetanse, systemer for vurdering og innrapportering av resultatene og informasjonsflyt til skolene.

En stor del av kritikken går dermed på det samlede systemet for nasjonale prøver som sådan. Men forskerne stiller også spørsmål ved om myndighetene til nå har over-kommunisert den diagnostiske nytten av prøvene. Og dette tror jeg er viktig. Vi skal ikke gjøre prøvene til noe mer enn de er, og heller ikke til noe annet enn de skal være. Nasjonale prøver skal ikke være diagnostiske prøver. Men vi skal sørge for at skolene også får bedre tilgang til diagnostiske prøver enn de har hatt til nå.

Forskerne bak rapporten ”Nasjonale prøver på ny prøve” mener at en bør være varsom med å overbetone de diagnostiske sidene ved prøvene. De fremhever likevel at prøvene kan ivareta diagnostiske elementer gjennom at lærerne gjennomgår og diskuterer hvilke konkrete feil og mangler som hefter ved en besvarelse, og ved at det legges vekt på å utarbeide veiledningsmateriale som kan hjelpe lærerne i å bruke selve elevbesvarelsene (oppgave for oppgave) i kombinasjon med resultat på prøven som helhet i det pedagogiske arbeidet.

Undersøkelsen som ble gjennomført av MMI blant elever, lærere og skoleledere, viser at mange var kritiske til informasjonsflyten i forbindelse med prøvene. Lærerne er imidlertid fornøyde med skoleringen i tilknytning til prøvene, og snakker om et ”kunnskapsløft”. Skoleringen har gitt lærerne den nødvendige kompetansen til å vurdere prøvene, men ikke like god kompetanse til å bruke resultatene fra prøvene i oppfølgingen av den enkelte elev.

Det har vært lite oppfølging av resultatene fra prøvene i skolen, og elevene har fått lite faglig utbytte av prøvene. 2 av 3 elever har ikke hatt en egen vurdering av resultatene sammen med læreren. De elevene som har fått tilbakemelding sammen med læreren sier i større grad enn andre elever at resultatene har vist dem hvordan de kan forbedre sin innsats.

Jeg har også merket meg at Rolf Olsen ved UiO i sin doktoravhandling har gått gjennom tilgjengelig forskning om nasjonale prøver. Jeg synes det er litt betenkelig at forskningslitteraturen omkring virkningen av nasjonale prøver generelt gir et inntrykk av at forskningen er ideologisk forankret, og at man på grunnlag av urealistiske forventninger til prøvene enten kritiserer eller argumenterer for prøvene. Olsen konkluderer imidlertid med at nasjonale prøver kan fremme læring hvis:

• Prøvene er teknisk gode
• De er konsistente med læreplanenes mål
• De oppfattes som legitime måleverktøy av alle partene
• Målsettingene med prøvene er presist formidlet og ikke til å misforstå
• Det ikke står for mye på spill for elevene og skolene (det følger ikke belønninger eller sanksjoner med prøvene)
• Ingen beslutninger tas på bakgrunn av en enkelt prøve

Dersom en eller flere av disse betingelsene brytes, kan konsekvensene av nasjonale prøver for undervisning og læring være lik null, eller til og med negative. De nasjonale prøvene skal bidra til å fremme læring gjennom utvikling på skolenivå, men det er nødvendig å ha en klar forståelse for hvilke sammenhenger prøvene virker innenfor.

Ny kurs for de nasjonale prøvene
"Ny kurs eller kursjustering?" er tittelen på mitt innlegg. Regjeringen har nå lagt en ny kurs.

La meg derfor punktvis si mer om hva den nye kursen innebærer:

Bedre kvalitet på prøveneog prøver som er konsistente med læreplanens mål
Dette skal oppnås ved å utvikle et felles rammeverk for prøvene, som blant annet vil inneholde krav til utforming og vurdering av prøvene. Ved å legge prøvene til høsten på 5. og 8. trinn, vil det være mulig å kartlegge om elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for grunnleggende ferdigheter etter 4. og 7. trinn.

Større klarhet med hensyn til hvordan prøvene skal brukes
Dette skal oppnås gjennom at det klargjøres at det primære formålet med prøvene å kartlegge elevenes grunnleggende ferdigheter slik disse er beskrevet i mål i læreplanen. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid.

Det skal utvikles godt veiledningsmateriell til skoler og lærere om bruk og oppfølging av prøvene, slik at de også kan være mest mulig til nytte for den videre utviklingen av grunnleggende ferdigheter hos elevene.

Det skal i tillegg utvikles supplerende verktøy, bl.a. mer kartleggingsmateriell og diagnostiske prøver, som er mer nyttige for lærerne i arbeidet med å tilpasse opplæringen til den enkelte elev.

Færre prøver og reduksjon i lærernes arbeidsbyrde i forbindelse med prøvene
Vi har besluttet at det skal avholdes nasjonale prøver i regning, og i lesing på norsk og engelsk. Det skal i utgangspunktet avholdes prøver om høsten på 5. og 8. trinn. Prøver for ungdomstrinnet og videregående utredes nærmere. Jeg mener tilliten til de nasjonale prøvene blant lærerne og elevene i dag er på et nivå som gjør det nødvendig å bygge opp legitimiteten til prøvene trinnvis og gjennom praksis.

Prøvene legges til høsten for at lærerne skal kunne bruke informasjonen i læringsarbeidet med elevene samme skoleår. Prøvene skal bare være en prøve, og ikke en eksamen slik de fremstod når de ble avholdt på våren.

Prøvene skal også bli langt enklere å rette enn prøvene har vært til nå.

Skriveprøvene på norsk og engelsk legges dermed ned som fullskala prøver. Jeg vil imidlertid vurdere hvordan det betydelige faglige arbeidet som er nedlagt innen skriving, kan komme til nytte og videreutvikles for å fremme elevenes ferdigheter i å uttrykke seg skriftlig. Vi vil innføre prøver for et nasjonalt representativt utvalg av elever i grunnskolen i engelsk og norsk skriftlig.

Mindre konflikt rundt prøvene – skoleporten.no
Mye av motstanden mot prøvene har bunnet i uenighet om offentliggjøring av resultatene. I Soria Moria-erklæringen presiseres det at prøveresultatene skal være offentlige, men at det ikke skal legges til rette for rangering av skoler. For at de nasjonale prøvene skal bli en del av grunnlaget for målrettet utviklingsarbeid på skoler og i kommuner og fylkeskommuner må resultatene være tilgjengelig for dem som skal bruke resultatene. Dette kan oppnås på andre måter enn ved offentliggjøring av resultater fra de nasjonale prøvene på skolenivå på skoleporten.no. Når det gjelder resultatene fra de nasjonale prøvene som ble avholdt i 2005, har regjeringen bestemt at resultatene i lesing på norsk og engelsk og i matematikk på 4., 7. og 10 trinn offentliggjøres på skoleporten på kommune-/fylkesnivå og på nasjonalt nivå. Resultatene på skolenivå gjøres tilgjengelig for skolene selv, elevene og lærerne og for kommunen/fylket de tilhører.

Når det gjelder offentliggjøringen av resultatene fra fremtidige nasjonale prøver, vil jeg understreke følgende: For det første ønsker jeg et nettsted som ikke skal kunne brukes til rangering av skoler. Vi vil derfor endre skoleporten slik nettstedet fremstår i dag. Men det skal fortsatt finnes et nettsted som inneholder nyttig og verdifull informasjon om situasjonen ved den enkelte skole. Eksempler på slik informasjon er rapporter fra Elevinspektørene, annen informasjon om læringsmiljø og fysisk miljø, fakta om ressurssituasjonen ved den enkelte skole i form av tall på lærerdekning og voksentetthet og annen type informasjon som i dag ligger på skoleporten.no. Det som kjennetegner denne typen informasjon er at den kan brukes på en konstruktiv måte, til beste for utviklingen av skolene. Slike fakta kan ikke misbrukes til rangering.

Skoleporten vil derfor bli endret, og vil ikke bli videreført i dagens form. Et nettsted vil likevel bestå som et viktig redskap for kvalitetsvurdering og kvalitetsarbeid. Men informasjon som gir grunnlag for rangering av skoler skal bort. Når det gjelder å vurdere utformingen og profilen på nettstedet arbeider vi videre med dette. Denne vurderingen må også omfatte hva slags informasjon som kan offentliggjøres på kommunenivå.

Det vi ønsker å oppnå med endringene, gjør vi fordi vi tror det vil stimulere til at søkelyset rettes mot prøvene, og ikke mot rangering av skoler – og at vi i det videre arbeidet kan få samlet skole-Norge om nødvendigheten av å drive både kvalitets vurdering og kvalitets utvikling som grunnlag for forbedring av opplæringen.

Gratis kartleggingsmateriell, diagnostiske prøver og veiledningsmateriell tilgjengelig på nettet
Resultatene fra nasjonale prøver kan som nevnt brukes pedagogisk gjennom analyse av feilsvar og ved at det gis ut veiledningsmateriell om oppfølging av prøvene. Nasjonale prøver vil likevel ikke kunne gi detaljert informasjon om den enkelte elevs oppfølgingsbehov. Til dette trengs andre typer prøver, for eksempel diagnostiske prøver.

Utdanningsdirektoratet har igangsatt gjennomgang av det tilgjengelige prøvematerialet og vurdering av behovet for utvikling av nye prøver. Dette arbeidet skal være ferdig til sommeren. Jeg mener at en god tilgang på kartleggingsmateriell og diagnostiske prøver er svært viktig for å kunne følge opp resultater fra de nasjonale prøvene. Departementet vil derfor følge opp dette med å sørge for at det settes i gang arbeid med å videreutvikle og utvikle nye prøver, samt nødvendig veiledningsmateriale. Prøvene skal også gjøres lettere tilgjengelig for skolene – og de skal være gratis.

Ferdigheter som skal måles gjennom de nasjonale prøvene
De ”nasjonale prøvene” skal kartlegge grunnleggende ferdigheter i regning og lesing på norsk og engelsk slik disse er uttrykt i kompetansemål for fag i læreplanen. Jeg er opptatt av at nasjonale prøver ikke skal være prøver som oppmuntrer til reprodusering av kunnskap, men prøver forankret i et langt bredere kunnskapssyn.

I motsetning til en kunnskapsprøve, som tester om den enkelte innehar kunnskap om et mer eller mindre tilfeldig utvalg av fakta om verden, skal nasjonale prøver måle elevenes grunnleggende ferdigheter. Å øve til eksempelvis leseprøven, vil altså si å øve på leseferdighet og leseforståelse i forhold til ulike typer tekst, øve på å tolke, forstå, vurdere og reflektere over det man leser, og øve på strategier for hvordan angripe ukjente tekster. Det er umulig å drille på eller pugge seg til disse ferdighetene. Det eneste som hjelper, er at elevene leser. Når prøvene utformes på denne måten, vil prøvene ha en viktig funksjon.

Arbeidet med å bestemme mer presist hvilke ferdigheter som skal måles i de nasjonale prøvene og å definere en skala for hva som forventes av elevene på de ulike trinn, må gjøres i et samarbeid mellom de som kjenner læreplanene, de som arbeider med elevvurdering og eksperter på nasjonale prøver som har testteoretisk kompetanse.

Kan man styre ved hjelp av resultater fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet?
Så over til det spørsmålet som er sentralt for dere på denne konferansen: Kan man styre ved hjelp av resultater fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet?

Svaret fra min side er helt klart: ja. Men systemet er en del av en større helhet. Vi må ha en balanse mellom sentral styring og lokal autonomi. Vi skal ha:

• Nasjonale læreplaner. Læreplanene skal være de overordnede styringsdokumentene for skolen, og all vurdering skal ta utgangspunkt i om målene for læreplanene nås. Men det er helt klart behov for virkemidler som kan bidra til å avdekke om målene i læreplanene nås. Det har lærerne behov for, og det har de andre nivåene i skoleverket behov for. Og da er elevresultater på det skolefaglige og sosiale området et viktig kriterium for vellykkethet.
• Vi skal ha nasjonale rammer for fag- og timefordeling
• Vi skal ha forsvarlig størrelse på elevgruppene Jeg vil vurdere virkningen av en styrket kommuneøkonomi før vi går inn på hvorvidt det er behov for en ytterligere regulering av ressursbruken i skolen.
• Vi har rettigheter for elever og foreldre og vi må ha et tilsyn med at disse er oppfylt. Her er arbeidet for å gjøre tilsynet mer effektivt og målrettet viktig.

Fra min side vil jeg arbeide for å sikre at vi får til en fornuftig balanse mellom styring og lokal autonomi. Og jeg vil gjøre mitt for å sikre at vi får utviklet nasjonale prøver som oppleves som legitime redskaper for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling.

Jeg har merket meg at tittelen på denne konferansen er ”Fra skoleport til klasserom”. Jeg vet ikke helt om jeg synes tittelen er dekkende for kvalitetsvurderingssystemet slik jeg tenker det. Det som skal ligge tilgjengelig på nettet, skal være små utsnitt av informasjon fra klasserommet. Det skal være informasjon om læring og læringsmiljø, men også om hvor mange pc’er det er i klasserommet og hvor mange elever det er per lærer. Så skal denne informasjonen brukes på en rekke nivåer.

Skoleeier skal bruke den i dialogen med skolen, og som grunnlag for å vurdere om opplæringen holder forsvarlig kvalitet. Skolen skal bruke den som grunnlag for skolebasert vurdering, i dialog mellom lærerne og skoleleder. Og lærerne skal bruke den i dialogen med elever og foresatte.

Jeg ser faktisk ikke bort fra at informasjonen vil bli brukt ganske hyppig også av meg som kunnskapsminister. Og da skal jeg ikke bruke den slik den forrige ministeren gjorde, da hun reiste rundt med tall ”som forsvar mot argumenter”. Men jeg kan for eksempel bruke den når jeg forhandler statsbudsjettet med de andre i regjeringen. Det er klart at det er enklere å argumentere for økte midler dersom man kan dokumentere at det faktisk er et behov for det.

Jeg håper at vi sammen kan få etablert et godt kvalitetsvurderingssystem, som blir ett element i det viktige arbeidet som skal skje i skolene framover. Det blir ikke det viktigste elementet. For det viktigste elementet er fortsatt kunnskapen og kompetansen til å gjøre noe med resultatene av kvalitetsvurdering. Og den kompetansen er det lærere og skoleledere som skal bruke og videreutvikle gjennom den skolebaserte vurderingen!

Takk for oppmerksomheten og lykke til med resten av konferansen og det skoleutviklingsarbeidet dere skal fortsette med i etterkant av disse interessante dagene i Trondheim!