PISA i et nordisk lys

KunnskapsministerØysteinDjupedals innlegg på konferansen "PISA i et nordisk lys" i regi av Nordisk Ministerråd og Kunnskapsdepartementet, 18. mai 2006.

Kjære deltakere!

Det er en glede for meg å se at så mange fra hele Norden har funnet veien til Oslo. For meg er det et godt tegn på at nordisk samarbeid har noe for seg og at det betyr noe for oss i Norden å kunne møtes for å diskutere og lære av hverandre, enten vi er politikere, byråkrater eller forskere.

Det er mange forskere her i dag og flere av dere har det siste året lagt ned et stort arbeid i rapporten, ”Northern Lights on PISA 2003”. Det er nettopp denne rapporten som er en av hovedgrunnene til at vi har denne konferansen i dag og som vi skal få høre mer fra gjennom de neste to dagene. Konferansen er et resultat av et nært samarbeid mellom forskningsmiljøene som arbeider med PISA-undersøkelsen i de nordiske landene og de som arbeider med PISA på administrativt nivå. Jeg håper at denne konferansen skal bidra til at vi lærer av hverandre og at vi kan bli inspirert av hverandre.

Samarbeid på nordisk nivå er selvsagt ikke noe nytt. Gjennom Nordisk ministerråd har de nordiske utdanningsministrene lenge hatt fokus på kvalitet i opplæringen. Samarbeidet mellom nordiske forskningsinstitusjoner og forskere har utviklet seg over lang tid. I 2003 kom rapporten ”Northern Lights on PISA”, som var basert på PISA 2000. Den rapporten var en suksess. Nå har vi fått oppfølgeren, denne gang med støtte fra Nordisk Ministerråd.

PISA i Norden
PISA-resultatene har vært sentrale i utdanningsdebatten og har hatt stor politisk betydning. Undersøkelsene har pekt på viktige utfordringer for grunnutdanningen i de nordiske landene og det reises en rekke spørsmål som vi trenger hjelp fra dere forskere til å finne svar på. Samarbeidet og diskusjonen mellom de nordiske landene om både tolkning av resultatene, felles utfordringer og mulige tiltak er svært nyttig og viktig for oss politikere.

Resultatene i lesing, matematikk og naturfag har vakt debatt i alle de nordiske landene, og i Nordisk ministerråd har landenes utdanningsministere også særlig bitt seg merke i de store kjønnsforskjellene som preger våre land. Dette er forskjeller vi ser er gjennomgående i hele vår region, også i Finland, som i motsetning til oss andre utmerket seg med gode resultater i undersøkelsene.

Derfor har de nordiske ministrene bedt om at man i det nordiske skolesamarbeidet ser særskilt på kjønnsforskjeller i lesing. Situasjonen i realfagene er også et svært aktuelt tema for oss. I PISA 2003 er hovedvekten på matematikk. Lesing er imidlertid også med i denne undersøkelsen, det samme er naturfag. Undersøkelsen gir også viktig informasjon om elevenes holdninger til fagene og til skolen.

Vi lærer av å sammenlikne oss med andre, og jeg tror vi har særlig stor nytte av å sammenlikne oss med land vi har mye til felles med. Her er vi i Norden i en særstilling. Vi har mange fellestrekk, samtidig er vi ulike og har valgt ulike politiske og faglige løsninger. Dette gir et godt grunnlag for å lære av hverandre og utveksle erfaringer. Vi er også forholdsvis små land, med små miljøer. Det å kunne utnytte hverandres kompetanse og ha diskusjoner med kolleger i våre naboland er derfor nyttig fra et rent faglig perspektiv. Som statsråd er det betryggende å vite at det pågår en faglig dialog og utveksling, jeg vet at det bidrar til å heve kvaliteten på arbeidet, både innen forskning og administrasjon.

Kunnskapsbasert politikk
PISA-undersøkelsen har i stor grad bidratt til å identifisere og rette søkelyset mot viktige utfordringer som skolen står overfor og til å skape en bred forståelse for hva som er problemene. Selv om PISA har vært viktig, vil jeg likevel si at effekten neppe hadde vært så sterk om ikke annen forskning hadde underbygget resultatene og at folk i sektoren kjente seg igjen i resultatene.

PISA gir ikke alle svarene alene. Vi trenger mer forskning og analyser som følger opp og undersøker nærmere de spørsmål som PISA og andre tilsvarende undersøkelser reiser. Vi vil få noen eksempler på slik forskning på denne konferansen, men her ligger en stor utfordring til dere forskere som er her: PISA, sammen med de andre internasjonale undersøkelsene har gitt oss et enormt tallmateriale som langt fra er ferdig analysert. Det er også behov for flere undersøkelser som går i dybden på enkelte områder og som skaffer mer informasjon enn det de store undersøkelsene kan gi oss.

Spørsmålet er om det ikke også er grunnlag for et nordisk samarbeid om slik forskning. La det foreløpig stå som en utfordring til oss alle.

Vår regjering har nå iverksatt et arbeid med en stortingsmelding om hvordan utdanningssystemet kan bidra til å redusere sosial ulikhet. Når hver femte ungdom forlater utdanningssystemet uten å ha kvalifisert seg for et yrke eller for videre studier, må vi gjøre noe. Meldingen blir lagt frem til høsten, men en viktig del av arbeidet før den tid består i å gjennomføre analyser om hvordan utdanningssystemet bidrar til å opprettholde, eller til og med øke de sosiale ulikhetene og om hvordan utdanningssystemet kan motvirke dette. Vi ønsker innspill i dette arbeidet, ikke bare fra forskere, men fra alle med aksjer inn i utdanningen – og det er mange. I forgårs var jeg tilstede på den første av i alt fem regionale konferanser vi arrangerer denne våren for å få slike innspill. Det var nyttig!

Innspill til meldingen kan vi også hente fra PISA. Et av de viktigste kravene til et godt utdanningssystem er at det bidrar til å utjevne forskjeller mellom elevene som skyldes ulikheter i hjemmebakgrunn. PISA undersøkelsen gir viktig informasjon om sammenheng mellom prestasjoner og elevenes sosiale bakgrunn. Det regner jeg med at vi får høre mer om i løpet av konferansen. Norge har også, sammen med bl.a. Sverige og Finland, deltatt i OECDs tematiske review: Equity in Education. I dette prosjektet har hvert av landene fått besøk av et team fra OECD som har besøkt skoler og institusjoner og hatt møter med sentrale aktører. PISA resultatene har vært et viktig grunnlag for teamets arbeid og hvilke spørsmål de har valgt å stille. Den norske rapporten vil bli diskutert på en konferanse på Hamar i neste uke.

Vi har også allerede iverksatt tiltak som kan sies i stor grad å være svar på de utfordringer som PISA har reist. I Norge er vi i ferd med å gjennomføre Kunnskapsløftet, en reform som omfatter hele grunnopplæringen og som det er tverrpolitisk enighet om. Fra høsten innfører vi nye læreplaner, ny struktur i videregående opplæring, det er innført et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem med nasjonale prøver og det pågår en omfattende kompetanseutvikling for lærere og skoleledere i hele landet.

Grunnleggende ferdigheter, bla. i lesing, regning, skriving og engelsk er integrert i kompetansemål for alle fag i de nye læreplanene og følges opp gjennom nasjonale prøver (foreløpig bare i lesing, regning og engelsk), i tillegg til gjennom de internasjonale undersøkelsene. Oppmerksomheten om grunnleggende ferdigheter tror jeg kan knyttes nokså direkte til PISA undersøkelsen.

Oppfølging og videre arbeid
I det nordiske skolesamarbeidet er kvalitet i utdanningen et sentralt tema. Denne konferansen er et av flere tiltak som skal gi oss mer kunnskap om hvordan de nordiske land arbeider med viktige kvalitetsspørsmål.

Nordisk Ministerråd har satt i gang en nordisk studie som skal samle relevant forskning om temaet lesing i et kjønnsperspektiv. Denne studien vil gi oss et godt utgangspunkt for å vurdere hva vi har av kunnskap på dette området og om det er slik at vi bør vite mer på noen områder.

En kartlegging av lærerutdanningen i Norden med henblikk på lese- og skriveferdigheter skal også utarbeides i løpet av høsten.

Sammen med rapporten som foreligger til konferansen her, vil disse undersøkelsene bidra til å gi de nordiske utdanningsministrene et godt dokumentasjonsgrunnlag. De nordiske ministrene skal i fellesskap senere i år diskutere resultatene fra disse undersøkelsene.

Utgangspunktet for det videre arbeidet vil være å identifisere felles utfordringer for de nordiske landene og hvordan vi kan samarbeide om tiltak for å bedre kvaliteten i grunnopplæringen. Jeg er overbevist om at det gode nordiske samarbeidet på alle nivå vil fortsette. Derfor våger jeg også å håpe på en ”Northern lights 2009” . Når PISA resultatene for 2006 kommer om 1 ½ år, vil vi være spesielt interessert i hva som er årsakene til forskjeller mellom de nordiske landene. Da har vi stor nytte av at det er kontakt mellom dem som jobber med dette i de ulike landene og at det allerede har vært gjort analyser og drøftinger av resultatene i en nordisk sammenheng.

Jeg vil til slutt gjerne få rette en stor takk til forskerne som har skrevet artiklene til rapporten. En spesiell takk går til redaksjonen som har koordinert og styrt arbeidet. Jeg vet at dere har stått hardt på for å få rapporten ferdig til denne konferansen. Takk også til Nordisk Ministerråd som har støttet arbeidet, både praktisk og økonomisk. Jeg håper det blir to interessante dager her i Oslo. Lykke til med konferansen!