Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg på samisk foreldrekonferanse i regi av Fylkesmannen i Finnmark og FUG, 25.04.0606, Tromsø.

Kjære foreldre til samiske barn!

På Regjeringens og Kunnskapsdepartementets vegne er jeg stolt av å delta på denne konferansen! Så vidt jeg vet, er det første gang det blir arrangert en landsomfattende konferanse for foreldre som har samiske barn i grunnskolen, og jeg takker Foreldreutvalget for grunnskolen og Fylkesmannen i Finnmark for at de har tatt ansvaret for dette arrangementet. Så er det stor grunn til å takke Samisk foreldrenettverk som har tatt initiativ overfor departementet og fått oss til å forstå hvor nødvendig det er å sette dette temaet på dagsorden.

Vi står nå foran innføringen av en stor og viktig skolereform – kunnskapsløftet. Jeg er glad for å få denne anledningen til å si litt om hva det vil bety for samiske barn.

Kunnskapsministeren legger stor vekt på å styrke samarbeidet mellom hjem og skole og bidra til å legge til rette for at foreldre enda bedre kan støtte opp om barnas skolegang og skolenes arbeid. Samtidig tror vi at foreldre vil ha økende forventninger til å bli tatt med på råd og ha medvirkning i skolen og det må skolene ta på alvor.

Norge har klare forpliktelser når det gjelder å legge til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre sitt språk og sin identitet. Dette følger av at Norge har sluttet seg til ILO-konvensjon nr. 169 Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, men også sameloven, grunnloven og opplæringsloven gir staten en slik plikt. I tillegg til at det er en klar plikt, er ivaretakelse av samisk språk og identitet en del av det som sikrer det kulturelle mangfoldet vi har i Norge og med på å berike oss som nasjon.

Selv om det er Kultur- og kirkedepartementet som er ansvarlig for språkpolitikken i landet vårt, er Kunnskapsdepartementet svært klar over at språkstimulering og opplæring i barnehage, grunnskole og videregående opplæring er av avgjørende betydning både for det enkelte individs språklige utvikling og basiskompetanse, og for samfunnets mangfold og samlede kompetanse. Språket er nøkkelen for den enkelte til deltakelse i samfunnet, til skolegang og arbeidsliv, og det er avgjørende for vår kulturelle identitet.

Samisk språk er sårbart. Særlig lulesamisk og sørsamisk snakkes av få og er utsatt dersom den oppvoksende slekt ikke er i stand til å utvikle språket og føre det videre, og her har grunnopplæringen en helt klar plikt til å bidra. Bestemmelsen om rett til opplæring i samisk tar også hensyn til at samiske barn ikke nødvendigvis bor i Karasjok eller Kautokeino, og at det er tre samiske språk. Jeg vet at det er i samisk interesse å fremme nordisk samarbeid på dette feltet. I tillegg til å bo spredd i hele Norge, bor samene også i Sverige, Finland og Russland. I Finnmark er det mest naturlig å samarbeide med Finland, men når det gjelder sørsamisk, har departementet nå innledet et samarbeid med Sverige. Det er for tidlig å si hva som kan komme ut av dette samarbeidet, men vi har hatt møte med det svenske Utbildnings-och kulturdepartementet, og de er svært interessert i å utvikle det videre. Og selv om dere som sitter her kanskje har innvendinger mot den norske tilretteleggingen for opplæring i samisk, må vi vel kunne slå fast at vi er best i Norden på dette området. Samiske elever i Sverige og Finland har langt dårligere rettigheter og muligheter til opplæring i samisk språk enn det de norske elevene har.

For at alle elever i norske skoler skal kunne noe om samiske forhold, har opplæringsloven en bestemmelse om samisk innhold i nasjonale læreplaner. Sametinget har myndighet til å fastsette dette innholdet, og vi ser det som en viktig del av norske barns allmennkunnskap at de i relevante fag stifter bekjentskap med samisk kultur. Jeg har i den sammenheng lyst til å nevne de samiske veiviserne som et svært positivt innslag. Det er tre samiske ungdommer som i ett år av gangen reiser rundt i videregående skoler i hele landet og forteller om samiske forhold. Tiltaket møter stor velvilje og blir godt mottatt av skolene. Veiviserne har mange oppdrag og en travel reiseaktivitet, og når ut til svært mange skoler og ungdommer i løpet av et år.

Kunnskapsløftet betyr nye læreplaner i alle fag og på alle trinn i grunnskolen og videregående. Læreplanene har fått en form som skal gjøre det mye tydeligere hva elevene på de ulike trinnene skal ha lært. Planene har klare kompetansemål som sier hva elevene skal ha tilegnet seg av kunnskap på de ulike trinnene. Dette vil bli en stor fordel i lærernes arbeid, men jeg tror det også vil være langt lettere og mer interessant for foreldre å kunne forholde seg til disse læreplanene enn de tideligere. Slik de nå utformes blir det mulig for oss som foreldre å følge med på de ulike klasse trinnene og støtte opp om de kompetansemålene som ligger i læreplanene.

I departementet arbeides det nå med en plan for all den informasjonen som skal ut i løpet av våren. Det blir blant annet utviklet en ny utgave av informasjonsbrosjyren til foreldre, og den blir oversatt til samisk. Den blir distribuert vidt, men ta kontakt med FUG hvis dere ikke har fått den til skolestart i august.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk vil være parallelle og likeverdige læreplanverk. Første del vil være Generell del som er videreført fra gjeldende læreplanverk. Del to blir ny og vil blant annet inneholde prinsipper for opplæringen og bestemmelser om fag- og timefordeling. Tredje del blir læreplaner for de enkelte fagene.

Vi er opptatt av at elevene i grunnopplæringen skal utvikle en bred basiskompetanse. I prinsippene for opplæringen legges det derfor vekt på å tydeliggjøre at skolene i samarbeide med hjemmet, har et ansvar for å utvikle elevenes sosiale kompetanse, læringsstrategier og motivasjon for læring. Læringsplakaten videreføres. Prinsipper for opplæringen er på høring med frist 29. april d.å.

Noe av det som er nytt, og som bør være en fordel for samiske interesser rundt i landet vårt, er at fag- og timefordelingen for elever som har opplæring i samisk blir innarbeidet i sin helhet i det ordinære læreplanverket. Til nå har bestemmelser om opplæring i samisk bare stått i L-97Samisk, reglene har vært til dels svært detaljerte, og det har ikke vært enkelt for skoleeiere utenfor de samiske forvaltningskommunene å forholde seg til dem. Ved å innarbeide fag- og timefordelingen for opplæring i samisk i det ordinære læreplanverket, håper vi å gjøre det enklere for skoleeiere og skoler å legge til rette for opplæring i samisk, og dermed bidra til at samiske elever får sine rettigheter oppfylt.

Det er et hav av enkeltelementer som skal på plass i en reform som kunnskapsløftet med nye læreplaner og ny fag og timefordeling. Dermed har det også vært en veldig møysommelig prosess mellom departement, direktorat og Sametinget. I prosessen med fastsetting av fag- og timefordeling for elever som har opplæring i samisk, har Kunnskapsdepartementet fulgt prosedyrene for konsultasjoner med Sametinget. Vi har lykkes i å bli enige om svært mye, mens andre forhold har det ikke vært like lett å bli enige om. Fra vår side vil vi legge oss i selen for å få en god prosess omkring de gjenstående prosessene for å få ferdigstilt læreplanene.

En sak som ikke har vært helt enkel er å forene hensynet til tilstrekkelig tid til opplæring i samisk med hensynet til størst mulig grad av felles timetall i andre fag med den ordinære, nasjonale fag- og timefordelingen, men vi er kommet i mål. Med tanke på at skoler over hele landet skal legge til rette for opplæring i samisk for enkeltelever som ellers skal følge klassen sin i øvrige fag, har vi lagt vekt på størst mulig grad av felles timetall.

Resultatet er blitt en fag- og timefordeling for Kunnskapsløftet – Samisk som har 190 timer mer totalt enn andre elever i barnetrinnet. I forvaltningskommunene vil dette bli likt for alle med opplæring i samisk. Elever som har opplæring i samisk første- eller andrespråk, kan bli fritatt fra opplæring i andrefag med inntil 76 timer på barnetrinnet. Slikt fritak forutsetter at målene i læreplanene ikke blir fraveket, og det krever samtykke fra den enkelte elev / foresatte. Dette gjelder bare for elever som bor utenfor samiske distrikt og som har opplæring i samisk.

Et av de krevende områdene i fastsetting av fag- og timefordeling har vært fremmedspråk/språklig fordypning på ungdomstrinnet. Vi ønsker jo at flest mulig elever skal velge et ekstra fremmedspråk på ungdomstrinnet, men har hele tiden ment at dette skal være et valg for elevene, ikke et obligatorisk fag. Alternativet er språklig fordypning i norsk, samisk eller engelsk. Vårt utgangspunkt var at elever som fra før hadde to språk, for eksempel norsk og samisk (i tilegg til engelsk), skulle få innvilget søknad om fritak fra fremmedspråk/språklig fordypning. Den endelige fag- og timefordelingen for samiske elever på ungdomstrinnet fått to likeverdige alternativer, ett med fremmedspråk/språklig fordypning, og ett uten. De elevene som velger fremmedspråk eller språklig fordypning (i norsk, samisk eller engelsk), tar noen timer fra norsk og samisk og noen timer i tillegg til ordinær timeplan.

Sametinget har utviklet læreplaner for samisk som førstespråk og samisk som andrespråk. Disse planene er nettopp fastsatt politisk i Sametinget 20. april. Det nåværende faget ”samisk språk og kultur” blir ikke videreført, i stedet innføres samisk som andrespråk med to alternativer, der det er mulig å nå ulikt langt i løpet av grunnskolen. Samiske barn har ulik språklig bakgrunn hjemmefra, og Sametinget har med dette utviklet et tilbud som er differensiert. Det blir spennende å følge med på hvor mange samiske barn som velger opplæring i samisk, jeg håper den positive utviklingen de siste årene fortsetter. På landsbasis er det ca 3000 elever i grunnskolen som har opplæring i ett av de tre nåværende alternativene for opplæring i samisk (samisk førstespråk, andrespråk eller samisk språk og kultur). Av disse er om lag halvparten bosatt utenfor forvaltningsområdene.

Jeg er svært opptatt av at denne individuelle retten til opplæring i samisk skal være en reell rettighet, og at dere som sitter her, ikke skal føle at dere ”stanger hodet i veggen” når dere fremmer krav om at denne retten skal oppfylles for barna deres. Opplæringsloven er helt klar på at det foreligger en rett for hver eneste samiske elev, uansett hvor han eller hun er bosatt i landet, til å få opplæring i nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk språk.

For å sikre at slik opplæring skal kunne gjennomføres selv om kommunene rundt i landet ikke har tilgang til samisk kompetanse i sin lærerstab, åpner loven for alternative opplæringsformer. Det er gjennomført prosjekter med fjernundervisning, ambulerende lærere og hospiteringsopphold for elevene. Utdanningsdirektoratet arbeider nå med å samle erfaringer fra fjernundervisningsprosjekter for å legge til rette for ordinær drift av slik undervisning. Direktoratet vil gå gjennom oppleggene som til nå har vært brukt i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk fjernundervisning, både de tekniske løsningene som er valgt og de organisatoriske oppleggene for elevgruppene. Så blir det lagt fram en skisse til mal for videre drift, inkludert økonomiske konsekvenser.

Jeg tror at en kombinasjon av de ulike alternative undervisningsmetodene kan gi gode resultater for elevene. Dersom en elev i Stavanger ønsker opplæring i sørsamisk, kan han eller hun knytte kontakt med en av ressursskolene, for eksempel Hattfjelldal, og få fjernundervisning derfra. Et par ganger i året kan så eleven få et hospiteringsopphold ved Hattfjelldal på noen uker, i tillegg til at en lærer fra Hattfjelldal besøker ham i Stavanger og gjør avtaler med både elev og lokal lærer om hvordan undervisningen best kan gjennomføres.

Gjennom prosjektet Sørsamisk opplæring ved hjemmeskolen, som fylkesmannen i Nordland har hatt ansvar for, har flere elever fått et slikt kombinert tilbud, og det er blant annet disse erfaringene som legges til grunn ved framtidig opplegg for samisk fjernundervisning.

Vi har nå 7 samiske forvaltningskommuner, hvorav Tysfjord i Nordland er den ”nyeste”, den ble innlemmet fra 1. januar i år. I disse kommunene følger elevene det samiske læreplanverket, og samiske barn har flere muligheter til å vokse opp i et samiskspråklig miljø og ha samisktalende lærere på skolen enn det samiske barn i andre deler av landet har. Det er lett å forstå at dere som sitter her, har helt andre utfordringer i møte med skolen enn det foreldrene i forvaltningskommunene har. Mange samiske foreldre har sikkert latt være å fremme krav om opplæring i samisk for barna sine, og mange har sikkert gitt opp underveis fordi kravet ikke er blitt møtt med den profesjonalitet og velvilje som loven forutsetter.

Jeg velger å tolke problemene dere møter som et uttrykk for manglende kunnskap heller enn motvilje. Når samiske elever utgjør et svært lite mindretall av den totale elevmassen, og vi vet at mange interesser og utfordringer slåss om oppmerksomhet fra skoleleder og skoleeier, kan det være lett å bli nedprioritert. Slik skal det ikke være, og vi prøver å gjøre noe med det.

Den viktigste innsatsen fra departementets side er informasjon og bevisstgjøring. Fylkesmannen er nøkkelinstansen her, hos fylkesmannen skal det finnes kompetanse til å veilede kommunene og til å behandle klagesaker og utføre tilsyn etter opplæringsloven. Dersom dere opplever å ikke få gjennomslag for kravet om opplæring i samisk for barna deres, kan dere klage på det. Klagen skal først sendes kommunen, og hvis den ikke fører fram der, sendes den videre til fylkesmannen. Departementet samarbeider med direktoratet om bevisstgjøring av rettigheter og klageadgang, og direktoratet drøfter temaet med fylkesmennene i sine faste møter med dem. Vi forventer at fylkesmennene tar dette videre til sine kommuner. Kommunenes videre formidling til skolene og skolenes informasjon til foreldrene er det vanskelig for oss å vite noe helt sikkert om, men hele kvaliteten i grunnopplæringen er avhengig av at denne informasjonsskjeden fungerer. Skolen har plikt til å informere foreldrene og elevene om rettigheter og plikter, og veilede dem om eventuell klagemulighet.

Foreldre spiller en helt avgjørende rolle i barnas oppvekst og utdanning. Forskeren Thomas Nordahl hevder at foreldrene betyr like mye for barnas skolefaglige utvikling som det undervisningen på skolen gjør. Forskning viser også at når det er en god dialog og et godt samarbeid mellom hjem og skole, oppnår skolen både et bedre læringsmiljø og bedre læringsresultater.

Det er i første rekke skolen som skal legge til rette for et godt samarbeid, men foreldrene har også et medansvar. Skolens holdning til foreldrene er avgjørende for kvaliteten på samarbeidet, og vi vet at denne holdningen er av varierende art. Mange foreldre opplever en god dialog med skolen, mens andre sliter og føler seg brysomme når de tar kontakt med skolen. Det er dessverre barna som taper når samarbeidet ikke er godt. Det vet dere mye om hvis dere har strevd for å få på plass opplæring i samisk for barna deres.

Foreldreutvalget for grunnskolen er et nasjonalt utvalg for foreldre med barn i grunnskolen. FUG er et rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet i saker som angår samarbeidet mellom hjem og skole, og de driver en aktiv utadrettet virksomhet, noe denne konferansen er et godt eksempel på. Nå settes det ned et utvalg som skal vurdere framtidig sammensetning og oppnevning, og det vil i den sammenheng bli vurdert hvordan samiske interesser kan ivaretas på best mulig måte.

FUG har også utviklet diverse informasjonsmateriell, og jeg vil bare her minne om brosjyren om klager og klagebehandling i skolen. Den informerer om hva foreldre og elever kan klage på, og hvordan de går fram. I etterkant av denne konferansen vil vi drøfte med FUG om det er behov for å utvikle en egen brosjyre for rettigheter i forbindelse med samisk opplæring, der det også informeres om saksgang og klagemuligheter. Dette kan dere eventuelt drøfte i løpet av dagen, så får vi tilbakemelding fra FUG når de oppsummerer konferansen.

Jeg håper dere får en nyttig og interessant dag! Både statsråden og jeg er opptatt av å minne skolene om at foreldrene er en viktig ressurs for skolen, både når det gjelder opplæringen for hver enkelt elev og i samarbeidet på skolenivå. Samiske foreldre er en stor ressurs for skolen og lokalsamfunnet, og vi må oppmuntre skolene til å ta denne ressursen i bruk!

Jeg ønsker dere lykke til med konferansen, og takker for oppmerksomheten!