Regjeringens mål på barnehageområdet

Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg på regjeringens møte med fylkesmennene 11.10.06, Oslo.

Gode fylkesmenn!

Ett år har gått siden jeg møtte dere samlet sist. Aldri tidligere har barnehagesektoren hatt et så sterkt fokus som det siste året. Mye av æren for den aktiviteten vi opplever på barnehageområdet, skal dere ha.

Barnehager ble definert inn som en del av utdanningssystemet da vi overtok regjeringskontorene. Ny barnehagelov med forskrifter kom 1. januar, maksimalprisen ble satt ned fra samme dato og 1. mars ble revidert rammeplan for barnehagen fastsatt. Og sist men ikke minst: Målet om full barnehagedekning, som har vært på den politiske dagsorden helt siden 1988, kan endelig bli en realitet i løpet av neste år.

Jeg vil benytte anledningen til å rette en stor takk til fylkesmennene for den ekstraordinære innsatsen på barnehageområdet dette året.

Full barnehagedekning – vi nærmer oss målet!
Regjeringens Barnehageløft er ambisiøst: Full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris, i løpet av 2007. Utbyggingen av nye barnehageplasser i 2005 var rekordhøy. Endelige KOSTRA-tall viste at vi fikk vel 13 500 heltidsplasser og at 10 400 nye barn fikk plass.

Men full barnehagedekning innen utgangen av 2007, vil trolig kreve enda høyere og raskere utbygging av nye plasser enn den som fant sted i 2005. Til tross for stor innsats, opplever mange kommuner at ventelistene vokser. Lavere pris og stadig bedre tilbud gir økt etterspørsel. Det er bra, men også en utfordring for kommunene som stadig må snu seg for å finne nye løsninger.

Vi har lagt fram et statsbudsjett som vi er stolte av. Vi foreslår å øke bevilgningene til barnehagene med om lag 3,2 milliarder kroner i 2007. Av dette er 1,24 milliarder knyttet til utbygging av nye plasser. Det er lagt inn et måltall på 19 300 nye plasser og

15 800 NYE barn. Mange steder, og særlig i sentrale strøk, vil det ta tid å etablere lokaler til permanente barnehageplasser. Vi foreslår derfor å opprette en særskilt tilskuddsordning til faste plasser i midlertidige lokaler. Fylkesmennene vil få forvaltningsansvaret for ordningen. I dialog med landets kommuner, og særlig med storbyene, har vi sett at midlertidige lokaler er en god løsning for å få på plass den siste utbyggingen.

Regjeringen foreslår å videreføre de sterke økonomiske virkemidlene i 2007. Tilskudds-ordningene skal sikre forutsigbare vilkår. Skjønnsmidler blir videreført, maksimalsatsene for investeringstilskuddet blir videreført på samme nominelle nivå som i 2006 og satsene for drifts-tilskudd blir prisjustert.

Framdriften for Barnehageløftet er slik:

• Regjeringens målsetting er at alle som søker barnehageplass innen fristen for hovedopptaket våren 2007, vil få plass i løpet av 2007. Definisjonen er Regjeringens måleverktøy. Kommunene har allerede en plikt i barnehageloven til å skaffe et tilstrekkelig antall plasser.
• Det tas sikte på at lovfestet rett til barnehageplass trer i kraft 1. januar 2009.
• Det tas sikte på at de statlige tilskuddene innlemmes i rammefinansieringen til kommunene fra 1. januar 2009.
  

Etter snart 20 års fagre løfter er jeg rimelig optimist. Og jeg blir enda mer sikker på at vi skal klare full dekning neste år når jeg hører ordfører Tore Opdal Hansen i Drammen si: "Ut ifra dagens rammevilkår og naturlig tilvekst, så mener jeg å kunne love at barnehagekøen i Drammen er fjernet helt innen neste høst.".

I Tromsø sier ordfører Herman Kristoffersen at : "Vi oppdaget at barnehageplasser er det viktigste en by kan tilby i konkurranse om å få kompetente folk til å flytte hit. Vi spurte næringslivet før valget om de kunne plukke ut én sak som var viktig for dem. De sa full barnehagedekning!"

Statsministeren har manet til dugnadsånd, og mange organisasjoner melder seg nå på i arbeidet. I tillegg er vi i tett i dialog med kommuner som sliter med full dekning. Sammen med dere har vi bl.a. hatt møter med en rekke kommuner for å få bedre kunnskap om hva som hemmer og fremmer utbygging.

Vi har et konstruktivt og framtidsrettet samarbeid med KS. Ikke minst ble dette forsterket da Halvdan Skard og jeg undertegnet en forpliktende samarbeidsavtale om barnehageløftet i forrige uke. Denne avtalen er mellom KS sentralt og Regjeringen. Jeg vil understreke at vi forutsetter at fylkesmennene og KS regionalt samarbeider i møter med kommunene. Det er fylkesmennene som har hovedansvaret i veileder- og pådriverrollen overfor kommunesektoren. Samtidig har dere en viktig kontroll- og tilsynsrolle. I ny barnehagelov har fylkesmennene fått ansvar for å føre tilsyn med at kommunene utfører de oppgaver de er pålagt som barnehagemyndighet.

Mange kommuner har stor vilje og evne til å få utbyggingen i mål. Samtidig er vi nødt til å påvirke prosessen aktivt. Her har fylkesmennene en nøkkelrolle. Det er i kommunene utbyggingen skal foregå, men det er dere som har den viktige "dytte-jobben". Dere har nødvendig kompetanse og kunnskap om barnehage- og kommunesektoren for å bidra til at prosesser iverksettes på lokalt plan. Men disse prosessene må ikke ta unødvendig tid. For å bidra til at tempoet i barnehageutbyggingen øker, har mange fylkesmenn satt sammen team fra ulike fagavdelinger for å samordne og koordinere jobben ut mot kommunene.

Vi er nødt til å se fleksibelt og kreativt på utearealet. Jeg minner om at det går an å søke om midlertidig bruksendring fra plan- og bygningsloven. Barnehageloven gir en veiledende norm for utearealet, og kommunen må vurdere hva som er best for barna og barnehagen. I tette bystrøk er det vanskelig å finne egnede lekeareal rett utenfor døra. Parker, skogholt osv. kan være gode alternativ.

Fylkesmannen i Sør Trøndelag forteller om flere gode eksempler på å bruke andre og alternative uteområder til utendørsaktivitet i barnehagene; blant annet Frostaveien barnehage på Lademoen i Trondheim: En midlertidig barnehage uten umiddelbar tilknytning til lekeplass, men der deler av tilliggende fotballbane-, grønt- og friareal ble gjort om til uteareal for barnehagen.

Jeg får en del henvendelser fra private utbyggere og kommuner som påpeker at fylkesmennene har innsigelser til barnehageplaner. Jeg er fullt klar over at det her kan være kryssende interesser. Samtidig er det viktig for meg å understreke nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid og god kommunikasjon internt på embetene og ut mot kommunene. Det er ikke bra dersom sektoren oppfatter at fylkesmannen er en bremsekloss – dere skal være pådrivere og ikke det motsatte.

Høy kvalitet i tilbudet
Vi har fått en ny rammeplan for barnehagen. Den skal bidra til å sikre barna et likeverdig tilbud av god kvalitet. Rammeplanen gir personalet, eiere og tilsynsmyndighet en forpliktende ramme å arbeide ut fra og informasjon til foreldre om hva de kan forvente av barnehagetilbudet.

Men skal Rammeplanen bli et godt verktøy, må vi ha kompetente og engasjerte førskolelærere. Det har vi i dag, men vi må sørge for at vi har mange nok i framtiden og at de får faglig påfyll i den uhyre viktige jobben de gjør. Vi er ikke tilfreds med at vi har den laveste pedagogandelen i Norden. Regjeringen vil derfor innhente mer kunnskap om rekruttering til og frafall fra førskolelæreryrket og behovet for førskolelærere i en fullt utbygd sektor. Den jobben har vi startet opp, og vi skal utarbeide en todelt tiltaksplan for å øke antallet førskolelærere. Målet vårt er at andelen pedagoger i barnehagen opprettholdes og er i tråd med dagens krav og at andelen deretter kan økes reelt.

Fra høsten 2006 ble det opprettet 80 nye studieplasser ved førskolelærerutdanningen. Det meldes om rekordhøy søkning til studiet i år. Fullføringsgraden i førskolelærerutdanninga er bedre enn i den øvrige lærerutdanningen og sammenlignbare yrker. Dette er positivt og lover godt for framtiden!

Barnehagene har mange dyktige medarbeidere med lang erfaring og stor realkompetanse. Å gi disse tilbud om førskolelærerutdanning på deltid, er et viktig tiltak for regjeringen. Vi har bl.a. avsatt 20 millioner kroner i år til desentraliserte studietilbud, som blant annet kan gå til deltids- førskolelærerutdanning.

Vi må også arbeide for å beholde førskolelærerne i barnehagene. Det handler om å gjøre barnehageyrkene attraktive. Styrkingen av midler til kompetanseutvikling i sektoren videreføres i 2007. Denne høsten starter vi arbeidet med en strategi for kompetanseheving i alle ledd i sektoren. Fylkesmennene vil få en sentral rolle i dette arbeidet.

I budsjettet for neste år viderefører vi barnehageforskningen i regi av Velferdsprogrammet og praksisrettet forskning i regi av Norges Forskningsråd. Dette er en nødvendig del av arbeidet med å bygge opp kunnskap om sektoren for å sette inn nødvendige tiltak og virkemidler. Vi må blant annet vite mer om hva som fungerer, hva som er bra og hva vi bør gjøre mer av.

Lav pris sikrer tilgang for alle
Så noen få ord om maksprisen. Regjeringens mål er at foreldrebetalingen skal være så lav at alle som ønsker det, har råd til å betale for en barnehageplass med god kvalitet. Nå er prisen på et nivå hvor det er sannsynlig at de fleste som vil ha plass har økonomi til å betale.

I tråd med anslaget for forventet pris- og kostnadsøkning i kommunesektoren, vil maksimalgrensen for foreldrebetaling for et ordinært heldagstilbud utgjøre kroner 2 330 per måned i 2007.

Noen har hevdet at makspris undergraver målet om full barnehagedekning. Det er helt riktig at lavere pris har bidratt til at flere søker om barnehageplass, MEN også til den raskeste utbyggingstakten på mange år.

Det viktigste målet med maksprisen var å få redusert de urimelig høye prisene for å lette den økonomiske belastningen for småbarnsfamiliene. Å sette ned prisen var samtidig et signal fra Regjeringen om barnehagens betydning: Alle barn skal ha like muligheter, uavhengig av hva slags bakgrunn familien har.

Et annet viktig poeng er at maksprisen bidrar til å avdekke det reelle behovet for barnehageplasser. Det gir oss bedre bakgrunn for å planlegge for en skikkelig innspurt mot full dekning.

Hvorfor barnehager
I fylkesmennenes pådrivervirksomhet er det viktig å minne kommunene om hvorfor denne Regjeringen satser så sterkt på barnehager. Vi vet hvor viktig barnehagetilbud er for sosial utjevning, for barns utvikling og seinere utdanning og arbeid. Og vi vet hvor viktig det er å sette inn eventuelle tiltak tidlig. Regjeringen skal denne høsten legge fram en stortingsmelding om sosial utjevning. Her tar vi et helhetlig grep fra barnehage til universitet. Utdanning er nøkkelen til like muligheter.

Det er et paradoks at barnehagens samfunnsøkonomiske betydning sjelden blir fokusert i debatten om barnehagepris og barnehagekostnader. Det er nemlig ikke slik at barnehager bare er en ren utgiftspost. En undersøkelse som NTNU nylig har foretatt, viser at for hver krone fellesskapet bruker på barnehager, får vi mellom 1,4 og 4,5 kroner tilbake, altså en avkastning på mellom 40 og 350 prosent.

Både samfunnet og enkeltindividet tjener på at vi satser på barnehager. Barnehagene bidrar til et godt og variert arbeidsliv, til levedyktige distrikt og til en god eldreomsorg og et godt helsevesen i kommunene. For å bruke et gammelt slagord: ”Uten barnehagene stopper Norge.”

Mange kommuner bør regne på den verdiskapning barnehagene totalt sett står for. Det vil kunne gi noen viktige perspektiv. Kanskje blir det enklere å få gjennomslag for den gjenstående barnehage-utbyggingen i kommunen når sektoren ses i sammenheng med kommunens øvrige aktiviteter.

Fylkesmennenes rolle i Barnehageløfte
I møte med landets ordførere og rådmenn må nasjonale mål formidles tydelig slik at barnehage-politikken får nødvendig legitimitet. En prioritert oppgave for embetene er å motivere kommunene til samarbeid mellom barnehage og andre offentlige tjenester som barnevern, helsestasjon og skole. Jeg har stor tro på at samarbeid, dialog og kontinuitet er nøkler til bedre ressursutnyttelse, forebygging av sosiale problemer – kort sagt: Et godt oppvekstmiljø.

Regjeringen vil i sine styringsdokument til Fylkesmennene understreke regional stats ansvar for å prioritere arbeidet med Barnehageløftet. Satsingen på barnehager, både kvantitativt og kvalitativ, må forankres i embetsledelsen.

Barnehageløftet har høy politisk prioritet, og embetene må tilpasse ressursbruk i forhold til dette. Samarbeid på tvers av fagavdelinger på embetene vil være helt nødvendig i oppfølging og gjennomføring av Barnehageløftet. Nettopp den posisjonen embetene har – som Regjeringens forlengede arm OG med viktig nøkkelkunnskap om kommunene, gjør fylkesmennene til krumtapper for å nå prioriterte barnehagemål. Dere har pådriverfunksjon i barnehageutbyggingen, med særlig fokus på de kommuner som ligger etter, og dere skal bidra til gjennomføring av planen for kompetanseheving i barnehagesektoren.

Avslutning
Jeg vil avslutningsvis understreke at jobben med barnehagene ikke avsluttes i 2007. Vi må fortsatt holde høyt fokus på utbygging og utvikling i årene som kommer. Full barnehagedekning er ikke et statisk mål. Utfordringen for kommunene er å dimensjonere sektoren slik at de står rustet til å møte endringer. Dette bør også være en spennende utfordring for fylkesmannen i veilederrollen!

Fylkesmannen har mange politisk prioriterte oppgaver. Jeg er fullt klar over at det innebærer sammensatte og mangeartede utfordringer og enkelte ganger også kryssende hensyn. Men jeg har full tillit til at fylkesmennene vil prioritere Barnehageløftet og gjennomføre oppgavene med kunnskap, klokskap og stort engasjement.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med arbeidet i året som kommer.