En samlet innsats for oppvekst og utdanning: Regjeringens politikk på barnehage- og utdanningsområdet og forholdet til fylkesmannen

Jeg er glad for at vi, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene, er samlet her i dag. Sammen har vi et hovedansvar når det gjelder det viktige temaet: En samlet innsats for oppvekst og utdanning. Jeg vil derfor lytte nøye til det som senere blir sagt fra deres side.

La meg begynne med å understreke at oppvekst, utdanning og kunnskap er blant Regjeringens aller viktigste satsingsområder. Ved å sikre at utdanning og kunnskap er tilgjengelig for alle, kan vi, som nasjon og enkeltmennesker, skape nye muligheter.

Vi har satt oss meget høye mål. Disse er ikke mulig å nå uten en bred deltakelse fra mange og en koordinert innsats fra offentlige myndigheter – ikke minst fra statens side. Sammen skal vi utforme statens politikk og følge opp statens ansvar for en sektor som, ifølge tall fra 2004, omfatter ca.:

• 220.000 barn i barnehagene,
• 618.000 elever i grunnskolen og
• 212.000 elever og lærlinger i videregående opplæring

Til sammen utgjør dette over 1 million individer, og da har jeg ikke tatt med de over 100 000 lærerne som har sitt arbeid i barnehager og skoler, for ikke å snakke om foreldre og foresatte. Etter mitt syn er det i oppvekst- og utdanningssektoren vi særlig står overfor dagens og framtidens utfordringer. Utfordringer som vi skal møte med energi og optimisme.

Kunnskap og læring er kjernen
Jeg har nå fått et samlet ansvar for oppvekst og utdanning fra barnehage til universitet. Ansvaret for barn og unges oppvekst deler jeg med flere kollegaer i regjeringen, bl.a. barne- og likestillingsminisiteren, men med inkluderingen av barnehagene i Kunnskapsdepartementet har vi nå enda større muligheter til å sikre helhet og sammenheng i opplæringstilbudet til barn, unge og voksne.

Jeg ønsker å gjøre den offentlige fellesskolen til en arena for mestring og arbeidsglede. Jeg vil ha gode barnehager basert på lek, omsorg, læring, kompetente voksne og i samspill med foreldre og nærmiljø. Jeg vil ha en skole som bygger på kunnskap, ferdigheter, arbeidsglede, selvstendighet og fellesskap.

Jeg legger et bredt kunnskapssyn til grunn for mitt arbeid framover, fordi jeg tror at kunnskap og kompetanse er et resultat av erfaring og læring både i og utenfor barnehage og skole:

• Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:
• Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon
• Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse
• Og, ikke minst, kunnskap er evnen til stadig å kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet. Det vil si å bevare nysgjerrighet og utforskertrang.

Vi må aldri glemme at det mest naturlige for et menneske er å lære. Vi lærer hele tiden, og mitt poeng er at alle barn og elever skal bli sett, utfordret, stimulert og motivert for å lære.

Hvorfor er dette så viktig? Vi vet at den grunnleggende læring og utvikling på et tidlig stadium i et individs liv, kan være avgjørende for det som skjer senere i livet. Denne kunnskapen og erkjennelsen må vi bruke aktivt. Slik kan vi gi våre kommende generasjoner mulighet til å lykkes i sine liv og bidra til samfunnets velferd. Et menneske som skal møte kunnskapssamfunnet i dag og i framtiden, trenger språkstimulering i videste forstand fra dag 1, fordi språkbeherskelse er den viktigste inngangsporten til læring og erkjennelse. Jeg gjør gjerne den tyske filosofen Wittgensteins ord til mine: ”Mitt språks grenser er min verdens grenser”.

Regjeringen vil derfor satse på kvalitet og mangfold i en barnehage og en skole for alle.

Barnehagene – første steg i et livslangt læringsløp
Den nye barnehageloven som trådte i kraft 1.1.06, har gitt barnehagene et krevende og omfattende samfunnsmandat:

Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for livslang læring. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Selve fundamentet for den livslange læringen i kunnskaps-Norge legges i tidlige barneår. De fleste barn har barnehageerfaring før de begynner på skolen. Barnehagens betydning som pedagogisk institusjon er derfor større enn noen gang. For eksempel vet vi at barn fra utsatte sosiale grupper som får et godt tilrettelagt tilbud i barnehage, klarer seg bedre i skolen enn barn som ikke har fått et slikt tilbud. Vi ønsker derfor at alle som vil det, skal få adgang til den stimulansen som en god barnehage kan være.

Vi har ambisiøse mål i barnehagepolitikken: plass til alle, høy kvalitet i tilbudet og lav pris. Når full barnehagedekning er nådd, vil vi innføre en lovfestet rett til plass i barnehage.

Mange kommuner har kommet langt og har allerede nådd målet, eller vil straks nå, målet om full barnehagedekning. Min bekymring er at mange av de kommunene som har et stykke igjen, er store kommuner med høy innflytting til sentrumsnære områder. Jeg vet at mange kommuner har stor vilje og evne til å få utbyggingen i mål, samtidig er vi nødt til å aktivt påvirke prosessen. Her har fylkesmennene en nøkkelrolle som veiledere og pådrivere. Det fordrer tverrfaglig samarbeid og god kommunikasjon internt og ut mot kommunene. Jeg er lutter øre for innspill om hva som hemmer og fremmer utbygging. Vi har opprettet en egen referansegruppe for barnehageutbyggingen hvor alle sentrale aktører er representert. Jeg regner med å få gode råd til det arbeidet vi nå gjør på barnehageområdet. Jeg er glad for å ha fylkesmennene representert i denne gruppen.

Å skape en god barnehage for alle er en krevende oppgave. Den nye rammeplanen for barnehagen, som blir ferdigstilt 1. mars og trer i kraft 1. august, er et viktig verktøy for utvikling av barnehagens innhold. Målet med rammeplanen er å gi personalet, foreldre, eier og tilsynsmyndighet en forpliktende ramme for arbeidet med å planlegge, gjennomføre og vurdere barnehagens virksomhet.

I arbeidet med å ferdigstille rammeplanen, har vi bl.a. vært opptatt av å se på sammenhengen mellom denne og skolens læreplaner. Barnehagens rammeplan og skolens læreplaner har ulik form. Rammeplanen er delt i tre hoveddeler: Barnehagens samfunnsmandat, Barnehagens innhold, Planlegging og samarbeid. Rammeplanen forutsetter at barnehagens egenart med vekt på omsorg, lek og læring skal bevares. Det legges stor vekt på samarbeid med hjemmet og på barns medvirkning og valg av aktiviteter i løpet av dagen. Rammeplanen identifiserer også syv fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring.

Selv om barnehage og skole er ulike som læringsarenaer, bør det være en viss kontinuitet. Fagområdene er derfor i stor grad de samme områder som barn senere vil møte igjen som fag i skolen.

Det at barnehagen er starten på den livslange læringa, betyr ikke at barnehagen primært er en "før-skole". Som allerede nevnt har barnehagen sin egenart basert på lek, omsorg og læring. Det skal den fortsatt ha. Men omfattende reformer, nye brukergrupper og mål om kvalitet krever økt satsing på kompetanseutvikling i sektoren. Vi er derfor i ferd med å utarbeide en kompetanseplan for barnehagesektoren.

Planen skal foreligge i løpet av våren, og skal ses i sammenheng med Kunnskapsløftet i skolen. Vi kan ha stor nytte av felles erfaringer, men samtidig har vi noen særlige utfordringer for barnehagene, ikke minst fordi halvparten av barnehagene er privat eid og drevet.

Vi vil arbeide for en økt rekruttering til lærerutdanningen. For å nå målet om full barnehagedekning, vil det være behov for flere førskolelærere. Vi må blant annet se på nye måter å rekruttere personale på og å få til en bedre tilrettelegging for etter- og videreutdanning. Vi vil arbeide for en bedre kjønnsbalanse både i barnehage og skole, og vurdere tiltak som kan øke menns søkning til læreryrkene.

Barnehagene – en kjerneoppgave for fylkesmennene
Fylkesmannen er departementets viktigste medspiller for å nå målene på barnehageområdet. Dere skal motivere, være pådrivere og veilede kommunene, i tillegg til å håndtere omfattende tilskuddsordninger og drive kontroll- og tilsyn.

Fylkesmannen har fått mange oppgaver i arbeidet med å sikre utbygging og kvalitet i barnehagene. Jeg er fullt klar over at dette representerer sammensatte og mangeartede utfordringer. Men dere har en unik lokalkunnskap og et bredt nettverk, og jeg er også helt sikker på at dere vil gå til oppgaven med interesse og glød og sikre at dere har kompetente medarbeidere. Departementets bidrag i denne sammenhengen er å gi tilbud til fylkesmennene om opplæring og veiledning slik at oppgavene kan gjennomføres på en best mulig måte.

Grunnleggende betingelser
En styrking av kommuneøkonomien og tilbud om barnehageplass til alle som ønsker det, er blant de viktigste sakene for meg. Dette er klart uttrykt i Soria Moria-erklæringen, og jeg er stolt over det vi har gjort i løpet av den korte tiden vi har sittet med regjeringsmakten.

Vi har redusert maksimalprisen for en barnehageplass med 500 kroner per måned, noe som betyr et betydelig økonomisk tilskudd til en familie med ett eller flere barn i barnehage. Vi har styrket kommuneøkonomien med 5,7 milliarder frie midler i 2006. Økte midler til kommunene muliggjør flere lærere og førskolelærere og mer kvalitet i den offentlige skolen og i barnehagen. For kvalitet koster, selv om den avgåtte regjeringen hevdet det motsatte. I tillegg er låneordningen for utbedring av skolebygg økt med 3 milliarder i 2006.

De økte midlene til kommunene har ført til at flere kommuner på ny har fått fast grunn under føttene etter flere magre år under den forrige regjeringen. Vår regjerings politikk, som velgerne gav sin tilslutning til i valget sist høst, var ikke mer skattelettelse, men økt velferd!

Jeg registrerer forresten at til og med ordførere fra Frp er tilfreds med de ekstra midlene de har fått. Dersom det er slik at kommunene gjennomsnittlig bruker 1/3 av sine midler til skolen, betyr Regjeringens innsats en klar styrking av skolen.

Resultatet er at åtte av ti kommuner legger opp til å forbedre tjenestetilbudet, og ifølge en undersøkelse KS har fått utført, er eldre og skole budsjettvinnere. Det tyder på at pengene nå blir brukt slik de skal.

Kunnskapsløftet
Regjeringen vil videreføre og forsterke Kunnskapsløftet. Vi vil videreføre tidsplan og hovedlinjer i Kunnskapsløftet, men med noen viktige endringer. La meg kort nevne noen av disse.

• Vi vil vurdere ordningene for generell studiekompetanse.
• Annet fremmedspråk skal ikke være obligatorisk i grunnskolen.

Andre tiltak for å styrke opplæringen er:

• Vi vil tilføre økte ressurser i skolen gjennom økt lærertetthet og økt timetall i grunnskolen.
• Vi vil gi gratis læremidler, også i videregående opplæring. Hvordan er ikke avklart ennå.
• Vi vil satse på å bedre gjennomføringen i videregående og å styrke fag- og yrkesopplæringen. Derfor har jeg satt ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av blant annet årsakene til at 20 prosent ikke fullfører videregående opplæring. Gruppen skal komme med sine forslag innen 1. juli.

• Hele spørsmålet om framtiden til de nasjonale prøvene blir nå vurdert, for eksempel om de skal omfatte alle elever, om resultatene skal offentliggjøres og om antallet fagområder skal opprettholdes eller ikke. Jeg har fått anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet og har gjennomført møter og drøftinger med fagmiljøene. Jeg vil bygge på dette når en endelig beslutning om framtida til de nasjonale prøvene skal tas. Det er imidlertid helt sikkert at det ikke blir gjennomført nasjonale prøver våren 2006.

Friskolene
Ut fra Soria Moria-erklæringen burde det ikke komme som noen overraskelse at regjeringen går inn for å gjennomføre en annen politikk for friskoler enn Bondevik-regjeringen. Det som kanskje er kommet som en overraskelse, er at Regjeringen har vært så handlekraftig og rask som tilfellet er.

Det vil imidlertid ikke på en forsvarlig måte være mulig å legge fram omfattende forslag om endringer i friskoleloven og få disse behandlet av Stortinget i løpet av vårsesjonen 2006. Derfor skal oppfølgingen av Soria Moria-erklæringen gjennomføres i to trinn:

Trinn 1. På kort sikt vil Regjeringen fremme forslag om en midlertidig endring i friskoleloven for å stoppe den ukontrollerte veksten i friskoler inntil ny lov er på plass.

Vi har derfor tatt en ”frys” når det gjelder å starte nye friskoler frem til en ny lov er på plass. Dette betyr at de om lag 100 søknadene om godkjenning av nye skoler som ligger til behandling med sikte på oppstart høsten 2006, ikke blir behandlet. Det blir foreslått en meget smal unntaksbestemmelse som særlig vil være aktuell for såkalte grendeskolene.

Trinn 2. Det er satt i gang en fullstendig gjennomgang av friskoleloven. Regjeringen tar sikte på å sende mer omfattende og permanente lovendringer på høring høsten 2006. Departementet regner med å legge frem forslag til lovendringer våren 2007. Vi må avvente det pågående utredningsarbeidet før vi kan trekke noen endelige konklusjoner. Jeg legger ikke skjul på at det å definere hva som ligger i begrepet ”faglig-pedagogisk alternativ”, er en utfordring.

I denne sammenhengen kan det være av interesse å nevne at Skolverket i Sverige nå har publisert rapporten Skolor som alla andra?, som er den første rapporten om fremveksten av de frittstående skolene og deres innvirkning på skolesystemet i Sverige.

Det framgår av rapporten at de frittstående skolenes betydning som pedagogiske alternativ til de kommunale skolene er i ferd med å bli borte. Videre viser det seg at det går en kritisk grense for hvor mange friskoler og antall elever det er hensiktsmessig å ha. Blir det ”flytende” elevgrunnlaget for stort, ser det ut til å få negativ innvirkning på skolesystemet i kommunene og på deler av kommunenes skolepolitikk.

Høringen til forslaget om en midlertidig lov viser at flertallet av de fylkeskommunene og kommunene som har svart, støtter regjeringens forslag. Det er ikke forbausende, fordi det er lokalmiljøene som ville fått de negative konsekvensene hvis den ukontrollerte veksten i antall friskoleplasser hadde fått fortsette. Jeg opplever også at den positive responsen fra lærerne og elevene er viktig i denne sammenhengen. Departementet vurderer alle uttalelsene grundig i forbindelse med endelig utforming av forslaget til midlertidige lovendringer.

Vi har altså en ”frys-situasjon” nå, og i mellomtiden må de som ønsker å starte friskoler, vente. Men for å sitere Mosse Jørgensen: ”Den som er idealist, har tid til å vente”. Når den nye loven er på plass, vil det vise seg hvem som er berettiget til godkjenning eller ikke.

Likeverd, mestring og arbeidsglede
La meg si noen få ord om likeverd, mestring og arbeidsglede – kjerneord for all læring. Vi har nylig mottatt to rapporter som begge gir tankevekkende kunnskap om sider ved norsk skole.

Fra OECD har vi fått rapporten Equity in Education eller Likeverd i opplæringen. Jeg kan ikke gå grundig inn i rapporten, men vil trekke fram noen synspunkter som er særlig relevante.

Rapporten sier blant annet at det norske utdanningssystemet er hensiktsmessig strukturert og generelt sett preget av stor grad av likeverd. Det ser ut til at den norske skolen bidrar med på å utvikle motivasjon for å fortsette å lære mer. OECD anbefaler oss blant annet:

• at barnehagene bør bli en del av utdanningssystemet
• at vi holder oppe den økonomiske innsatsen
• at vi legger økt vekt på prinsippet om tilpasset og differensiert opplæring
• at vi viderefører program mot mobbing

• at kommuner, sammen med lærer- og elevorganisasjoner og foreldrerepresentanter lager regler for akseptabel klasseromsoppførsel

Analyserapporten av Elevinspektørene 2005 Som elevene ser det gir svært interessante opplysninger om situasjonen i skolen. Her vil jeg trekke fram følgende:

• Mange elever opplever at undervisningen i liten grad er tilpasset deres nivå. Det gjelder særlig dem som har størst problemer på skolen. Mangel på tilpasning og differensiering innebærer at noen elever ikke får utfordringer, mens andre sliter med arbeidsstoff og oppgaver som de ikke har forutsetninger for å klare. Dette kan føre til avsporinger fra det faglige arbeidet, til uro og mangel på konsentrasjon. Ca. 70 % av elevene rapporterer om uro og bråk i timene.
• Omkring hver tredje elev i både ungdomstrinnet og videregående skole føler at de ikke får den hjelp og støtte fra lærerne som de trenger.
• Det er en klar forskjell på faglig og sosial trivsel. Ca. 50 % aksepterer det faglige arbeidet uten større entusiasme. 20 % av elevene nevner eksplisitt at de mistrives faglig. 95 % av elevene føler seg sosialt inkludert og trives, mens 5 % av elevene opplyser at de ikke trives og at de ikke føler seg sosialt inkludert.

Hva er mine kommentarer til dette?
Rapportene forteller at norsk skole har noen grunnleggende trekk som stimulerer til livslang læring, og som det er viktig at vi ikke ødelegger. Dette er nært knyttet til inkludering, samarbeid, gjensidig respekt, trivsel og høy ressursinnsats i den offentlige fellesskolen.

Jeg nøler ikke med å se dette i en større sammenheng. European Policy Centre har i 2005 laget rapporten om The Nordic Modell: A recipe for European success ( Den nordiske modellen: En oppskrift på europeisk suksess). Her vises det til at sterke offentlige sosiale systemer kombinert med egalitære verdier, skaper grunnlag for innovasjon og nytenkning og evne til å greie seg i en turbulent verden.

Rapportene forteller også at vi må gjennomføre en innsats på både kort og lang sikt for å utvikle norsk skole slik at sosial og faglig trivsel går hand i hand. Det er helt tydelig at vi har et potensial her som ikke er utnyttet. Vi kan ikke slå oss til ro med at elever trives sosialt. Skolens primæroppgave er utvikling av kunnskap gjennom å legge til rette for læring hos hver enkelt. Når vi ser at mål og virkelighet ikke stemmer, må vi inn med både refleksjon og handling.

En av gruppene som er i risikosonen for å falle utenfor samfunnet når de blir eldre, er minoritetsspråklige barn og unge. Vi må gjøre en innsats for å hindre at vi får en ny underklasse her i landet, og da er språkkunnskaper og skolegang alfa og omega. Jeg ønsker full barnehagedekning, makspris i barnehager og at minoritetsspråklige barn lærer norsk på et tidlig tidspunkt.

Vi vet at gode barnehager betyr veldig mye for barns språkutvikling. Det betyr at det ikke bare er viktig å få et tilbud om barnehage til alle som ønsker det, men også at barnehagene holder høy kvalitet.

Godt samarbeid mellom skole og minoritetsspråklige foreldre trengs. Foreldreutvalget for grunnskolen har masse erfaring og gode tips, bl.a. har de nylig laget en håndbok som er sendt i ett eksemplar til alle grunnskoler og alle fylkesmenn.

Kompetanseutvikling
Kompetente og engasjerte ansatte i skole og barnehage er en forutsetning for å lykkes i våre mål.

Jeg har allerede vært inne på hva vi gjør for å øke kompetansen i barnehagene. Når det gjelder skole og fagopplæring viderefører regjeringen den sterke satsingen på kompetanseutvikling som det er lagt opp til i Kunnskapsløftet – og som det hele tiden har vært tverrpolitisk enighet om.

Strategien Kompetanse for utvikling
Strategien Kompetanse for utvikling krever en samordnet innsats fra alle som har et medansvar for kompetanseutvikling i grunnopplæringen. Gjennom Kompetanse for utvikling bevilger staten store midler direkte til skoleeierne for kompetanseutvikling av skoleledere, lærere, instruktører og andre ansatte i grunnopplæringen. I fjor 300 mill kr - i år har tallet steget til 375 mill kr.

En forutsetning for målrettet kompetanseutvikling er at skoleeieren utvikler en plan for kompetanseutvikling som er forankret i den enkelte virksomhets hovedutfordringer og utviklingsbehov. Det forutsettes at skoler og lærebedrifter har tilgang til et godt støtte- og veiledningsapparat.

Koordinering og veiledning
Fylkesmennene har en viktig rolle i å koordinere og veilede i arbeidet med kompetanseutvikling. Og det er fylkesmannen som viderefordeler kompetanse­utviklingsmidlene til skoleeierne. Selv om ansvaret for kompetanseutvikling ligger hos skoleeier, har fylkesmennene som nasjonal tilsynsmyndighet ansvar for å påse at dette arbeidet skjer i tråd med nasjonale rammer.

Fylkesmennene har gjennom sitt arbeid en unik mulighet til å skaffe seg en oversikt over det som skjer og bruke det som grunnlag for sitt arbeid. Gjennom strategien for kompetanseutvikling har dere fått et særskilt ansvar for å veilede skoleeiere som trenger det og stimulere ulike fagmiljøer til å samarbeide på tvers. Etter mitt syn er vi avhengig av fylkesmennenes regionale innsats for å lykkes i arbeidet med kompetanseutvikling,

Program for skoleutvikling
Program for skoleutvikling er et statlig initiert tiltak for kvalitetsutvikling og kompetansebygging. Det har en varighet på 4 år fra 2005, med en samlet bevilgningsramme på 100 millioner kroner. Programmet administreres av Utdanningsdirektoratet. Målet for programmet er å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og større faglig og sosial framgang for elevene, ved å forbedre organisasjonens virkemåte og samhandling i kollegiet. Søknadsfristen er 1. april 2006 og opplysninger finnes på direktoratets nettsider .

Å være statens ører og øyne
På utdanningsområdet har fylkesmannsembetene en rekke oppgaver knyttet til tilsyn, klagesaker, informasjon, veiledning, kompetanseheving og tverretatlig og tverrfaglig samarbeid.

Undersøkelser gjennomført av SINTEF og NORUT Samfunnsforsking, begge i 2004, viser at det ikke bare har vært en delegering av ansvar fra nasjonalt nivå til skoleeierne, men at det samtidig også har vært en økt delegering fra skoleeier til skolene. Med den økte lokale handlefriheten for kvalitetsutvikling i opplæringen følger også et ansvar for å utnytte det kunnskapsgrunnlaget som ligger der, bl.a. gjennom det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.

En undersøkelse fra 2000 utarbeidet av Nordlandsforskning, viser at under halvparten av kommunene driver med systematisk kvalitetsutvikling av sine grunnskoler, og at elevenes læringsresultat var det minst sentrale vurderingstemaet. Dette bør være noe alle skoler og skoleeiere er opptatt av, og jeg tror vi har mye å hente både for den enkelte skole, men ikke minst for den enkelte elev.

I praksis betyr dette at dere må bruke deres lokale kunnskap, fordi dere ofte vet hvor skoen trykker. Dette vet dere blant annet i kraft av å være klageinstans for elever og foreldre i saker som ikke lar seg løse på den enkelte skole eller i den enkelte kommune. Dette kan være vanskelige saker, noe jeg er helt klar over. Men Fylkesmannen har hjemmel for å gripe inn overfor kommuner som ikke oppfyller sine forpliktelser - hjemmelen er til for å brukes, både når det gjelder systemer og individer.

Jeg har også lyst til å si to ord om tilsyn. Fylkesmennene er gjennom tildelingsbrevet og embetsoppdraget for 2006 bedt om å prioritere tilsyn knyttet til bl.a. gruppestørrelse i skolen. Bakgrunnen for lovendringen i 2003 var at skolene skulle få større fleksibilitet til å organisere skolehverdagen. Forutsetningen for større grupper i enkelte timer var at det skulle være pedagogisk forsvarlig – og ikke at de nye reglene skulle brukes som et sparetiltak.

Jeg er opptatt av at dette blir overholdt, og selv om vi erfaringsmessig vet at situasjonen ikke er så dramatisk som tallene i første runde kan tyde på, ber jeg dere være oppmerksomme på denne problematikken og følge opp de tilsynsoppgaver dere er pålagt.

Et annet område vi har fått bekymrede meldinger på, er kommunenes prissetting av SFO-tilbudet. Dette er ikke et prioritert område for tilsyn i styringsdokumentene for inneværende år, men jeg ønsker å signalisere at jeg er opptatt av at dere følger med på hva som skjer i kommunene også på dette området.

En spesiell begivenhet i år er at dere for første gang, så vidt jeg vet, skal gjennomføre et felles nasjonalt tilsyn på opplæringsområdet, der både tema og metodikk er felles for alle fylkesmannsembetene. Årets tema er i hvilken grad kommunene oppfyller opplæringslovens paragraf 13-10 om å ha et forsvarlig system for vurdering og oppfølging av om krav i loven blir oppfylt. Jeg ønsker dere lykke til med oppgaven, og gleder meg til å lese den samlede nasjonale rapporten.

En innsats i barnehager og skoler
La meg understreke til slutt: Den situasjonen vi opplever i barnehagen og skolen, er et resultat av mange faktorer. Men det er først og fremst i barnehagene og skolene vi må gjøre en innsats. Noe av det jeg ønsker meg, er å ha alle som har sitt arbeid her med på laget, sammen med foreldre og foresatte.

Det gjelder både når vi skal utvikle barnehagen og skolen som lærende organisasjoner og i arbeidet for at barn og elever skal oppleve faglig og sosial mestring og trivsel. Vi må greie å se system, organisasjon, pedagogiske metoder, menneskelig innsats og faglig innhold som en sak og handle ut fra det.

Dere fylkesmenn spiller en viktig rolle her. Jeg vet at dere også har andre områder som krever sitt, jeg har jo ikke mindre enn 9 statsrådskolleger som også har oppgaver dere skal utføre. Men mitt mål i dag er at vi får en god meningsutveksling og at dere drar herfra med et ekte engasjement for de arbeidsoppgavene som gjelder barnehage og opplæring.

Takk for oppmerksomheten!