Regjeringens satsing på IKT - hva betyr den for videregående opplæring?

Takk for invitasjonen til konferansen om digital kompetanse i videregående opplæring.

Jeg vil takke initiativtakerne til konferansen for et godt initiativ og et spennende program.

Det er på dagen ett år siden den rødgrønne Regjeringen tiltrådte. I Soria Moria-erklæringen varslet vi at skole og utdanning er ett av de store satsingsområdene for Regjeringen. I erklæringen har regjeringen sagt følgende:

”Regjeringen vil styrke fellesskolen. Alle mennesker er unike og skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle forutsetninger. Vi vil investere i mennesker ved å gi dem adgang til utvikling og ny kunnskap i barnehagen og skolen, i høyere utdanning, i etter- og videreutdanning, og gjennom forskning:”

For elleve dager siden la vi fram vårt første helhetlige statsbudsjett, og det er snart to måneder siden startskuddet for Kunnskapsløftet ble avfyrt. Jeg skal i denne talen berøre begge deler før jeg går inn på mitt hovedtema i dag: Regjeringens satsing på IKT og hva dette betyr for videregående opplæring.

Noe av det vi foreslår i budsjettet er:

·        Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å styrke grunnopplæringa med omtrent 400 millioner kroner. Dette innebærer at vi følger opp målsettingen om gratis læremidler i videregående opplæring, styrking av rentekompensasjonsordningen for skoleanlegg og tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering

·        Vi foreslår å videreføre bevilgningen til kvalitetsutvikling i grunnopplæringa med omtrent en milliard kroner.

·        Vi følger opp Strategi for kompetanseutvikling 2005-2008 og andre prioriterte tiltak som er igangsatt. Av bevilgningen til kompetanseutvikling går 375 mill kroner direkte til skoleeier. Strategien blir løpende evaluert av forskningsstiftelsen FAFO.

·        Midler til kompensasjon for merutgifter i forbindelse med utskiftinger av læremidler (400 millioner) blir videreført i 2007.

Kunnskapsløftet er den første skolereform i dette århundre. Vi gjennomfører en skolereform for et framtidig samfunn som vi vet litt, men ikke alt om. Det vi kan være sikre på er at endringene i vårt århundre vil være enda raskere og kraftigere enn i det århundre vi forlot for seks år siden.

Etter min mening er Kunnskapsløftet et stykke nasjonsbygging for det 21. århundre:

·        Arbeidstakerne i vårt århundre kommer til å skifte jobb oftere enn før. Dette betyr at vi må fortsette arbeidet for et utdanningssystem i et livslangt perspektiv med gode grenseflater mellom nivåene i utdanningssystemet.

·        Arbeidsplassen som læringsarena vil bli viktigere, og vi har et ansvar for at elever, lærlinger og studenter utvikler en god evne til å lære. Utvikling av læringsstrategier er en viktig del av prinsippene for opplæringen.

·        De grunnleggende ferdighetene som skal integreres i alle fag på alle nivå blir viktigere i framtiden for å kunne mestre et komplekst og multimedialt samfunn. Vi må ha kontinuerlig oppmerksomhet på hvordan grunnleggende ferdigheter integreres i fagene.

Jeg regner med at mange av dere kjenner detaljene i Kunnskapsløftet, og jeg skal ikke repetere alle her. La meg nøye meg med noen sentrale trekk ved reformen:

·        Nye læreplaner med klare kunnskapsmål

·        Grunnleggende ferdigheter i alle fag

·        Motivasjon, læringsstrategier og sosial kompetanse er synliggjort og løftet fram

·        Styrking av sentrale fagområder både i grunnskolen og videregående opplæring

·        Justering av strukturen i videregående opplæring

·        Stor satsing på kompetanseutvikling av lærere og skoleledere

·        Vi har inngått en samarbeidsavtale med KS om kvalitetsutvikling for ågi best mulig tilgang til forskningsbasert kunnskap om skolen.

·        Strategiske innsatser på en rekke områder.

·        Vi har gitt 400 millioner i 2006 for å kjøpe inn nye læremidler, og innsatsen videreføres i 2007.

Satsing på realfag
Ett område vi er særlig opptatt av å styrke er satsingen på realfag. Den såkalte realfagsstrategien er nyutviklet og føres videre gjennom årlige tiltaksplaner. I 2007 vil vi legge særlig vekt på utvikling av samarbeid med  næringslivet, arbeidsmåter i opplæringa og spredning av gode erfaringer. Det nasjonale senteret for matematikk ved NTNU i Trondheim og det nasjonale senteret for naturfag ved Universitetet i Oslo har sentrale oppgaver. Det blir utviklet egne prosjekt i leksehjelp for rekruttering til realfag, blant annet for å nå grupper som ellers velger bort realfag. Jenter velger i mindre grad høyere utdanning og yrker innen disse fagene, og det er en sentral oppgave i strategien å snu denne trenden. For å øke interessen for realfag blir støtten til regionale vitensentra utvidet.

Gjennomføring i videregående opplæring
Siden tema og målgruppe for dagens konferanse er videregående opplæring er det naturlig at jeg sier litt om gjennomføringsproblematikken i videregående opplæring, en utfordring vi legger stor vekt på å få gjort noe med.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at blant de som begynte i videregående opplæring i 1997, 1998 og 1999 fullført omtrent 75 prosent på allmennfaglige studieretninger på normert tid, og rundt 84 prosent fullførte i løpet av en periode på fem år. For elevene i yrkesfaglige studieretninger fullførte rundt 40 prosent på normert tid, mens omtrent 60 prosent hadde fullført i løpet av fem år.

Nye tall viser at andelen elever og lærlinger som fullfører videregående opplæring har gått noe ned. Av de elevene som startet på grunnkurs i 2000 hadde 67 prosent fullført på fem år.

Utdanningsnivået til foreldrene og karakterene til elevene påvirker om elevene slutter i videregående opplæring eller ikke. Det er også en sterk sammenheng mellom den sosioøkonomiske statusen til foreldrene og karakterene til de unge. Derfor kobler vi arbeidet mot frafall til arbeidet med stortingsmelding om sosial utjevning.

30. august la arbeidsgruppen som fikk i oppgave å vurdere konkrete tiltak for å bedre gjennomføringa i videregående opplæring frem sin innstilling. I rapporten legger de vekt på å øke oppmerksomheten på læringsutbyttet i grunnskolen.

Gruppen har flere forslag til tiltak:

·        Å videreutvikle lærekandidatordningen

·        Bedre tilgangen til varierte opplæringsplasser i bedrift og skole

·        Satse på karriereveiledning

·        Styrke kompetansen rundt eleven

·        Bedre innsatsen for flerkulturell opplæring

Oppfølging av rapporten vil skje i samarbeid med fylkeskommunene og partene i arbeidslivet. I 2007 vil vi prioritere utviklingsmidler til tiltak som kan medvirke til at elevene gjør mer bevisste valg av utdanningsprogram i videregående opplæring. Vi vil bygge på positive erfaringer som er gjort, blant annet ved tiltak finansiert gjennom handlingsplanen mot fattigdom og fylkesvise forsøk.

Det er en klar kobling mellom dette og dagens tema: Mange skoler har oppnådd gode resultatet og økt grad av fullføring gjennom å satse på IKT for å gi mer tilpasset og variert undervisning.

Digital kompetanse – mot den digitale allmenningen
I Soria Moria-erklæringen som nå har feiret sin første bursdag varslet vi en sterkere satsing på IKT. Vi skrev blant annet at satsingen på lærerkompetanse, utstyr og læremidler skulle styrkes. Videre lovet Regjeringen å sikre den digitale allemannsretten for landets befolkning.

Den digitale allemannsretten, som har vært knyttet til bredbånd, kan vi ta ett steg videre i det jeg vil kalle den digitale allmenningen. Begrepet ”allmenning” er rotfestet i språket vårt og betegner som regel en fellesskapsressurs som er tilgjengelig for de som ønsker å benytte seg av ressursene – enten gratis eller for en veldig lav inngangsbillett. For meg er den digitale allmenningen en viktig del av den fellesskolen vi har satt oss som mål å trygge og styrke.

Den digitale allmenningen kan beskrives på flere måter. Jeg vil i dag konsentrere meg om tre områder:

·        Innhold

·        Tilgang

·        Kompetanse

Digitalt innhold
Jeg vil starte med digitalt innhold, og jeg kommer her til å si noe om satsingen på gratis læremidler ble konkretisert i det statsbudsjettet vi la frem 6. oktober.

Tilgang på godt innhold er en viktig forutsetning for læringsarbeid, og tilgang på digitalt innhold blir av mange betegnet som en viktig driver for en sterk integrasjon av IKT i undervisning og læring. Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanningen (ITU) kom for ett års tid siden med rapporten ”Digital skole hver dag”. I rapporten presenterer ITU det såkalte ”Digitale kompetansehjulet” som dere ser på lysarket her. Her vil dere se at alle de tre elementene i den digitale allmenningen inngår som elementer i det digitale kompetansehjulet.

I rapporten understrekes den betydning digitalt innhold har som en viktig drivkraft for teknologibruk i en IKT-basert læringssituasjon. ITU har sammenfattet erfaringer fra flere utviklingsprosjekter og peker på en rekke gevinster ved bruk av digitale læremidler:

·        Elevenes skriftlige aktivitet øker

·        Elevene konstruerer egen kunnskap fremfor å reprodusere

·        De utfordres til å se komplekse sammenhenger og utfordres til å håndtere et mangfold av informasjonskilder og multimodale tekster

Vi har varslet en strategi for digitale læringsressurser. Den vil vi legge fram nå i høst. Strategiens hovedprinsipp er at den statlige innsatsen skal rettes mot å stimulere etterspørsel etter digitale læringsressurser for å øke tilbudet og mangfoldet. Dette innebærer at staten skal være varsom med å blandet seg inn på tilbudssiden. Det skal markedsaktørene ta seg av. På ett viktig område gjør vi god et unntak her, og det gjelder det vi kan kalle Nasjonalarven. Det er flere grunner til at det er viktig å få nasjonalarven på nett. Her vil jeg bare navne at de nye læreplanene har kunnskapsmål som forutsetter bruk av digitale kunnskapskilder.

AMB-utvikling – statens senter for arkiv, biblioteker og museeer – overrakte i slutten av september den såkalte Biblioteksutredningen (Bibliotekreform 2014) til kulturminister Trond Giske. Utredningen lanserer ideen om Norgesbiblioteket, et nettverkssamarbeid for alle typer bibliotek. Utredningen anbefaler en storstilt satsing på digitalisering av innholdsressurser fra den såkalte ABM-sektoren, og utredningen er et viktig innspill også for oss i utdanningssektoren.

Digitale læremidler er et komplisert felt med mange utfordringer. Vi vil fokusere både på eventuelle uløste spørsmål når det gjelder opphavsrett og spørsmål knyttet til hvorvidt avgiftspolitikken fører til skjevheter for digitalt innhold.

Regjeringen fremmet i Nasjonalbudsjettet i våres et forslag om å bruke 50 millioner kroner på digitale læremidler i videregående opplæring. Stortinget sluttet seg til forslaget, og midlene ble lyst ut i sommer.

Satsingen har følgende mål:

·        Å øke tilgang til og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring.

·        Utvikle videregående skolers og skoleeiers kompetanse som utvikler og/eller bestiller av digitale læremidler

·        Øke volum og mangfold av digitale læremidler rettet mot videregående opplæring.

·        Over tid å redusere elevenes utgifter til læremidler

Vi har nå fått inn en fellessøknad fra et flertall av fylkeskommunene samt et antall enkeltsøknader. Siden vi er midt inne i vurderingsprosessen nå kan jeg som dere skjønner ikke si så mye nå, men jeg vil benytte anledningen til å gi ros til fylkeskommunene for deres vilje til å søke samarbeid. Det er tydelig at dere så dette som en anledning til å ruste dere for det som kom i statsbudsjettet om gratis læremidler, og vi er godt fornøyd med den evne dere har vist til å trekke sammen.

Gratis læremidler i videregående
I Soria Moria-erklæringen lovet Regjeringen å innføre gratis læremidler i videregående opplæring. Det løftet har vi holdt. I statsbudsjettet for 2007 har vi fremmet forslag om at det fra høsten 2007 blir innført en todelt ordning der fylkeskommunen får ansvar for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler. I tillegg får elevene et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Lånekassen som skal være med og dekke andre læremidler og nødvendig individuelt utstyr. Ordningen blir innført for elever på Vg2 fra høsten 2007. Totalt har vi foreslått en bevilgning på over 370 millioner til dette for neste år. Våren 2007 vil Regjeringen fremme forslag om endring av blant annet Opplæringsloven som fastsetter ansvaret for fylkeskommunene.

Flere av fylkeskommunene har tatt opp spørsmålet om det er mulig å pålegge elevene å anskaffe seg bærbare PCer. Vår tolkning av dagens lovverk er at det er mulig under den forutsetning at elevenes totale utgifter ikke øker. Hvordan dette blir etter innføring av gratis læremidler kommer vi tilbake til i det forestående lovarbeidet.

Tilgang til allmenningen
I Soria Moria-erklæringen slo Regjeringen fast at den ønsket å sikre den digitale allemannsretten gjennom å bygge ut bredbånd til områder der markedet ikke fungerer. Dette har vi fulgt opp gjennom statsbudsjettet for neste år. I statsbudsjettet er det foreslått en bevilgning på 122 millioner kroner som skal fordeles gjennom det statlige Høykom-programmet. Regjeringen legger stor vekt på at fylkeskommunene skal ha en aktiv rolle i dette arbeidet.

La meg også nevne at Regjeringen styrker satsingen på åpne standarder og åpen kildekode i neste års budsjett. Fornyingsministeren har foreslått en bevilgning på 10 millioner kroner, en seksdobling av statens satsing. Åpne standarder som offentlige virksomheter skal rette seg etter skal gjøres tilgjengelig på Internett for alle interesserte.

Når det gjelder tilgang på PCer og Internett er det klare forskjeller mellom grunnskolen og videregående opplæring. I grunnskolen, særlig på barnetrinnet, er det observerte og dokumenterte skiller i tilgang på IKT. Det ønsker Regjeringen å gjøre noe med gjennom vår styrking av kommuneøkonomien. I videregående opplæring er situasjonen langt bedre, og videregående opplæring fremstår som relativt homogen sammenlignet med grunnskolen.

Et kjennetrekk ved IKT i videregående opplæring er den sterke utbredelsen av såkalte digitale læringsplattformer. Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra departementet utredet pedagogiske gevinster ved bruk av læringsplattformer, og i vår ble det publisert en egen rapport om emnet.

La meg gjengi noen av rapportens hovedkonklusjoner:

·        Digitale læringsplattformer har vært og er en viktig katalysator for skolenes IKT-satsing og utviklingen av den digitale kompetansen.

·        LMS-anskaffelse er ikke identisk med å satse på IKT, men må inngå som én del av en strategisk satsing på IKT som bidrar til skolens pedagogiske og organisatoriske utvikling.

·        Bedre pedagogisk utnytting av LMS-ene fordrer bedre tilgang på og muligheter for deling av digitalt innhold.

·        Interoperabilitet mellom LMS-ene er en nødvendig forutsetning for at digitalt innhold kan flyttes og deles.

·        Læringsresultatene påvirkes i hovedsak positivt ved LMS-bruk gitt at teknologien benyttes for å styrke utfordringer knyttet til tilpasset opplæring.

Hva betyr så dette i klartekst? La meg trekke frem følgende punkter:

1.     Læringsplattformer har betydd mye for digitalisering av norsk skole, og det kommer de til å gjøre også i tiden som kommer.

2.     Den pedagogiske gevinsten ved investeringer i teknologi krever hardt arbeid. Det gjelder også for læringsplattformer.

3.     For noen skoler vil andre løsninger enn læringsplattformer være det beste. Her snakker vi om innovative skoler som trenger andre løsninger. Regjeringen vil utvikle en fokusert politikk for åpne standarder, åpen kildekode og tjenesteorientert arkitektur. Dette kommer vi tilbake til i Stortingsmeldingen om IKT-politikken som fornyingsministeren legger frem senere i år.

Innføring av elektronisk identitetsforvaltning
Mange som har barn eller på annen måte kjenner til skolen, vet at både elever og ansatte er en krevende gruppe å holde rede på, særlig når ulike IKT-løsninger skal spille sammen - noe som ofte krever mer enn ett passord. Her er forenklingspotensialet stort. I årets statsbudsjett skrev vi at vi vil legge til rette for en identitetsforvaltning for sektoren som bygger på FEIDE-prosjektet.

Hva er så FEIDE? FEIDE er et nasjonalt tiltak for enhetlig identitetsforvaltning i utdanningssektoren. Det er en sterk vekst i antall digitale ressurser og tjenester som baserer seg på elektronisk tilgangskontroll. Sikker identifisering av lærere og elever er nødvendig for å gi riktig tilgang til digitale ressurser og tjenester. FEIDE lar personer tilknyttet norske utdanningsinstitusjoner identifisere seg via en felles innloggingstjeneste.

I praksis innebærer dette at det skal bli enklere å bekrefte hvem personer er og hvilke tilgangsrettigheter de har uten en flora av passord å holde styr på!

Kompetanse
Når det gjelder kompetanse i den digitale allmenningen har vi etter min mening flere utfordringer:

·        Det er viktig at norske lærere føler seg trygge i bruk av IKT i undervisning og læring.

·        Teknologiledelse i skolen har både en pedagogisk og teknologisk side. Jeg tror vi har undervurdert betydningen den teknologiske siden, og det er viktig at skoleledere ser det som en integrert del av skoleledergjerningen å sørge for at skolen har tilstrekkelig tilgang på teknologikompetanse som kan gi skolen trenger.

·        Vi trenger mer kunnskap om hva som faktisk virker – hvordan bruk av IKT gir effekt i ulike fag og ulike sammenhenger.

En undersøkelse som de nordiske lands utdanningsmyndigheter fikk gjennomført i år, eLearning Nordic 2006, viser at omtrent to av tre lærere har gjennomgått kompetanseutvikling i pedagogisk bruk av IKT, mens kun en av tre lærere oppgir at de føler seg kompetente nok til å beherske IKT i læringsarbeidet. Dette er et tankekors som viser at det er viktig å tilgodese også IKT i arbeidet med å heve kompetansen i forbindelse med Kunnskapsløftet.

Ny teknologi: Trussel eller mulighet?

Såkalte Web 2.0-teknologier som Flickr[1] og YouTube[2] som sprer seg raskt blant unge og gir dem nye verktøy for samhandling, kommunikasjon, produksjon og deling. Skolen må ikke se dette som trussel, men søke å integrere det i skolens pedagogiske praksis – på trygg pedagogisk grunn. Kunnskapsmålene i L06 gir rom for det.

Ett av de mest utfordrende trekk ved vår teknologiske samtid er at antallet teknologier øker, endringene er raske og ”nye” og ”gamle” teknologier eksisterer side ved side. Hvordan skal så skolen forholde seg til denne utviklingen? Skal den avvise den med henvisning til at det er viktig at skolen er en motkultur mot enkelte trekk i samfunnet rundt den og ikke skal være slave av trender i tiden? Eller skal skolen ukritisk omfavne ny teknologi uten motforestillinger og et kritisk forhold til den? Jeg tror svaret ligger midt i mellom disse to ytterpunktene. Skolen skal stille seg kritisk til deler av den teknologiske utviklinga, samtidig som vi i utdanningssystemet må evne å identifisere det potensial for læring og utvikling som ligger i enkelte nye teknologier. Dette er viktig både i forhold til disse teknologienes egenskaper og i forhold til kjennetegn ved de nye generasjoner av lærende.

Hva vet vi om dem? Et OECD-notat (”New Millenium Learners”, CERI/OECD 2006) sier følgende:

·        De er født fra 1980-tallet og utover.

·        De bruker tiden til internett-surfing, spill og elektronisk kommunikasjon. Gutter er mest orientert mot spill, jenter mest orientert mot elektronisk kommunikasjon

·        Mobiltelefoner supplerer i økende grad PCer

·        Det er klare og til dels store skiller i IKT-bruk mellom skole og hjem (jevnt over i hele OECD-området)

·        IKT har påvirket ungdommenes kulturelle og sosiale praksis, og de har hittil ukjente forventninger til IKT’s funksjonalitet (virker til alle tider på alle steder) og at de via IKT kan få umiddelbar respons på deres handlinger og ytringer.

Dette stiller naturligvis utdanningssystemene overfor store utfordringer vi kanskje bare så vidt aner konturene av. Mitt poeng er: Når vi nå satser sterkere på IKT i norsk skole satser vi også på at utdanningssystemets omverdensorientering og samhandling med ungdomskulturene blir tettere og bedre. Satses det ikke ramler skolen av lasset og kobler seg fra den utviklingen som dagens unge er en del av.

Digital dømmekraft
Når vi snakker om hva det innebærer at vi satser sterkere på IKT må vi også gå inn på de mindre positive sidene ved IKT-utviklinga. For et par uker siden kunne vi lese i Moss Avis at en gruppe foreldre som deltok på en foreldrekveld om nettvett ved selvsyn fikk oppleve hvordan kursholderen demonstrerte hvordan han ved å gi seg ut for en ung jente på nettet kom i kontakt med en ”ungdommelig voksen” som det ble avtalt et umiddelbart møte med. Foreldrene kunne en time senere observere en voksen person som lusket rundt i utkanten av skolens område – sannsynligvis den personen som hadde avtalt møtet. Dette er bare ett av mange eksempler på at arbeidet for tryggere bruk av nettet må holde frem med uforminsket kraft. Vi må

·        Ta læreplanenes kunnskapsmål om kildekritikk på alvor

·        Vi må vurdere hvilke målretta tiltak vi til en hver tid kan sette inn

·        Justisministeren har personlig frontet arbeidet med å kriminalisere adferd på nettet med den hensikt å skade andre, det man kaller en ”grooming-paragraf”, noe Regjeringen i Soria Moria-erklæringen varslet at den ville vurdere å innføre.

Hva er de store utfordringene?

·        Hele utdanningssystemet må fortsette å satse helhetlig på IKT. Satsing på infrastruktur er ikke nødvendig, men ikke tilstrekkelig. ITUs digitale kompetansehjul eller oversikten over satsingsområder i Program for Digital Kompetanse viser at satsing på IKT innebærer å satse i bredden.

·        Det er viktig at vi går fra for ensidig å være opptatt av investering til mer oppmerksomhet mot bruk. Norsk videregående opplæring har en enestående ”tetthet” av læringsplattformer. Med de nye læreplanene er det viktig at vi evner å optimalisere bruk av læringsplattformer og annen teknologi  skoleeiere og skoler har investert i.

·        De nye læreplanene med sine kunnskapsmål og integrasjon av grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er et springbrett for å flytte grenser og vinne nytt land. Kunnskapsmålene er ikke et ”tak” – de er er peilemerker vi skal orientere oss mot.

Ser vi oss over skulderen og tilbake noen år, ser vi at utviklingen på IKT-omrpdet har gått fort og at store endringer har skjedd. Det er ingen grunn til å tro at takten i endringer framover vil gå saktere. Det gir nye muligheter og nye utfordringer. Det som er helt sikkert er at dette vil påvirke utdanningsinstitusjonene våre, og at vi som er politikere må bidra til at skolene kan holde tritt med den teknologiske utviklingen, og sørge for at vi utdanner folk som kan bruke teknologien til beste for alle.