Statssekretær Lisbet Rugtvedts tale på arrangementett "Viten og Verdi. Hvordan sikre fremtidens viten?" Arrangør er TEKNA og Universitetet i Oslo, 18.10.06, Oslo.

Kjære alle sammen! Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til denne konferansen. Jeg vil også rette en takk til TEKNA og Universitetet i Oslo for å sette dette temaet på dagsorden.

Temaet i dag er ”Hvordan sikre fremtidens viten?”, der jeg er blitt bedt om å si noe om er ”Regjeringens strategi for fremtidens kunnskapsbedrifter”. Det er vanskelig å spå- og særlig om fremtiden. Vi lever i en kompleks verden og i en tid med en intens endringstakt. Vi som representerer norske utdanningsmyndigheter har overordnet ansvar for å se til at dagens barn og unge står rustet til å møte arbeidslivet i framtida og for at framtidens arbeidsliv får kvalifiserte folk. Jeg synes den generelle delen til læreplanverket for grunnskolen og videregående opplæring har en fin formulering av denne oppgaven: ”Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for senere i livet å gå inn i yrker som ikke er skapt.”

Den store reformen kunnskapsløftet som innføres i skolene våre i høst er et av flere svar på denne utfordringen.

I går feiret Regjeringen ett år. Vi syntes vi kunne unne oss en pølsefest, selv om jeg ser at Kåre Norum i dagens VG stiller seg svært skeptisk til den menyen.

Kunnskapspolitikken har stått sentralt fra dag en: i Soria Moria-erklæringen slo regjeringspartiene fast blant annet dette: ”Vi vil investere i mennesker ved å gi dem adgang til utvikling og ny kunnskap i barnehage og skolen, i høyere utdanning, i etter- og videreutdanning, og gjennom forskning.”

Regjeringen legger dermed vekt på livslang læring og en helhetlig satsing på forskning og utdanning.

Når vi satser så sterkt på dette, er det fordi vi vet at vår viktigste nasjonal formue ikke ligger under Nordsjøen, men utgjøres av vårt lands humankapital.

Denne formuen må tas godt vare på og den må vedlikeholdes og utvikles. Uten kunnskap ville vi heller ikke kunnet nyttiggjøre oss naturressursene. Det er intensiv forskning som har gjort det mulig.

Det er ikke lave lønninger, svake faglige rettigheter eller lave skatter som kan gi oss konkurransefortrinn. Det vi må kunne hevde oss med, er en godt utdannet befolkning og dyktige fagarbeidere. Sterke fagmiljøer som besitter spisskompetanse av internasjonal betydning innen områder vi har forutsetninger for å hevde oss på er det som gir oss. Vi må styrke våre evner til nyskaping.

På sikt må Norge utvikle nye kunnskapsintensive bedrifter, som kanskje til og med har etablert seg på sektor- og fagområder vi kun ser konturene av i dag. Regjeringen er opptatt av å føre en politikk som muliggjør en fornyelse og videreutvikling av næringsgrunnlaget vårt. Stikkord her er innovasjon, entreprenørskap, kreativitet og forskning. Den målsettingen regjeringen har uttrykt i Soria Moria erklæringen er følgende:

Vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn.

Skal vi realisere vår visjon, må vi sørge for at innovasjon og verdiskaping ivaretas innenfor utdanning, forskning, i arbeidsmarkedet, gjennom regionalutviklingen og ved satsing på infrastruktur.

For å sikre at bedriftene kan få bedre avkastning av de innovasjonene som bringes til markedet, må patenter sikres, det må satses på design og bygges opp sterke varemerker. Gjennom dette vil bedriftene stå sterkere i den globale konkurransen.

Myndighetene har et ansvar for å legge til rette for innovasjon - på forskningsområdet i særdeleshet. Men, vi bør ikke glemme at det er næringslivsaktørene, kunnskapsinstitusjonene og offentlige myndigheter som sammen her må gjøre en jobb. Vi må derfor ha en bred og helhetlig innovasjonspolitikk. For å bidra til dette har næringsministeren denne uka varslet at han vil legge frem en stortingsmelding for å fremme nyskapning og innovasjon, samt å sikre et konkurransedyktig næringsliv. Meldingen skal være en langsiktig plan for utvikling av næringslivet i Norge.

Meldingen skal omtale og samle viktige tiltak for å oppfylle målsetningene i Soria Moria-erklæringen for omstilling og innovasjon – og i tillegg skal det utvikles ny politikk.

Målet for meldingen er å vise hvordan vi skal styrke innovasjonsevnen i norsk økonomi for å sikre en fortsatt god velferdsutvikling i tråd med den nordiske innovasjonsmodellen.

Hva er så situasjonen i dag? Vi har en solid situasjon i norsk økonomi. Men det mangler ikke på utfordringer å ta tak i , både økonomiske, demografiske og på andre måter. Jeg vil liste opp noen av disse:

• Færre mennesker i arbeidsfør alder må produsere mer samtidig som det blir flere eldre som trenger tilsyn og pleie
• Globaliseringen medfører at næringslivet blir utsatt for internasjonal konkurranse. Dette gir imidlertid også et ”hav” av nye muligheter
• Samtidig ser vi at kunnskap og kompetanse blir en stadig viktigere konkurransefaktor

Viktige deler av vårt næringsliv har utspring i naturgitte forhold som fiskeri og havbruk, prosessindustri, maritim virksomhet, petroleumsvirksomhet. At vi har lyktes her, skyldes også i stor grad at vi har hatt god tilhørende kompetanse og hele tiden vedlikeholdt og videreutviklet denne. Men norsk næringsliv er mye mer enn dette, og det er viktig at vi er åpne for nye muligheter. For å utvikle og ta i bruk nye produkter og teknologier i årene som kommer, må vi derfor satse på forskning og utvikling.

Et fellestrekk for alle sektorer av økonomien vår er betydningen av kunnskap og kompetanse som utgjør en stadig økende andel av verdien til våre varer og tjenester. Det er ikke så at tidligere næringsvirksomhet ikke benyttet kunnskap. Vitenskap og teknologi har hatt stor betydning for framvekst av vårt moderne samfunn. Norsk Hydro og norsk forskning er bare ett av mange tospann hvor naturressurser og teknologi skaper grunnlag for ny næringsvirksomhet. Petroleumsvirksomheten til havs og havbruk er to andre.

Men i dag er selskapsetablering og gründervirksomhet i enda større grad er avhengig av intensiv kunnskapsutvikling og forskning over tid. Dette peker både på behovet for å tenke langsiktig og å satse på forskning i årene som kommer.

Regjeringen fører en aktiv politikk for nyskaping og innovasjon hvor kunnskap, kompetanse og forskning står sentralt. Regjeringens innovasjonspolitikk utformes i nært samarbeid med næringslivet, forskningsmiljøer og partene i arbeidslivet. Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i. Viktige forutsetninger for at vi fortsatt skal lykkes er at vi har:

• Et av verdens beste velferdssamfunn
• Høy produktivitet og verdiskapning
• Lav arbeidsledighet – høy yrkesdeltakelse
• Høyt utdannet arbeidskraft

La meg gå litt konkret inn på hva vi foreslår å gjøre i budsjettet for 2007.

Regjeringen følger opp Soria Moria-erklæringen ved å foreslå en styrking av næringsrettet forskning og utvikling, og av tiltak som utløser økt forskningsinnsats i næringslivet. I motsetning til hva en kan få inntrykk av gjennom budsjettdebatten i mediene ligger det en betydelig økning i forskningsbevilgningene i budsjettet. Jeg merket meg hva forsker Egil Kallerud ved NIFU STEP uttalte til Aftenposten for et par dager siden: ”I fjor var det en kraftig vekst, mens det i år er en moderat vekst.” Det er altså ikke slik at noen har svingt verken øks eller sag i forskningsbudsjettet, men selvsagt kunne vi gjerne funnet en god anvendelse for enda større bevilgning.

De totale bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet i 2007 er satt til omtrent 16,3 mrd, det vil si en vekst på nær 900 millioner fra 2006. Kapitalen i forskningsfondet økes med 10 mrd.

Fra 2006 til 2007 øker de samlede bevilgningene til næringsrettet forskning med nesten 220 millioner kroner til totalt 3,86 milliarder kroner.

Regjeringen foreslår å øke de samlede midlene over NHDs budsjett til romvirksomhet, forsknings- og utviklingskontrakter i regi av Innovasjon Norge og programmer gjennom Norges forskningsråd med til sammen rundt 170 mill. kroner.

Dette innebærer nesten 1,8 milliarder kroner til næringsrettet forskning og utvikling over NHDs budsjett – en økning på 10,6 pst. i forhold til saldert statsbudsjett for 2006.

Dette er en direkte investering i morgendagens kunnskapsbedrifter. Sentrene for fremragende forskning SFF er også betydelige virkemidler i så måte.

Regjeringen har også lansert et nytt program – Norwegian Centers of Expertise (NCE), som skal bidra til å styrke de viktigste næringsklyngene i Norge gjennom å fremme kontakt og samarbeid.

I løpet av den 10-årige programperioden vil staten bevilge om lag 500 millioner kroner til dette.

Regjeringen har fulgt opp forskningsmeldingen gjennom etableringen av Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) - et program i Norges Forskningsråd. Disse skal støtte de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene i alle deler av næringslivet. Dette innebærer en satsning på næringer og områder der Norge har fortrinn og stort verdiskapningspotensial.

Kommersialisering av forskningsresultater er helt sentralt i arbeidet med å utvikle fremtidens kunnskapsbedrifter. Forskningsbaserte ideer kan ha stort markedspotensial. Ikke alle gevinster knyttet til forskning frembringes av markedet eller institusjonen selv – derfor bidrar myndighetene til arbeidet med å kommersialisere forskningsresultater.

Det sentrale offentlige virkemidlet for økt kommersialisering av forskningsresultater er FoU-programmet FORNY.

Regjeringen satser på FORNY gjennom midlene i forskningsfondet.

Videre har vi en rekke virkemidler som ikke er designet spesielt for kommersialisering av forskningsresultater, men som likevel har betydning for kommersialiseringen av et forskningsresultat.

For eksempel offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, etablerer-stipendordningen og inkubatorstipendordningen i Innovasjon Norge og inkubatorer i forskningsparker og brukerstyrte programmer i Norges forskningsråd. Tilgang på kapital i en tidlig fase er gjerne utfordringen ved kommersialisering av forskningsresultater. De nye såkornfondene, både de regionale og de landsdekkende skal legge til rette for nyskaping i alle deler av landet.

Også på en rekke andre områder legger vi til rette for nyskaping og gründervirksomhet: Patentpolitikken, handlingsplan for kvinnelige entreprenører, det offentlige virkemiddelapparatet som en fleksibel partner og ikke et byråkratisk hinder for næringslivet (satsing på Altinn) og Skattefunn.

Seinere i dag skal dere diskutere rekruttering til realfagene svar på Regjeringens realfagssatsing. Det er veldig bra. Vi er avhengige av å lykkes både i rekrutteringsarbeidet og i å få opp de faglige resultatene i realfag. Dette er viktig for arbeidslivet vårt, men realfag handler også om at folk skal være i stand til å delta i en demokratisk debatt om teknologisk utvikling, om etiske spørsmål knyttet til denne, om hvordan vi kan løse alvorlige miljøproblemer. Ikke minst har vi behov for realfaglig kompetanse til å nå nye gjennombrudd i kampen mot alvorlige sykdommer.

Vi har all grunn til å tro at realfaglig kompetanse vil bli enda viktigere i framtida for Norge, inkludert en meget god forskningsbasis og evne til å utnytte dette i næringsmessig sammenheng. Samtidig melder næringslivet om vanskeligheter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft innenfor ingeniør-, tekniske og i økende grad også IKT-relaterte yrker. Offentlig sektor har tilsvarende utfordringer.

Men hva skjer hvis vi ikke klarer å motivere dagens unge til å satse på ingeniørfaglige og teknologiske fag og yrker? Hva skjer hvis vi greier ikke å sikre dagens og fremtidens kunnskapsbedrifter tilstrekkelig kompetanse? I så tilfelle vil dette få store negative konsekvenser for vår evne til å skape de verdier som skal trygge vår velferd og føre til at lønnsomme bedrifter i Norge flytter til andre land. Derfor må vi snu en negativ trend og tenke nytt. For å få til dette må vi få til et godt samvirke mellom forvaltning, undervisning, forskning og næringsliv. Men til tross for at vi aldri har vært så teknologibaserte som i dag – er rekrutteringen til realfagene svært lav. Et en særlig utfordring er det at jenter velger realfag i betydelig mindre grad enn guttene. Dette er en trend vi kan se i store deler av den vestlige verden. Og interessen er ikke økende, andelen jenter som uteksamineres fra naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag har holdt seg på omtrent 25 prosent de siste ti år. Imidlertid er det gledelig at kvinner nå er å finne i langt flere yrker enn tidligere, og tidligere mannsdominerte utdanninger som medisin- og veterinærstudiet får stadig sterkere innslag av kvinner. Fremover trenger vi å gjøre en innsats for å øke jentenes valgradius ytterligere.

Kunnskapsministeren la i juni fram en oppdatert nasjonal strategi for styrking av realfagene. Strategien skal gå fram til 2009, og tiltakene skal revideres årlig. Strategien har fått tittelen ”felles løft for realfagene”

Tidligere har innsatsen i stor grad dreid seg om å styrke selve utdanningssystemet. Et skikkelig løft for realfagene for å dekke samfunnets behov kan vi bare klare gjennom et tett og nært samarbeid mellom alle aktuelle parter, der både utdanning og arbeidsliv i fellesskap bidrar til gode resultater. I dette ligger det ikke bare en erkjennelse av at vi trenger nye virkemidler og samarbeidsarenaer, men det ligger også en oppfordring til mange aktører innen samfunns- og næringsliv om sterkere innsats. Vi ønsker nye bidragsytere velkomne til å være med i denne ”snuoperasjonen” – til et felles løft for realfagene.

Som et av flere tiltak for å få til det felles løftet har regjeringen opprettet et nasjonalt forum for styrking av realfagene. Dette er en møteplass for regjeringen, næringslivet og utdanningssektoren for å følge utviklingen i realfagene, styrke samarbeidet og forslå tiltak. Forumet hadde sitt første møte 4.oktober i år.

For at Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i er det mange forhold som er viktige, men en solid satsing på utdanning og forskning er en avgjørende forutsetning. Dette satser regjeringen tungt på og vi satser helhetlig gjennom en politikk for livslang læring fra barnehage til voksenopplæring og høyere utdanning. Jeg merker meg at noen mener vi burde slakke litt av på barnehagebyggingen, og heller bruke alle pengene på forskning og høyere utdanning. Men slik kan vi ikke tenke om vi skal være framtidsrettede. Da må vi sørge for livslang læring og for å gi alle en god start – tenk hva vi er i stand til å tilegne oss av kunnskap før vi i det hele tatt går inn skoleporten! Så må vi holde høy kvalitet gjennom hele utdanningssystemet og gi forskning og utvikling gode betingelser.

Takk for oppmerksomheten.